TING LÆREREN BØR VITE OM PSYKOLOGI. Frode Svartdal UiT Norges Arktiske Universitet April 2017

Like dokumenter
Kan virkelig en intervensjon på 45 minutter ha noen virkning? Frode Svartdal UiT Norges Arktiske Universitet April 2017

Prokrastinering. Frode Svartdal MASTER 11. september 2017

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser

MadeToGrow. Gi de unge best mulige forutsetninger for framtida gjennom å få et vekstorientert tankesett

Kompetanse for omstilling

Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv

Growth Mind Set og Målorientering

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Hvordan mestre overgangen mellom utdanningsnivå? Åge Diseth Professor i psykologididaktikk Universitetet i Bergen

Psykisk helse og kognisjon

Motivasjon og mestring i matematikk

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Ella Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

4/29/14. omsorg. mot optimisme integritet ressurser. flyt. utholdenhet. interesse glede humor. lykke selvkontroll

Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv

Den kompetente trener. og ansvarlige gymnast

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING

Hvilke faktorer har betydning for bortvalg i videregående skole?

Strategisk plan I morgen begynner nå

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole

IDR300 1 Kroppsøving del 3, trinn 5-10

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Fysisk aktivitet og psykisk helse

«Generasjon Prestasjon» JobbAktiv

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli

Vadsø videregående skole

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge

Psykisk helse inn i skolen?

Engasjerte foreldre skaper trygge barn Foreldre er de beste forebyggerne

Skolehverdag og psykisk helse

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Gravide kvinners røykevaner

Motivasjon. Vigdis Refsahl. Verdi - forståelse av den betydning en handling og en ferdighet har for en selv og for omgivelsene eller samfunnet.

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18

«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen

Forside. Eksamensoppgave i IDR3034 Motivasjon i idrett og motivasjon (7,5 sp) Kontaktperson under eksamen: Ingar Mehus Telefon:

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Asle Bentsen

Slutninger fra data FRODE SVARTDAL UIT 2015

Vennskap og inkludering for å redusere frafall i skolen

Hva har vi oversett? (Keyes, 2005;2009) Psykisk sykdom vs psykisk helse? Vitenskapelig galskap? (Keyes, 2012)

Når læring ikke er gøy! Om sammenhengen mellom mestring, selvverd og læring

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang

ROBUST. Et undervisningsopplegg som fremmer sosial og emosjonell kompetanse blant elever på ungdomstrinnet

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Kjelsås skole

Risør Frisklivssentral


Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole

SELVLEDELSE OG TANKESTILER

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester

Proaktive strategier hva er dét, og

Hvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse?

Innhold. Innledning... 13

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

Avoidance og escape. Frode Svartdal. Okt NEGATIV FORSTERKNING --- NEGATIV FORSTERKNING ---- NEGATIV FORSTERKNING

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen

Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?

Psykisk helse og muskelsykdommer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

Charlotte Duesund Læringsmiljøteamet ELEVUNDERSØKELSEN UTDANNINGSFORBUNDET

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord

Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak

USIT lederforum: Motivasjon gjennom tilbakemelding og oppfølging. 2. mai 2019 Even Neeb, Moment organisasjon og ledelse as

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis

Løpende oversikt over folkehelsen

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

«Trivsel i skolen» Trivsel i Tromsø

Transkript:

10 TING LÆREREN BØR VITE OM PSYKOLOGI Frode Svartdal UiT Norges Arktiske Universitet April 2017

. Hva vet lærere om psykologi fra sin utdanning? Ikke så mye

. Hvorfor er det viktig å vite noe om psykologi? Psykologi handler om mennesker, elever (og andre lærere) er mennesker

Hva kan psykologien kan bidra med?. grupper og gruppeprosesser individet i grupper relasjoner mellom mennesker (eks. lærer elev) læring kognisjon (tenkning) språk utvikling (elever er i endring) persepsjon (oppfatning av det vi ser) motivasjon interesse mestring, mestringsfølelse selvkontroll, selvregulering, selvdisiplin kreativitet emosjoner, humør tilfredshet, lykke problematisk atferd mobbing psykiske lidelser og plager (angst, depresjon, )

Først et par overordnede temaer

1. Hva er nå egentlig psykologi?

1. Hva er nå egentlig psykologi? Mye! Et hovedskille: Psykologi = terapi Psykologi = terapi + utvikle potensial, styrke

1. Hva er nå egentlig psykologi? Normaltilstand Terapi MEDISINSK MODELL Tilbake til normalen

1. Hva er nå egentlig psykologi? POSITIV PSYKOLOGI Utvikling, styrking Normaltilstand Forebygging Utvikling

2. Psykologi i skolen PROBLEMER Mobbing Atferdsproblemer Frafall Lav motivasjon Psykiske vansker UTVIKLING, STYRKING Læringsstrategier Selvdisiplin Mestring Lykke, velvære Interesse Nysgjerrighet Kreativitet Sosial kompetanse

2. Psykologi i skolen = terapi PROBLEMER Mobbing Atferdsproblemer Frafall Lav motivasjon Psykiske vansker UTVIKLING, STYRKING Læringsstrategier Selvdisiplin Mestring Lykke, velvære Interesse Nysgjerrighet Kreativitet Sosial kompetanse

2. Psykologi i skolen = terapi + utvikling PROBLEMER Mobbing Atferdsproblemer Frafall Lav motivasjon Psykiske vansker UTVIKLING, STYRKING Læringsstrategier Selvdisiplin Mestring Lykke, velvære Interesse Nysgjerrighet Kreativitet Sosial kompetanse

2. Psykologi i skolen Behandling Helsefremmende tiltak Forebyggende tiltak http://psykologisk.no/2016/06/sats-bredt-pa-psykisk-helse-i-barnehage-og-skole/

2. Psykologi i skolen Helsefremmende tiltak Forebyggende tiltak «Fysisk aktivitet er like effektivt som psykoterapi og mer effektivt enn antidepressiver (SSRI) mot milde til moderate depresjoner.» «Sentralt står personalets sensitivitet, inntoning, individuelt tilpassede stimulering og samhandling med barnet.» Barnehage Kvalitet i interaksjon voksen-barn i barnehagen Anti-mobbeprogrammer Programmer rettet mot Økt sosial kompetanse Reduksjon i atferdsproblemer Undervisning i psykologi Utviklingspsykologi Mental helse Andre forebyggende/helsefremmende tiltak Stressmestring Veiledning og informasjon om psykisk helse Depresjonsmestring Fysisk aktivitet Prokrastinering

2. Psykologi i skolen faget psykologi Lære elevene psykologi To strategier I dag er psykologi valgfag i VGS. Psykologi er grunnleggende viktig og burde vært obligatorisk Ja takk, begge deler! Lære lærerne psykologi Det vi gjør i dag! Men: Psykologi burde vært obligatorisk i utdanningen

Så mer konkrete bidrag fra psykologien

3. Belønning I: Growth mindset Belønning er viktig for læring (og for motivasjon) Når vi gjør noe bra, vil belønning bekrefte dette Hva er belønning? Sosial: Ros, anerkjennelse, oppmerksomhet Materiell: Penger, ting, økonomiske fordeler

Carol Dweck 3. Belønning I: Growth mindset Først nylig har man blitt interessert i betydningen av hvordan belønning gis Eksempel Kåre gjør en god prestasjon til eksamen Lærer: Fint, Kåre! Du er en glup kar!

3. Belønning I: Growth mindset Først nylig har man blitt interessert i betydningen av hvordan belønning gis Eksempel Kåre gjør en god prestasjon til eksamen Lærer: Fint, Kåre! Du har jobbet bra!

3. Belønning I: Growth mindset Hva er forskjellen? Growth mindset God prestasjon = resultat av innsats Fixed mindset God prestasjon = bekreftelse på at du er smart

3. Belønning I: Growth mindset Hva er forskjellen? Growth mindset God prestasjon = resultat av innsats Dårlig prestasjon = resultat av for lav innsats Fixed mindset God prestasjon = bekreftelse på at du er smart Dårlig prestasjon = bekreftelse på at du er dum

3. Belønning I: Growth mindset Hva er forskjellen? Growth mindset God prestasjon = resultat av innsats Dårlig prestasjon = resultat av for lav innsats Dårlig matteprøve = må jobbe hardere med matte Fixed mindset God prestasjon = bekreftelse på at du er smart Dårlig prestasjon = bekreftelse på at du er dum Dårlig matteprøve = du er dårlig i matte

3. Belønning I: Growth mindset Hva er forskjellen? Growth mindset God prestasjon = resultat av innsats Dårlig prestasjon = resultat av for lav innsats Dårlig matteprøve = må jobbe hardere med matte Fixed mindset God prestasjon = bekreftelse på at du er smart Dårlig prestasjon = bekreftelse på at du er dum Dårlig matteprøve = du er dårlig i matte Ser prestasjon som resultat av innsats og anstrengelse Ser prestasjon som resultat av IQ eller noe annet stabilt

3. Belønning I: Growth mindset Over tid har dette ulike konsekvenser: Growth mindset Ønske om læring, utvikling Liker utfordringer Motgang økt innsats Innsats = nøkkelsen til å lykkes Kritikk = mulighet for korreksjon Andre lykkes = inspirasjon Fixed mindset Ønske om bekreftelse Unngår utfordringer Motgang gir opp Liker ikke å gjøre en innsats Kritikk ignoreres eller irriterer Andre lykkes = trussel

Elever i faresonen: Høy risiko for å droppe ut fra high school. 1594 elever, 13 ulike områder I USA, 9-12 grade Intervensjon % som bestod (A, B, C, osv.) Kontroll https://www.perts.net/static/documents/paunesku_2015.pdf

3. Belønning I: Growth mindset Not yet! https://www.ted.com/talks/carol_dweck_the_power_of_believing_that_you_can_improve https://www.mindsetworks.com/about/carol.aspx

3. Belønning I: Growth mindset Flere relaterte posisjoner og begreper: Karakteregengskaper Grit Growth mindset Ikke-kognitive ferdigheter Sosiale/emosjonelle ferdigheter Selvdisiplin

4. Belønning II: Flukt og unngåelse Belønning er typisk å tilføre noe positivt Men belønning er også å unngå/unnslippe noe ubehagelig Unngåelse/flukt er en kraftig læringsmekanisme som styrer mye av det vi gjør (og ikke gjør) Viktig fordi: Forskning viser relativt høy utbredelse av psykiske problemer hos ungdom angst, depresjon, mestringsproblemer (prestasjonsangst)

4. Belønning II: Flukt og unngåelse Unngåelse (avoidance) 1. Personen tenker seg at noe er negativt, aversivt eller skremmende kan skje 2. Personen unngår situasjoner der dette noe er sannsynlig 3. Personen opplever belønning og kontroll Konsekvenser? 1. Personen mister muligheter til positive erfaringer 2. Personen passiviseres

4. Belønning II: Flukt og unngåelse Unngåelse (avoidance) 1. Personen mister muligheter til positive erfaringer 2. Personen passiviseres Angst Motiverer til unngåelse av det man er redd for Depresjon Passivisering og grubling Aktivering Positive opplevelser Mindre angst Mindre passivisering Mindre grubling http://apt.rcpsych.org/content/14/1/29

4. Belønning II: Flukt og unngåelse Unngåelse (avoidance) 1. Personen mister muligheter til positive erfaringer 2. Personen passiviseres - mister muligheter til positive erfaringer Skal jeg begynne å trene? Nei, har ikke overskudd nå, så jeg tar det med ro foreløpig - passivisering + + + kontakt med andre Ja! + + + kommer i form + http://apt.rcpsych.org/content/14/1/29

5. Monitorering Det er alltid smart å sjekke at det vi ønsket faktisk oppnås Betaling Kvittering Trening for å bli bedre syklist Sjekke om tiden på en teststrekning bedres Bestilt flybillett til ferine Dobbeltsjekke datoen Holde fartsgrensen når man kjører Sjekke speedometeret

5. Monitorering Det er alltid smart å sjekke at det vi ønsket faktisk oppnås - Leser et kapittel i kjemiboka? - Løser matteoppgaver? - Skriver et essay? - Leser et kapittel i kjemiboka hviler - Løser matteoppgaver går på kino - Skriver et essay tar en kaffe - Leser et kapittel i kjemiboka sjekker at du har forstått - Løser matteoppgaver tar en selvtest - Skriver et essay ber om tilbakemelding http://science.sciencemag.org/content/319/5865/966.short

6. Kritisk tenkning Kritisk tenkning er en ferdighet Uavhengig av tema Viktig! Risiko hvor farlig er det å røyke eller bruke snus? Valg bør jeg leie leilighet eller kjøpe? Magefølelse jeg føler at dette er riktig for meg Er det sant at - kan man virkelig kommunisere med de døde? Forståelse hva er den greia med AFP og pensjon

6. Kritisk tenkning Kritisk tenkning er en ferdighet Uavhengig av tema Viktig! Informasjon Analyse Vurdering Konklusjon Handling Selvhjelpsbøker http://www.mindtherisk.com/component/tags/tag/2-gigerenzer

7. Selvkontroll og selvregulering Selvkontroll = motstå fristelser Selvregulering = regulere hva du gjør mot et langsiktig mål Begge er ferdigheter det er smart å mestre, ikke minst for elever

7. Selvkontroll og selvregulering Selvkontroll = motstå fristelser EKSAMEN Flere forhold svekker selvkontroll, eks.: Stress Angst Ego depletion (viljestyrke = en muskel) https://psykologisk.no/2014/01/har-du-viljestyrke/

7. Selvkontroll og selvregulering Selvregulering = regulere hva du gjør mot et langsiktig mål Planlegging Prioritering Gjøre de riktige tingene Monitorerer endre kurs om nødvendig EKSAMEN = Selvdisiplin

7. Selvkontroll og selvregulering Ofte antar vi at evner (IQ) er viktig for det eleven presterer til eksamen IQ EKSAMEN

https://www.sas.upenn.edu/~duckwort/images/psychologic alsciencedec2005.pdf

8. Tanken er viktig! Tenkning (kognisjon) sentralt tema i moderne psykologi Forventninger til andre (eks. Pygmalion-effekten) Forventninger til en selv (eks. mestringstro) Attribusjon (forklaringer i dagliglivet) Tolkning / persepsjon Induisjon vs. rasjonalitet Grubling og negativ tenkning Optimisme Delt oppmerksomhet (eks. multitasking) Feil i tenkning (systematiske slagsider el. biases)

8. Tanken er viktig! Tenkning (kognisjon) sentralt tema i moderne psykologi Forventninger til andre (eks. Pygmalion-effekten) Forventninger til en selv (eks. mestringstro) Attribusjon (forklaringer i dagliglivet) Tolkning / persepsjon Automatiske tanker Grubling og negativ tenkning Optimisme Delt oppmerksomhet (eks. multitasking) Feil i tenkning (systematiske slagsider el. biases)

8. Tanken er viktig! Tenkning (kognisjon) sentralt tema i moderne psykologi Forventninger til andre (eks. Pygmalion-effekten) Forventninger til en selv (eks. mestringstro) Attribusjon (forklaringer i dagliglivet) Tolkning / persepsjon Intuisjon vs. rasjonalitet Grubling og negativ tenkning Nobels minnepris i økonomi Optimisme Delt oppmerksomhet (eks. multitasking) Feil i tenkning (systematiske slagsider el. biases)

8. Tanken er viktig! Forventninger til andre (eks. Pygmalion-effekten) Forventninger til en selv (eks. mestringstro) Attribusjon (forklaringer i dagliglivet) Tolkning / persepsjon Induisjon vs. rasjonalitet Grubling og negativ tenkning Optimisme Tenkning (kognisjon) sentralt tema i moderne psykologi Delt oppmerksomhet (eks. multitasking) Feil i tenkning (systematiske slagsider el. biases) Per gjør det dårlig på eksamen i matte Typisk meg, altså. Jeg er helt håpløs med tall.

8. Tanken er viktig! Per gjør det dårlig på eksamen i matte Attribusjon Typisk meg, altså. Jeg er helt håpløs med tall.

8. Tanken er viktig! Per gjør det dårlig på eksamen i matte Attribusjon til noe stabilt Typisk meg, altså. Jeg er helt håpløs med tall.

8. Tanken er viktig! Attribusjon til noe stabilt = Kan ikke endres

8. Tanken er viktig! Attribusjon til noe ustabilt = Kan endres Attribusjon til noe stabilt = Kan ikke endres

8. Tanken er viktig! Per gjør det dårlig på eksamen i matte Ustabile Attribusjoner = OK Søren! Men de oppgavene var vanskelige.

8. Tanken er viktig! Studenter i starten av studiet møter alltid større eller mindre problemer Gruppe 1 Attribusjonstrening: Hvis du opplever problemer og nederlag, tenk i USTABILE ÅRSAKER Færre sluttet studiene Bedre karakterer ett år etter Bedre prestasjon på akademisk test Gruppe 2 - Wilson & Linville, 1982

9. Motivasjon 70 Motivasjon 60 Motivasjon til å jobbe med faget (220 førsteårsstudenter) det som driver oss til handling 50 Elevundersøkelsen 2014-2015 No of obs 40 30 20 30-50 studenter med lav motivasjon 10 0 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 3.5 4.0 4.5 5.0 5.5

9. Motivasjon Motivasjon det som driver oss til handling Interesser Ambisjoner Ønsker Drømmer Mestring Trivsel + - Frykt for å feile Angst Depresjonstendenser Isolasjon Uklare planer Impulsivitet

9. Motivasjon Motivasjon det som driver oss til handling Bestemmelse, valg Handling. Gjennomføring MÅL

HOPE OF SUCCESS POSITIV MOTIVASJON FEAR OF FAILURE NEGATIV MOTIVASJON

Relasjon til prokrastinering 5.0 4.5 4.0 Data fra ca 900 norske VGS-elever og studenter PROK 2 PROK 3 PROK 4 PROK 5 SCORE 3.5 3.0 2.5 2.0 1.5 1.0 Positiv motivasjon synker med økende prokrastineringsnivå Hope of Success Negativ motivasjon øker med økende prokrastineringsnivå Fear of Failure

Oppsummering FAG STUDIERELEVANTE FERDIGHETER

Oppsummering FAG STUDIERELEVANTE FERDIGHETER