Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Selbu ungdomsskole i uke 38/2015 Vurderingstema: Vurdering for læring underveisvurdering
I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analyseverktøyene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i - 2 -
stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Selbu ungdomsskole er en 8-10 skole for de fleste elevene i Selbu kommune. Elevene kommer fra barneskolene Bell, Selbustrand og Øverbygda. Vi ligger like nord for Selbu sentrum. Pr. september 2015 har Selbu ungdomsskole 159 elever og 22 ansatte. Skolens visjon er: Delaktighet, ansvar og tilhørighet! Selbu ungdomsskole har to satsningsområder. Disse er lesing og klasseledelse. Vurdering for læring er en del av arbeidet med klasseledelse. III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Skolen har som nevnt to satsningsområder: Lesing og klasseledelse. Som en del av arbeidet med klasseledelse, skal skolen jobbe grundig med vurdering for læring. Vi er også med i skolebasert MOOC i vurdering for læring i regi av høgskolen på Lillehammer. Dette arbeidet går over tre semester og blir ferdig før jul 2016. Vi ønsker derfor at ekstern vurdering innen området vurdering for læring kan bidra til å identifisere hva vi er god på og hva vi bør forbedre/jobbe grundigere med. Det vil bidra til å gi retning og til å kunne spisse arbeidet vårt. - 3 -
IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på i temaet: Vurdering for læring - underveisvurdering Kvalitetsmål Eleven er aktivt med i vurderingen av eget læringsarbeid Tegn på god praksis Eleven kjenner og forstår læringsmålene Elevene kjenner vurderingskriteriene i fagene og i orden og oppførsel Elevene får muligheten til å utarbeide vurderingskriterier ut fra gitte læringsmål Elevene gjennomfører jevnlig egenvurdering Læreren gir elevene konstruktiv tilbakemelding/framovermelding som fører til videre læring Foreldre får konstruktiv tilbakemelding og bevisstgjøres på hvordan de kan bidra positivt til elevens læring og utvikling. Det er tydelige mål for læringsarbeidet Måloppnåelsen vurderes jevnlig Lærerne gir fortløpende framovermelding som er til hjelp for videre læring Kunnskap fra vurdering brukes i planlegging av det videre læringsarbeidet Det blir gjennomført elevsamtaler/ utviklingssamtaler/halvårsvurdering uten karakter to ganger i året Foreldre har mulighet til å sette seg inn i kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot Foreldre har mulighet til å sette seg inn i vurderingskriteriene Foreldre vet hvordan de kan bidra positivt til elevens læring og utvikling Skolen er en lærende organisasjon Det er lagt til rette for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling og god pedagogisk praksis. Skolen har en felles og systematisk plan for underveisvurdering som fremmer læring Skolen har felles mål og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen/ halvårsvurdering uten karakter - 4 -
V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område, og til sider som bør utvikles for å bli bedre. Underveisvurdering har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering kan også kalles vurdering for læring. Den skal i følge forskriftene gis fortløpende. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har som formål å fremme læring. Elevers forutsetning for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Udir-hjemmeside Kvalitetsmål: Eleven er aktivt med i vurderingen av eget læringsarbeid Eleven kjenner og forstår læringsmålene Elevene gjennomfører jevnlig egenvurdering Elevene sier at de kjenner læringsmålene de jobber mot. De blir gjort kjent igjennom ukeplanene og på Fronter. De forteller at målene også blir gjennomgått ved oppstart av ny ukeplanperiode. Ledelsen sier at det er jobbet med felles mal for ukeplaner hvor læringsmål og elevens egenvurdering skal være med. I ståstedsanalysen sier lærerne at elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot: Etter gjennomgang av skolens ukeplaner ser vi at elevene får gjøre en egenvurdering i forhold til periodens læringsmål. Under observasjon kan vi se at enkelte lærere legger til rette for egenvurdering i undervisningsøktene. Elevene sier at egenvurdering utover ukeplanvurdering varier fra lærer til lærer, fra fag til fag. De forteller om en egenvurderingspraksis som er ensartet, og som vi oppfatter som lite variert. Ledelsen og lærere bekrefter at egenvurdering skjer jevnlig gjennom bl.a ukeplanarbeid, målark med egenvurdering og i praksis i enkelte fag. Ved gjennomgang av elevers planbok ser vi at eleven gis mulighet til egenvurdering, men det kreves oppfølging av lærer for at dette blir gjennomført. - 5 -
Viktigheten av at eleven selv er med i vurderingen av egen læring er tatt inn i forskrift for vurdering. I 3-12 står det: 3-12. Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. Kvalitetsmål: Læreren gir elevene konstruktiv tilbakemelding/ framovermelding som fører til videre læring Det er tydelige mål for læringsarbeidet Lærerne gir fortløpende framovermelding som er til hjelp for videre læring Det blir gjennomført elevsamtaler/ utviklingssamtaler/halvårsvurdering 2 ganger i året Lærerne sier at de utarbeider tydelige mål for læringsarbeidet ved at målene fra lokal læreplan brytes ned. Ledelsen sier at det er jobbet med at målene skal være læremål og ikke gjøremål. Når vi går gjennom ukeplanene kan vi finne tydelige mål, men at man fortsatt kan fokusere på å få gode læremål. Det understrekes fra Vurdering for læring, udir: Kompetansemålene i læreplaner for fag skal være grunnlaget for vurdering. Kompetansemålene i læreplanen er i mange tilfeller komplekse og ikke alltid formulert på en slik måte at det er lett å forstå hva de betyr. De må derfor forenkles og justeres slik at de blir tilpasset målgruppen. Dette kan for eksempel gjøres ved å utarbeide konkrete mål (læringsmål) for en periode eller en time, og gjøre det klart hva som vektlegges i vurdering av arbeidet. I samtale med lærere får vi høre om praksis i forhold til framovermeldinger. Denne blir gitt i stort omfang i undervisningsøkter, tilbakemeldinger etter tester/prøver/ ukeplaner, elevsamtaler, kontaktmøter. Elevene selv sier at framovermeldinger er nyttige for læringsarbeidet. Det gir energi, skaper fokus og motivasjon. Elevene påpeker at det er viktig at framovermeldingene har en positiv vinkling. Elevene sier at de får god hjelp i kontaktmøtene. Her får de vite hva de trenger å jobbe videre med. Ledelse og lærere sier at møtet har fokus på framovermelding. Lærere sier at det har vært et tydelig signal fra ledelse om dette fokuset. Elevsamtalen gjennomføres i etterkant av kontaktmøtene. Lærerne sier at samtalen blir brukt til å oppsummere bl.a avtaler som er satt i kontaktmøte og som en del av en halvårsvurdering uten karakter. Ledelse sier det er satt av tid til å gjennomføre elevsamtaler. I skolens arbeidsplan for personalet kan vi finne når kontaktmøter og elevsamtaler skal gjennomføres. I ståstedsanalysen sier lærerne at: - 6 -
Gjennom samtalene med lærerne få vi vite at de ønsker at samtalene hadde et mer felles innhold, en mer lik praksis. Kvalitetsmål: Foreldre får konstruktiv tilbakemelding og bevisstgjøres på hvordan de kan bidra positivt til elevens læring og utvikling. Foreldre har mulighet til å sette seg inn i kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot Foreldre vet hvordan de kan bidra positivt til elevens læring og utvikling Foreldrene sier de kjenner til målene for fagene gjennom ukeplanene. De uttrykker noe mer usikkerhet rundt målene for orden og oppførsel. Ledelsen og lærere sier at foreldre i tillegg til ukeplanene kan finne målene for orden og oppførsel på hjemmesidene (Et øyeblikk) og på Fronter. Kontaktmøtet trekkes fram som et viktig møtepunkt for å få informasjon om eget barn. Gjennom samtalen får de også innblikk i hvilke individuelle mål eleven bør jobbe med og hvordan de best kan hjelpe barnet videre. Foreldrene kunne godt ha tenkt seg en skriftlig oppsummering av innholdet i møtet. Dette hadde vært et fint utgangspunkt for oppfølgingen av eget barn og som utgangspunkt for neste kontaktmøte. Foreldrene oppsummerer kontaktmøtene som flotte samtaler hvor læreren motiverer og gir selvtillit til den enkelte elev. Her får barn og foreldre tips til videre læring. Foreldre sier at de kjenner igjen ungdommene sine. I ståstedsanalysen sier lærerne følgende: VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Eleven er aktivt med i vurdering av eget læringsarbeid Eleven kjenner vurderingskriteriene i fagene, og i orden og oppførsel Eleven får muligheten til å utarbeide vurderingskriterier ut fra gitte læringsmål Elevene forteller at de ikke kjenner til vurderingskriteriene i alle fag. De forteller at de kjenner til kriteriene i større grad i språkfagene; norsk og engelsk. I noen av de praktisk - estetiske fagene har de også fått utdelt vurderingskriterier. Elevene snakker om at de i disse fagene får målark hvor kriteriene står. Noen av elevene sier også at vurderingskriteriene blir gjennomgått ved oppstart av skoleåret. - 7 -
Lærerne sier at vurderingskriteriene ligger ute på Fronter. Ledelsen forteller at det er utarbeidet vurderingskriterier i alle fag, og at disse i løpet av høsten skal legges ut digitalt. I ståstedanalysen sier lærerne: Når det gjelder vurderingskriteriene i orden og oppførsel er elevene mer usikre. De kan ikke fortelle om kriteriene, og de forteller om praksis som oppleves forskjellig fra trinn til trinn. Noen av elevene kan ikke vise til orden og oppførselsreglementet, men forteller at de vet jo hvordan de skal oppføre seg. Praksisen rundt anmerkningsordning oppleves forskjellig/ulik for elevene. Ledelsen sier det er jobbet ut et nytt orden- og atferdsreglement (orden og oppførselsreglement). Disse er skrevet ned i skolens ordens- og oppførselsregler som henger på de fleste klasserom. Her finnes også konsekvensene ved regelbrudd. Disse finner vi på skolens hjemmeside. Her ser vi at man har brukt ulike begreper i overskifter. Anmerkningsordningen som elevene er svært opptatt av, sier ledelsen ikke er i bruk lenger. Derfor kan vi heller ikke finne bruken av anmerkning som konsekvens i reglementet. Ledelsen sier at vurdering for læring, altså en læringssamtale skal brukes i stedet for anmerkningsordningen ovenfor elevene. Anmerkningen skal for læreren være en dokumentasjon for sluttvurderingen. I våre samtaler med elevene, som nok ikke har oppfattet endringen, opplever vi at elevene er frustrerte da de opplever at anmerkningsordningen fortsatt er der. Lærerens besvarelse i ståstedsanalysen er ikke i samsvar med elevens tilbakemeldinger: Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon Det er lagt til rette for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling og god pedagogisk praksis. Skolen har en felles og systematisk plan for underveisvurdering som fremmer læring Skolen har felles mål og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen/ halvårsvurdering uten karakter I Læreplanen 06, prinsipper for opplæring står det; Skolen og lærebedrifta skal være lærande organisasjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring Å bli en mer lærende organisasjon innebærer ikke nødvendigvis at skolen skal tilegne seg mer kunnskap, men at den i større grad skal nyttiggjøre seg den kunnskap som allerede finnes, som et grunnlag for en bedring av opplæringa for elevene. Hensikten - 8 -
med en lærende organisasjon er å få en bedre skole en skole som har fokus på kjerneoppgavene det å kunne gi alle elever en god og tilpasset opplæring. Skolen har en felles og systematisk plan for underveisvurdering som fremmer læring Lærerne sier at skolen ikke har en felles og systematisk plan for underveisvurderinga. I samtalen med ledelsen støttes dette. Gjennom våre observasjoner og arbeid kan vi heller ikke se at skolen har en felles praksis på underveisvurderinga. I samtaler om praksis med lærere får vi kjennskap til at det har foregått diskusjoner både på team og i felleskap rundt innhold i underveisvurderinga. Likevel opplever vi at forståelsen for begrep og innhold ikke formidles til oss på en ensartet måte. Samtidig ser vi og får formidlet i samtaler med lærere og ledelse at det er startet en prosess ved skolen. Ledelsen sier at de håper at prosessen kan føre til en felles og systematisk plan. Gjennom de dokumentanalyser vi har gjort og praksisfortellinger ser vi at skolen er i gang med et arbeid som kan videreføres i en slik plan. I ståstedanalysen kan vi finne: Skolen har felles mål og retningslinjer for innhold i elev- og utviklingssamtalen/ halvårsvurdering uten karakter Lærerne uttrykker at de tror skolen har en nokså lik praksis når det gjelder kontaktmøtet. De forteller at det er bestemt når møtene skal gjennomføres. Dette kan vi se i skolens arbeidsplan. Det har vært et klart signal om det skal være fokus på framovermeldinger i møte. Noen lærere forteller at i dette møtet legger de vekt på at det skal være en samtale mellom lærer og elev. Foreldre blir i større grad tilhørere og kan være med som en støttefaktor i samtalen. Ledelsen sier at de ikke har en felles skriftlig plan, men at de tror praksisen er tilnærmet lik. Ledelsen ønsker seg en felles mal for innhold og gjennomføring. Lærere og ledelse forteller at kontaktmøtet skal følges opp med en elevsamtale. Lærerne sier de tror elevsamtalene ikke har samme innhold hos alle. De kunne tenke seg at elevsamtalene ble mer lik i forhold til innhold. Ledelsen forteller at elevsamtalen også er en halvårsvurdering uten karakter Det er lagt til rette for systematisk kunnskaps- og erfaringsdeling som fører til pedagogisk utvikling og god pedagogisk praksis. I ståstedsanalysen sier lærerne: - 9 -
Lærere sier det foregår mye deling- og erfaringsutveksling både formelt og uformelt. De forteller om en kultur som er åpen og at det er villighet til deling både på teamet og på tvers av team. Ledelse og lærer forteller om mer formelle arenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling; fagseksjonsmøter, kollegabasert veiledning, teammøter. Selv om det er avsatt tid sier lærerne at det blir for lite systematikk i delingen, og nevner spesifikt fagseksjonsmøtene. Vi har fått innblikk i skolens møteplan. Der kan vi dessverre ikke se hvordan skolens innholdsmessig vil ivareta kunnskap- og erfaringsdelingen. Den formelle kunnskapsog erfaringsdelingen bør derfor settes i system. Gjennom dette vil også de nytilsatte i større grad få mulighet til ta del i skolens praksiskultur. Kvalitetsmål: Læreren gir elevene konstruktiv tilbakemelding/ framovermelding som fører til videre læring Måloppnåelse vurderes jevnlig Kunnskap fra vurdering brukes i planlegging av det videre læringsarbeidet Lærerne forteller om sin praksis i forhold til vurderingsarbeidet. Praksisfortellingene gir inntrykk av store variasjoner fra lærer til lærer, fra fag til fag for hva som blir vurdert og hvordan det gjøres. Det vi ser av vurdering av måloppnåelse, er elevens vurdering av seg selv på ukeplan og i planboka. Etter gjennomgangen av planboka ser vi lite involvering av lærere. Elevene forteller at de synes at lærerne gir lite respons og tilbakemelding på egenvurderinga som blir gjort - Vi orker ikke å gjøre dette for lærerne bryr seg likevel ikke. Kunnskapen fra vurdering brukes i planlegging av det videre læringsarbeidet. De fleste bruker det til å se om elevene er klare for å gå videre til neste tema og mål. Noen forteller at de kan bruke kunnskapen til å differensiere og tilpasse undervisningen eller læringsarbeidet. Vi ser at det er en lite ensartet praksis på hvordan kunnskapen brukes. Vi har ikke fått innsikt i hvordan trinnteamene formidler kunnskap fra vurdering seg i mellom. Vi oppfatter at det kan være et dårlig system i forhold til bruken av kunnskap fra vurdering. Spørsmål til ettertanke: Hva kreves av skoleledere i en utviklings- og læringsprosess med personalet ved skolen? Har skolen utarbeidet en plan for fellestid som kan bygge opp under en kultur for læring? Har skolen laget prosessplaner i sitt utviklingsarbeid som sikrer varig endring og spor i klasserommet? Har skolen en felles forventning til hva utviklingsprosessen skal munne ut i? Hvor skal vi? Hva vil vi? Er systemet for kunnskap- og erfaringsdeling godt nok? - 10 -
Har skolen felles forståelse for begrepene innenfor vurderingsområdet? Er vi sikker på at skolen har en felles forståelse av forskrift til vurdering? Hvilke prinsipper skal ligge til grunn for underveisvurdering ved skolen? Har skolen definert hva som skal ligge i begrepet jevnlig egenvurdering? Trenger skolen flere metoder/større verktøykasse i forhold til elevenes egenvurdering Er skolens ordens- og oppførselsreglement med vurderingskriterier godt nok formidlet, og er det satt i drift? - 11 -
Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Eksterne: Elever, lærere og skolens ledelse. Foreldre representert ved FAU. Guri Bade Nilsen og Helle Vollan Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en organisasjonsundersøkelse og en ståstedsanalyse som veilederne har vært med på å oppsummere. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager (fire dager på store skoler) til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne og rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Uke Innhold/oppgaver Ansvar Uke 25 Forslag til framtidsbildet sendes over Guri og Helle Uke 35 Tilbakemelding fra skolen på framtidsbildet Nils Uke 36 Framtidsbildet og intervjuguider Guri og Helle ferdigstilles sendes over til skolen Uke 36/37 Innkalling til foreldremøter og Guri og Helle sammensetning av grupper til intervju Uke 37 Ferdigstilling tidsplan mm Guri, Helle og Nils Uke 38 Ekstern vurderingsuke Mandag 14.09 08.00-08.10: Møte med personalet 08.30-10.00: Observasjon på 9.trinn 10.15-11.00: Intervju elevgruppe 9.trinn 11.35-12.20: Observasjon på 8.trinn 12.35-12.50: Observasjon på 8.trinn 13.00 13.45: Intervju elevgruppe 8.trinn 14.15-15.15: Intervju pedagogisk personale 9.trinn. 15.30: Samtale med rektor - 12 -
Tirsdag 15.09 Onsdag 16.09 Torsdag 17.09 19.00-20.30: Foreldremøte 08.00-08.20: Kort møte med rektor 08.30-10.00: Observasjon på 10.trinn 10.15-11.00: Intervju elevgruppe 10.trinn 11.35 12.20: Observasjon 12.35-14.00: Intervju med ledelse 14.15-15.15: Intervju pedagogisk personale 8.trinn. 08.30-10.00: Observasjon på 9. og 10.trinn 10.15 11.00: Observasjon på 8. og 10.trinn 11.35 12.15: Samtale med ledelse 14.15-15.15: Intervju pedagogisk personale 10.trinn 13.00-14.00: Framlegg av rapporten for ledelsen 14.30-16.00: Framlegg av rapporten Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møte med rektor underveis i uka Observasjon - 13 -
Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide elevene Tegn på god praksis Dette sa elevene Hva liker du best ved Selbu ungdomsskole? Hvordan trives du med gruppa di? Kjenner du til og forstår du læringsmålene dere jobber etter? Kjenner du til og forstår du vurderingskriteriene; I fagene? I orden og oppførsel? Får du/dere være med på å lage vurderingskriterier? Når? Hvordan? Hva legger du i begrepet egenvurdering? Når og hvordan får du mulighet til å vurdere eget arbeid og innsats? Læreren skal gi deg underveisvurdering/framovermelding. Når og hvordan blir den gitt? Gir framovermeldingen deg hjelp i det videre læringsarbeidet? Er det noe annet du vil fortelle om Selbu ungdomsskole? - 14 -
Samtaleguide lærerne Tegn på god praksis Hva er bra med Selbu ungdomsskole? Dette sa lærerne Du setter tydelige mål for læringsarbeidet, og du vurderer målene etter endt læringsperiode? -Hvor? -Hvordan? -Hvordan involverer du elevene i arbeidet? -Hvordan blir foreldre gjort kjent med læringsmålene? Du gir fortløpende underveisvurdering som er framoverrettet? Hvilken praksis har du? Hvordan bruker du/benytter du kunnskap fra vurdering i planlegging av det videre læringsarbeidet? Hvordan jobber du med vurderingskriteriene? -Hvordan blir de gjort kjent for elevene? -Hvordan medvirker elevene i det å sette vurderingskriterier? Hvordan blir foreldre gjort kjent med vurderingskriteriene? Hvordan gjennomfører du elevsamtaler/utviklingssamtaler/ halvårsvurdering uten karakter to ganger i året? Fortell om din praksis. - Har skolen en felles praksis for gjennomføring og innhold? Hvordan får eleven mulighet egenvurdering? -Metoder/verktøy -Hyppighet -Bestemte fag I foreldremøter skal foreldre involveres i elevenes læring og utvikling. -Hvordan legger du til rette for at foreldre involveres aktivt? - 15 -
-Hvordan legger du til rette for at foreldre kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling? Hvordan legges det til rette for kunnskap- og erfaringsdeling? -Når? -Hvordan? Har skolen en felles og systematisk plan for underveisvurdering? Om ikke hvilken praksis mener du skolen har i forhold til underveisvurdering? Tenker du at Selbu ungdomsskole har en felles forståelse for vurdringsforskriften? Er det andre ting du mener bør komme fram om Selbu ungdomsskole? Samtale med ledergruppa Tegn på god praksis Hva er bra med Selbu ungdomsskole? Hva legger Selbu ungdomsskole i begrepet underveisvurdering? Har skolen en felles og systematisk plan for underveisvurdering som fremmer læring? Om ikke; hvilken praksis mener dere skolen har? - Underveisvurdering - Egenvurdering - Elevsamtaler/utviklingssamtaler/halvårsvurdering På hvilken måte legger skolen til rette for at elevene kan bidra til egen læring og utvikling? Læringsmål, vurderingskriterier, egenvurdering På hvilken måte legger skolen til rette for at foreldre kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling? - Når/hvor får foreldre mulighet til medvirkning? Dette sa ledergruppa - 16 -
I en lærende organisasjon er kunnskap- og erfaringsdeling viktige elementer. Hvilken praksis har skolen? Hvordan har dere jobbet i forhold til temaet underveisvurdering? Er det andre ting du mener bør komme fram om Selbu ungdomsskole? Gruppeoppgaver til foreldremøte 1. Hva er bra med Selbu ungdomsskole? 2. Kjenner du til kompetansemålene og læringsmålene i fagene og i orden og oppførsel? 3. Kjenner du til hvordan vurderingsarbeidet på trinnet blir gjort? Fortell om eksempler på vurderingsarbeid du har fått kjennskap til. o Har dere kjennskap til vurderingskriteriene i vurderingsarbeidet? o Hvordan blir de gjort kjent? 4. Utviklingssamtalen skal gi deg som foreldre et bilde av elevens ståsted faglig og sosialt. Hvordan oppfatter du den tilbakemeldinga som blir gitt? 5. Hva kan bli bedre på Selbu ungdomsskole? 6. Hva kan dere gjøre/bidra med for å gjøre skolen enda bedre? - 17 -