BERGEN KOMMUNE BYRÅDSLEDER

HORDALAND FYLKESKOMMUNE BERGEN KOMMUNE BYRÅDSLEDER 1 7 JAN. 2011 cnio) Arkivnr. " E J O? ' Saksh. I Hesp. Samferdselsdepartementet s ^*"*n A_'' jjfoi^ ;, Postboks 8010 Dep 0030 OSLO J -'^ Milj øverndepartementet Postboks 8013 0030 OSLO Deres ref. Deres brev av; * Vår ref. Emnekode Dato 200812847-37 NIHO BBY-5120 11. januar 2011 Godstransport, trafikkutvikling og konsekvenser for innbyggerne i sentrale deler av Bergen 1. Bakgrunn I Nasjonal transportplan (2010-19) er det et mål å overføre gods fra veg til bane og sjø, samtidig som det skal tilrettelegges for intermodale / kombinerte transporter. På denne måten vil en oppnå mindre klimagassutslipp, bedre miljø, økt trafikksikkerhet og mer forutsigbare transportløsninger. INTP (2010-2019) forutsettes det at kapasiteten på terminalanleggene skal kunne dobles innen år 2020 og 3-dobles fram til år 2040. Byrådet ser svært positivt på regjeringens mål for å øke godstansporten på jernbanen, og Bergen kommune har gjennom flere år aktivt støttet samarbeidet innenfor "Forum nye Bergensbanen", som har som mål å redusere reisetiden mellom Oslo og Bergen til ned mot fire timer. I brev datert 18. juni 2010 har Miljøverndepartementet fattet vedtak til innsigelsene som var fremmet til kommuneplanes arealdel for Bergen. Jernbaneverket hadde fremmet innsigelser vedrørende jernbaneanleggene i Bergen, inkludert godsterminalene på Nygårdstangen og Mindemyren. I brevet fra Miljøverndepartemetnet heter det blant annet: Miljøvemdepartementet mener planforslagene fra Bergen kommune knyttet til jernbanearealene er i strid med nasjonale føringer, og tar innsigelsene fra jernbaneverket til følge. Arealene som jernbaneverket har fremmet innsigelse til skal vises som "viktige ledd i kommunikasjonssystemet -jernbane" etter plan og bygningsloven av 1985 20-4 1. ledd nr 6. Dersom godstransporten med jernbane skal doble kapasiteten de neste 10 årene, vil det kreve omfattende ombyggings- og effektiviseringstiltak på godsterminalen på Nygårdstangen. Det er sannsynlig at større kapasitet og moderne terminaldrift vil komme i konflikt med nasjonale bestemmelser for støy- og luftforurensning, og i konflikt med vedtatte mål for langsiktig byutvikling i Bergen sentrum. BERGEN RÅDHUS Postboks 7700,5020 Bergen Telefon 55 56 62 00 Telefaks 55 56 64 01

Byrådet må også konstatere at departementets vedtak vil kunne medvirke til at Mindemyren blir opprettholdt som terminalområde i lang tid framover. Terminalen på Mindemyren ligger i et næringsområde som er under omforming til et viktig område for kontor- og kompetansearbeidsplasser. Godsterminalen på Mindemyren blir i dag brukt som parkeringsareal og mellomlagring av nye biler som skal distribueres til ulike bilforretninger. Byrådet mener at videre utvikling av terminalfunksjonene på Mindemyren, er vanskelige å forene med planene for å utvikle dette til et av Bergens viktigste næringsområder. Byrådet ser svært positivt på at Jernbaneverket og Bergen kommune har utarbeidet en felles rapport om mulig lokalisering av ny terminal i Arnadalen, i tråd med vedtatt kommuneplan. I samarbeid med Bergen kommune har Jernbaneverket lagt fram et innspill til KVU for Regionpakke Bergen, der ulike alternativer for ny godsterminal vurderes. Det er derfor bekymringsfullt at Jernbaneverket parallelt med dette arbeidet, planlegger å doble kapasiteten på dagens godsterminaler. Byrådet har stor forståelse for at kapasiteten må økes, men det bør allerede nå på bakgrunn av den kunnskap som foreligger, tas med i vurderingen at økt aktivitet på dagens godsterminaler ikke er forenlig med viktige miljøhensyn og framtidig byutvikling. Byrådet må konstatere at arbeidet med å ruste opp og fornye godsterminalene i de andre store byene har kommet betydelig lengre enn i Bergen. Dette arbeidet haster imidlertid svært mye også i Bergen, og nedenfor vil det bli nærmere redegjort for betydningen av å se lokalisering av nye terminaler opp mot andre viktige hensyn i Bergens byutvikling. 2. Dagens godsterminaler i Bergen Det framgår av en rapport utarbeidet av Bergen kommune og Jernbaneverket (COWI, 2010) at det i dag håndteres ca 125 000 TEU på jernbaneterminalen på Nygårdstangen (en TEU tilsvarer en 20 fots container). I en rapport utarbeidet av Asplan Viak i 2006, ble godsmengden vurdert til 100.000 TEU. De siste 4-5 årene har det således vært en betydelig økning i banebasert godstransport til og fra Bergen. J^AGEN-OMRADET DOKKEN-GMRÅDET Fordeling på transporttype i m Båt-BII omlasting m i Bil-Bil omlasting ^. I Bane-Bil omlasting GEN Figur 1 : Fordeling på ulik type transport tii og fra godsterminalene i Bergen Indre havn og Nygårdstangen Side 2 av 7 Nygårdstangen I tillegg til godset som blir transportert med bane, foregår det i dag omlasting fra bil til bil på Nygårdstangen, og i 2006 ble denne godsmengden stipulert til 200.000 tonn (Asplan Viak, 2006). For noen få år siden ble det beregnet at godsterminalen medførte 1100-1200 daglige lastebiltransporter inn og ut av terminalområdet. I tillegg kjører et stort antall mindre biler innom terminalen

hver dag. Godsterminalen på Nygårdstangen er derfor en betydelig bidragsyter til luftforurensning i sentrum. Terminalen vil eventuelt bli liggende innenfor lavutslippssonen som Bergen kommune har søkt departementet om å være forsøksby for. Dokken Dokken er den andre store godsterminalen i Bergen, og Bergen havns statistikk (2005) viser at det hvert år håndteres litt over 1 mill tonn gods i Bergen indre havn. Det meste av dette godset er omlasting mellom bil og båt, i tillegg til en betydelig omlasting fra bil til bil. 12010 var det ingen omlasting mellom båt og bane i Bergen. Størrelsesforholdet mellom Bergen Havn og Nygårdstangen, og forholdet mellom de tre lastbærerne båt, bane og bil er illustrert på figur 1. Innenfor Bergen finnes det i tillegg til disse to hovedterminalene flere bilterminaler og terminaler som eies og drives av grossister og større matvarekjeder. De siste årene har stadig flere godsterminaler flyttet fra byens sentrale deler til en lokalisering nærmere hovedvegene utenfor bysentrum. Dette er etter byrådets oppfatning en positiv utvikling som fører til mer effektiv distribusjon som avlaster vegsystemet i de sentrale delene av byen. 3. Forurensningssituasjonen og trafikkbelastningen i de sentrale delene av Bergen Lokal luftforurensning dreier seg først og fremst om nitrogendioksider (NOx) og svevestøv i form av store (PMio) og små (PM 2,5) partikler. 1 tillegg kommer svoveldioksyd og benzen, men disse utslippene blir regnet som mindre viktige i akutte forurensningssituasjoner. Vinteren 2009-2010 hadde Bergen betydelige overskridelser av grenseverdiene i Forskrift om lokal luftkvalitet De samme problemene oppsto på nytt i november/desember 2010. Hastevedtak mot luftforurensing har naturlig nok kun kortvarig effekt, og det er bred politisk enighet i Bergen om SENTRl at byen trenger langsiktige strukturelle endringer som kan gi varig virkning for luftkvaliteten. Gjennom krysset på Nygårdstangen kjører det over 80 000 kjøretøyer daglig, og ca 8000 kjøretøyer er tunge biler. Siden år 2000 har det vært en trafikkøkning på vel 25 %. Erfaringene de siste årene viser at høy trafikk i kombinasjon med stabilt kaldt vær, nokså raskt fører til at grenseverdiene i forurensningsforskiften blir overskredet. Nygardstan krysset 82000 37000 52000 SØR ÅDT2015 Alternativ 0 Kilde: Contram Figur 2: trafikkprognose for Nygårdstangen i 2015. Side 3 av 7 Et av de viktigste virkemidlene for å bedre luftkvaliteten i de sentrale delene av byen, er å styrke kollektivtransporten til Sentrum og redusere biltrafikken over Nygårdstangen og Danmarksplass.

Bergen har allerede bygget bybane mellom sentrum og Nesttun, og neste byggetrinn til Rådal vil stå ferdig om to år. Det er bred politisk enighet i Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune om å satse videre på bybane mot nord og vest. Krysset på Nygårdstangen er det mest belastede og sårbare punktet i hovedvegsystemet i Bergen. Sammen med krysset på Danmarksplass er Nygårdstangen også den største flaskehalsen i trafikksystemet. Befolknings- og bilholdsprognosene for de neste tretti årene tilsier en økning i biltrafikken på rundt 50 %, dersom ikke kraftige virkemidler tas i bruk. Bergen kommune har de siste årene i samarbeid med Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune, gjennomført flere tiltak for å redusere trafikkbelastningen på Bergen sentrum. For noen år siden ble det i regi av Bergensprogrammet etablert kollektivfelt og redusert kapasitet for biler fra Festplassen forbi Torget og Bryggen. I sykkelstrategien og tiltaksplanen for sykkel er hovedårene for sykkel mot sentrum gitt høy prioritet. Bergen har også satset på å ruste opp byrom, gateløp og gangakser i bykjernen, og parkeringsplasser er inndratt fra gateplan. Byrådet har i forbindelse med høring av ny arealdel til kommuneplanen, mottatt høringsuttalelse fra naboene til dagens godsterminal på Nygårdstangen. I brev datert 14. desember 2010, skriver de blant annet: Vi har over en årrekke prøvd å leve med de store helsemessige plagene som forurensningen og støyen fra virksomheten har forårsaket. Dette har skapt store helsemessige plager som foruten svekket helse har det også bidratt til sterkt forringet livskvalitet og bomiljø. Barna har vært en spesielt utsatt gruppe og det har vært en stor belastning for oss foreldre som må oppleve de helsemessige problemer / sykdom dette har skapt for barna. Virksomheten har hatt en dramatisk økning fra 2000 og frem til i dag og godsvolumet har sprengt all kapasitet på dagtid slik at et større volum (over 40 %) blir nå losset og lastet mellom 00:00 og 06:00. Utviklingen de siste årene har vist at økt aktivitet på jernbanens godsterminal medfører økt støy. Moderne terminaldrift må foregå med tungt og til dels støyende utstyr, og med høy grad av mekanisering. Dette har i den senere tid blitt svært sjenerende for beboerne nærmest jernbanen. Støymålinger som er gjennomført, viser at økende godsmengder nattestid skaper problemer. Helsevernetaten i Bergen kommune har derfor fattet vedtak om å pålegge Jernbaneverket støytiltak på 10 eneboliger på grunn av støy fra virksomheten. Dette er nødvendig for at boforholdene skal bli helsemessig akseptable. En ytterligere økning i godstrafikken fra jernbanen tilsier at støyplagene i området rundt terminalen vil bli verre. Ulempene som er avdekket de siste årene, må etter byrådets oppfatning sees i lys av at planene for godsterminal og vegsystem på Nygårdstangen, ble utformet i en tid da området ble regnet som perifert og i randsonen for framtidig byutvikling. Nå er Nygårdstangen blitt et av de viktigste byutviklingsområdene i Bergen, med ny brannstasjon, utbygging av videregående skole, nasjonalt svømmeanlegg og planer for hovedpolitistasjon, legevakt, studentboliger og kontorbygg. Side 4 av 7

4. Behovet for strukturelle endringer i transportsystemet i Bergensområdet I F39 ril [Ncrdfiordland Byrådet har i sak 1174/10 gitt innspill til Statens vegvesens arbeid med konseptvalgsutredning for Regionpakke Bergen, med forslag om å vurdere konsepter som kan avlaste sentrum for unødvendig trafikk. Dette er fulgt opp i byrådssak 1467/10 der byrådet spesielt på bakgrunn av den dårlige luftkvaliteten det siste året, har presisert at langsiktige strategier for transportsystemet også må omfatte flytting av E39 fra Nygårdstangen til et ringvegsystem. Bergen kommune har i møte med vegdirektøren den... drøftet denne strategien, og vegdirektøren har stilt seg positiv til å utrede et slikt konsept. Figur 3 viser mulig alternativ trase for E39 via et ringvegsystem. Ved betydelige strukturelle endringer i transportsystemet, vil dagens terminal i sentrum få dårligere ESatKOs lokalisering i forhold vegsystemet. En studie viser at mesteparten av godset har målpunkter Figur 3: Mulig alternativ trase for E 39 utenfor sentrum, og størstedelen skal sør for Danmarksplass. Etter byrådets oppfatning fører dette til unødvendig mye transport på vegene til sentrum, i stedet for at en større del burde vært overført til et ringvegsystem. Etter byrådets oppfatning bør dette tillegges betydelig vekt både ved oppgradering av dagens terminaler, og når det skal tas stilling til framtidig terminalstruktur i Bergen. Etter byrådets oppfatning kan det innebære en sikkerhetsrisiko å håndtere farlig gods på terminaler som er lokalisert til bysentrum. Følgende eksempel er omtalt i fylkesmannen i Hordaland sin risiko- og sårbarhetsanalyse for Hordaland fylke (FylkesROS 2009): Eit eksempel frå Bergen syner kor uheldig det kan vere med eit terminal- og omlastingsområde i tettbygd strok med stor trafikk: CargoNet har ein stor omlastingssentral frå bane til veg på jernbaneterminalen sentralt i Bergen. Under omlasting sommaren 2008 fall ei lasteeining medfarleg gods ned, og det oppsto lekkasje. Det var nødvendig å sperre av eit større område som m.a. omfatta Bystasjonen (busstasjonen), jernbanestasjonen og hovudbrannstasjonen. Begge løpa i Fløyfjellstunnelen måtte stengjast. Dette fekk store konsekvensar for vegnettet i området, og kollektivtrafikken stoppa heilt opp. Resultatet vart lange og langvarige køar over mange timar. Heldigvis var det ingen eksplosjon eller brann ved uhellet. Hendinga er ei viktig påminning om kva som kan skje med ugunstig plassering av terminalar og liknande anlegg som handterer f arieg gods. Ei slik tvilsam plassering kan dg representere eit alvorleg problem for utrykkingskøyretøy. Side 5 av 7

Terminaldrift er en arealkrevende funksjon som ikke bør beslaglegge sentrale arealer i byen. Bystyret i Bergen har ved flere anledninger fattet vedtak om at dagens jernbaneterminal bør lokahseres utenfor bysentrum, blant annet i sin høringsuttale til NTP (2010-2019) i april 2008: Bergen kommune vil understreke at det snarest må startes et utredningsarbeid f or å klarlegge og tidfeste flytting av godsterminalen fra Nygårdstangen. Arealene på Nygårdstangen skal brukes til byutvikling, og flytting av godsterminalen vil bidra til å redusere lokal luftforurensing og trafikkbelastning på sentrum. Vedtaket til Nasjonal transportplan bygger blant annet på bystyrevedtak til Kommunedelplan Sentrum (2001) og kommuneplanens arealdel (2007). Tidlig på 1970-tallet ble det planlagt ny godsterminal på Espelandsmyrene i Arna. Planen viste sporløsninger for en godsterminal tilrettelagt for håndtering av stykkgods, rangering av godsvogner og togsett, samt plassering av øvrige terminalfunksjoner. I kommuneplanen (1978-85) ble areal for ny godsterminal vist i Arnadalen, og reguleringsplan for terminalområdet ble vedtatt av bystyret 10. september 1990. Senere revisjoner av kommuneplanens arealdel har bekreftet at godsterminalen bør ligge i Arnadalen. Planen omfatter et område på ca. 700 dekar, og av dette utgjør terminalområdet for jernbanen ca. 200 dekar. 5. Arbeidet videre L' Byrådet ser det som en svært viktig oppgave å få til en langsiktig byutvikling som kan gi varige virkninger for luftkvaliteten hele året. En viktig faktor for å lykkes med dette arbeidet vil være å flytte jernbanens godsterminal ut av det sentrale byområdet. V,r 1 Ågotnes -^ r4 i-t-^-' Arnadalen Resland Figur 4: Mulig lokalisering av terminal langs en ringveg Arbeidet med lokalisering av ny godsterminal for jernbanen startet for 40 år siden, men det siste 10-året har Jernbaneverket ment at planene for ny godsterminal er lite aktuelle, og holdt fast på at deres virksomhet må utvikles videre på Nygårdstangen. Hordaland fylkeskommune vil i 2011 legge fram fylkesdelplan for lokalisering av ny regional havn for Bergensområdet. Etter byrådets oppfatning bør godsterminaler for jernbane og havn sees i sammenheng, noe som aktualiserer at arbeidet med ny godsterminal for jernbanen må føres videre med stor tyngde. Det må etter byrådets oppfatning legges samme tyngde i arbeidet med ny godsterminal for jernbanen, som Side 6 av 7

lokalisering av ny regional havn. Byrådet vil gjerne få be om et møte med miljøvernministeren og samferdselsministeren for å drøfte de betydelige utfordringene som knytter seg til håndtering av framtidig jernbanegods i Bergensområdet. KVU for Regionpakke Bergen legges fram i neste måned, og det er ønskelig at et møte kan avholdes før Bergen kommune skal avgi høringsuttale til utredningen. Med vennlig hilsen, onica Mæland ^^ ' Lisbeth Iversen Byrådsleder nestleder i byrådet og byråd for Byutvikling, klima og miljø Kopi: Jernbaneverket, pb 4350, 2308 HAMAR Statens vegvesen Vegdirektoratet, pb 8142 Dep, 0033 OSLO Statens vegvesen region vest, Askedalen 4, 6863 LEIKANGER Fylkesmannen i Hordaland, Pb 7310, 5020 BERGEN Hordaland fylkeskommune, Pb 7900, 5020 BERGEN Side 7 av 7