Implementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem

Like dokumenter
Tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister ved Nic Waals Institutt KRISTIAN ROGNSTAD, PHD-STIPENDIAT

Erfaringer med implementering av MST i Norge

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge. Implementering. Status 2012: MST (24) FFT (5) MTFC (1)

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Barn & Unge kongressen Radisson Blu Hotel Royal, Bryggen i Bergen 30. mai 2. juni 2016

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år

Hvordan(lykkes(med( implementering(av(ny(kunnskap(i( praksis?(! John!Kjøbli! Forsker! A2erdssenteret!

Effekten av tidlig innsats- Virksomme tiltak (ungsinn.no) Monica Martinussen RKBU-Nord

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

Veien videre: hvordan utvikle og vedlikeholde kompetansen etter prosjektslutt? Karina Egeland, forsker II, prosjektleder NKVTS

BARNS TRIVSEL I BARNEHAGEN

NORSE. samhandling kring innovative kliniske løysingar. Samhandlingskonferansen i Sogn og Fjordane 2017

Velkommen )l arbeidsseminar

Morten Karlsen min vei som endringsveileder

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

Nasjonal Strategigruppe II

Implementering ROP- kurs for ledere 5. og 6. april

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Hvordan kan pakkeforløpene bidra til bedre kvalitet i utredning?

Fallforebygging for eldre med

TIBIR programmet og implementeringen

Effekt av et Introduksjonsseminar for pasienter i venteliste i et DPS- Småglimt fra PAS-data

VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.

Brukermedvirkning, Feedbackverktøy

Nytt fra Helsedirektoratet

Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM)

Feedback Informerte Tjenester (FIT) Birgit Valla psykologspesialist

Pakkeforløp for psykisk helse og rus. September 2017

Nå kommer pakkeforløpene. Tor Christopher Fink, seksjonsleder/psykiater, Helse Førde, Psykiatrisk klinikk Førde

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende? Prioriterte oppgaver for BarnsBeste 2019

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Kontorfaglig seminar Pakkeforløp psykisk helse og rus: hvordan går det etter oppstart ?

Tidsskrift for virksomme tiltak for barn og unge. Informasjon for en bedre kunnskapsbasert praksis

Internett-basert tilbakemelding i par- og familieterapi: Erfaringer med empiriinformert terapi

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

En arbeidsform der bestemte verktøy brukes..

De viktigste resultatene for tilbud til barn og unge

Måling og evaluering. Kari Aanjesen Dahle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak

Raskere psykisk helsehjelp til barn og unge- Lavterskelteam 2016

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Å tenke det, ønske det, ville det og, men gjøre det!

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Spørsmålsformulering. - hva skal du lete etter hvor? Hanne Elise Rustlie prosjektbibliotekar i litteratursøk Sykehuset Innlandet HF

Implementering og veiledning av FIT

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Implementeringsforskning og konsekvenser for praksis - status og framtidsperspektiver.

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier?

Implementering fra forskning til praksis

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Pasientens helsetjeneste

MST-CAN: helhetlig behandling til familier der barna blir utsatt for vold og / eller omsorgssvikt

Geiranger Prosjektleder Grete Ystgård, RVTS - Midt

Måling og evaluering

Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Nord)

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

RPH, Molde Veiledet selvhjelp

Smerter og deltakelse hos barn og unge med cerebral parese

Litteraturhuset

Terapeutiske skoleretninger og ulik kompetanse- er det mulig å kombinere med pakkeforløp innen psykisk helse og avhengighet?

MÅL OG MÅLINGER AGENDA. Hvorfor måle? Hva skal måles? Hvordan måle? Læringsnettverk i pasient- og brukersikkerhet

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Implementering. Videreutdanning De utrolige årene Universitetet i Tromsø 9. februar Kristin Richardsen, Regionkonsulent for PMTO

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende?

Screening- og kartleggingsverktøy for utsatte barn Database i Helsebiblioteket

Kliniske feedbacksystem, bruk av sjølvrapporterte data og ny teknologi

Tove Skarbø, faglig leder NorSpis Gardermoen 25. oktober 2017

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Tidlig I nn og M otiverende samtale i BTI modellen

kommunehelsetjenesten:

Helse Sør- Øst - gode og likeverdige tjenester

Brukerveiledning for elektronisk versjon av HEVD-verktøyet RBUP ØST OG SØR THOMAS TOLLEFSEN

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA, HVORFOR HVORDAN?

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014

Hva er nyttig klinisk forskning? Hvordan blir forskning brukt? Hva slags forskning trengs det mer av?

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim oktober Tine K. Jensen

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

Møte prosjektgruppe og regionale koordinatorer

MST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

Hvordan få tiltak til å virke

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Transkript:

Implementering i praksis: resultatmålinger og tilbakemeldingssystem John Kjøbli Seksjonsleder forskning Spesialisthelsetjenester og statlig barnevern

Den perfekte intervensjon Funker 100% KOrt KOrt MObil NØkkel Hva er så problemet? Jeg glemmer å bruke den! KOKOMONØ

Implementering: Gjenkjenne og overvinne egen trang til unngåelse Eksponering for eksponeringsterapi

Hvorfor snakker jeg om dette? Fordi implementering er nøkkelen Resultatmåling og tilbakemeldingssystemer kan hjelpe Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør www.r-bup.no 03.10.14 4

7,3% (40)

0,01% (3)

Therapists need independent data to alert them that treatment is not having its intended effects. (Hannan et al., 2005)

Data kan være nyttige for å hjelpe bedre! Før Under Etter Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør www.r-bup.no 03.10.14 9

Resultatmåling Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør www.r-bup.no 03.10.14 10

Resultatmåling Fem forslag i tillegg til CGAS: Brief Problem Monitor (BPM). Kortversjon av CBCL på 19 spørsmål Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) Behavior and Feelings Survey (BFS). 12 spørsmål som dekker internaliserende og eksternaliserende problematferd (6 spørsmål hver) The Pediatric Quality of Life Inventory (PedsQL) Child Outcomes Research Consortium (CORC) Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør www.r-bup.no 03.10.14 11

Klinisk tilbakemeldingssystem Ka Koffer beslutningsstøtte underveis Korsen

Torhild T. Hovdal Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør www.r-bup.no 03.10.14 13

Jin Øvreeide Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis 21.04.2017 14

Karin Irene Gravbrøt Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis 21.04.2017 15

Hva bør et klinisk tilbakemeldingssystem ivareta? Fortløpende innsamling av informasjon fra brukerne om hvordan det går klinisk relevante og gode mål på endring brukermedvirkning Syntetisering og tilbakerapportering Implementeringsstrategi Gode systemer for å sikre at resultatene faktisk anvendes i beslutningstakingen (feedback-system)

Database (PATH)

Terapeut

Foresatt Terapeut

Foresatt Barn Terapeut

Foresatt Barn Terapeut Terapeut Konsulent

«Største problemer» - eksempel Barnet: 1) Jeg blir veldig fort sint på andre 2) Jeg vil ikke dra fra hjemmefra 3) Det er vanskelig for meg å snakke med andre Foreldrene: 1) Han unngår å gå til nye steder 2) Han har problemer med å være borte fra meg 3) Han er sjenert overfor andre barn

Støtte til beslutninger i behandlingen Sette brukeren i fokus Gjøre kliniske valg ut fra data For å øke positive endringer hos barna

Forskning

Viktigheten av tilbakemeldingssystemer Sentralt tema i implementeringsforskningen En av driverne for suksess Gjelder på mange områder: På privaten I terapi

Viktigheten av tilbakemeldingssystemer Det finnes en del forskning: Behandling av voksne; NORSE - Moltu Skole Men ikke i behandling av barn og ungdom På tross av faglige aktørers og myndigheters ønsker APA Helsedirektoratet Her trengs det en økt innsats mer forskning

Hvor store effekter gir tilbakemeldingssystemer?

Først litt kontekst Hvor store effekter gir tilbakemeldingssystemer?

Effekter hos voksne i norsk studie d = 0.32

Effekter hos voksne: systematiske oversikter

Effekter hos voksne: systematiske oversikter Lambert & Shimokawa, 2010 Knaup, et al., 2009

Effekter i skolen Tilbakemeldingssystemer = evidensbasert i skolen

Kun en studie på ungdom Øker effektene av vanlig behandling (TAU) Mindre problemer ved avslutning (d = 0.17-0.30) Raskere endring (d = 0.18-0.27) Dose respons jo mer jo bedre Nesten i samme størrelse som EBT vs. TAU

Tilbakemeldingssystemer Ser ut til å være virksomme Kan de gjøres bedre? Noe sprikende funn Få studier særlig i behandlingsforskningen på barn og unge «Den synkende effekts tendens»

Konklusjon Vi vet mye om hva som er virksomt Vi trenger mer systematisk og grundig bruk av metodene Tilbakemeldingssystemer kan være til hjelp Mer forskning i behandling og skole

Spørsmål Kan vi bruke samme kartlegginger nasjonalt? Kan vi bruke samme resultatmålinger nasjonalt? Kan vi bruke samme tilbakemeldingssystemer nasjonalt? Lar dette seg innpasse med pakkeforløpet? Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør www.r-bup.no 03.10.14 41

Takk for oppmerksomheten! john.kjobli@r-bup.no