God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

Like dokumenter
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

God opplæring som fremmer læring hos alle barn. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Betydning av lesing fra barnehage til universitet. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

God opplæring for alle. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Kollektiv kompetanseutvikling

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl

Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 16. Februar 2016

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

2. Januar Tore Skandsen og Thomas Nordahl, SePU, Høyskolen i Innlandet

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl

ilj betydning i skolen

Hvordan forbedre pedagogisk praksis i barnehager og skoler? Thomas Nordahl

Barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging - hva er hovedutfordringene og hva kan gjøres? Thomas Nordahl

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,

Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl

Forskjeller og variasjoner i dagtilbud

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl

4. Utviklingsplan

Fra kartleggingsresultater til. Fosen del 2

Den gode skole. Thomas Nordahl

Informasjon til foresatte om Kartleggingsundersøkelsen

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov. Thomas Nordahl

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Utviklingsplan for Ener ungdomsskole

Den gode skole. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914

Kartlegging evaluering Videreføring av LP-modellen. Trondhjem 18. og 19. juni 2013 Hanne Jahnsen og Janne Støen

Grunnleggende prinsipper i LP-modellen og resultater. Professor Thomas Nordahl Aalborg

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Alternative opplæringstiltak / smågruppebaserte opplæringstiltak - fakta og perspektiver. Svein Nergaard Lillestrøm 17.

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Tilstanden og utfordringer for skolene i Hedmark og Oppland

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

FRA DATA OM SKOLEN TIL PEDAGOGISK PRAKSIS. Lars Arild Myhr - SePU 2. Mai 2018

En forskningsbasert modell

God opplæring for alle

LP-modellen. En strategi for å utvikle gode læringsmiljø i skoler med hensiktsmessige betingelser for både skolefaglig og sosial læring hos elevene

Kvalitetsmelding for grunnskolen Quo Vadis?

Inkluderende fellesskap for barn og unge.

Kartleggingsresultater LP-modellen i Danmark. Thomas Nordahl Kolding

Vest-Agder fylkeskommune

KJØNNSFORSKJELLER I SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER. Ann Margareth Gustavsen - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Felles mål, ulike roller, felles ansvar - utfordringer i spesialundervisningen. Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Morten Vedahl Arkiv A20 Arkivsaksnr. 19/1279. Saksnr. Utvalg Møtedato / Kultur- og oppvekstutvalget

Implementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Funn og bruk av kartleggingsresultater. LP-konferanse Horsens Lars Arild Myhr, ass. senterleder SePU

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Kartleggingsundersøkelsene i LP-modellen

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Skolebasert kompetanseheving, erfaringer fra Hamar. SePU, Lars Arild Myhr

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Sagene skole

Transkript:

God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17

Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x Ansatte x x x Foreldre x x x Skole Elever 1-4 trinn x x x Elever 5 10 trinn x x x Kontaktlærer x x x Lærere x x x Foreldre (x) x x

Koherens Overordnede målsettinger og felles retning Kapasitetsbygging og utvikling av kollektive kulturer Ledelse på alle nivå Bruk av resultater for å forbedre praksis Tydelige mål og kunnskapsbasert praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Barnehage BARN

Trivsel 3,1 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 T1 T3 2,4 2,3 2,2 2,1 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 71 73

Trivsel Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

Barn - barnehage T1 500 Trivsel Aktivitet T2 T3 T1 T2 500 516 520 522 T3 528 460 470 480 490 500 510 520 530 540

Skole ELEV

Atferd: småskolen T3 517 T2 518 T1 500 420 440 460 480 500 520 540 560 580

Relasjon mellom lærer og elev: småskolen T3 512 T2 511 T1 500 420 440 460 480 500 520 540 560 580

Småskoletrinnet Relasjon mellom elever 500 508 510 Relasjon mellom lærer og elev 500 512 511 T3 Atferd 500 517 518 T2 T1 Trivsel 504 507 500 450 460 470 480 490 500 510 520 530 540 550

Trivsel 5. 10. trinn Trivsel 3,8 3,7 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3,0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 T1 T3

Relasjon mellom lærer og elev Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1,00-0,80-0,60-0,40-0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

Matematikk 5. 10. trinn Matematikkundervisningen 4,6 4,4 4,2 4 3,8 3,6 3,4 3,2 3 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 T1 T3

Norskundervisningen Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1,00-0,80-0,60-0,40-0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

Elev 5. 10. trinn Matematikkundervisningen 504 507 500 Relasjon mellom lærer og elev 500 506 509 T3 Atferd 490 504 500 T2 T1 Trivsel 492 503 500 450 460 470 480 490 500 510 520 530 540 550

Trinn/ Kohort Trivsel Støtte og interesse fra lærer Sosialt miljø M SD M SD M SD T1 9.tr(N=832) T2 9.tr(N=965) T3 9.tr(N=909) d T1-T2 d T1-T3 23,40 23,44 22,51 2,76 2,90 3,15 0,01-0,31 42,89 44,74* 42,85 7,70 7,74 8,40 0,24 0,00 30,71 31,22* 29,61 4,77 5,26 5,22 0,10-0,22 T1 10.tr(N=809) T2 10.tr(N=957) T3 10.tr(N=991) d T1-T2 d T1-T3 23,63 23,43 22,86 2,79 2,85 3,22-0,07-0,25 44,63 43,61* 43,61 7,29 7,46 7,98-0,14-0,13 31,25 30,63* 30,44 4,97 5,04 5,47-0,12-0,15

Barnehage KONTAKTPEDAGOG

Sosiale ferdigheter T3 535 T2 517 T1 500 420 440 460 480 500 520 540 560 580

Sosiale ferdigheter Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

Kommunikasjon og språklige ferdigheter T3 516 T2 508 T1 500 420 440 460 480 500 520 540 560 580

Kommunikasjon og språklige ferdigheter 4,2 3,8 3,4 3,0 T1 T3 2,6 2,2 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 55 57 59 61 63 65 67 69 71

Kontaktpedagog - barnehage Kommunikasjon og språklige ferdigheter T1 T2 T3 500 508 516 Sosiale ferdigheter T1 T2 T3 500 517 535 440 460 480 500 520 540 560

Skole KONTAKTLÆRER

3,7 Sosial kompetanse: selvkontroll 3,6 3,5 3,4 3,3 3,2 3,1 3 2,9 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 T1 T3

Motivasjon og arbeidsinnsats Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1-0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

Kontaktlærer 1. 10. trinn 500 Skolefaglige prestasjoner 505 500 509 T3 Motivasjon og arbeidsinnsats 500 505 T2 T1 509 Selvkontroll 512 500 450 460 470 480 490 500 510 520 530 540 550

Grunnskolepoeng 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 Grunnskolepoeng 39,8 39,8 40,7 41,2 42,0

Trinn/ Kohort Atferd Tilpasning til skolens normer Motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner M SD M SD M SD M SD T1 9.tr(N=832) T2 9.tr(N=965) T3 9.tr(N=909) d T1-T2 d T1-T3 51,52 52,35* 49,69 6,99 7,01 8,19 0,12-0,24 28,12 29,64* 27,84 6,49 6,06 6,39 0,24-0,04 14,51 14,90* 14,36 3,58 3,36 3,42 0,11-0,04 11,73 11,70 11,40 2,96 2,68 2,70-0,01-0,12 T1 10.tr(N=809) T2 10.tr(N=957) T3 10.tr(N=991) d T1-T2 d T1-T3 51,06 50,53 50,30 7,16 7,42 8,06-0,07-0,10 28,55 28,82 28,14 6,25 6,04 6,57 0,04-0,06 14,71 14,76 14,25 3,58 3,44 3,61 0,01-0,13 11,43 11,46 11,63 2,95 2,89 3,00 0,01 0,07

Barnehage FORELDRE

Barnehage - foreldre T1 500 Samarbeid Tilfredshet T2 T3 T1 T2 499 500 505 507 T3 510 460 470 480 490 500 510 520 530 540

Skole FORELDRE

Foreldre - skole Samarbeid med skolen: dialog og involvering T3 553 T2 555 T1 500 420 440 460 480 500 520 540 560 580

Barnehage ANSATTE

Relasjon til barn - ansatte Relasjoner T3 524 T2 507 T1 500 420 440 460 480 500 520 540 560 580

Relasjoner Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1,00-0,80-0,60-0,40-0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

Samarbeid med foreldre - ansatte Samarbeid med foreldre T3 534 T2 511 T1 500 420 440 460 480 500 520 540 560 580

Samarbeid med foreldre Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1,00-0,80-0,60-0,40-0,20 0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

Samarbeid om barna Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -2,00-1,50-1,00-0,50 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

Ansatte - barnehage Samarbeid om barna 500 518 519 Samarbeid 500 508 525 Kompetanse og tilfredshet Samarbeid med foreldre Relasjoner 500 500 500 514 511 507 522 524 534 T1 T2 T3 Det pedagogiske arbeidet 500 507 515 440 460 480 500 520 540 560

Skole LÆRER

Lærersamarbeid Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1-0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

Relasjoner mellom lærer og elev Høyt utgangspunkt Tilbakegang Høyt utgangspunkt Framgang -1-0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

Behov for spesialundervisning ut Høyt utgangspunkt Tilbakegang fra elevens behov Høyt utgangspunkt Framgang -1-0,8-0,6-0,4-0,2 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 Lavt utgangspunkt Tilbakegang Lavt utgangspunkt Framgang

Lærervurderinger - skole Behov for spes.und 500 507 505 Motivasjon og arbeidsinnsats Relasjon mellom lærer og elev 500 500 506 517 520 516 T3 T2 Fysisk miljø 491 504 500 T1 Lærersamarbeid 500 506 511 450 460 470 480 490 500 510 520 530 540 550

Barnehage KJØNN

Barn: Trivsel 533 Jente 528 508 524 Gutt 516 492 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

Kontaktpedagog: sosiale ferdigheter 552 Jente 532 514 519 Gutt 501 487 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

Kontaktpedagog: kommunikasjon og språk 533 Jente 523 515 502 Gutt 493 486 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

Skole KJØNN

Trivsel småskolen: kjønn 517 Jente 518 512 491 Gutt 496 488 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

Enkeltspørsmål kjønn 1-4 trinn Spørsmål Jenter % Gutter % Jeg liker meg på skolen 88,0 80,0 Læreren sier jeg er flink 89,7 83,2 Jeg liker ikke matematikk 4,4 7,2 Jeg liker ikke å lese 3,7 9,2

Relasjon mellom lærer og elev småskolen: kjønn 528 Jente 527 519 496 Gutt 496 481 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

Atferd: kjønn 508 Jente 517 512 476 Gutt 489 488 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

Norsk undervisning: kjønn 512 Jente 516 514 478 Gutt 485 486 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

Sosial kompetanse-tilpasning til skolens normer: kjønn 534 Jente 538 530 469 Gutt 476 470 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

Skolefaglige prestasjoner: kjønn 510 Jente 515 511 491 Gutt 495 490 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

90 80 Forskjeller i elevvurderinger - mannlig og kvinnelig kontaktlærer 79 70 60 50 66 52 62 40 38 30 20 22 10 0 Skolefaglige prestasjoner Motivasjon og arbeidsinnsats Sosial kompetanse. - tilpasning Mannlig lærer Kvinnelig lærer

Skole SPESIALUNDERVISNING

Trivsel: spesialundervisning 496 Nei 506 504 453 Ja 459 455 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

Motivasjon og arbeidsinnsats: spesialundervisning 516 Nei 513 507 411 Ja 391 397 370 420 470 520 570 620 T3 T2 T1

T1 T2 T3 Andel elever med spesialundervisning 6,5 % 6,4 % 6,8 % Andel elever med spesialundervisning og assistent 57,4 % 55,3 % 61,1 %

Skole FORELDRENES UTDANNINGSNIVÅ

580 560 540 520 500 480 460 440 Grunnskole Mer enn tre års høyere utdanning 420

Mors utdanning: skolefaglige prestasjoner Mer enn tre års høyere utdanning (høgskole / universitet) 528 532 529 Fra ett til og med tre års høyere utdanning (høgskole / universitet) 503 505 517 Allmennfaglig videregående opplæring Yrkesfaglig videregående opplæring 458 489 489 482 473 481 Grunnskole 428 443 456 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

Fars utdanning: skolefaglige prestasjoner Mer enn tre års høyere utdanning (høgskole / universitet) 528 527 521 Fra ett til og med tre års høyere utdanning (høgskole / universitet) 505 498 515 Allmennfaglig videregående opplæring 486 481 488 Yrkesfaglig videregående opplæring 470 463 480 Grunnskole 443 456 485 420 440 460 480 500 520 540 560 580 T3 T2 T1

Konklusjoner - barnehage Det er en klar progresjon fra t1 til t2 til t3 i barns vurderinger av barnehagen. Det er også svakt mindre kjønnsforskjeller. En tilsvarende progresjon finnes i kontaktpedagogenes vurderinger Det er mindre variasjon mellom barnehagene på t2 og t3 enn på t2 De ansatte og foreldrene er mer positive i sine vurderinger på både t2 og t3 enn på t1 Samlet er det en markant framgang når FLiK vurderes som en institusjonsomfattende intervensjon. En slik kvalitativ forbedring i barnehagetilbudet i en hel kommune er trolig ikke tidligere dokumentert i Norge. Om disse kvalitative forbedringene skal få videre betydning må skolene følge aktivt opp.

Konklusjoner skole Det er en framgang fra t1 til t2 til t3 på 1 4 trinn i både elev og kontaktlæreres vurderinger Det er framgang fra t1 til t2 for 5 10 trinn i elevvurderinger, men en svak tilbakegang fra t2 til t3. Dette kan først og fremst knyttes til 9. og 10. trinn. Fra ingen til svak positiv utvikling fra t2 til t3 i kontaktlærers vurdering og i grunnskolepoeng God progresjon i lærervurderinger profesjonelle læringsfelleskap. Positiv utvikling i samarbeid med foreldre Fortsatt utfordringer tilknyttet kjønn, spesialundervisning og foreldres utdanningsnivåp

FLiK - målsettinger Effektmål 1 Utvikle læringsmiljøene til fordel for alle barns sosiale og faglige læringsutbytte. Effektmål 2 Redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn som trenger særskilt tilrettelegging. Effektmål 3 Skape læringsfellesskap som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet og trivsel og som reduserer mobbing. Det er en delvis måloppnåelse fra t1 til t2 til t3 Men det er fortsatt behov for en felles overordnet retning for arbeidet i barnehager og skoler i kommunen

Veien videre Eier/myndighetsnivå Fortsatt nødvendig å holde kursen og unngå distraksjoner. Tydelige mål og oppfølging på disse. Ledernivå i skoler og barnehager En sterk, tydelig og resultatorientert ledelse. Støtt opp om profesjonelle læringsfellesskap og ha en analytisk tilnærming Lærere (ansatt) nivå Utvikle lærernes kollektive forventing til egen mestring

Collective Teacher Efficacy (Kollektiv forventing om mestring) Kollektiv forventning om mestring har en effektstørrelse på 1,57 og ligger i toppen på Hattie sin oppjusterte oversikt www.visiblelearning.com Kollektiv forventing om mestring har en markant større effekt på elevenes læring enn f.eks. foreldrenes utdanningsnivå. Kollektiv forventning om mestring kan defineres som lærernes felles tro på sin egen mestringsevne. Lærerne med en sterk kollektiv forventing om mestring kjennetegnes ved at de har en felles overbevisning om at de sammen kan løfte elevenes læringsutbytte både faglig og sosialt.

Veien videre Eier/myndighetsnivå Fortsatt nødvendig å holde kursen og unngå distraksjoner. Tydelige mål og oppfølging på disse. Ledernivå i skoler og barnehager En sterk, tydelig og resultatorientert ledelse. Støtt opp om profesjonelle læringsfellesskap og ha en analytisk tilnærming Lærere (ansatt) nivå Utvikle lærernes kollektive forventing til egen mestring Øke kvaliteten på arbeid i profesjonelle læringsfellesskap

Kollektivt og individuelt arbeid (Irgens, 2016) Kollektivt Drift Profesjonelle læringsfellesskap Utvikling Individuelt

Veien videre Eier/myndighetsnivå Fortsatt nødvendig å holde kursen og unngå distraksjoner. Tydelige mål og oppfølging på disse. Ledernivå i skoler og barnehager En sterk, tydelig og resultatorientert ledelse. Støtt opp om profesjonelle læringsfellesskap og ha en analytisk tilnærming Lærere (ansatt) nivå Utvikle lærernes kollektive forventing til egen mestring Øke kvaliteten på arbeid i profesjonelle læringsfellesskap Vektlegge betydningen av å være data- og forskningsinformert Redusere forskjellene mellom lærere.

Elevvurderinger og kontaktlærers kjønn 530 520 510 500 490 480 470 460 450 Feedback i undervisning Faglig trivsel Relasjone lærer. - elev Norskundervisning Mannlig lærer Kvinnelig lærer

Kompetanse og praksisendring (Irgens, 2016) 5. Organisatorisk læring ------------------------------------ 4. Kunnskapsanvendelse ------------------------------------------ 3. Kunnskapstilegnelse ----------------------------------------- 2. Innlæring ------------------------------------- 1. Påvirkning