Saksbehandler: Karianne Fjeldstad Arkiv: 011 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: EVALUERING AV STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET 2005

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karianne Fjeldstad Arkiv: 011 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: EVALUERING AV STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET 2005 INNSTILLING TIL: Valgstyret Administrasjonens innstilling: Evaluering av gjennomføringen av Stortings- og sametingsvalget 2005 tas til orientering. Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Høyer utdanningsdirektør

2 Saksutredning: Bakgrunn Det ble avholdt Stortings- og sametingsvalg 12. september Valgsekretariatet la i valgstyrets møte frem prosjektplan for gjennomføring av valget. Fremlegging av evalueringssak for valgstyret inngår i prosjektplanen. Hensikt Hensikten er å gi valgstyret en tilbakemelding på valggjennomføringen. Erfaringene vi har gjort oss ved gjennomføring av årets valg, vil bli tatt med ved planleggingen av neste valg. Valgsekretariatet sendte ut punkter til evaluering av valggjennomføringen, pr. e-post, til leder og inspektør i stemmestyrene, samt valgstyrets medlemmer. Når det gjelder gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen, ble det sendt ut evaluering pr. e-post, til alle forhåndsstemmemottakerne. Frist for tilbakemelding var 26. september. Valgsekretariatet bygger evalueringen på de tilbakemeldingene som har kommet. Evalueringen er inndelt slik: mottak av forhåndsstemmer, informasjon, opplæring, valgdagen, elektronisk opptelling. Tilbakemeldingene vi har mottatt diskuteres under de enkelte delene. Forhåndsstemmegiving Totalt sett mottok Drammen kommune forhåndsstemmer ved årets valg, mot 5428 forhåndsstemmer ved stortings- og sametingsvalgetvalget 2001, samt 3185 forhåndsstemmer ved kommunestyre- og fylkestingsvalget Drammen kommune valgte også i år å ha 8 forhåndsstemmemottak: Servicetorget i rådhuset Strømsø bo- og servicesenter Åskollen bo- og servicesenter Fjell bo- og servicesenter Konnerud bo- og servicesenter Landfalløya bo- og servicesenter Åssiden bo- og servicesenter Høyskolesenteret Forhåndsstemmestedene i Drammen hadde noe ulike åpningstider. Servicetorget var i år det mest sentrale forhåndsstemmemottaket, og hadde derfor også utvidet åpningstid. De siste 14 dagene var det mulig å stemme på servicetorget frem til kl hver dag, samt de 3 siste lørdagene fra Servicetorget tok imot forhåndsstemmer, av disse var innbyggere i Drammen kommune. Bo- og servicesentrene var åpne alle hverdager fra , i hele forhåndsstemmeperioden. Dette var andre valggjennomføring hvor bo- og servicesentrene ble benyttet som forhåndsstemmemottak. Tilsammen mottok bo- og servicesentrene i år forhåndsstemmer, som er vesentlig flere enn ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Dette kan tyde på at innbyggerne i Drammen nå var bedre informert og mer forberedt på muligheten til å avgi forhåndsstemme ved bo- og servicesentrene.

3 Innenfor kategorien forhåndsstemming inngår institusjonsstemmegiving og ambulerende stemmegiving. Når det gjelder institusjonsstemmegivingen, så var valgsekretariatet uforberedt på den enorme økningen i antallet som ønsket å forhåndsstemme ved Sykehuset Buskerud i år, i forhold til ved tidligere valg. Valgsekretariatet la opp til manuelle rutiner og utlevering av stemmeseddelsett ved gjennomføring av institusjonsstemmegivningen på sykehuset. Det viste seg å være lite effektivt når personer pr. dag ønsket å stemme i resepsjonen, i tillegg til alle som ble besøkt på rommene sine. Valgsekretariatet hadde planlagt institusjonsstemmegivning på sykehuset i 2 dager, men utvidet ad hoc til 3 dager, og fikk på den måten tatt imot forhåndsstemmer fra alle som ønsket det. Ved neste valg kan det imidlertid vurderes å benytte sykehuset som ett av de faste forhåndsstemmemottakene, og dermed legge tilrette for elektronisk oppslag i manntall og elektronisk registrering av forhåndsstemmene. Uansett vil valgsekretariatet ta med seg erfaringen ved tilrettelegging av institusjonsstemmegivingen ved neste valg. Øvrig institusjonsstemmegivning, samt ambulerende stemmegivning, gikk etter planen og uten problemer. Informasjon Vedtatt informasjonsstrategi ble i hovedsak gjennomført etter planen. Fordelen i år var at det var andre valggjennomføring etter ny valglov. Det innebærer at de fleste endringene nå var mer kjent blant innbyggerne. Evalueringen viser at det var svært få velgere som møtte opp ved valglokalet etter kl i år. Valgsekretariatet valgte også i år å sende ut husstandsbrosjyre til alle innbyggerne i Drammen. Valgsidene på Drammen kommunes internettsider, ble utarbeidet på en egen portal. Hensikten var å gi mer fokus og mer plass til valginformasjonen. Ambisjonen med nettmøter ble ikke realisert ved årets valg, men alt ligger tilrette for en slik løsning ved neste valg, eller ved ønsker om å ta denne muligheten i bruk. Utviklingen av best mulige valgsider vil ha stort fokus også ved planleggingen av neste valg. Valgsekretariatet kjøpte i år en elektronisk løsning, som ga mulighet for oppslag i manntallet på nettsidene, også for innbyggerne selv. Statistikken viser at løsningen ble brukt, men ikke i så stor grad som andre kommuner. Årsaken kan være at Drammen kommune også i år sendte ut valgkort, med informasjon til den enkelte om hvor vedkommende skal stemme. En rekke kommuner har gått bort fra ordningen med valgkort, av kostnadshensyn. Valgsekretariatet vil vurdere å ikke sende ut valgkort ved neste valg, og heller øke informasjonen om den elektroniske manntallsspørringen. Opplæring Opplæring av valgmedarbeidere ble delt opp slik: De som skulle motta forhåndsstemmer. Stemmestyrene Valgnattsarbeid Opplæring er svært sentralt for å minimere feilkilder, samt øke tryggheten og inspirasjonen til valgmedarbeiderne. Valgsekretariatet la derfor stor vekt på å utarbeide et tydelig og godt opplæringsopplegg. Opplæring av forhåndsstemmemottakerne ble gjennomført i juni, ettersom forhåndsstemmeperioden starter allerede 10. august, og mange er på ferie inntil da. Det ble i tillegg arrangert et oppfriskningskurs første

4 uken i august. Evalueringen viste at medarbeiderne var fornøyd med opplæringen, og ved prøving av forhåndsstemmene viste det seg at det var gjort svært få feil. Valgsekretariatet ønsket i år å styrke opplæringen av stemmestyrene. Det innebar høy fokus på opplæringens kvalitet, opplæringen ble gjort obligatorisk, og opplæringen ble nå gjennomført for alle medlemmene i stemmestyrene. Det ble gjennomført 17 opplæringssamlinger, både på dag, og kveldstid. Innspillene vi har fått fra deltakerne viser at mange var svært fornøyd med organisering og gjennomføring av opplæringen. Valgsekretatet skal bygge videre på årets konsept ved neste valg. Når det gjelder valgnattsarbeidet (vurdering av tvilsomme stemmer, mottak av materiell), fikk valgsekretariatet oppfordring fra valgstyret, i møte 13. september 2005, om å revidere opplæringen og rutinene til neste valg. På bakgrunn av innspill, samt egne erfaringer, vil valgsekretariatet foreta endring av valgnattsarbeidet ved gjennomføring av neste valg. Valgdagen Valgsekretariatet ba i evalueringen om tilbakemelding på selve valgprosessen i valglokalet, eventuell køproblematikk, antall avlukker, ny ordning vedr. hjelp til å avgi stemme (kun en i avlukket), samt opplevd hjelp og støtte ved behov. Tilbakemeldingene viser at det var lite køproblematikk inne i valglokalene, og det var heller ikke køer ved stengningstidspunktet. Bakgrunnen kan være at dette var andre valggjennomføring etter ny valglov. Valgsekretariatet benyttet i år maksimalt antall avlukker, og fikk tilbakemeldinger om at det var tilstrekkelig i år. Det er imidlertid langt flere som benytter muligheten til å endre på valglistene ved kommunestyre- og fylkestingsvalg, så valgsekretariatet vil gå til innkjøp av flere avlukker til neste valg og sette opp disse der det er plass til det i valglokalene. Valgloven ble endret med hensyn til bestemmelsen om hjelp til å avgi stemme. Den nye regelen er at det kun er en valgfunksjonær, som kan bli med velger inn i avlukket, for å bistå. Unntaket er dersom velger er alvorlig psykisk eller fysisk funksjonshemmet. I slike tilfeller kan velger peke ut sin egen hjelper, i tillegg til valgfunksjonær. I samtale med departementet fikk valgsekretariatet opplyst at dårlig norsk ikke kunne anses å være en alvorlig funksjonshemming. Dette ble presisert på opplæringen av stemmestyrene. Utfordringen i praksis er hvordan valgfunksjonærene skal bistå velgere, som er analfabeter, og som ikke forstår norsk el. engelsk, til å avgi sin stemme. På Fjell løste de dette på følgende måte: Det ble satt opp et bord med alle stemmesedlene, hvor opplæring av valggjennomføringen kunne foregå. Et familiemedlem, som kan språket, kunne da vise og forklare hvordan velger skulle finne frem sin stemme, og hvordan den skulle brettes. Deretter gikk velger, alene og usett, inn i avlukket og kunne avgi sin stemme, etter kriteriene om hemmelig valg. Dette fungerte veldig bra. Valgsekretariatet vil ta dette med i opplæringen og foreslå at alle stemmestyrene legger tilrette for en slik løsning, ved neste valg. Forøvrig fikk valgsekretariatet postive tilbakemeldinger på gjennomføringen av valgdagen ved årets valg. Elektronisk opptelling

5 Elektronisk opptelling innebar at alle stemmesedlene, med rettelser, ble scannet inn for videre behandling. Den videre behandlingen bestod av endelig opptelling pr. parti og registrering av alle kandidatrettelser på stemmesedlene. Utstyret fungerte optimalt ved årets valg og mannskapsbehovet er minimalt i forhold til manuelle rutiner. Drammen kommune talte i år elektronisk stemmesedlene til Nedre Eiker, Lier, Røyken og Kongsberg kommune, i tillegg til Buskerud fylkeskommune. Tellingene ble gjennomført på rådhuset i Drammen. Opptellingene ble overvåket av politikere, samt representanter fra de kommunene Drammen talte for, samt Buskerud fylkeskommune. Ved å samarbeide om en felles tellesentral, har alle kommunene som deltar spart penger på anskaffelse av nødvendig utstyr. Et slikt samarbeid vil vurderes også ved gjennomføring av neste valg. Konklusjon Stortings- og sametingsvalget 2005 ble gjennomført i Drammen uten nevneverdige problemer. Valgsekretariatet vil allikevel arbeide videre med forbedring av rutiner. Det vil fortsatt være viktig å tilrettelegge for bruk av ektroniske løsninger i opptellingsarbeidet. Samtidig må samarbeidet med fylkeskommunen, nærliggende kommuner og leverandører videreutvikles.