Fusa kommune Møteinnkalling

Transkript

1 Fusa kommune Møteinnkalling Utvalg: Kontrollutvalet Møtestad: 157 Loftet, Kommunehuset i Fusa Dato: Tidspunkt: 10:00 Dersom nokon av medlemmene ikkje kan møte og må melde forfall, vert dei bedne om å gjere dette så tidleg som råd er ved å ringa til Helge Inge Johansen tlf / eller til Hogne Haktorson, tlf / , Til varamedlemar er denne innkallinga å sjå på som ei orientering. Dersom det vert aktuelt at varamedlemar må møta, vil det bli gjeve nærmare beskjed. Det er planlagt at Helge Inge Johansen møter frå sekretariatet, på dette møtet. Ola Dale kontrollutvalsleiar Hogne Haktorson kontrollsjef Helge Inge Johansen spesialrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi: Vararepresentantar til kontrollutvalet Ordførar Revisor Rådmann 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 36/17 PS 37/17 PS 38/17 PS 39/17 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjenning av protokoll frå forrige møte Forvaltningsrevisjon innan sjukefråver, vikarbruk og tilsettingar - statusmelding frå Deloitte Deloitte AS presenterar status pr interim for Fusa kommune 2017/ /99 PS 40/17 Gjennomgang av møteprotokollar 2015/101 PS 41/17 Referatsaker RS 11/17 Tilsynsrapport frå Fylkesmannen - Forvaltningskompetanse PS 42/17 Eventuelt 2015/103 2

3 PS 36/17 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 37/17 Godkjenning av protokoll frå forrige møte 3

4 Fusa kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 217 Arkivnr: 2017/11-25 Sakshandsamar: Helge Inge Johansen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fusa kommune 38/ Forvaltningsrevisjon innan sjukefråver, vikarbruk og tilsettingar - statusmelding frå Deloitte Bakgrunn for saka Kontrollutvalet i Fusa kommune gjorde slikt vedtak i sak PS 6/17 av : «Vedtak 1. Kontrollutvalet ber Deloitte AS gjennomføra forvaltningsrevisjon innan Sjukefråvær, vikarbruk og tilsettingar i Fusa kommune, med utgangspunkt i forslag til prosjektplan og innspel som kom fram i møtet. Korrigert prosjektplan vert å senda sekretariatet innan Kontrollutvalet gjev utvalsleiar, i samråd med sekretariatet, fullmakt til å godkjenne endeleg prosjektplan. 3. Godkjend prosjektplan skal leggjast fram som melding i kontrollutvalet i neste møte. 4. Kontrollutvalet ønskjer at revisjonsrapporten, ferdig verifisert og inkludert rådmannen sin uttale, kan handsamast i kontrollutvalet sitt møte » I kontrollutvalet sitt møte , sak PS 16/17 vart dette protokollert: «Forvaltningsrevisor Kari Gåsemyr frå Deloitte AS orienterte utvalet og var mellom anna innom slike punkt. Revisor ba kommunen oversende all dokumentasjon innan utgangen av april Det er framleis uklårt om revisor har motteke alt. Revisor ville ha dokumentasjon før oppstartsmøte som var planlagt 8. mai. Dokumentasjonen var uoversiktleg. Dette vart tatt opp i oppstartsmøte og revisor ba kommunen sende dokumentasjon på nytt. Revisor må ha dokumentasjon i høve utarbeiding av spørreundersøking og intervju. Revisor varslar allereie no at det vil gå med meir tid enn oppsett i prosjektplan. Dette er førebels knytta til innhenting og verifisering av tilsendt dokumentasjon. Prosjektet kan og verte forseinka i høve oppsett i godkjent prosjektplan. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil - E-postadresse: helge.inge.johansen@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 4

5 Side 2/3 Etter sams drøfting i utvalet vart slikt nytt punkt 2 samrøystes vedteke. 2. På bakgrunn av informasjon frå revisor ber kontrollutvalet Deloitte AS legge fram revidert prosjektplan til kontrollutvalet sitt møte Vedtak: 1. Informasjonen vart teken til orientering. 2. På bakgrunn av informasjon frå revisor ber kontrollutvvalet Deloitte AS legge fram revidert prosjektplan til kontrollutvalet sitt møte Kontrollutvalet inviterer ny rådmann til møte for å drøfte gode samarbeidsrutinar mellom kontrollutvalet og administrasjonen» I kontollutvalet sitt møte under sak PS 30/17 vart dette blant anna protokollert; «Kari Gåsemyr frå Deloitte AS orienterte utvalet om forslag til utviding av prosjektet. Ho gjorde og greie for grunnane til forseinkinga i prosjektet. Vedtak: - Det er framleis utfordringar å få tilgang til dokumentasjon. - Vanskeleg å vite om all dokumentasjon er motteke. - Rapporten er forventa å kunne ferdigstillast våren Kontrollutvalet godkjenner revidert prosjektplan, dagsett med ressursbruk på inntil 350 timar. 2. Forvaltningsrevisjonsrapporten vert å handsame våren Kontrollutvalet ber administrasjonen snarast sende over all dokumentasjon revisor ber om.» Drøfting Sekretariatet har vorre i kontakt med Deloitte AS gjeldande manglande framdrift i prosjektet. Revisor slit framleis med å få dokumentasjon frå administrasjonen. I epost frå Kari Gåsemyr i Deloitte AS den kjem blant anna dette fram, sitat; «21. november mottok jeg e-post fra kontaktpersonen i prosjektet med det jeg oppfattet skulle være en oversikt over oversendt dokumentasjon i pågående forvaltningsrevisjon i Fusa. Dokumentet fremstod for oss som svært ustrukturert, blant annet ble det ikke vist til hva kommunen har og ev. ikke har av de dokumenter vi etterspurte i oppstartsbrevet vi sendte i vår. Videre var dokumentet heller ikke systematisert på en måte som tydeliggjorde for oss hva som ble omtalt. Jeg prøvde derfor selv å systematisere brevet og sendte det tilbake til kontaktpersonen for å få bekreftet at min tolkning var riktig og med spørsmål til setninger vi ikke forstod.» Etter dette mottok jeg flere e-poster som fulgte opp den første e-posten sendt tidligere på dagen. Også her var mye uklart og jeg måtte flere ganger be om forklaring/utdyping av tekst i e-postene vi mottok samt be om at kontaktpersonen refererte til oversikten jeg hadde laget slik at vi forstod i hvilken anledning vi mottok dokumentene. Totalt ble det utvekslet 23 eposter 21. november om dette. Jeg har de siste dagene prøvd å nå rådmann for å få hans tilbakemelding på det vi har fått oversendt og hvordan vi kan løse kommunikasjonen best mulig fremover. Både rådmann og assisterende rådmann fikk 5

6 Side 3/3 kopi av all korrespondanse fra den 21. november. Jeg regner med å ha snakket med rådmann før kontrollutvalgsmøtet 14.desember.» Kari Gåsemyr frå Deloitte AS vil i dette møte forklare seg for kontrollutvalet om utfordringane. Konklusjon Sekretariatet tilrår at kontrollutvalet diskuterer seg fram til eit forslag til vedtak på bakgrunn av det som kjem fram i møte Forslag til vedtak Saka er lagt fram utan forslag til vedtak Hogne Haktorson kontrollsjef Helge Inge Johansen spesialrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 6

7 Fusa kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 216 Arkivnr: 2015/99-38 Sakshandsamar: Helge Inge Johansen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fusa kommune 39/ Deloitte AS presenterar status pr interim for Fusa kommune Bakgrunn for saka: Kontrollutvalet i Fusa kommune har ansvar for at det vert gjennomført rekneskapsrevisjon i kommunen, jf. kommunelova 77.4, der det m.a. står: «Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte.» Vidare har kontrollutvalet ansvar for å sjå til at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning, jf. forskrift om kontrollutvalg 4, der det m.a. står: Drøfting: «Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning.» Interimsrevisjon kan forklarast slik: Interimsrevisjon er den revisjonen som vert gjennomført i løpet av året for å kontrollera at dei interne kontrollane fungerar som føresett gjennom året. I interimsrevisjonen går revisor gjennom og testar rutinar, transaksjonar og rapportering innen utvalde område. Informasjon om gjennomført interimsrevisjon bygger på overordna revisjonsstrategi frå Deloitte AS, som vart presentert på kontrollutvalet sitt møte Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil - E-postadresse: helge.inge.johansen@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 7

8 Side 2/2 I dette møtet vil Deloitte AS presentera oppsummeringa av dette arbeidet. Dette vil, til liks med presentasjon av revisjonsplanen, vera ein lekk i å sjå til at kommunen sine rekneskapar vert revidert og at kommunen har ei forsvarleg revisjonsordning. På bakgrunn av det som kjem fram i presentasjonen bør kontrollutvalet, slik sekretariatet ser det, få høve til å koma med forslag til fokusområde i årsrevisjonen som skal gjennomførast framover, dersom dei ønskjer det, sjølv om det er revisjonen som avgjer kva som skal vera med. Deloitte AS har laga ein presentasjon om interimsrevisjonen. Denne vil bli lagt fram i møte Konklusjon: Dersom det ikkje kjem fram noko spesielt i møtet vert det tilrådd at kontrollutvalet tar oppsummeringa etter interimsrevisjon 2017 frå Deloitte AS til orientering. Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar presentasjonen frå Deloitte AS om status for interimsrevisjonen til orientering. Hogne Haktorson kontrollsjef Helge Inge Johansen spesialrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 8

9 Fusa kommune Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak: 033 Arkivnr: 2015/ Sakshandsamar: Helge Inge Johansen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet i Fusa kommune 40/ Gjennomgang av møteprotokollar Samandrag I denne saka er tanken at kontrollutvalet skal gjera ei vurdering av saker i møteprotokollar frå andre politiske utval i Fusa kommune. Møteprotokollane kan lastas ned frå heimesida til kommunen. Kontrollutvalet kan be om nærare informasjon om enkeltsaker og drøfte ulike problemstillingar som ein finn av særlig interesse i protokollane. Kontrollutvalet vart i møte samde om å dela jobben med å lesa gjennom protokollane før møta i utvalet slik: Politisk organ: Kommunestyret Formannskapet Plan og miljøutvalet Kontrollutvalsmedlem: Arild Heggland Bergfrid Norheim og Lin Cathrin Anthun Richard Markhus Følgjande møteprotokollar er aktuelle å gjennomgå i dette møtet: Kommunestyret 16.08, 24.08, 05.09, Formannskapet 27.09, 14 og 15.11, Plan og miljøutvalet 24.08, 28.09, 23.11, Forslag til vedtak Kontrollutvalet tar møteprotokollane til orientering. Besøksadresse: Agnes Mowinckelsgt. 5 - Postadresse: Postboks Bergen - Telefon Direkte telefon Mobil - E-postadresse: helge.inge.johansen@hfk.no eller kontrollutvalet@hfk.no Bankgironr Foretaksnr. NO mva. 9

10 Side 2/2 Hogne Haktorson kontrollsjef Helge Inge Johansen spesialrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. 10

11 PS 41/17 Referatsaker 11

12 TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Fusa kommune Eikelandsosen skole 1 12

13 2 13

14 Innhald 1. Innleiing Om tilsynet med Fusa kommune Eikelandsosen skule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Enkeltvedtak om særskild språkopplæring Rettsleg krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for retting av brot på regelverket...16 Innhaldsliste dokumentasjon

15 1. Innleiing Fylkesmannen opna tilsyn 23. januar 2017 med tema forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging i Fusa kommune. Undersøkingane har vore på skolenivå ved Eikelandsosen skule og på skoleeigarnivå. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa, forvaltningskompetanse (som denne rapporten handlar om) og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekt brot på regelverket. Fusa kommune får frist til 15. september 2017 til å rette brot på regelverket før vi eventuelt vedtek pålegg om retting. 2. Om tilsynet med Fusa kommune Eikelandsosen skule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skolar Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som offentleg skuleeigar, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med lovpålagde plikter, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skolar er utøving av mynde og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som brot på regelverket. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er skolens forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa. Det overordna formålet med det nasjonal tilsynet er å medverke til at elevar får eit godt utbytte av opplæringa. For å sikre at dette gjeld for alle elevar, er elevar med behov for særskild tilrettelegging gjevne eigne rettar i opplæringslova. Særskild tilrettelegging for elevar inneber avvik frå det ordinære opplæringstilbodet og er enkeltvedtak etter lova. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: - Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak - Enkeltvedtak om spesialundervisning - Skoleeigaren sitt system for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde Tilsynet skal medverke til at kommunen som skoleeigar syter for at skolen tek vare på elevens rettstryggleik gjennom å involvere elevar og foreldre i vurderingane før skolen tek avgjerder om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet

16 følgjer reglane for innhald i enkeltvedtak syter for å vurdere og kartleggje elevens behov på ein fagleg forsvarleg måte gjer vedtak som gjev gode føringar for å leggje til rette innhaldet i opplæringa I tilsynet vurderer vi om Eikelandsosen skule på denne måten sikrar elevane sine rettar når skolen gjer enkeltvedtak. Vi vurderer òg om Fusa kommune har eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp dette. Vi ser på om skoleeigaren skaffar seg informasjon om praksis på skolane, vurderer om skolane følgjer regelverket, og set inn tiltak dersom dei ikkje følgjer regelverket. Vi vurderer om skoleeigaren gjer dette tilstrekkeleg og ofte nok til å sikre at skolane følgjer regelverket. Manglande forvaltningskompetanse i avgjerder om særskild tilrettelegging av opplæringa kan føre til at elevane ikkje får sikra rettane sine. Det kan òg føre til at avgjerdene ikkje gjev gode faglege føringar for innhaldet i opplæringa. Elevane står da i fare for å få ei opplæring som ikkje gjev eit forsvarleg utbytte. Det er berre utvalde delar av saksbehandlingsreglane for enkeltvedtak som blir kontrollerte i tilsynet. Opplæringslova og forskrift til lova har òg krav som gjeld spesialundervisning og særskild språkopplæring som ikkje er inkluderte i dette tilsynet. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Fusa kommune vart opna gjennom brev 23. januar Kommunen har lagt fram dokumentasjon, jf. kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon, sjå vedlegg. Fusa kommune har uttalt seg om førebels rapport i brev til fylkesmannen 13. juni Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava som gjeld generelt for saksbehandling av enkeltvedtak. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. Dersom foreldra eller elevane ikkje allereie har uttalt seg i saka, skal dei varslast før skolen gjer eit vedtak. Dei skal ha høve til å uttale seg innan ein nærmare fastsett frist, jf. forvaltningslova 16. Skolen skal gje førehandsvarsel skriftleg. Varsel til foreldra gjeld for elevar under 18 år. Når eleven er over 15 år, skal skolen varsle eleven sjølv om eleven er representert av foreldra. Skolen kan la vere å varsle dersom eleven eller foreldra har - søkt eller bedt om vedtaket - hatt høve til å gje sine synspunkt i saka 5 16

17 - fått kjennskap på annan måte til at skolen skal gjere eit vedtak og har hatt rimeleg tid til å uttale seg Førehandsvarsel skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om kva føresegner i lova vedtaket byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skolesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Førehandsvarsel skal innehalde det som er nødvendig for at elevar og foreldre kan ta vare på interessene sine på ein forsvarleg måte, jf. forvaltningslova 16. Varselet må derfor innehalde dei faktiske forholda: Kva det varsla vedtaket vil innebere for eleven, kva for type avvik frå ordinær opplæring det dreier seg om og kva forhold som er grunnlaget for vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde. Eleven eller foreldra har rett til å klage på enkeltvedtaket. For å gje eleven eller foreldra ei reell moglegheit til å argumentere for sitt syn, må vedtaket vere skriftleg og grunngjeve, jf. forvaltningslova 24 og 27. Grunngjevinga skal vise til dei reglar og faktiske forhold vedtaket byggjer på, og kva for omsyn skolen har lagt mest vekt på, jf. forvaltningslova 25. Skolen treng ikkje å grunngje vedtaket dersom vedtaket godkjenner ein søknad, og skolen ikkje har grunn til å tru at eleven og foreldra vil vere misnøgde med vedtaket. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Det er eit krav at brevet med enkeltvedtaket skal opplyse om dei formelle forholda som gjeld dersom eleven eller foreldra vil klage, jf. forvaltningslova 27. Nærmare reglar for saksbehandling ved klage går fram av forvaltningslova Skolen må opplyse om at klagefristen er tre veker frå eleven eller foreldra fekk vedtaket, at klagen skal sendast til skolen, og kven som er klageinstans. Klageinstans ved dei ulike aktuelle typar enkeltvedtak går fram av opplæringslova Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta. Foreldra og elevane har rett til å gjere seg kjende med dokumenta som inngår i saka, jf. forvaltningslova 27. Brevet om enkeltvedtaket skal informere om denne retten. I nokre tilfelle har skolen grunn til å gjere unntak frå innsynsretten. Nærmare om innsynsretten og unntak frå innsyn går fram av forvaltningslova 18 og Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Fylkesmannen har fått tilsendt fem døme på enkeltvedtak om spesialundervisning med sakkunnig vurderingar og IOP, og fire vedtak om særskilt språkopplæring med kartleggingsdokumentasjon. Rektor har i tillegg svart på spørsmåla i RefLex som gjeld alle dei tre hovudområda som er omfatta av tilsynet med skulen. Førehandsvarsel Elevar og foreldre skal varslast før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære 6 17

18 opplæringstilbodet. Førehandsvarselet skal gjere greie for kva saka gjeld, og gje opplysningar om kva føresegner i lova vedtaket byggjer på, og kva forhold rundt eleven sin skulesituasjon som er grunnlaget for vedtaket. Spesialundervisning I eigenvurderinga svarer rektor at skulen varslar elev og foreldre før det blir gjort enkeltvedtak om avvik frå det ordinære opplæringstilbodet. I utgreiinga skriv rektor at vedtak etter 5 1 alltid er basert på tilmelding til PPT, og at foreldra blir informert i prosessen om det kan verte tilrådd moglege avvik frå kompetansemåla. Det er lagt ved eit standardskjema for Søknad om spesialundervisning i grunnskulen. I skjemaet går det fram at søknaden «gjeld innhald og omfang av opplæringa basert på sakkunnig vurdering utarbeidd av PPT», og at foreldra har gjort seg kjent med innhaldet i denne. I søknadsskjemaet skal foreldra underskrive på at dei er kjende med at i dei fag/fagområde eleven får spesialundervisning, kan eleven i nokre tilfelle bli heilt/delvis friteken frå ordinær læreplan, og at eleven då vert undervist i desse faga/områda etter eigen individuell opplæringsplan.» Det går fram av dei innsendte vedtaka at det er søkt om spesialundervisning. Skulen skriv vidare at skulen, heimen og PPT har felles møter i kring IOP der temaet kompetansemål er oppe kvar gong med tanke på eventuelt vidare vedtak om avvik. Fylkesmannen vurderer det slik at kravet til førehandsvarsel er oppfylt sjølv om det ikkje formelt blir sendt skriftleg varsel. Fylkesmannen finn det dokumentert at foreldra «ved søknad» har uttalt seg, og elles «på annen måte fått kjennskap til» at skulen skal gjere eit vedtak og har hatt rimeleg tid til å uttale seg, sjå forvaltningslova 16 fyrste avsnitt og tredje avsnitt bokstav c. Særskilt språkopplæring I eigenvurderinga skriv skulen at vedtak etter 2 8 vert gjort etter samtale med foreldra. Dette skjer både i samband med vedtak om norskopplæring for elevar frå språklege minoritetar og tospråkleg fagopplæring. Det går fram av vedtaka at det har vore slikt møte, og at dei føresette der skal ha samtykka til særskilt språkopplæring. Fylkesmannen finn etter dette at foreldra «på annen måte har fått kjennskap til at vedtak skal treffes og har hatt rimelig foranledning og tid til å uttale seg», jf. forvaltningslova 16 siste avsnitt bokstav c. Enkeltvedtak Enkeltvedtaket skal innehalde grunngjeving for vedtaket ved å vise til heimelen, faktiske forhold som er lagde til grunn, og kva for omsyn som er vektlagde. I eigenvurderinga svarer rektor «ja» på spørsmåla om enkeltvedtaka inneheld grunngjeving ved å vise til heimelen vedtaket bygger på, faktiske forhold og omsyn som er vektlagde. Spesialundervisning I vedtaka om spesialundervisning blir det vist til 5 1 i opplæringslova som heimel for vedtaket. 7 18

19 I døma blir vedtaka grunngjevne med kva sakkunnig legg vekt på i si vurdering, men det er også døme på at vedtaket blir grunngitt med at eleven vil få eit forsvarleg utbytte, og/eller korleis assistent vil kunne arbeide med eleven. Elles viser vedtaka til sakkunnig vurdering. Desse gjer greie for kva forhold rundt skulesituasjonen til elevane som er grunnlaget for vedtaket, og viser dermed til kva omsyn som er vektlagde. Vedtaka om særskilt språkopplæring Vedtaka om særskild språkopplæring viser til opplæringslova 2 8. Det er lagt inn ei lenke til lovdata, men denne viser til feil lovføresegn ( 2 5). Fylkesmannen viser til at forvaltningslova seier at vedtaket skal gje att innhaldet av reglane eller problemstillinga vedtaket byggjer på, der dette er nødvendig for å sette parten i stand til å forstå vedtaket ( 25 første avsnitt, andre setning). Dette vil ofte vere tilfelle i saker om særskilt språkopplæring. Partane i slike saker har gjerne liten kjennskap til både det norske språket og rettssystemet. Punktet Grunngjeving i vedtaka inneheld ei sitat frå generell del av fagplanen i grunnleggande norsk, men ikkje nokon konkret grunngjeving av kvifor eleven har fått akkurat dette vedtaket. Under punktet Saksopplysningar står det at det er «dokumentert behov for ressursar til særskild språkopplæring for elev», og det synast å gå fram føresetnadsvis av vedtaket at eleven ikkje har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa. Vedtaket viser til kartlegging, men det står ikkje noko direkte om resultatet av denne. Det synast å gå fram av vedtaket at kartlegginga heller ikkje vert lagt ved vedtaket. I tilbakemelding til førebels tilsynsrapport skriv rektor at det nok er tilfelle at kopi av kartlegginga ikkje vart lagt ved vedtaka heim til føresette. Fylkesmannen finn at vedtaka for særskild språkopplæring ikkje inneheld ei tilstrekkeleg klår grunngjeving der det blir vist til kva forhold rundt skulesituasjonen til eleven som er grunnlaget for vedtaket. Vedtaka kunne også elles vore meir forklarande og oversiktlege med tanke på dei språklege føresetnadene foreldra til desse elevane har. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Alle dei innsendte vedtaka inneheld informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage. Enkeltvedtaket skal innehalde informasjon om retten til å sjå saksdokumenta. Alle dei innsendte vedtaka opplyser om retten til å sjå saksdokumenta. 3.3 Fylkesmannens konklusjon Eikelandsosen skule oppfyller dei rettslege krava som gjeld generelt for saksbehandling av enkeltvedtak for spesialundervisning, men ikkje for særskilt språkopplæring, jf. forvaltningslova kapittel IV og V. Førehandsvarsel Både vedtaka om spesialundervisning og særskilt språkopplæring oppfyller krava om førehandsvarsel i forvaltningslova

20 Enkeltvedtak Fylkesmannen finn det dokumentert at skulen oppfyller lovkrava til grunngjeving når det gjeld spesialundervisning, men ikkje når det gjeld særskild språkopplæring. Alle enkeltvedtaka inneheld informasjon om høve til å klage, klagefrist, klageinstans og framgangsmåte ved klage og informasjon om retten til å sjå saksdokumenta. 4. Enkeltvedtak om spesialundervisning 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. Foreldre / elevar over 15 år skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Skolen må få samtykke frå foreldra til elevar over 15 år før PPT set i gang ei sakkunnig vurdering av behovet for spesialundervisning, jf. opplæringslova 5 4. Elevar som har fylt 15 år, skal sjølve gje samtykke i saker om spesialundervisning og om at foreldra skal bli orienterte (føresetnaden er at eleven er samtykkekompetent). Dersom foreldra/eleven sjølve har bedt om spesialundervisning, ligg samtykket implisitt i søknaden. Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort. Foreldra har rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før skolen gjer eit enkeltvedtak, jf. opplæringslova 5 4. Skolen kan gje avgrensingar i denne retten, jf. forvaltningslova 19 og reglane om teieplikt. Skolen og PPT har ansvar for at samarbeidet med eleven og foreldra blir teke hand om på ein god måte på dei ulike trinna i prosessen. Foreldra må få sjå den sakkunnige vurderinga og få rimeleg tid til å uttale seg om innhaldet. Elevar skal ha eit enkeltvedtak når sakkunnig vurdering er gjennomført. Etter den sakkunnige vurderinga må skolen gjere eit vedtak. Dette gjeld både dersom skolen går med på spesialundervisning, og dersom skolen ikkje gjer det. Kravet om enkeltvedtak gjeld både når PPT tilrår spesialundervisning, og når dei ikkje tilrår dette. Ei avgjerd om spesialundervisning gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Avvik frå ei sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket. Dersom skolens vedtak vik av frå den sakkunnige vurderinga, må skolen grunngje dette. Grunngjevinga skal vise kvifor eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller elevens rett til spesialundervisning, jf. opplæringslova 5 3. Skolen må få klart fram kva avviket består i, og kva opplæringstilbodet inneber for eleven. Grunngjevinga må vere slik at foreldra forstår kva for vurderingar som ligg til grunn for at skolen ikkje følgjer tilrådinga i den sakkunnige vurderinga. 9 20

21 Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa. Den sakkunnige vurderinga skal ta stilling til kva som gjev eit forsvarleg opplæringstilbod, til innhaldet i opplæringa og gjere greie for andre særlege forhold som er viktige for opplæringa, jf. opplæringslova 5 3. Skolens vedtak om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga. Enkeltvedtaket må vise tal på timar med spesialundervisning, fag/område for spesialundervisninga, om det skal vere avvik frå LK06, korleis opplæringa skal organiserast, og kva for kompetanse personalet skal ha. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Foreldre / elevar over 15 år skal gje samtykke før det blir sett i gang utgreiing av behovet for spesialundervisning. Det går fram av Reflex og vedlagt dokumentasjon at føresette skriv under og gir samtykke til utgreiing i tilvisningsskjema til PPT. Det er også lagt ved dokumentasjonen døme på søknad om spesialundervisning, der det går fram at føresette har høve til å kome med eigen uttale i samband med søknaden. Foreldra/eleven skal ha moglegheit til å uttale seg om innhaldet i ei sakkunnig vurdering før enkeltvedtaket blir gjort. I RefLex skriv rektor at det er prosedyre å presentere innhaldet i sakkunnig vurdering i møte mellom føresette og PPT. I tillegg kan føresette uttale seg om sakkunnig vurdering i søknaden om spesialundervisning. Mal på søknad er lagt ved dokumentasjonen til Fylkesmannen. Elevar skal ha eit enkeltvedtak når sakkunnig vurdering er gjennomført. Det går fram av eigenvurderinga at skulen gjer vedtak om spesialundervisning når det ligg føre ei sakkunnig vurdering. Rektor viser til at det vanlegvis skjer i byrjinga av kvart skuleår, men at det i nokre tilfelle blir gjort vedtak til andre tider og med anna tidsomfang enn eitt skuleår. Det er lagt ved døme på vedtak (dok 6.) der sakkunnig vurdering er datert april 2015, enkeltvedtaket er datert juli 2015 og gjeldande for 1.august 2015 til 30. juni Nytt vedtak for inneverande skuleår er datert mars Fylkesmannen sluttar ut frå dokumentasjonen at eleven har hatt spesialundervisning utan gyldig vedtak frå august 2016 til mars 2017, og slik praksis er brot på regelverket. Fylkesmannen vil presisere at enkeltvedtak gjeld frå dato det blir gjort, og kan ikkje gjelde for opplæring som er gjennomført. Rektor skriv også at det blir gjort vedtak både når det blir tildelt ressursar og når det ikkje blir tildelt ressursar. Fylkesmannen vil her presisere at ein elev kan ha rett til spesialundervisning sjølv om det ikkje blir tildelt ekstra ressursar. Spesialundervisning gjeld særskilt tilrettelegging av opplæringa, sjølv om det i mange tilfelle kan det være aktuelt med ekstra lærarressursar for å gjennomføre slik særskilt tilrettelegging

22 I tilbakemelding til førebels tilsynsrapport skriv rektor at Fusa kommune har praksis for at eleven skal ha vedtak som følgje av sakkunnig utgreiing, og beskriv rutinane som skal sikre dette og dei andre trinna i prosessen. Samstundes forklarar rektor at dersom sakkunnig utgreiing har konkludert med at eleven har tilstrekkeleg utbytte av den ordinære opplæringa, slik konklusjon var ikkje aktuell dett skuleåret, men det har vore det tidlegare, då har ikkje rektor gjort vedtak. Avvik frå ei sakkunnig vurdering skal grunngjevast i enkeltvedtaket. Rektor viser i RefLex til døme i enkeltvedtak på at avvik frå sakkunnig vurdering er grunngitt. Enkeltvedtak datert i mars 2017 er lagt ved dokumentasjonen, og Fylkesmannen stadfestar at avvik frå sakkunnig vurdering er grunngitt. Men det er også døme på enkeltvedtak (dok 7.) som ikkje har ei tydeleg grunngiving av korleis eleven får oppfylt retten ved når det ikkje er samsvar mellom omfanget i sakkunnig vurdering og enkeltvedtaket. Enkeltvedtaka om spesialundervisning grunngir ikkje korleis retten til eleven likevel blir oppfylt når vedtaket avvik frå sakkunnig vurdering. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om kva for omfang, innhald og organisering spesialundervisninga skal ha, og kompetansekrav for dei som skal gjennomføre opplæringa. Fylkesmannen har fått dokumentasjon på fem enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle vedtaka fastset timetal for spesialundervisning. Det er døme på at vedtak ikkje er så klåre og tydelege slik at det er tvil om kva tilbod eleven får. I eitt vedtak har sakkunnig tilrådd ei organisering av timetal i einetimar, lita gruppe og inne i klassen. Vedtaket avvik i omfang frå den sakkunnige vurderinga, utan at det går inn på kva verknad det får for organiseringa av spesialundervisningstilbodet når det gjeld fordelinga av det vedtekne timetalet på ulike organisatoriske løysingar. I dette vedtaket er det ikkje samsvar med timetalet som går fram av vedtaket og timetalet som går fram under punktet Innhald og organisering av opplæringa. Det er vidare døme på at avvik frå den ordinære opplæringa ikkje er gjort tydeleg i vedtaket med kva delar av kompetansemåla eleven si opplæring ikkje skal omfatte. Dette er ikkje praksis som er i samsvar med regelverket for spesialundervisning. Det er også døme frå eitt vedtak at individuelt tildelt timetal inngår som delingsressurs på klassesteget (dok 7.). Fylkesmannen understrekar at timetalet som enkeltvedtaket omfattar, skal nyttast til den namngjevne eleven vedtaket er retta til. I dette vedtaket er det ikkje samsvar mellom faga som går fram av vedtaket som spesialundervisninga omfattar og faga som blir omtalt under Innhald og organisering. Vedtaka skil mellom tildelte timar til lærar og til assistent. Elles er ikkje kompetansekrav til den ansvarlege for spesialundervisninga oppgitt. 4.3 Fylkesmannens konklusjon Eikelandsosen skule sikrar at det ligg føre samtykke frå føresette før det blir sett i gang utgreiing av behov for spesialundervisning. Det er ikkje dokumentert at det er ein gjennomført praksis at elevar får vedtak om spesialundervisning når det er gjennomført ei sakkunnig utgreiing

23 Det er heller ikkje ein gjennomført praksis at avvik frå sakkunnig vurdering blir grunngitt i alle vedtaka. Vedtaka inneheld ikkje eit tydeleg innhald for spesialundervisninga og heller ikkje ei tydeleg organisering av timane til spesialundervisning. 5. Enkeltvedtak om særskild språkopplæring 5.1 Rettsleg krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava i tilsynet som gjeld for enkeltvedtak om særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller forvaltningslova desse krava er knytte til. Krava kjem i tillegg til dei generelle saksbehandlingsreglane som er omtalte over i kapittel 3. Elevar som har rett til særskild språkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak. Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring i skolen, jf. opplæringslova 2 8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skolen må syte for å kartleggje norskferdigheiter før skolen vedtek særskild språkopplæring. Ei avgjerd om særskild språkopplæring gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om omfanget av opplæringa, kva for læreplanar eleven skal følgje og organiseringa av opplæringa. Eleven skal kartleggjast før vedtak om særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2 8. Kartlegginga vil danne grunnlag for å vurdere behovet for språkopplæring og for å kunne ta stilling til omfanget (talet på timar og kor lenge), for kopling mot ordinær opplæring og eventuelt behovet for tospråkleg opplæring i fag eller morsmålsopplæring. Skoleeigaren må òg ta stilling til kva for læreplan eleven skal bruke: læreplan i grunnleggjande norsk for språklege minoritetar, eller ordinær læreplan i norsk. Skolen skal bruke ein eigen læreplan for morsmålsopplæring for elevar som får slik opplæring. Organiseringa må gå klart fram av vedtaket. Kommunen kan organisere tilbodet om særskild språkopplæring i eigne grupper for nykomne elevar i inntil to år, jf. opplæringslova 2 8. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. Det er en føresetnad at skolen vurderer at eigne grupper er det beste for eleven. Denne vurderinga må komme fram av vedtaket. I vedtaket kan skolen òg gjere avvik frå læreplanverket. Det må til eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa. Skolen må kartleggje elevar som får særskild språkopplæring, undervegs i opplæringa, jf. opplæringslova 2 8. Dette for å vurdere om elevane har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje ordinær opplæring på skolen. Før skolen overfører eleven til å følgje ordinær opplæring, må skolen gjere eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring. Dette gjeld rettar for ein bestemt person og er derfor eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. 5.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Elevar som har rett til særskild språkopplæring, skal ha eit enkeltvedtak

24 Fylkesmannen har motteke fire enkeltvedtak der ein elev får særskild språkopplæring. I RefLex svarar rektor ja på at det blir fatta enkeltvedtak for elevar som har rett til særskild språkopplæring. Det er likevel døme på fleire enkeltvedtak som viser til samtykke frå foreldra allereie frå juni, oktober og november 2016, der det først er gjort enkeltvedtak i mars Det er også døme på enkeltvedtak der det står at eleven har hatt opplæring i særskilt språkopplæring hausten 2016, utan at det er dokumentert med enkeltvedtak før mars Sjølv om det ligg føre enkeltvedtak no, kan det sjå ut som om skulen ikkje har innarbeidd rutine for å gjere enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Fylkesmannen vil presisere at enkeltvedtak gjeld frå dato det blir gjort, og kan ikkje gjelde for opplæring som er gjennomført. Det er ikkje sendt inn døme på enkeltvedtak der eleven ikkje får særskild språkopplæring. Enkeltvedtaket skal innehalde opplysningar om omfanget av opplæringa, kva for læreplanar eleven skal følgje og organiseringa av opplæringa. Rektor svarer i eigenvurderinga at vedtaksteksten inneheld omfang basert på faktisk timeplan, og er oppgjeve i årstimar. Fylkesmannen finn at vedtaka inneheld talet på årstimar i alle vedtaka, men i eit av vedtaka (vedlegg 11) ser ein at det er oppført to ulike vedtak, som viser ulik tildeling av årstimar. I dette vedtaket er det ikkje klart kva eleven er innvilga, noko Fylkesmannen understrekar er ei særs viktig opplysning. Vidare svarar rektor ja på at vedtaka inneheld opplysningar om kva for ein læreplan eleven skal følgje. Fylkesmannen finn at vedtaka inneheld desse opplysningane, samt opplysningar om i kva for fag eleven skal følgje årssteget. Det går fram av eigenvurderinga at rektor svarer ja på at enkeltvedtaka inneheld opplysningar om organiseringa av den særskilde språkopplæringa; «Storleik på gruppe er skildra. Det kjem gjerne nye elevar med behov for grunnleggande norsk midt i skuleåret. Organiseringa kan derfor endrast ut frå kva som fungerer og kva for elevsamansetting skulen har til ei kvar tid. Hos oss er det ikkje aktuelt å sende elevar til en annan skule, derfor står det ikkje noko om dette i vedtaket.» Dei vedlagte enkeltvedtaka viser at dette stemmer. Vidare er det ikkje nærare spesifisert om opplæringa i gruppe skal organiserast etter lovkrava i opplæringslova 2 8 femte ledd. Fylkesmannen minner om at eleven må oppfylle vilkåra i femte ledd for at skolen skal kunne gje opplæring i einetimar. Fylkesmannen legg til grunn at enkeltvedtaka inneheld opplysningar om omfang, læreplan, og organisering av opplæringa. Det må til eit enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring når eleven blir overført til den ordinære opplæringa. Rektor svarar at enkeltvedtak om stans i særskild språkopplæring ikkje har vore aktuelt enda, men svarar ja på dette spørsmålet i eigenvurderinga. 5.3 Fylkesmannens konklusjon 13 24

25 Eikelandsosen skule har gjort vedtak om særskild språkopplæring, men døma viser at vedtaka er datert etter at den særskilte språkopplæring var sett i gang. Vedtaka inneheld opplysningar om omfanget av opplæringa, kva for læreplan eleven skal følgje, og organiseringa av opplæringa. Det er ikkje nærare spesifisert om opplæringa i gruppe skal organiserast etter lovkrava i opplæringslova 2 8 femte ledd. 6. System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde 6.1 Rettslege krav Kommunen (skoleeigaren) skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i opplæringslova med forskrift blir oppfylte. Vidare skal skoleeigaren ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane. Dette følgjer av opplæringslova Utforminga og omfanget av systemet kan skoleeigaren bestemme på bakgrunn av lokale forhold, eigne risikovurderingar og organiseringa av skoleeigaren og skolane. For at eit system skal vere forsvarleg, må det vere eigna til å avdekkje forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet må òg sikre at det blir sett i gang tiltak som er tilstrekkelege til å rette opp i slike forhold. Nedanfor har vi konkretisert krava som skoleeigaren må oppfylle, for at systemet skal vere forsvarleg i samsvar med opplæringslova Skoleeigaren må skaffe seg informasjon Skoleeigaren må syte for å ha oppdatert kunnskap om skolane sin praksis slik at skoleeigaren kan vurdere om skolane oppfyller krava i opplæringslova med forskrifter. Informasjonen som blir henta inn, må vere relevant og dekkjande for krava i regelverket på det området som skal vurderast. Skoleeigaren må vurdere skolane sin praksis opp mot regelverket Skoleeigarar må bruke informasjonen dei hentar inn om skolane sin praksis, til å vurdere om praksisen er i samsvar med opplæringslova med forskrift. Skoleeigarar må vite kva for krav regelverket stiller til dei på ulike område, og må ha ei riktig forståing av krava. Dette betyr at skoleeigarar må skaffe seg tilstrekkeleg regelverkskompetanse. Skoleeigaren må syte for varige endringar når praksis bryt med regelverket Skoleeigaren må setje i verk eigna tiltak for å rette opp skolane sin praksis når praksis ikkje er i samsvar med regelverket. For at tiltak skal vere eigna og gi varig endring, må dei være innretta slik at dei bidreg til at brotet ikkje skjer på nytt. Ei årsak til brot på regelverket kan vere at skolane ikkje har tilstrekkeleg kunnskap om regelverket. Ei anna årsak kan vere at dei manglar kompetanse i å bruke regelverket i skolekvardagen. Skoleeigaren må i slike tilfelle vurdere og eventuelt setje i verk tiltak for å auke kunnskapen eller å auke kompetansen. Vidare må skoleeigaren følgje opp at tiltaka faktisk fører til at skolane endrar praksis i samsvar med krava i regelverket, slik at endringane blir reelle og varige. Dette betyr at skoleeigaren både må hente inn informasjon om at tiltak blir sette i verkt, og at dei 14 25

26 verkar i samsvar med intensjonen. Skoleeigaren må følge opp heilt til skolane sin praksis på det gjeldande området er blitt i samsvar med opplæringslova med forskrifter. Skoleeigaren må hente inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis Skoleeigaren må hente inn nok informasjon til på ein forsvarleg måte å kunne vurdere om skolane sin praksis er i samsvar med regelverket. Vidare må skoleeigaren òg hente inn nok informasjon til å kunne følgje opp at tiltaka har gitt reelle endringar. Kva som er tilstrekkeleg informasjon, vil avhenge av kva for funn skoleeigaren gjer i dei ulike fasane av informasjonsinnhentinga. Dette krev at skoleeigaren har et minimum av informasjon frå alle områda som er regulerte av regelverket. Dersom innhenta informasjon indikerer at praksis ikkje er i samsvar med regelverket, må skoleeigaren skaffe seg meir informasjon for å få avklart dette. Skoleeigaren må jamleg hente inn og vurdere informasjon om praksis. For å ha eit effektiv system som er treffsikkert og hentar inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok, må skoleeigaren gjere gode vurderingar av risiko. Område der skoleeigaren tidlegare har sett at det har vore brot på regelverket, kan indikere høg risiko. Det same gjeld område der skoleeigaren har utarbeidd få retningslinjer for skolane sin praksis, eller har hatt få tiltak for å auke kompetansen i forståing og bruk av regelverket. Skoleeigaren må òg i sine vurderingar leggje stor vekt på kontroll av område der manglande etterleving av regelverket kan få store konsekvensar for elevane. Basert på slike avvegingar av sannsyn og konsekvens må skoleeigaren ta stilling til kor ofte og kor omfattande skoleeigaren skal kontrollere skolane sin praksis på ulike område. Dersom brot på regelverket skjer over lang tid utan å bli avdekt og følgt opp av skoleeigaren, vil ikkje risikovurderingane og systemet til skoleeigaren vere forsvarlege. Å ha eit system betyr at skoleeigaren må arbeide systematisk og kunne dokumentere og grunngi dei val og prioriteringar som skoleeigaren har gjort. 6.2 Fylkesmannens undersøkingar og vurderingar Skoleeigaren må skaffe seg informasjon Det går fram av eigenvurderinga i RefLex at skuleeigar gjennomfører skulemøter på den einskilde skule 4 5 gongar pr. skuleår, der mellom anna forvaltning av einskildvedtak er tema på møtet. Det blir også vist til at skuleeigar har tilgang til saksmapper i websystem der rektor gjer vedtak om spesialundervisning. Det går fram av enkeltvedtaka at skuleeigar ved einingsleiar for undervisning får kopi av enkeltvedtaka. Skuleeigar skriv vidare at i somme saker er det møte mellom skuleeigar og rektor der vedtak og tiltak drøftast. Skuleeigar har faste møte med leiar for PPT om lag kvar tredje veke, og blir i desse møta løpande orientert om skulane og PPT sitt arbeid knytt til enkeltvedtak om spesialundervisning. I somme saker om særskild språkopplæring drøftast tiltak og vedtak i møte mellom rektor og skuleeigar. Skuleeigar rettleiar rektor når det er trong for det. Fylkesmannen vurderer praksis i kommunen til at kommunen innhentar informasjon om arbeidet med å sikre elevar rettar om spesialundervisning gjennom enkeltvedtak 15 26

27 Skoleeigaren må vurdere skolane sin praksis opp mot regelverket Skuleeigar viser til drøftingar med rektor, noko Fylkesmannen finn er viktig og naudsynt, men det går ikkje fram om skuleeigar systematisk vurderer om skulane sin praksis er i samsvar med regelverket. Tilsynet har avdekkja at elevar med behov for både spesialundervisning og elevar med behov for særskilt språkopplæring i skuleåret 2016/2017 ikkje fekk enkeltvedtak om retten før i mars Slik praksis er ikkje i samsvar med regelverket slik det går fram av opplæringslova og forskrift, og det går ikkje fram av eigenvurderinga at skuleeigar har hatt innsikt i dette før tilsynet. Skoleeigaren må syte for varige endringar når praksis bryt med regelverket Det går fram av skuleeigar si vurdering i RefLex at ein legg til grunn at alle kommunens skular etterlev regelverket til ei kvar tid, gjennom å prioritera ressursar til spesialpedagogiske koordinatorar som får løypande opplæring i forvaltning av enkeltvedtak, og at lovendringar eller presiseringar frå utdanningsdirektoratet blir gjort kjend for skulane. I tillegg har skuleeigar jamleg kontakt med skulane. Til tross for denne kontakten, har tilsynet funne lovbrot og manglar ved enkeltvedtaka. Fylkesmannen finn at skoleeigaren må ha eit system for å vurdere enkeltvedtak som blir gjort på skulen etter delegert mynde. Kommunen må vurdere å setje i verk tiltak for å auke forvaltningskompetansen. Skoleeigaren må hente inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis Det går fram av RefLex at skuleeigar følgjer opp skulane gjennom dialog med rektor. Skuleeigar følgjer opp enkeltvedtak gjennom dialog med PPT leiar og ved å sjå enkeltvedtak i websak. Fylkesmannen finn at tilsynet viser at slik praksis ikkje er tilstrekkeleg for å sikre at enkeltvedtak blir gjort i samsvar med forvaltningsrett og opplæringslov. Det er ikkje dokumentert rutinar for å sikre at enkeltvedtak blir gjort etter utført sakkunnig vurdering av behov for spesialundervisning og etter kartlegging av elevar som har rett til særskilt språkopplæring. 6.3 Fylkesmannens konklusjon Det er ikkje dokumentert rutinar for å sikre at enkeltvedtak blir gjort etter utført sakkunnig vurdering av behov for spesialundervisning og etter kartlegging av elevar som har rett til særskilt språkopplæring. 7. Frist for retting av brot på regelverket Fylkesmannen har konstatert brot på regelverket. Frist for retting og tilbakemelding til Fylkesmannen er 15. september Dersom brot på regelverket ikkje er retta innan fristen i den endelege tilsynsrapporten, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: 16 27

28 Generelle saksbehandlingsreglar for enkeltvedtak 1. Fusa kommune må syte for at saksbehandlinga ved Eikelandsosen skule oppfyller krava til enkeltvedtak i forvaltningslova, jf. forvaltningslova [ 24, 25 og 27]. Fusa kommune må i samband med dette sjå til at: a. Enkeltvedtaket inneheld informasjon om - heimelen for enkeltvedtaket - faktiske forhold som er lagde til grunn - kva for omsyn som er vektlagde Enkeltvedtak om spesialundervisning 2. Fusa kommune må syte for at Eikelandsosen skule ved behov for spesialundervisning oppfyller opplæringslova 5 3 og 5 4, jf. forvaltningslova 2 og kapittel IV og V. Fusa kommune må i samband med dette sjå til at: a. Det blir gjort enkeltvedtak for elevar etter at den sakkunnige vurderinga er gjennomført. b. Enkeltvedtak om spesialundervisning inneheld grunngjeving for eventuelle avvik frå den sakkunnige vurderinga. c. Enkeltvedtaket inneheld opplysningar om - tal på timar med spesialundervisning - fag/område og om eventuelle avvik frå LK06 i spesialundervisninga - organisering av spesialundervisninga - kompetansekrav for dei som skal gjennomføre spesialundervisninga Enkeltvedtak om særskild språkopplæring 3. Fusa kommune må syte for at Eikelandsosen skule ved behov for og stans av behov for særskild språkopplæring oppfyller forvaltningslova 2 og kapittel IV og V og opplæringslova 2 8. Fusa kommune må i samband med dette sjå til at: a. Det blir gjort enkeltvedtak for elevar som har rett til særskild språkopplæring. b. Enkeltvedtaket inneheld opplysningar om - organisering av den særskilte språkopplæringa System for å vurdere og følgje opp at krava blir etterlevde 4. Fusa kommune må syte for å ha eit forsvarleg system for å vurdere og følgje opp krava i opplæringslova og krava i forvaltningslova når det gjeld skolanes forvaltning 17 28

29 av enkeltvedtak, jf. opplæringslova 13 10, 2 8, 5 1, 5 3, 5 4 og forvaltningslova kapittel IV og V. Fusa kommune må i samband med dette: a) skaffe seg informasjon om korleis skolane forvaltar enkeltvedtak for elevar med behov for spesialundervisning b) hente inn tilstrekkeleg informasjon ofte nok til å vurdere og følgje opp praksis ved skolane som ikkje er i samsvar med opplæringslova og forvaltningslova Hanne Melander Johan Sverre Rivertz Line Sperre tilsynsleiar seniorrådgjevar rådgjevar Dokumentasjon 18 Vedlegg 29

30 19 30