Pedagogisk analyse Samling for PPT, skoleeiere og fylkesmenn Gardermoen, 15 mars 2017 Læringsmiljøsenteret.no
10 % 5 % 90 % 95 % 2
En minoritet.. Mindre enn 5% av barn forteller en voksen at de blir mobbet. Fordi: 1. Skammen er for STOR 2. Tilliten til voksne er for LAV 3. OG: De ønsker ikke at mamma og pappa skal bli lei seg. 3
HVORDAN? Hvordan har PPT, skoleeier og skoler arbeidet for å avdekke de barn som ikke sier fra om at de blir mobbet? Hvordan kan avdekkingsarbeidet forbedres?
K.E. Løgstrup Når mennesker møtes, holder den enkelte alltid noe av den andres skjebne i sin hånd Etikk er for Løgstrup ikke en rekke læresetninger eller en fasttømret teori, men heller noe som springer ut av det liv vi lever i fellesskab med hverandre Mennesker lever i et dypt avhengighedsforhold til hverandre Du befinner deg alltid i en position der du har en innvirkning på den andres liv, slik den andre har innvirkning på ditt. (Gjennom det vi gjør/sier og ikke gjør/sier)
Systemteoretisk forankring Systemteori er et samlebegrep på flere teorier som vektlegger at den enkelte er i interaksjon med ulike sosiale systemer. Fellestrekket i sosial systemteori er at aktører deltar i et system der den enkelte påvirker helheten og selv blir påvirket av denne helheten. Sosial påvirkning fra ulike hold finner sted enten vi ønsker det eller ikke. Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som gjør at ulike fellesskap framstår som forskjellige sosiale systemer. Ulike sosiale systemer utvikler legitimitet for hva som er akseptert og for hva en ikke aksepterer. Noe er uttalt. Noe er implisitt. 6
Handlinger i sosiale systemer Den fundamentale attribusjonsfeilen: (Ross 1975) Handlinger forklares ut fra årsaker i individet (egenskaper, vansker, skader) Søkelyset rettes dermed bort fra de omgivelsene individet er i 7
Aktørperspektivet: Vi handler ut fra våre virkelighetsoppfatninger og de mål, ønsker eller verdier vi ønsker å realisere med handlingen: Formålsforklaringer på handlinger Handling Intensjon/mål, ønske, verdi Virkelighetsoppfatning (konkret) (å bli likt) (å være som andre) Jeg vil ikke vise overfor andre elever at jeg er dum. Frykten for å mislykkes er større enn lysten til å lykkes. Da er det vanskelig å være elev. Da må jeg avlede. 8
Lineær årsakssammenheng ÅRSAK - VIRKNING TILTAK. Marius har ADHD Derfor er han urolig. Guro er lat Derfor gjør hun ikke lekser. Abdul liker ikke skolen Derfor skulker han. Lise er hissig Derfor slår hun de andre barna
Finn Skaarderud Det undrer meg mye hvordan forestillingen om det selvstendige individ har oppstått. De eneste selvstendige individer jeg kjenner er muligens autister. Finn Skaarderud.
Ulike perspektiver System Samspill i de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Kontekst Læringsmiljø Venner Uvenner Hjemmeforhol d Individ Diagnoser Stabile karaktertrekk Aktør Virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier 11
Perspektiv
Analysemodellen Formulering av problemstilling Målformulering (Informasjon) Analyse av opprettholdende faktorer --------------------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Troubleshooting Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering Revidering
Problemformulering Hvor er vi? En beskrivende setning Bruk verb istedenfor adjektiv Avgrenset utfordring Målbart baseline Opplevd utfordring Problem en ikke vet svaret på
Målformulering Hvor skal vi? EN beskrivende setning Bruk verb istedenfor adjektiv Hvordan ser det ut når problemet er løst Unngå negative målformuleringer Realistisk målsetting Hva er godt nok Målbart Trenger ikke være et direkte speilbilde av problemformulering
Problemformulering «Flere elever er urolige når lærer underviser» (Baseline, hvilke timer, hvor mange elever, hvor stor del av timen, hva gjør elevene helt konkret).
Målformulering «Elevene har oppmerksomheten rettet mot lærer» (Rekker opp hånden, prater etter tur, er aktive og spør om det de ikke forstår)
Systemanalyse To elever har lese/skrive vansker Lærer er.? Lite god relasjon mellom lærer og noen elever. Lærer står mye vendt mot tavlen Elevene bestemmer selv hvor de sitter. Uklare læringsmå l for timen En elev har ADHD Lærer tenker denne klassen nytter det ikke å gjøre noe med. Noen elever opplever lav mestring i faget. Lite variasjon i undervisningen. Flere elever er urolig når lærer underviser Noen foreldre omtaler lærer negativt. Manglende kollegial støtte. Lærer beveger seg lite rundt i klasserom met. Elever henter stadig ting de trenger
Hvor tiltak settes inn Tiltak settes inn her Opprettholdende faktor Ikke der Opprettholdende faktor Problem Opprettholdende faktor 19 Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
Mulige tiltak og strategier 1. Lærer gir konkret, kortfattet positiv feedback til elevene. 2. Læringsmål skrives på tavlen før timen og gjennomgås. 3. Lærer beveger seg rundt i klasserommet og går nær de elever som uroer. 4. Gjør tidlig klart hvilket utstyr elevene trenger og sikrer at alle får hentet i starten av timen. 5. Rokerer på hvem som sitter ved siden av hvem. 6. Elevsamtale 7. Foreldresamtale. 8. Varierer med mer godt forberedt og velorganisert gruppearbeid timene.
Problemformulering Lag 3 mulige problemformuleringer knyttet til mobbing/krenkelse/utestengelse. En beskrivende setning Bruk verb istedenfor adjektiv Avgrenset utfordring Målbart baseline Opplevd utfordring Problem en ikke vet svaret på
Målformulering Lag 3 Målformuleringer basert på de tre problemformuleringene. EN beskrivende setning Bruk verb istedenfor adjektiv Hvordan ser det ut når problemet er løst Unngå negative målformuleringer Realistisk målsetting Hva er godt nok Målbart Trenger ikke være et direkte speilbilde av problemformulering
Analyse Et eksempel «Utestengning» Problemformulering: «Anita går mye alene i friminuttene» Målformlering: «Anita skal delta i aktiviteter sammen med de andre barna i friminuttene» Baseline: 1. Anita tar lite kontakt med andre elever. 2. Få elever inviterer henne med i lek 3. Anita svarer nei de får gangene hun blir spurt om å være med 4. Anita smiler lite og ser ofte trist ut. 5. Anita står på utsiden av ringen når andre elever snakker sammen. 6. De andre elevene velger hennes sist ved gruppearbeid eller andre organiserte aktiviteter.
Analyse Foresatte til Anita og andre elever er ikke involvert på en god måte Konflikt mellom Anita og en av de populære jentene. Anita sier hun trives alene Anita blir fort lei seg når hun gjør noe feil Anita går mye alene i friminuttene Få voksenstyrte aktiviteter i friminuttene Anita har en historie på å bli avvist Voksne tror på Anita når hun sier hun trives alene Utestenging har ikke vært tema på klassemøter. Elever har inntrykk av at voksne aksepterer at enkelte går alene
Prioriteringer UT FRA ANALYSEN PRIORITERES: 1. DE FAKTORER EN VURDERER HAR TYNGST INNFLYTELSE PÅ PROBLEMET. 2. DE FAKTORENE DET ER MULIG Å GJØRE NOE MED 3. DET LAGES TILTAK KNYTTET TIL 3-4 AV FAKTORENE 4. ET SENTRALT SPØRSMÅL NÅR TILTAK LAGES ER HVA DE VOKSNE KAN GJØRE ANNERLEDES.
Mulige tiltak basert på analysen Skolen tar kontakt med Anitas foresatte. Anita informeres i forkant En lærer som har god kontakt med foreldrene tar initiativet. Det legges plan for hva en skal si og hvordan. Utestenging blir tema på klassemøte Illustrasjonen av «Mobbingens psykologi kan brukes» Elevene involveres konkret i hva de og lærer bør gjøre for å sikre at alle har det bra. Det lages noen konkrete gjennomførbare tiltak som skriftliggjøres. 26
Tiltak forts Foreldremøte. Illustrasjonen av «Mobbingens psykologi kan brukes» Vurdere samtale med den populære jenten, evt. med hennes foreldre. Planlegge organiserte aktiviteter i friminuttene. Beskrive hvilke aktiviteter, hvor lenge og hvor ofte. Planlegge aktiviteter som Anita mestrer. Snakke med Anita i forkant. Planlegge hvordan hun kan bli med uten å føle seg stigmatisert. En ansatt med god relasjon til og tillitt hos den populære jenten/foreldrene tar initiativ til samtalen Lage strategi/agenda for samtalene 27
ANALYSE, OPPGAVE TA UTGANGSPUNKT I EN AV PROBLEM- FORMULERINGENE FINN MULIGE OPPRETTHOLDENDE FAKTORER SOM HOLDER LIV I PROBLEMET. LAG NOEN TILTAK BASERT PÅ 3 5 AV DE OPPRETTHOLDENDE FAKTORENE 28
Modell om implementeringsdrivere. ( Dean Fixsen mfl., 2005). Destinasjon (barnehage/skole) Organisasjonsstruktur/kultur Kommunikasjonsforbindelsen Ansatte Kilden (intervensjonen) Trening Veiledning Administrativ støtte Kjernekomponenter Lojalitetsmåling
God relasjon til klassen En Positiv Analyse Roser klassen kollektivt Tydelig start på timen Hilser på alle elever Anerkjenner ulike synspunkt Kjenner og refererer til enkeltelevers interesser Er vennlig og bestemt God relasjon til klassen Kan mitt fag Gir Positiv feedback Omtaler dem positivt til foreldre
EN POSTITIV ANALYSE Det er et godt og respektfullt samarbeid mellom skolen og PPT
SEKVENSANALYSE PER KOMMER ROLIG INN 5 MIN ETTER AT TIMEN HAR STARTET. LÆRER SIER: Nå får du gå rett til plassen din og ta opp bøkene. PER STOPPER OPP, SNUR SEG OG VISER FINGEREN! LÆRER GÅR MOT PER OG SIER: SÅNNT VIL JEG IKKE HA NOE AV. 2 KAMERATER AV PER BEGYNNER Å FNISE. PER SER PÅ DEM OG FLIRER MENS HAN TAR OPP BØKENE FRA SEKKEN. LÆRER SIER DETTE ER IKKE NOE Å LE AV! PER SIER: DU MANGLER HUMOR! LÆRER SIER: OG DU MANGLER FOLKESKIKK. HER ER DET JEG SOM BESTEMMER! PER: SLENGER BOKEN I GULVET OG SIER DU BESTEMMER IKKE EN FORBANNA DRITT! PER BLIR SITTENDE OG KIKKER NED. LÆRER: NÅ KAN DU GÅ UT OG KOMME TILBAKE NÅR DU HAR LÆRT Å OPPFØRE DEG! PER GÅR UT MENS HAN SIER: DU VIL BARE HA MEG VEKK!
Noen spørsmål 1.Hvilke setninger bidrar til eskalering av konfliktnivå? 2.Hvilke setninger åpner for å stoppe eskalering? 3.Hva kunne lærer gjort annerledes?
FUNKSJONSANALYSE PER KOMMER ROLIG INN 5 MIN ETTER AT TIMEN HAR STARTET. LÆRER SIER: Nå får du gå rett til plassen din og ta opp bøkene. PER STOPPER OPP, SNUR SEG OG VISER FINGEREN! LÆRER GÅR MOT PER OG SIER: SÅNNT VIL JEG IKKE HA NOE AV. 2 KAMERATER AV PER BEGYNNER Å FNISE. PER SER PÅ DEM OG FLIRER MENS HAN TA OPP BØKENE FRA SEKKEN. LÆRER SIER DETTE ER IKKE NOE Å LE AV! PER SIER: DU MANGLER HUMOR! LÆRER SIER: OG DU MANGLER FOLKESKIKK. HER ER DET JEG SOM BESTEMMER! PER: SLENGER BOKEN I GULVET OG SIER DU BESTEMMER IKKE EN FORBANNA DRITT! PER BLIR SITTENDE OG KIKKER NED. LÆRER: NÅ KAN DU GÅ UT OG KOMME TILBAKE NÅR DU HAR LÆRT Å OPPFØRE DEG! PER GÅR UT MENS HAN SIER: DU VIL BARE HA MEG VEKK!
CASE Rotevatn skole er en 1-10 skole. Der har vært 3 rektorer der siste 5 år. Nåværende rektor har vært 1 år ved skolen. Skolen har flere lærere som er faglig flinke og gode klasseledere. Andre lærere sliter med klasseledelse, relasjoner til elever og samarbeid med foreldre. Elevsyn varierer innad mellom lærere. Og noen ansatte er tydelige meningsbærere som rektor synes det er vanskelig å utfordre. Skolen har felles regler, men er i liten grad preget av felles holdninger og samkjørt praksis. PPT er engasjert av skolen for å bedre klassemiljø der det er mye uro, lav faglig innsats og høyt konfliktnivå både mellom elever og mellom lærer og enkelte elever. Lærere med ansvar for disse klassene uttaler at enten må noen elever bort eller så må de ha mer ressurser inn i klassen. De går fort i forsvar når klasseledelse blir tema. PPT har observert og ser klare tegn på at klasseledelse er preget av både uklar ledelse, negative kommentarer til elever, dårlige forberedelser og unnfallenhet. Rektor velger å involvere seg minst mulig. Han er redd for å utfordre enkelte lærere for mye. De har da tidligere truet med sykemelding. Lærere med de urolige klassene uttaler at de har liten tro på at PPT kan hjelpe. PPT-rådgivere ser at her er det muligheter for bedre pedagogisk praksis, men opplever at veiledning blir et pliktløp der liten endring skjer. PPT sin utfordring er å komme i posisjon til å få gjennomført veiledning på en god måte. OPPGAVE 1. Lag en problemformulering 2. Lag en målformulering 3. Lag en analyse med opprettholdende faktorer 4. Beskriv mulige tiltak basert på opprettholdende faktorer.