DRAMMEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: VALGSTYRET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 10.02.2004 Tid: 17.00 Forfall må meldes til partiene. Partiene gir beskjed om møtende varamedlemmer til administrasjonen på tlf. 32 80 60 70 innen kl. 12 dagen før møtet. Varamedlemmer får innkallingen til orientering, men møter først etter nærmere beskjed. Saksliste følger vedlagt. Sted: Drammen Dato: 22. januar 2004 Sign. Tore Opdal Hansen ordfører
SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/04 03/08245-001 KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG 2003 - EVALUERING
DRAMMEN KOMMUNE Saksnr: 0001/04 Saksbeh. Karianne Fjeldstad Arkivsaksnr. 03/08245-001 Org.enhet Administrasjonstjenesten Møtedato 10.02.2004 Utvalg Valgstyret Saksnr. Utvalg Møtedato 0001/04 Valgstyret 10.02.2004 KOMMUNESTYRE- OG FYLKESTINGSVALG 2003 - EVALUERING INNSTILLING TIL VALGSTYRET: Administrasjonens innstilling: Evaluering av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003 tas til orientering. Nils Fr. Wisløff rådmann Trond Julin kommunaldirektør Side 3 av 8
Saksutredning: Bakgrunn Det ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg 15. september 2003. Valgsekretariatet la i valgstyrets møte 5. november 2002 frem prosjektplan for gjennomføring av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003. Fremlegging av evalueringssak for valgstyret inngår i prosjektplanen. Hensikt Hensikten er å gi valgstyret en tilbakemelding på valggjennomføringen. Erfaringene vi har gjort oss ved gjennomføring av årets valg, vil bli tatt med ved planleggingen av stortings- og sametingsvalget 2005. Årets valg var spesielt i den forstand at det forelå ny valglov, som medførte relativt store endringer i rutinene ved valglokalene. Valgsekretariatet har mottatt en god del henvendelser både fra innbyggere i Drammen, medarbeidere ved valglokalene, samt politikere. Utkast til evalueringssak er sendt på høring til ledere og inspektører ved valglokalene. Valgsekretariatet bygger evalueringen på de tilbakemeldingene som har kommet. Evalueringen er inndelt slik: mottak av forhåndsstemmer, informasjon, valgkort, opplæring, valggjennomføringen valgdagen, elektronisk opptelling, samt fremtidige løsninger. Forhåndsstemmegiving Ved årets kommunestyre- og fylkestingsvalg var ansvaret for forhåndsstemmegivingen tilbakeført fra Posten til kommunene. Mange kommuner valgte da å ha relativt få forhåndsstemmelokaler og/eller begrensede åpningstider. I etterkant ble dette trukket frem som en mulig årsak til at antall forhåndsstemmegivninger gikk ned på landsbasis. Drammen kommune valgte å ha 8 forhåndsstemmemottak: Strømsø bo- og servicesenter Åskollen bo- og servicesenter Fjell bo- og servicesenter Konnerud bo- og servicesenter Landfalløya bo- og servicesenter Åssiden bo- og servicesenter Rådhuset, storstua Drammen bibliotek, Bragernes Alle forhåndsstemmestedene i Drammen var åpne alle hverdager fra 08.00 15.00, i 5 uker før valgdagen. I tillegg hadde vi langåpent ved biblioteket til kl. 19.30 hver dag, med unntak av fredag. Bo- og servicesentrene viste enorm fleksibilitet og innsatsvilje og løste oppgaven med eget personell. Bruk av bo- og servicesentrene bidro også til en god spredning av forhåndsstemmemottak i kommunen. I fohold til mange andre kommuner kan man si at Drammen hadde en offensiv satsing på tilrettelegging for forhåndsstemming. Side 4 av 8
Innenfor kategorien forhåndsstemming inngår institusjonsstemmegiving og ambulerende stemmegiving. Både institusjonsstemmegivingen og ambulerende stemmegiving ble gjennomført etter planen og uten problemer ved årets valg. Valgsekretariatet mottok en rekke positive tilbakemeldinger fra velgere vedr. tilgjengeligheten. De siste dagene med forhåndsstemming så man imidlertid behov for utvidet åpningstid. Ettersom det var gitt ut informasjon om åpningstidene i forkant, valgte valgsekretariatet å ikke utvide åpningstidene ad hoc ved årets valg. Dette skal imidlertid tas med som innspill til gjennomføring av forhåndsstemmegiving ved neste valg. Endelig opptelling viste at vi i Drammen kommune mottok 3185,- forhåndsstemmer ved årets valg, mot 3853,- ved forrige kommunestyre- og fylkestingsvalg. Dette resultatet er vi godt fornøyd med i forhold til resultatene på landsbasis. Informasjon Valgsekretariatets informasjonsstrategi ble gjennomført etter planen. Hovedutfordringene var å nå ut med informasjon om endringene i valgloven, spesielt i forhold til redusert åpningstid ved valglokalene. Den foreløpige opptellingen av stemmesedlene startet umiddelbart etter stengetid ved hvert valglokale, og det ble meldt om få velgere som kom til valglokalene i den tro at valglokalet var åpent etter kl. 20.00. Utvikling av valgsider på Drammen kommunes internettsider ble utarbeidet for første gang. Valgsidene ved årets kommunestyre- og fylkestingsvalg var informative og dekkende, men har stort utviklingspotensiale. Valgsekretariatet vil prioritere denne oppgaven høyere ved neste valg. Valgkort Ved årets valg ble utsendelse av valgkort omgjort til en frivillig ordning for den enkelte kommune. Drammen kommune valgte også i år å sende ut valgkort, jfr. valgstyresak nr 4/02, og fikk i den forbindelse gitt velgerne viktig informasjon om hvilket valglokale velgeren tilhørte, valglokalenes åpningstid, valgtelefon, samt kommunens valgsider på internett. Drammen kommune fikk imidlertid et problem. Samkjøringen mellom to elektroniske registre fungerte ikke som det skulle, slik at ca. 700 husstander i Drammen fikk oppgitt feil valglokale på sine valgkort. Valgsekretariatet løste problemet ved å sende et brev til alle velgerne dette gjaldt. Dette innebar mye ekstraarbeid og mange henvendelser fra velgere før brevene kom ut. Valgsekretariatet arbeider med problemstillingen slik at lignende feil ikke skjer ved neste valg. Opplæring Opplæring av valgmedarbeidere ble delt på de som skulle motta forhåndsstemmer og de som skulle arbeide ved et valglokale på valgtinget. Opplæring er svært sentralt for å minimere feilkilder, samt øke tryggheten og inspirasjonen til valgmedarbeiderne. Valgsekretariatet vil vurdere ulike måter å organisere opplæringen på, slik at den får økt fokus og blir styrket. Valgtinget Ny valglov innebar endring i organiseringen i valglokalene ved valgtinget. Valgsekretariatet har mottatt tilbakemeldinger på følgende forhold ved valggjennomføringen: Lange køer ved flere av valglokalene. Flere velgere i stemmeavlukkene samtidig. Side 5 av 8
Objektiv veiledning på ulike språk. Avvikling av stemmeseddelkonvolutter. Valgaggitasjon utenfor valglokalet. Vurderinger omkring disse tilbakemeldingene fremstilles i det følgende. Valgsekretariatet har fått en del henvendelser vedr. lange køer ved flere av valglokalene. Noe av bakgrunnen kan være at mange velgere brukte lang tid i avlukket ved årets valg, på grunn av alle endringene. Med stor sannsynlighet vil problemene med kø dermed ikke bli like store ved neste valg. Valgstyret vil imidlertid arbeide for å finne nye løsninger på organiseringen inne i valglokalene, slik at kø-problematikken reduseres til et minimum ved neste valg. Et annet forhold valgsekretariatet har fått reaksjoner på, er at det i en rekke tilfeller var flere personer i stemmeavlukkene samtidig. Bakgrunnen er at den nye valgloven åpner for at velgerne selv kan bestemme hvem vedkommende ønsket å motta nødvendig hjelp fra. Tidligere måtte en av valgmedarbeiderne ved valglokale fungere som hjelper. Denne lovendringen medførte en rekke episoder hvor samme familiemedlem ble benyttet som hjelper, og dermed var med øvrige familiemedlemmer inn i avlukkene. En del velgere fikk dermed undergravet sin mulighet for hemmelig valg. Reaksjonene har kommet både fra velgere og fra valgmedarbeidere ved ulike valglokaler i Drammen. Ettersom det her dreier seg om en effekt av lovendringen, vil valgsekretariatet spille våre erfaringer inn til departementet. Valgsekretariatet mottok en reaksjon hvor det ble stilt spørsmålstegn ved objektiviteten på den veiledningen som ble gitt på ulike språk ved valglokalet på Fjell. Forholdet ble tilbakevist av et enstemmig stemmestyre på Fjell. En mulig løsning for å forhindre den type mistanker ved fremtidige valg, er å benytte objektive tolker. Dette punktet må drøftes nøye, og valgsekretariatet har ikke tatt noen beslutning på hvordan dette skal løses. Ved årets valg ble det ikke lenger benyttet stemmeseddelkonvulutter. Stemmesedlene skulle brettes og stemples. Tilbakemeldingene fra valglokalene viser at en god del velgere brettet stemmesedlene feil vei, slik at valget ikke kan sies å være hemmelig. Valgsekretariatet har ikke mottatt klage på denne ordningen fra noen velgere. På bakgrunn av at dette var første valget uten stemmeseddelkonvolutt, synes ordningen i all hovedsak å være vellykket for Drammen kommune sin del. Til forskjell fra tidligere, var det ved årets valg ikke forbudt å drive valgaggitasjon umiddelbart utenfor bygningen stemmegivningen foregår i. Denne endringen var noe uklart formidlet fra valgsekretariatets side, slik at vi fikk en situasjon hvor en representant fra SV ble bortvist pga. valgaggitasjon. Denne episoden var svært uheldig, og valgsekretariatet skal sørge for at grenseoppgangene vedr. valgaggitasjon kommer tydelig frem i opplæringssammenheng ved gjennomføring av neste valg. Elektronisk opptelling Elektronisk opptelling innebar at alle stemmesedlene, med rettelser, ble scannet inn for videre behandling. Den videre behandlingen bestod av endelig opptelling pr. parti og registrering av alle kandidatrettelser på stemmesedlene. Side 6 av 8
Utstyret fungerte optimalt ved årets valg og mannskapsbehovet er minimalt i forhold til manuelle rutiner. Torsdag 18.september, bistod valgsekretariatet fylkeskommunen med sin opptelling av stemmesedlene ved vår tellesentral. Dette fungerte også optimalt. Side 7 av 8
Fremtidige løsninger Ved gjennomføring av forhåndsstemmegivingen ved årets valg, ble det i Drammen kommune benyttet elektronisk manntall. Dette fungerte svært tilfredsstillende. Ved å benytte elektronisk manntall blir oppslag og registrering av stemmene vesentlig forenklet og gjennomføring av stemmegivingen går dermed raskere for velgerne. Behandling av stemmene i etterkant blir også enklere, bl.a. ved at fremmede stemmer bortfaller. På valgtinget ved årets valg var det kun manuelt manntall. Valgsekretariatet har fått tilbakemeldinger på at manuelt oppslag i manntallet tar for lang tid og dermed forårsaker køer. Valgsekretariatet vil vurdere elektronisk manntall ved alle valglokalene på valgtinget ved stortings- og sametingsvalget i 2005. Bruk av elektronisk manntall må ikke forveksles med elektronisk stemmegiving. Elektronisk stemmegiving innebærer at velgeren avgir sin stemme uten stemmeseddel, feks ved å trykke på en dataskjerm. Det har i år vært forsøk med elektronisk stemmegivning i flere kommuner. Departementet er i ferd med å evaluere disse forsøkene. Valgsekretariatet vil vurdere muligheten for å ta i bruk elektronisk stemmegivning ved neste valg, når departementets evaluering foreligger. Valgsekretariatet har nært samarbeid med fylkeskommunen om mulige felles løsninger ved gjennomføring av stortings- og sametingsvalget 2005. Det utredes nå bl.a. mulighet for interkommunale samarbeid vedr. scanning og tellesentraler, konkurranseutsetting av innkjøp etc. Konklusjon Forhåndsstemmegivningen og opptellingen ble gjennomført uten problemer. Erfaringene ved valgtinget viste at endringene i ny valglov forårsaket en del uønskede hendelser, som feks. køer, flere i stemmeavlukkene og mistenkeliggjøring av veiledning på ulike språk etc. Valgsekretariatet vil gjøre nødvendige endringer for å unngå lignende problemer ved neste valg. Når det gjelder elektronisk stemmegivning, så vil valgsekretariatet følge nøye med i denne utviklingen og kontinuerlig vurdere mulighetene og hensiktsmessigheten ut fra Drammen kommunes behov. Side 8 av 8