FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging Sogndal kommune Kaupanger skule
Innhald Samandrag... 3 2. Om tilsynet med Sogndal kommune Kaupanger skule... 3 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular... 3 2.2 Tema for tilsyn... 4 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet... 5 3. Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak... 5 3.1 Rettslege krav... 5 3.2 Fylkesmannens undersøkingar... 6 3.3 Fylkesmannens vurderingar... 7 3.4 Fylkesmannens konklusjon... 8 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning... 8 4.1 Rettslege krav... 8 4.2 Fylkesmannens undersøkingar... 9 4.3 Fylkesmannens vurderingar...10 4.4 Fylkesmannens konklusjon...11 5. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring...11 5.1 Rettsleg krav...11 5.2 Fylkesmannens undersøkingar...12 5.3 Fylkesmannens vurderingar...13 5.4 Fylkesmannens konklusjon...13 6. Førehandsvarsel om vedtak...14 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget...15 2
Samandrag Tema og formål Temaet for tilsynet er skulen sin forvaltningskompetanse (saksbehandling) i avgjerder om særskilt tilrettelegging av opplæringa. Gjennomføring Tilsynet vart opna gjennom varselbrev 08.01.2016. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er basert på skriftleg dokumentasjon, jf. vedlegg til denne rapporten på side 15. Avdekte lovbrot Det er avdekt lovbrot når det gjeld generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak, lovbrot i forhold til enkeltvedtak om spesialundervisning og lovbrot innanfor tema enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Innleiing Fylkesmannen opna 08.01.2016 tilsyn med Kaupanger skule, eigd av Sogndal kommune, om forvaltningskompetanse avgjerder om særskilt tilrettelegging av opplæringa. Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse (som denne rapporten handlar om) og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell knytt til tilsynet 1, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen/fylkeskommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for tilsynsrapportar som gjeld grunnskuleopplæring. 2. Om tilsynet med Sogndal kommune Kaupanger skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. 1 http://www.udir.no/regelverk/tilsyn/tilsyn/rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt-tilsyn-2014-2017/ 3
I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skulens forvaltningskompetanse i avgjerder om særskilt tilrettelegging av opplæringa. Særskilt tilrettelegging for elevar inneber avvik frå det ordinære opplæringstilbodet og er enkeltvedtak etter lova. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: - Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om punktskriftopplæring 2 - Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring - Enkeltvedtak om teiknspråkopplæring 3 Det overordna formålet med det nasjonale tilsynet er å medverke til at elevar får eit godt utbytte av opplæringa. For å sikre at dette gjeld for alle elevar, er elevar med behov for særskilt tilrettelegging gjevne eigne rettar i opplæringslova. Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at skulen sikrar elevens rettstryggleik gjennom å involvere elevar og foreldre i vurderingane før skulen tek avgjerder om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet følgjer reglane for innhald i enkeltvedtak syter for å vurdere og kartleggje elevens behov på ein fagleg forsvarleg måte gjer vedtak som gjev gode føringar for å leggje til rette innhaldet i opplæringa Manglande forvaltningskompetanse i avgjerder om særskilt tilrettelegging av opplæringa kan føre til at elevane ikkje får sikra rettane sine. Det kan òg føre til at avgjerdene ikkje gjev gode faglege føringar for innhaldet i opplæringa. Elevane står då i fare for å få ei opplæring som ikkje gjev eit forsvarleg utbytte. Det er berre utvalde delar av saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak som blir kontrollerte i tilsynet. Opplæringslova og forskrift til lova har òg krav som gjeld spesialundervisning, punktskriftopplæring og særskilt språkopplæring som ikkje er inkluderte i dette tilsynet. 2 Det er ingen elevar som har punktskriftopplæring ved Kaupanger skule og derfor omfattar ikkje rapporten dette temaet. 3 Det er ingen elevar med teiknspråkopplæring ved Kaupanger skule og derfor omfattar ikkje rapporten dette temaet. 4
2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Sogndal kommune og Kaupanger skule vart opna gjennom brev 08.01.2016. Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, sjå Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget på side 15 i denne rapporten. 3. Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava som gjeld generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Dersom foreldra eller elevane ikkje allereie har uttalt seg i saka, skal dei varslast før skulen gjer eit vedtak. Dei skal ha høve til å uttale seg innan ein nærmare fastsett frist, jf. forvaltningslova 16. Skulen skal gje førehandsvarslet skriftleg. Varslet til foreldra gjeld for elevar under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skulen varsle eleven sjølv om eleven er representert av foreldra. Skulen kan la vere å varsle dersom eleven eller foreldra har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt høve til å gje sine synspunkt i saka - fått kjennskap på annan måte til at skulen skal gjere eit vedtak og har hatt rimeleg tid til å uttale seg Førehandsvarslet skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om kva føresegner i lova vedtaket byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skulesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Førehandsvarslet skal innehalde det som er nødvendig for at elevar og foreldre kan ta vare på interessene sine på ein forsvarleg måte, jf. forvaltningslova 16. Varslet må derfor innehalde dei faktiske forholda: Kva det varsla vedtaket vil innebere for eleven, kva for type avvik frå ordinær opplæring det dreier seg om og kva forhold som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde. Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gje eleven eller foreldra ei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere skriftleg og grunngjeve, jf. forvaltningslova 24 og 27. Grunngjevinga skal vise til dei reglar og faktiske forhold vedtaket byggjer på, og kva for omsyn skulen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningslova 25. Skulen treng ikkje å grunngje vedtaket dersom vedtaket 5
godkjenner ein søknad, og skulen ikkje har grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misnøgde med vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Det er eit krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om dei formelle forholda som gjeld dersom eleven eller foreldra vil klage, jf. forvaltningslova 27. Nærmare reglar for saksbehandling ved klage går fram av forvaltningslova 27-32. Skulen må opplyse om at klagefristen er tre veker frå eleven eller foreldra fekk vedtaket, at klagen skal sendast til skulen, og kven som er klageinstans. Klageinstans ved dei ulike aktuelle typar enkeltvedtak går fram av opplæringslova 15-2. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta. Foreldra og elevane har rett til å gjere seg kjende med dokumenta som inngår i saka, jf. forvaltningslova 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I nokre tilfelle har skulen grunn til å gjere unntak frå innsynsretten. Nærmare om innsynsretten og unntak frå innsyn går fram av forvaltningslova 18 og 19. 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Våre undersøkingar bygger på eigenvurdering i Reflex som leiinga ved Kaupanger skule har gjennomført under temaet Forvaltningskompetanse. Fylkesmannen har fått dokumentert i alt seks enkeltvedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring frå åra 2014 og 2015. Skulen har i tillegg lagt ved og sendt inn Rutinar for opplæring av elevar med rett til spesialundervisning, Prosedyre-spesialundervisning, Plan for tospråklege elevar ved Kaupanger skule, Prosedyre for framandspråklege elevar Nummererte spørsmål (i kursiv) i vår vurdering nedanfor korresponderer med spørsmåla i eigenvurderingsskjemaet. Etter sluttmøte har Sogndal kommune sendt inn svar på førebels rapport (30.06.2016). I svaret frå Sogndal kommune så har ein gått igjennom korreksjonspunkta i førebels rapport. Ein har utarbeidd fylgjande skjema som er lagt ved svaret: - Samtykkeerklæring sakkunnig vurdering - Tilvisingsskjema PPT - Samtykkeerklæring vedtak spesialundervisning - Reviderte rutinar for opplæring av elevar med rett til spesialundervisning - Samtykkjeerklæring/førehandsvarsling vedtak om særskild språkopplæring - Enkeltvedtak om opphøyr av særskild språkopplæring 6
3.3 Fylkesmannens vurderingar 1. Varslar skulen elever og foreldre som ikkje alt ved søknad eller på annan måte har uttalt seg i saka, før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet? Spørsmålet er kommentert slik i eigenvurderinga: «Ja Samtale med foreldra vert gjennomført og standardskriv ( melding til PPT ) der underskrift vert krevd, før enkeltvedtaket vert fatta». 2. Blir det i førehandsvarslet gjort greie for kva saka gjeld? «Ja, sjå førre punkt og vedlegg. I vedlegget står det grunn til meldinga» I eigenvurderinga viser rektor til førre spørsmål. Kaupanger skule har ikkje dokumentert eksempel (eller mal) på skriftleg førehandsvarsel før det blir fatta enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. 3. Inneheld førehandsvarslet opplysningar om det rettslege og faktiske grunnlaget for varsla enkeltvedtak? Nei svarar leiinga på Kaupanger skule. Kaupanger skule har utarbeid nytt skjema Samtykkeerklæring sakkunnig vurdering som vart teke i bruk etter førebels rapport- 4. Inneheld enkeltvedtaket ei grunngjeving der det blir vist til a) heimel for enkeltvedtaket? b) faktiske forhold som er lagt til grunn? c) kva omsyn det er lagt vekt på? Ja svarar leiinga på Kaupanger skule. Alle vedtaka om spesialundervisning vi har motteke frå skulen er i tråd med sakkunnig vurdering og søknad. I vedtaka er det vist til heimel for enkeltvedtaket og sakkunnig vurdering. Når skulen godkjenner ein søknad og ikkje har grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misnøgde med vedtaket er det ikkje krav til grunngiving. I vedtaka om særskilt språkopplæring er det vist til heimel, faktiske forhold og vektlagde omsyn. 5. Inneheld enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) informasjon om a) klagerett? b) klagefrist? c) klageinstans? d) framgangsmåten ved klage? Ja svarar leiing ved Kaupanger skule. Dokumenterte enkeltvedtak har nødvendig informasjon om klagerett, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte. 7
6. Inneheld enkeltvedtaket (eller underretninga om enkeltvedtaket) informasjon om retten etter fvl. 18, jf. 19 til å sjå dokumenta i saka? Ja svarar leiinga ved Kaupanger skule. Innsendt dokumentasjon viser at skulen legg ved eit standardskriv med informasjon om blant anna retten til å sjå dokumenta i saka. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Dersom ikkje elev og foreldre gjennom søknad (eller på anna måte har uttalt seg) skal Kaupanger skule varsle eleven og foreldra før det blir fatta enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Fylkesmannen vil understreke at førehandsvarsel som hovudregel skal vere skriftleg, sjølv om forvaltningslova òg inneheld ei opning for at varsel kan gis munnleg eller unnlatas i spesielle tilfelle, jf. fvl. 16 andre og tredje ledd. Skulen har ikkje dokumentert døme på skriftleg varsel eller mal for dette, og det ligg ikkje inne i rutinen for spesialundervisning. Det går fram av rutinen at skulen innhentar samtykke for å melde eleven opp til PPT, men ikkje at det blir innhenta samtykke til eller varsla at det vil bli gjort enkeltvedtak. Det er frå 30.06.2016 teke i bruk eit nytt skjema for Samtykkjeerklæring sakkunnig vurdering. Forvaltningslova krev at enkeltvedtak skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagt. Alle vedtaka om spesialundervisning vi har motteke frå skulen er i tråd med sakkunnig vurdering og søknad. I vedtaka er det vist til heimel for enkeltvedtaket og sakkunnig vurdering. Når skulen godkjenner ein søknad og ikkje har grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misnøgde med vedtaket er det ikkje krav til grunngiving. I vedtaka om særskilt språkopplæring er det vist til heimel, faktiske forhold og vektlagde omsyn. Enkeltvedtak, eller underretning om enkeltvedtak, skal vidare informere om at eleven og foreldra har rett til å sjå dokumenta i saka, jf. fvl. 18 og 19. Innsendt dokumentasjon viser at skulen legg ved eit standardskriv med informasjon om blant anna retten til å sjå dokumenta i saka. 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Krava her kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. Foreldre / elevar over 15 år skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Skulen må få samtykke frå foreldra til elevar over 15 år før PPT set i gang ei sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-4. Elevar som har fylt 15 år, skal sjølve gje samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldra skal bli orienterte (føresetnaden er at eleven er samtykkekompetent). Men dersom 8
foreldra/eleven sjølve har bedt om spesialundervisning, ligg slikt samtykke implisitt i søknaden. Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort. Foreldra har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før skulen gjer eit enkeltvedtak, jf. opplæringslova 5-4. Skulen kan gje avgrensingar i denne retten, jf. forvaltningslova 19 og reglane om teieplikt. Skulen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldra blir teke hand om på ein god måte på dei ulike trinna i prosessen. Foreldra må få sjå den sakkunnige vurderinga og få rimeleg tid til å uttale seg om innhaldet. Elevar som etter sakkunnig vurdering har behov for spesialundervisning, skal ha eit enkeltvedtak. Etter den sakkunnige vurderinga må skulen gjere eit vedtak. Dette gjeld både dersom skulen går med på spesialundervisning, og dersom skulen ikkje gjer det. Kravet om enkeltvedtak gjeld både når PPT tilrår spesialundervisning, og når dei ikkje tilrår dette. Ei avgjerd om spesialundervisning gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Avvik frå ei sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket. Dersom skulens vedtak avvik frå den sakkunnige vurderinga, må skulen grunngje dette. Grunngjevinga skal vise kvifor eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-3. Skulen må få klart fram kva avviket består i, og kva opplæringstilbodet inneber for eleven. Grunngjevinga må vere slik at foreldra forstår kva for vurderingar som ligg til grunn for at skulen ikkje følgjer tilrådinga i den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa. Den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva som gjev eit forsvarleg opplæringstilbod, til innhaldet i opplæringa og gjere greie for andre særlege forhold som er viktige for opplæringa, jf. opplæringslova 5-3. Skulens vedtak om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket må vise tal på timar med spesialundervisning, fag/område for spesialundervisninga, om det skal vere avvik frå LK06, korleis opplæringa skal organiserast, og kva for kompetanse personalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar Våre undersøkingar bygger på innsendt eigenvurdering av regelverksetterleving frå Kaupanger skule, dvs. rektor sin respons og kommentarar til kontrollspørsmåla som gjeld for emnet forvaltningskompetanse og skulen sin vedlagte dokumentasjon til spørsmåla. Det er dokumentert i alt tre anonyme enkeltvedtak om spesialundervisning. I tillegg har skulen lagt ved Rutinar for opplæring av elevar med rett til spesialundervisning, Prosedyre - spesialundervisning. Nummererte spørsmål (i kursiv) i vår vurdering nedanfor, korresponderer med eigenvurderingsskjemaet. 9
4.3 Fylkesmannens vurderingar 2.2. Innhentar skulen samtykke frå foreldre eller elevar over 15 år før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning? Ja «Skulen har rutinar for dette, jfr. tilmeldingsskjema.». I rutinen for spesialundervisning står det at føresette må godkjenne oppmelding til PPT. Vi kan ikkje sjå at vi har fått tilsendt eit skjema som heiter tilmeldingsskjema, og det går ikkje fram om det blir innhenta samtykke frå elevar som er over 15 år. Dette skjema blei ettersendt i brev av 30.06.2016. 2.3. Gjev skulen eleven/foreldra høve til å uttale seg om innhaldet i sakkunnig vurdering før enkeltvedtak blir fatta? Ja «PPT kontoret sender sakkunnig vurdering direkte til foreldra (med kopi til skulen ). Foreldra får god tid til å setje seg inn i dokumentet før dei event. søkjer om spes.ped.ressursar. Vedtak vert gjort etter at søknad om ressursar er sendt. Døme. Sakkunnig vurdering 22.04.2015, vedtak 01.06.15.» 2.4. Blir det fatta enkeltvedtak for elever etter at sakkyndig vurdering er gjennomført? Ja 2.5. Grunngjev enkeltvedtak om spesialundervisning ev. avvik frå sakkyndig vurdering? Nei «dei enkeltvedtaka skulen har er fullt ut i samsvar med sakkunnig tilråding». 2.6-2.9. Innehelder enkeltvedtaket opplysningar om a) omfang (tal på timer) med spesialundervisning? b) fag/områder og eventuelle avvik frå LK06 i spesialundervisninga (innhald)? c) organisering av spesialundervisninga? og d) kompetansekrav for de som skal gjennomføre spesialundervisninga? Ja «I nokre av enkeltvedtaka står det kva kompetanse den som skal gjennomføre spesialundervisninga må ha.» a) Til saman tre innsendte enkeltvedtak frå inneverande og førre skuleår, inneheld alle opplysningar om timar til spesialundervisning. Ressursane er oppgitt som årstimar, ein skil mellom timar pedagog og assistent/miljøterapeut. Kaupanger skule gjer i desse vedtaka vedtak for tre skuleår. I alle vedtaka er det samsvar med tilråding frå PPT. b) Enkeltvedtak må beskrive innhaldet i spesialundervisninga og eventuelt kva for avvik frå læreplanverket som gjeld. I vedtaka frå Kaupanger skule blir det beskrive korleis spesialundervisninga skal organiserast. Det blir i eit av vedtaka visst til at eleven skal som «--Hovudmål at ho skal fullføre ungdomstrinnet med karakterar i alle fag.» I eit anna vedtak blir det synt til at «IOP må synleggjere val av innhald og organisering. IOP må også vise kva kompetansemål eleven skal 10
ha». Her er det tydeleg at eleven skal ha avvik frå LK06 utan at desse avvika er omtalt eksplisitt i enkeltvedtaka. Dette er i strid med lova. c) Dei dokumenterte enkeltvedtaka gjer greie for organisering av spesialundervisninga gjennom opplysningar i vedtaket som t.d. at undervisninga blir gitt som einetimar, i lita gruppe, osb. d) I enkeltvedtak om spesialundervisning skal skulen skrive kven som skal utføre opplæringa; lærar, spesialpedagog, logoped, mv. I innsendte vedtak kjem det klart fram kva som er «pedagogtimar», «assistenttimar» eller kombinasjonsløysingar i innhald og organisering av spesialundervisninga. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Skulen har ikkje dokumentert at dei innhentar samtykke frå foreldre eller elevar over 15 år før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Skulen har etter 30.06.2016 teke i bruk skjema Tilvisning til PP-tenesta elev, skjemaet inneheld underskriftrubrikk for elevar over 15 år. Det er opplyst at PPT sender sakkunnig rapport direkte til foreldra, og at dei har god tid på å uttale seg før dei evt. søker om spesialundervisning. Vedtak blir gjort etter søknad, og elev og foreldre får slik høve til å uttale seg om sakkunnig vurdering før det blir gjort vedtak. Skulen opplyser at det blir gjort vedtak etter at sakkunnig tilråding er gjennomført, dette går også fram av rutinen for spesialundervisning. Skulen opplyser at alle vedtaka deira om spesialundervisning blir gjort i samsvar med sakkunnig vurdering, det har difor ikkje vore avvik å grunngi. Enkeltvedtaka om spesialundervisning inneheld opplysningar om omfang, fag/områder, organisering og kompetansekrav. I vedtak om spesialundervisning skal eventuelle avvik frå Læreplanverket for Kunnskapsløftet vere eksplisitt omtalt i sjølve enkeltvedtaket. I eitt av vedtaka som er sendt inn står det at det skal fastsettast i IOP kva kompetansemål eleven skal ha. Dokumentert praksis ved Kaupanger skule er på dette punktet i strid med opplæringslova. Etter 30.06.2016 skriv kommunen at ein har hatt ein revisjon på dokumentet «Rutinar for opplæring av elevar med rett til spesialundervisning», skulen vil samarbeide med PPT i slike saker og avvik må også vere med i PPT si tilråding. 5. Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring 5.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova desse krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. 11
Elevar som har rett til særskilt språkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak. Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring i skulen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må syte for å kartleggje norskferdigheiter før skulen vedtek særskilt språkopplæring. Ei avgjerd om særskilt språkopplæring gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om omfanget av opplæringa, kva for læreplanar eleven skal følgje, organiseringa av opplæringa, kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa. Eleven skal kartleggjast før vedtak om særskilt språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Kartlegginga vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (talet på timar og kor lenge), for kopling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråkleg opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skuleeigaren må òg ta stilling til kva for læreplan eleven skal bruke: Mellombels læreplan i norsk for elevar i grunnskuleopplæring som har budd kort tid i Noreg eller ordinær læreplan i norsk. Skulen skal bruke ein eigen læreplan for morsmålsopplæring for elevar som får slik opplæring. Organiseringa må gå klart fram av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbodet om særskilt språkopplæring i eigne grupper for nykomne elevar i inntil to år, jf. opplæringslova 2-8. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. Det er en føresetnad at skulen vurderer at eigne grupper er det beste for eleven. Denne vurderinga må komme fram av vedtaket. I vedtaket kan skulen òg gjere avvik frå læreplanverket. På bakgrunn av omfang, val av læreplan og organisering må skulen i vedtaket ta stilling til kva for lærarkompetanse som er nødvendig for å gjennomføre opplæringa. Det må til eit enkeltvedtak om stans i særskilt språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa. Skulen må kartleggje elevar som får særskilt språkopplæring, undervegs i opplæringa, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om elevane har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring på skulen. Før skulen overfører eleven til å følgje ordinær opplæring, må skulen gjere eit enkeltvedtak om stans i særskilt språkopplæring. Dette gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar Våre undersøkingar bygger på innsendt eigenvurdering av regelverksetterleving frå Kaupanger skule, dvs. leiinga sin respons og kommentarar til kontrollspørsmåla som gjeld for emnet forvaltningskompetanse og skulen sin vedlagte dokumentasjon til spørsmåla. Nummererte spørsmål (i kursiv) i vår vurdering nedanfor, korresponderer med det innsendte eigenvurderingsskjemaet. 12
5.3 Fylkesmannens vurderingar 4.2. Blir det fatta enkeltvedtak for elevar som har rett til særskilt språkopplæring? I eigenvurderinga svarer rektor ja på spørsmålet utan fleire kommentarar. Fylkesmannen har fått dokumentert tre enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. 4.3.-4.5. Inneheld enkeltvedtak opplysningar om a) omfang tall på timar med særskilt språkopplæring? b) kva læreplan eleven skal følgje? c) organisering av den særskilte språkopplæringa medrekna om opplæringa skal gå føre seg på ein annan skule? «Ja tall timar, nei som svar på kva læreplan eleven skal følgje, ja på organisering skriv leiinga i eigenvurderinga». I vedtaka står det at elevane skal følgje læreplan i grunnleggjande norsk. Vedtaka er difor i tråd med krava og når skuleleiing svara nei på spørsmålet i eigenvurdering så samsvar dette ikkje med innsendte vedtak. a) Vedtak om særskilt språkopplæring inneheld tal timar særskilt språkopplæring. motsetning til vedtaka for spesialundervisning så er her timetalet fastsatt i veketimar og ikkje årstimar. b) Vedtak om særskilt språkopplæring inneheld opplysningar om kva læreplan eleven skal bruke. I tillegg blir det gjort vedtak om «ekstra oppfølging i dei obligatoriske faga til forklaring/oversetjing/tolking av faguttrykk og tekst.» Det er ikkje sagt noko om i vedtaka at opplæringa ikkje skal skje ved Kaupanger skule. c) Dokumenterte enkeltvedtak omtaler òg organisering av undervisninga, jf. punkt b over. Kompetanse til lærarane blir ikkje teke opp i vedtaka. 18. Blir det gjort enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven blir innrullert i den ordinære opplæringa? Nei svara rektor i eigenvurderinga, det er heller ikkje dokumentert enkeltvedtak om stans av særskilt språkopplæring. Frå 30.06.2016 vil det bli gjort enkeltvedtak om stans av særskild språkopplæring når eleven vert overført til den ordinære opplæringa skriv skulen i si utgreiing etter sluttmøtet. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Kaupanger skule gjer enkeltvedtak for elevar som har rett til særskilt språkopplæring. Vedtaka vi har fått tilsendt inneheld opplysningar om omfang, organisering og kva læreplan som skal følgjast. Skulen gjer frå 30.06.2016 vedtak om stans av særskilt språkopplæring før skulen overfører eleven til ordinær opplæring, slik det er krav om i lova. 13
6. Førehandsvarsel om vedtak Hovudpunkta i dette tilsynet har vore: - Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Enkeltvedtak om punktskriftopplæring - Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring - Enkeltvedtak om teiknspråkopplæring Fylkesmannen finn at etter motteke tilbakemelding frå kommunen etter førebels rapport, så har kommunen gjennomført tiltak for å imøtekome våre varsel om pålegg. Fylkesmannen avsluttar med dette tilsynet. Endeleg tilsynsrapport vil bli publisert på Fylkesmannens nettside. Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. 14
Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: Eigenvurdering i RefLex gjennomført av leiing ved Kaupanger skule under tema Forvaltningskompetanse. Rutinar for opplæring av elevar med rett til spesialundervisning. Prosedyre Spesialundervisning. Plan for tospråklege elevar ved Kaupanger skule. Elev 1, sakkunnig tilrådning om spesialundervisning 2014-2017, vedtak om spesialpedagogiske tiltak 2014-2017, rapport spesialundervisning 2014, individuell opplæringsplan 2014, rapport spesialundervisning 2015, individuell opplæringsplan 2015, vurdering haustv 2014-haust 2015. Elev 2, sakkunnig tilrådning om spesialundervisning 2015-2018, vedtak om spesialpedagogiske tiltak 2013-2016, rapport spesialundervisning 2013, individuell opplæringsplan 2013, rapport spesialundervisning 2014, individuell opplæringsplan 2014, rapport spesialundervisning 2015, individuell opplæringsplan 2015 vurdering haust 2013-haust 2015. Elev 3, sakkunnig tilrådning om spesialundervisning 2015-2018, vedtak om spesialpedagogiske tiltak 2015-2018, rapport spesialundervisning 2015, individuell opplæringsplan 2015, vurdering haust 2015. Elev 1, vedtak om særskild norskopplæring, vedtak for våren 2014 Elev 2, vedtak om særskild norskopplæring, vedtak for skuleåret 2015-2016 Elev 3, vedtak om særskild norskopplæring, vedtak for skuleåret 2015-2016 I svarbrev frå kommunen 30.06.2016 har ein lagt ved fylgjande skjema:: Samtykkeerklæring sakkunnig vurdering Tilvisingsskjema PPT Samtykkeerklæring vedtak spesialundervisning Reviderte rutinar for opplæring av elevar med rett til spesialundervisning Samtykkjeerklæring/førehandsvarsling vedtak om særskild språkopplæring Enkeltvedtak om opphøyr av særskild språkopplæring 15