(REVIDERT) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KVITFJELL

Notat Fra Saksbehandler : Plan og byggesak : Magne Kjelstad Vår ref.: 2008000188-228 Ark.: 143 Dato: 27.01.2010 (REVIDERT) PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING FOR KOMMUNEDELPLAN FOR KVITFJELL 2010-2020 Ringebu kommune

Arbeidsdokument Kommunedelplan Innspillsfrist og frist for alle konsekvensutredninger: 1.7.2009, i henhold til vedtak i UPT, sak 035/09 den 25.3.2009. Vedtak om ny kommunedelplan, fattes i henhold til ny planlov med virkning fra 1.7.2009, etter 11. Vedtaksorgan er Ringebu kommunestyre. Ringebu kommune v/ Svein Otto Olsen, plan- og teknisk sjef Magne Kjelstad, kommuneplanlegger Svein Jetlund, arealplanlegger Wenche H. Dahle, arealplanlegger Odd Ånsløkken; fagansvarlig VVAR Midt-Gudbrandsdal Landbrukskontor (MGL) v/john L. Dalseg Rev. Januar 2010 Dato 12.1.2009 Korrigert etter synfaring 11.6.2009 Utarbeidet av MKJ Kontroll SOS, JAL UPT 1. gang Høring Godkjent UPT Kommunestyret Antall sider: Ca. 50 s. + vedlegg og planbestemmels er Rapport Vedlegg 12 Korrigert etter ny innspillsfrist 1.7.2009 Arealregnskap gjenstår 2

Forord Til grunn for planarbeidet med revidert Kommunedelplan for Kvitfjell, ligger planprogram fastsatt i Ringebu kommunestyre 19.6.2008, i k-sak 051/08. Planprogrammet for Kommunedelplan for Kvitfjell 2009-2019, er fastsatt i henhold til pbl.85 33-2 og Forskrift T-1446 kap. III., om konsekvensutredninger etter pbl.85. Planprogrammet avklarte rammer og forutsetninger og klargjorde formålet med planarbeidet, og redegjorde for utbyggingsstrategier, alternativer og antatte problemstillinger. Kommunen v/rådmannen satte 17.6.2008 innspillsfristen for planen til 30.8.2008. Den 26.8.2008 varslet kommunen v/rådmannen alle aktuelle tiltakshavere og ansvarlige søkere om de konkrete reglene for konsekvensutredning. 25.3.2009 fastsatte kommunen v/utvalget for plan og teknisk (UPT) fristen for konsekvensutredning til 1.7.2009. Det kom ny forskrift om konsekvensutredninger fra Miljøverndepartementet i forbindelse med ikrafttreden av ny planlov den 1.7.2009. Konsekvensutredningen i denne kommunedelplan er utarbeidet på bakgrunn av den nye forskriften. Det vises i den forbindelse til vedleggene 11 og 12. Vedlegg 11 er en konsekvensutredning av alle utbyggingsområder på bakgrunn av fastsatt planprogram. Vedlegg 12 gir på bakgrunn av konsekvensutredningen i vedlegg 11, en anbefaling om utbygging, jamfør plankartet. Fordi planloven forutsetter at det foreligger konsekvensutredning og Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), har kommunen utredet de nødvendige tema. De tema det er nødvendig å utrede for å skape et godt nok beslutningsgrunnlag, er utredet i kapittel 2. Forslaget til kommunedelplan, med konsekvensutredning og konkrete forslag til arealbruk skal legges ut til offentlig ettersyn etter pbl, lov 2008-06-27-71, 11. Rådmannen legger til grunn at alle foreslåtte utbyggingsområder som kan tilrettelegges for utbygging av fritidsbebyggelse, må innordnes hensynene lagt til grunn i Jordvernstrategi for Oppland, vedtatt av Oppland fylkesting 20.6.2007. Kommunen legger til grunn føringene i Stortingsmelding nr 21 om miljø, Riksrevisjonens rapport nr 3:11 om arealdisponering og det regionale utviklingsprogram/handlingsprogram for Oppland vedrørende areal og miljø, for planarbeidet og planforslaget. Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. (St.meld. nr 21 2004-2005), er et styrende prinsipp for arbeidet med kommunedelplan med konsekvensutredning. Ringebu,..2009, (ikke undertegnet/godkjent av rådmann pr 1.1.2010) Jon Alver Rådmann 3

Innhold 1. Planbeskrivelse med vurdering av utbyggingsområder 6 1.1 Visjon og mål 1.2 Arealpolitiske strategier 1.3 Overordna planer og retningslinjer 1.4 Planavgrensing 1.5 Beskrivelse av landskap og arealer og konsekvenser av foreslått utbygging 1.5.1 De sammenhengende naturområdene i Kvitfjell 1.5.2 Forslag til ny utbygging i Kvitfjell Vest 1.5.3 Planlagt utbygging ved Segalstadsetra mot Tullikampen og Gudbrandsdalen 1.5.4 Gnr/bnr 115/2, 3 nye hytteområder på Nysetra 1.5.5 Gnr/bnr 104/3, et område på ca 35 daa på Svangvollene 1.5.6 "Grøtåsen Hyttegrend" med flere områder 1.5.7 Fortette og utvide H1 og H3 1.5.8 Turistområde S9 Goløylia - Breistultjønn - Randklevskogen 1.5.9 Utvidelse/fortetting på ca 6 daa, H3 ved Gullhaugtjønn 1.5.10 Bygging av nye familiehytter ved Nysetra 1.5.11 Gnr 109, bnr. 9 1.5.12 Elvestad gnr. 114 bnr 1 og Vollberg gnr 119 bnr 1 1.5.13 Gnr/bnr 105/3, Godliåsen AS, Barnas setertun 1.5.14 Gnr/bnr 111/1 og 112/6 1.5.15 108/7 ved mellomstasjonen 1.5.16 Del av 104/2 ved Svartskardberget 1.5.17 Krystallen Eiendom AS 1.5.18 Område ved Svinåfossen 1.5.19 Midt-Gudbrandsdal Renovasjonsselskap (MGR) Miljøstasjon 1.5.20 Område A og B i klimavernsone ved H4 i Kvitfjell Vest 1.5.21 Oppsummering 1.6 Overordna infrastruktur 1.7 Planprosess og organisering 1.8 Tidsplan foreslått utbygging 1.9 Samlet vurdering av arealbruken med hensyn på bærekraftig utvikling 2. Konsekvensutredning 29 2.1 Befolkningens helse... 2.2 Friluftsliv og tilgjengelighet til uteområder... 2.3 Tilgjengelighet til bygninger og tjenester... 2.4 Naturverdier: dyre- og planteliv/ biologisk mangfold... 2.5 Jordbunn og geologi... 2.6 Vann... 2.7 Luft... 2.8 Klima/lokalklima... 2.9 Terreng og landskap... 2.10 Landbruk og kulturlandskap... 2.11 Kulturminner og kulturmiljø... 2.12 Transport og trafikk... 2.13 Energibruk... 2.14 Støy... 2.15 Beredskap og ulykkesrisiko... 2.16 Massedeponi og masseuttak... 2.17 Teknisk infrastruktur... 2.18 Næringsutvikling 4

3. Vedlegg 51 1. Adresselister: Myndigheter, bedrifter, organisasjoner, grunneiere, andre 2. Vedtatte planer i Kvitfjell 3. Lover og forskrifter, bindende kommunale vedtak 4. Liste over regionale planer og nasjonale føringer, kommunale bindende vedtak 5. Kart over planområdet 6. Planbestemmelser med rekkefølgebestemmelser 7. Arealoversikt/arealregnskap for arealbruken (planreserve) 8. Oversikt over antall bebygde og ubebygde tomter (tomtereserve) 9. Oversikt over innspill og konsekvensutredning fra ansvarlige søkere 10. Løype- og stikart for Kvitfjell 11. Konsekvensutredning av alle foreslåtte utbyggingsområder (tabell) 12. Vurdering av alle foreslåtte utbyggingsarealer (tabell) 13. Liste over reguleringsplaner som skal vedtas opphevet i Kvitfjell 5

1. Planbeskrivelse med vurdering av utbyggingsområder Bakgrunnen for planarbeidet er et ønske fra Ringebu kommunestyres side om å tilrettelegge for ytterligere utbygging i Kvitfjell i tråd med overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel: Kvitfjell som Europas beste skidestinasjon (jamfør k-sak 114/08 den 18.12.2008). Det er overordnet at reiseliv, øvrig næringsliv, hytteeiere, utøvere av fritidsaktiviteter og sport, samt allmennheten for øvrig, skal oppleve Kvitfjell som et viktig nærings- og rekreasjonsområde som harmonerer med miljøhensyn og tradisjonell og moderne byggeskikk med vekt på estetikk, miljø og god teknisk standard. Godt miljø og tilgjengelighet for alle, er viktige konkurransefortrinn for destinasjon Kvitfjell og det private næringsliv. Samtidig er miljøhensyn og universell utforming viktige lokalpolitiske strategier. Kvitfjell-området har etter utbyggingen av alpinanlegget til olympiske leker i 1994 blitt utviklet til en viktig turistdestinasjon og et stort utbyggingsområde, både i regional og nasjonal sammenheng. Kvitfjell er en destinasjon som ligger på et internasjonalt nivå, og som har et stort potensial for videre utvikling, både kommersielt og som en ressurs for friluftsliv. Friluftslivet i Kvitfjell skal ha både et tradisjonelt og moderne preg. I løpet av de siste årene har utbyggingen av hytter, turistbedrifter og aktivitetsanlegg gjort området til en sammensatt helårsdestinasjon, med mange tilbud for de besøkende både sommer og vinter. Det gode tilbudet har gitt grunnlag for økt attraktivitet i hyttemarkedet. Utbyggingen av hytter har hatt en god utvikling både på østsiden og på vestsiden av Kvitfjell. Kvitfjell er i dag nr. 7 i Norge for vinterdestinasjoner etter antall besøkende i alpinanlegget, og har nådd et høyere og nytt nivå, som det kan bygges videre på. Foreliggende planforslag er et ledd i arbeidet med å løfte Kvitfjell videre, med hensyn til lokal og regional verdiskaping i første rekke, en verdiskaping som skal skje i pakt med kultur-, miljø- og naturverdier. Status som nasjonalanlegg for alpine fartsdisipliner: Super-G og utfor, skal opprettholdes. I Kvitfjell er det stor aktivitet, og flere prosjekter og konsepter som realiseres i henhold til inngåtte avtaler og vedtatte planer. I framtida vil utfordringen være å videreutvikle dette, både knyttet til bedring av vegadkomst, utvikling av alpintilbudet og tilrettelegging for flere utbyggingsområder for hytter, leiligheter og bedrifter, på en måte som er mest mulig tjenlig for kommunen, regionen og nasjonen. For å starte denne videreutviklingen reviderer Ringebu kommune Kommunedelplan for Kvitfjell. Planen vil erstatte gjeldende Kommunedelplan for Kvitfjell, vedtatt 20.6.2001, og Kommundelplan for Kvitfjell Vest, vedtatt 1.6.2006, på det området den skal gjelde. Revisjon av planen anses hensiktsmessig for å kunne vurdere utviklingen i Kvitfjell samlet og kunne gi forutsigbare og entydige bestemmelser for videre utvikling. Kommunen ivaretar Kvitfjells særpreg som helårsdestinasjon preget av moderne byggeskikk og kultur, nærhet til natur og villmark, gode servicetilbud og tilrettelegging for videreutvikling av sentrumsområder og aktivitetstilbud. Hensikten er å legge grunnen for en videre positiv og langsiktig utvikling i Kvitfjell som reiselivsdestinasjon. 6

1.1 Visjon og mål Visjon: Kvitfjell skal være: Vintersportsdestinasjon i Nord-europeisk toppklasse Foretrukket fjelldestinasjon for norsk friluftsliv og fritidsaktivitet i pakt med miljøet, skal ha familieprofil Foretrukket sted for Second home (hjem nr. 2) for norske fritidsboligkjøpere som søker varierte vintersports- og sommeraktiviteter innenfor kommunens og Kvitfjells ramme. Mål: Tilrettelegge for lokal næringsutvikling gjennom videreutvikling av alpindestinasjonen Kvitfjell. Kvitfjell skal utvikles som helårsdestinasjon Alle aktiviteter i Kvitfjell skal bygge på bærekraftig utvikling, herunder redusert bruk av el-kraft og økt bruk av vannbåren varme basert på bioenergi. 1.2 Arealpolitiske strategier Videreutvikle alpintilbudet som en grunnleggende forutsetning for destinasjonen Ta hensyn til markedet ved utbygging Ta hensyn til beiting og beitedyr Ta hensyn til kulturlandskap Utbygging i konsentrerte arealer nær sentrum i Kvitfjell Miljøvennlig utbygging av fritidsbebyggelse på konsentrerte arealer under tregrensa Det er to sentra i Kvitfjell, øst og vest, som begge skal utvikles videre Infrastrukturen til de to sentra i Kvitfjell må styrkes Konsentrert utbygging prioriteres, inkludert leiligheter og hotell Utbygging av varme senger langs alpin bakke, dvs. næringsområder Balanse mellom areal som er avsatt for kommersiell virksomhet og areal som er avsatt til privat fritidsbebyggelse Utvikle sommertilbudet, herunder stier og løyper for sykkel, fotturer, klatring, med videre. Miljøvennlig transportutvikling, herunder gondol, busstilbud og arbeid overfor NSB Helårsdrift på hoteller er viktig for destinasjonens videre utvikling og framtid Vegforbindelser til Kvitfjell, og internt i destinasjonen, samt mellom tettestedene i kommunen, har høyeste prioritet. Universell utforming som redskap for bedre næringsutvikling og planer, et konkurransefortrinn for Kvitfjell Byggegrense 200 m mot setervanger; Begrense bygging i fjellskog og vernskog Markagrense mellom LNF-områder og byggeområder for fritidsbebyggelse Triangelet Kvitfjell-Nysetra-Svinslåa beholdes som ubebygd rekreasjonsområde Ikke bebyggelse på snaufjell eller områder med sparsom vegetasjon 100 m-grense mot vassdrag praktiseres fleksibelt Byggegrense mot fjellskog praktiseres fleksibelt, med kote 800 som utgangspunkt Ikke bebyggelse i områder med rødlistearter Ivareta bekkekløfter Ikke bebyggelse i uberørte sammenhengende naturområder Ikke bebyggelse i vilttrekk Ivareta vassdrag og vannkvalitet Ikke bebyggelse i bratt terreng, jamfør pkt. 2.9 Terreng og Landskap Ikke bebyggelse i klimavernområder Ikke bebyggelse på dyrka mark Ikke parkering i sentrumsområder som kan brukes til næringsarealer 7

Vegforbindelse øst-vest i Kvitfjell, alternativer Alternativ 0.1 - Dagens løsning, veg rundt Nysetra til Svinslåsetra, ikke vinteråpen mellom Nysetra og Svinslåsetra. En slik vegløsning vil komme i konflikt med friluftslivet, herunder langrenn. Alternativ 0.2 - Dagens løsning, veg rundt Nysetra til Svinslåsetra, vinteråpen og brøytet mellom bom i Kvitfjell Øst og Svinslåsetra. Alternativ 1.A - Retning Høgåsen - Via veg 5 i Kvitfjell Vest. Liten til middels negativ virkning for miljø, landskap og natur. Liten negativ virkning med hensyn på samfunn siden kostnadene vil være som normalt ved de fleste veganlegg. En slik vegløsning vil komme i konflikt med landskapshensyn og friluftsliv. Alternativ 1. B. Opp fra Svinslåsetervegen ved Svartskardberget. Alternativ B anses som uaktuelt pga. stor negativ konsekvens for landskap og natur. En slik vegløsning vil komme i konflikt med landskapshensyn ved at fyllinger og skjæringer vil virke skjemmende ved innsyn og eksponering. Alternativ 2 - Kvitfjelltoppen Hestknappen. Anses som uaktuelt pga bratt lende og inngrep i høyfjellsnatur, snaufjell. En slik vegløsning vil komme i konflikt med landskapshensyn ved at fyllinger og skjæringer vil virke skjemmende ved innsyn og eksponering. Alternativ 3 - Kvitfjelltoppen Kvitfjellsetra. Anses som uaktuell pga. inngrep i snaufjellet og store negative konsekvenser for landskap og natur. En slik vegløsning vil komme i konflikt med landskapshensyn ved at fyllinger og skjæringer vil virke skjemmende ved innsyn og eksponering. Alternativ 4 - Segelstadseter Krystallen. Anses som uaktuell pga store negative konsekvenser for samfunnet pga store kostnader. Bratt lende og vanskelig framføring av veg i dette området. En slik vegløsning vil komme i konflikt med landskapshensyn ved at fyllinger og skjæringer vil virke skjemmende ved innsyn og eksponering. Alternativ 5 - Tunnel. Løsningen anses som uaktuell pga. store negative konsekvenser for samfunnet pga store kostnader. Det er Alternativ 1. A som anses som realiserbar løsning i Kvitfjell. Konklusjon: Det anbefales ikke ny vegløsning i kommunedelplan for Kvitfjell for sammenbunding av øst- og vestsiden. Vegforbindelse over Svinslåvegen til Sør-Fron anbefales ikke i kommunedelplan for Kvitfjell. Næringsutvikling, kommunikasjon og sentrumsutvikling Det fremmes en stabil utvikling av Kvitfjell som reiselivsdestinasjon. Bygdesentrene Fåvang og Vålebru skal knyttes sammen med Kvitfjell. Utvikling av annet næringsliv enn utleie av fritidsbygg, i hovedsak skal skje som næringsutvikling og stedsutvikling i Fåvang og Vålebru med omland. De nødvendige og etterspurte servicetilbud som allerede finnes i Kvitfjell kan og bør suppleres med nytt næringsliv, men dette skal ikke erstatte sentrene i kommunen, ei heller lede til miljøskadelig utvikling av handlegater i fjellet. Dette vil virke negativt inn på trafikkbelastning, forurensning og spre utbygging av sentre i kommunen inn i fjellområder. Kommunen legger i dialog med næringslivet i Kvitfjell grunnen for miljøvennlig utbygging av fritidsbebyggelse på konsentrerte arealer under tregrensa. Dette vil gi økt omsetning i destinasjonens bedrifter. 8

Det tilrettelegges for to sentra i Kvitfjell. Det ene er alpinlandsbyen ved Gudbrandsgard Hotell/Kvitfjell Hotell/Krystallen (mellomstasjonen), det andre er en ny alpinlandsby som skal ligge ved/mellom Studio H/ny stasjon for skiheis på vestsida og eventuelt mot området ved Svinåa/mot Varden (ved nytt planlagt hotell). Det vil være tjenlig for Kvitfjell med to sentra/alpinlandsbyer, sett ut i fra hensyn til økt kapasitetsutnytting i skianlegg(ene), økt antall skidøgn/besøkende og økt omsetning, bedre løsning av fellesgodene (også finansielt) og flere/mer familievennlige anlegg. For å utløse videreutvikling av området rundt mellomstasjonen til en fullverdig alpinlandsby, knyttes det rekkefølgebestemmelser til tiltak i området. Det arbeides for økt kollektivtrafikk og bedre kollektivtilbud til/fra Kvitfjell, både tog/bane og busser, samt gondol. Dette gir miljøgevinst og styrker samtidig bedriftenes omsetning og mulighetene for å løse de øvrige felles utfordringer knyttet til finansiering av fellesgoder i reiselivet i Kvitfjell. Vegforbindelser til Kvitfjell, fylkesveg 319, som også går mellom tettestedene i kommunen, har høyeste prioritet. Framkommelighet skal sikres både for turister og kommunale og offentlige transporter, så som brannutrykning, og nødvendig transport til utbyggingsområdene. Landbruk og kulturlandskap Setrene skal ivaretas som grønne lunger, og det skal tilrettelegges for moderne landbruk i Kvitfjell. Landbruket i Kvitfjell danner også grunnlag for nyskaping innenfor landbruk og reiseliv, med nye bedrifter og arbeidsplasser basert på seterturisme. Det fokuseres på et positivt samspill mellom landbruk, miljøvern og næringsliv. Fritidsbebyggelse Det skal være balanse mellom areal som er avsatt for kommersiell virksomhet og areal som er avsatt til privat fritidsbebyggelse. Næringsbebyggelse Uten nødvendig antall varme senger, vil det ikke være tilstrekkelig kommersielt grunnlag for framtidig næringsvirksomhet i Kvitfjell. Det er derfor viktig å medvirke til, gjennom denne arealplan, å øke antall kommersielle utleieenheter i destinasjonen. I Kvitfjell Vest avsettes areal til et nytt hotell innenfor de kommende innspill/utbyggingsforslag ved Svinåa. I sammenheng med Studio H og området mot Segalstadsetra vil dette legge grunnlaget for en slagkraftig destinasjonsutvikling på vestsida, med muligheter for et bærekraftig omsetningsgrunnlag med hensyn på å løse finansiering av fellesgoder. Det skal tas miljøhensyn, slik at utbyggingen blir bærekraftig på lang sikt og gagner hele Kvitfjells utvikling som reiselivsdestinasjon sommer som vinter. Hotellets beliggenhet må vurderes i forhold til fossen og biotoper av sjeldne arter av lav og mose. Det avsettes arealer til appartementsleiligheter for utleie både i Kvitfjell Øst og Vest. Ved mellomstasjonen er den videre utbygging av Base Camp interessant. Det skal tilrettelegges for flere varme senger i nærområdet ved Kvitfjell Hotell/Gudbrandsgard Hotell. Samlokalisering øker konkurranse og kvalitet på tilbudet, samt gir grunnlag for flere butikker og handelstilbud ved mellomstasjonen. Dette styrker omsetningen og gir grunnlag for samarbeid og finansiering av fellesgoder innen markedsføring, kollektivtransport med mer. Sentrumsutviklingen ved mellomstasjonen intensiveres og styrkes. Aktivitetstilbud sommer og vinter Sommertilbudet styrkes både på øst- og vestsida, herunder sykkeltilbudet. Det er viktig at sommertilbudet ivaretas for alle deler av publikum. Det stimuleres til mer næringsutvikling og flere nyetableringer for å ivareta sommertilbudet innen reiselivet i Kvitfjell. Dette vil påvirke også utviklingen i Vålebru og Fåvang i positiv retning. 9

Kvitfjell er en alpindestinasjon med gode muligheter for langrenn, og denne erkjennelsen legges til grunn for framtidig næringsutvikling, fritidsbebyggelse og planlegging i Kvitfjell. Alpinanlegget har en sentral rolle i utviklingen av destinasjonen. Natur og miljø Det fastsettes en markagrense, en hensynssone, mellom LNF-områder og byggeområder for fritidsbebyggelse som utelukker en hver utbygging av spredte hytter/hyttefelt i LNF områder i retning Sør-Fron grense, slik det er i den gjeldende Kommunedelplan for Kvitfjell. Dette utelukker all byggeaktivitet fra Nysetra mot Hestknappen og videre mot Skardtjønn og Høgåstjønn. Hensynene til naturområdene, friluftslivet og seterdrifta, utelukker også enhver utbygging mot Svinslåsetra i området utenfor dagens kommunedelplan for Kvitfjell Vest, vedtatt i Ringebu kommunestyre 1.6.2006. Hensynene til naturområdene, friluftslivet og seterdrifta utelukker også enhver utbygging ved Nysetra og Strandeseter. I forbindelse med utbyggingsplaner for Varden-området sør for Svinåa og allerede foretatt utbygging ved Svinåa i Kvitfjell Vest, er det betydelige plankonflikter med landbruk, miljø og naturvern. Disse motstridende hensyn er avveid. Det tillates utbygging i noen grad, men bebyggelse og andre inngrep som masseuttak/deponi, må legges til områder som ikke har rødlistearter eller andre betydelige miljøverdier. Masseuttak/deponi Masseuttak/deponi tilstrekkelig for all utbygging i hele Kvitfjell anlegges. De betydelige miljøproblemer som oppstår i forbindelse med utbyggingsområder og behov for massedeponi og -uttak skal unngås for framtida. Ingen nye utbyggingsområder i Kvitfjell godkjennes før dette saksområdet er brakt i orden, i overensstemmelse med gjeldende plan, lov og forskrift. Massetransport til og fra Gudbrandsdalen og opp i Kvitfjell, skal være unødvendig. Energi og vannbåren varme Bruk av bioenergi i Kvitfjell må økes i tråd med målsetningen i Kommunedelplanen. Det kan legges til rette for vannbåren varme i henhold til ny pbl, i utbyggingsområder for fritidsbebyggelse og næring. Fellesgoder Fellesgodeutfordringen, herunder finansiering, løses i parallell prosess med planprosessen for ny Kommunedelplan for Kvitfjell. Prinsipper for arealforvaltning o Det skal sikres tilstrekkelige arealer for utbygging av fritidsboliger, reiseliv og øvrig næringsliv. o Landbruks-, natur- og friluftsområdene (LNF-områder) er viktige for å ivareta allsidige aktiviteter i Kvitfjell i pakt med norsk kultur, tradisjon og et framtidsretta landbruk. Disse områdene skal beskyttes for å bevare muligheter for å drive det tradisjonelle norske friluftslivet og levende landbruk. 10

Definisjon av grense for bebyggelse og næring 1. Grensen mellom utbyggingsområder for fritidsbebyggelse og næring, mot LNF-områdene, er viktige å markere i planprosessen. Det er definert en klar grense for bebyggelsesformål, herunder både fritidsbebyggelse og næringsvirksomhet, opp mot LNF-områdene som skal ligge som en korridor mot Jotunheimen og Sør-Fron grense, med begrensede utbyggingsarealer i denne sonen. Dette ivaretar viktige miljøverdier, herunder økologiske hensyn til biotoper og leveområder for dyr og planter, opplevelsesverdien av naturen og det visuelle særpreget i fjellområdene. 2. Utbyggingsretninger og avgrensinger for utbyggingsområder er definert. Se foreliggende planbeskrivelse og konsekvensutredning samt plankartet. 3. Der det ikke finnes grunner til å gjøre andre og nye vurderinger i denne planprosessen, vil bestemmelser og formål fra kommunedelplan fra 2001 videreføres. 11

1.3 Overordna planer og retningslinjer Plandokumentet skal i henhold til forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009, redegjøre for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen. Her redegjøres kort for aktuelle overordna planer, og punkter i disse som anses som relevante for planarbeidet. Kommuneplan for Ringebu Kommuneplanens arealdel (vedtatt 27.5.1993) fastsetter at nye byggeområder skal avklares gjennom kommunedelplaner. Kommuneplanens samfunnsdel 2008-2020, vedtatt i Ringebu kommunestyre, k-sak 114/08 den 18.12.2008: Kvitfjell som Europas beste skidestinasjon. Fylkesplan for Oppland, Regionalt handlingsprogram Det vises til Fylkesplanen for Oppland som har relevante mål og formuleringer som er i forhold til stedsutvikling og arealforvaltning i Kvitfjell. Mulighetenes Oppland, Regionalt handlingsprogram Det vises til Regionalt handlingsprogram 2008 med flere mål som angår arealplanlegging. Regionalt handlingsprogram for 2007 hadde flere andre mål som kan tas inn retningsgivende i arbeidet med ny Kommunedelplan. Målene fra fylkeskommunens plan for utvikling i Oppland legger et godt grunnlag for arbeidet med ny Kommunedelplan for Kvitfjell. Nasjonale mål og retningslinjer Retningslinjer fra Miljøverndepartementet kan få anvendelse i forhold til Kommunedelplanen: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Miljøverndepartementet T-1442 (26.01.05) angir krav til hvordan støyforhold skal behandles i ulike arealplaner. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, (Miljøverndepartementet rundskriv T5/93), har som formål at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Universell utforming Prinsippet om universell utforming (tilgjengelighet for alle), skal gjelde i all planlegging, byggesaksbehandling og tilrettelegging av offentlige rom, bygg og tjenester. Utforming av bygninger, omgivelser og produkter skal skje på en slik måte at de i så stor grad som mulig kan brukes av alle mennesker uten spesiell tilpasning (Utkast til rikspolitiske retningslinjer for universell utforming, Miljøverndepartementet 6. desember 2007, høringsutkastet er ikke endelig vedtatt). Tidligere planer, avklaringer i regulerings-/kommunedelplan, utbyggingsavtaler Ny Kommunedelplan skal erstatte gjeldende Kommunedelplaner (kdp) i planområdet. Gjeldende reguleringsplaner vil i hovedsak bli opprettholdt, og skal gjelde også etter at Kommunedelplanen er vedtatt. I kommunedelplanen er det gjort rede for status for eksisterende planer, og hvilke planer som evt. skal opphøre. Revidert Kommunedelplan for Kvitfjell vil legge føringer for kommende revisjoner av reguleringsplaner og øvrige kommunale planer i planområdet. Planer og status Kommunedelplan for Kvitfjell ble vedtatt i Ringebu kommunestyre 20. juni 2001. Kommunedelplan for Kvitfjell Vest ble vedtatt i Ringebu kommunestyre 1. juni 2006. For reguleringsplaner vises det til vedlegg 2. 12

Denne kommunedelplan gjelder foran tidligere vedtatte kommunedelplaner så langt dette klargjøres i plankart og plandokument. De nylig vedtatte kommunedelplan - områdereguleringer som ikke evt. endres, tas uforandret inn i arealdelen av kommuneplan. Planen vedlegges en liste over alle arealplaner i Kvitfjell: kommunedelplan - områdereguleringer, reguleringsplaner og reguleringsplan - detaljreguleringer, bebyggelsesplaner og deres gjeldende status. Utbyggingsavtaler Utbygging forutsetter store investeringer i teknisk infrastruktur; som veger, vatn og avløp. Det forutsettes at utbyggerne i vesentlig grad bærer disse kostnadene, slik at dette ikke belastes kommunens innbyggere. Det vises til kommunestyresak 079/08, vedtatt 25. sept. 2008, om bruk av utbyggingsavtaler i Ringebu kommune. Dette er et prinsippvedtak i henhold til pbl.85 64. Ringebu kommune gjør gjeldende at alle tiltak som er nevnt i pbl.85 67-69 skal omfattes av utbyggingsavtale. Dette gjelder i kommunes turist- og fjellområder, med unntak av kommunens sentra og Frya industriområde. Til enhver tid gjeldende prinsippvedtak i kommunestyret og standard utbyggingsavtale for Ringebu kommune skal benyttes i alle saker med arealplaner, planbestemmelser og rekkefølgebestemmelser. Det skal være sammenheng mellom utbyggingsavtale og planbestemmelser/rekkefølgebestemmelser. Utbyggingsavtalen er et viktig virkemiddel for å sikre plangjennomføring. Rekkefølgebestemmelsene tar sikte på ordnet løsning av utfordringer knyttet til infrastruktur i planene. Barn og unges rettigheter Det vises til rikspolitiske retningslinjer for barn og unge i planleggingen, rundskriv T-2/08, Miljøverndepartementet. Det foreliggende plandokument ivaretar barn og unges rettigheter og muligheter for utfoldelse gjennom en sterk tilrettelegging av turstier, store grøntarealer, store friarealer, store friluftsområder, langrennsløyper, alpinløyper, barnebakker, familiebakker og lette alpinbakker, off-piste traseer, sykkelstier og veger, klatreparker, universelt utformede uteområder i alpinlandsbyenes sentra, fiskeplasser, skistadion, skiskytterstadion, lekearealer og gardsturisme med familiepreg, for å nevne noe. Med dette er Kvitfjell blitt en av Norges mest barne- og ungdomsvennlige reiselivsdestinasjoner. Mange av arealene som nevnt, er godt og skjermet beliggende med god solinngang i fjellet. Arealbruk etter ny plan- og bygningslov Kommunedelplanen angir i nødvendig utstrekning i hht pbl 11: 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Kommunedelplanen angir i nødvendig utstrekning i hht pbl 11: a) Hensynssoner, jfr Planlovens 11-8. b) Generelle bestemmelser, jfr Planlovens 11-9. c) Bestemmelser til arealformål, jfr Planlovens 11-10 og 11-11. Underformål er angitt i pbl. Søknadspliktige tiltak må omsøkes. Kommunen bygger framlagte planforslag på pbl med forskrift, rikspolitiske retningslinjer, fylkesplaner og overordnede planer for øvrig. 13

1.4 Planavgrensing Kommunedelplan for Kvitfjell, fastsatt i planprogram av 19.6.2008 Planen har følgende avgrensing: langs eksisterende plans grense mot Vest og Øst (langs kommunegrense mot Sør-Fron), rundt Veslesetra og Varden. En mindre utvidelse er foretatt mot nord langs vegen til Haustsetra og langs vassdraget mot Nysetra. Planområdet omfatter områdene mot Varden og Veslesæter. Planområdet er noe utvidet mellom Nysetra og Ormsetra. Med bakgrunn i innkomne uttalelser bl.a. fra Krystallen Eiendom AS har planområdet blitt utvidet til også å gjelde deler av sentrumsområdet på Fåvang. Dette for å kunne vurdere en næringsutvikling der i sammenheng med en evt. gondolbane til Kvitfjellområdet fra området i nærheten av SHELL stasjonen. Konkret inngår arealer som i gjeldende Kommunedelplan for Fåvang er avsatt til utbyggingsformål, med noe tillegg, bl.a. dyrket mark tilhørende gnr 97 bnr 1 i området for ny Kommunedelplan for Kvitfjell. Kommunen har søkt å legge gondolstasjonen slik at den ikke berører verdifull dyrka mark. Det vises til konsekvensuttredning av de aktuelle og alternative arealene fra Midt-Gudbrandsdal Landbrukskontor (MGL) i konsekvensutredningens pkt. 2.10. Med bakgrunn i flere kommentarer til atkomstforholdene til Kvitfjell har planområdet blitt utvidet til også å omfatte atkomstveger til mellomstasjonen, fylkesveg 319 fra Fåvang og Vålebru. Det vil knyttes rekkefølgebestemmelse til oppgradering av vegen, og delfinansiering vil skje via utbyggingsavtale. For øvrig følges plangrense i eksisterende plan. 14

1.5 Beskrivelse av landskap og arealer og konsekvenser av foreslått utbygging Illustrasjonen viser Kvitfjell sett fra et punkt over Varden, mot vestsida og over på østsida. Illustrasjonen er en dataframstilling, som viser dagens situasjon og det foreslåtte Galleri Kvitfjell i venstre billedkant. Illustrasjonen viser det betydelige kulturlandskapet ved Segalstadsetra, de viktige familiebakkene på vestsida, Krystallens sentrale plassering, og destinasjon Kvitfjells nære forhold til Lågen og Fåvang. 15

1.5.1 De sammenhengende naturområdene i Kvitfjell Illustrasjonen viser at det vest for dagens utbyggingsområde i Kvitfjell Vest, ligger et større og uberørt naturområde som i dag er i bruk som tur-, frilufts- og aktivitetsområde for bl.a skiløping og annen naturbruk. Området er i bruk for friluftsformål også på sommerstid. Det foreslåtte Galleri Kvitfjell plasserer seg dels ved Hestknappen, i høyereliggende fjellområde med sparsom vegetasjon, og i relativ nærhet til Skardtjønn og Høgåstjønn. Forslaget Galleri Kvitfjell er plassert i et av de mest brukte tur- og opplevelsesområdene for friluftsliv i Kvitfjell. 16

Skardtjønn-området og områder mot Hestknappen Illustrasjonen viser at den omsøkte utbygging er noenlunde i akseptabel avstand til vassdrag (100 m) ved Skardtjønn. Det er en utbygging som er tenkt i områder med sparsom vegetasjon med beliggenhet nær Hestknappen. Vegetasjonen er avtagende i høyden, og noe av områdene er steinete og blokkpreget. Området oppfattes i dag som et naturområde relativt fritt for inngrep. Eventuell bebyggelse i dette området vil være godt synlig fra setervegen lenger innover i fjellet. Område A i forslaget fra Asplan Viak AS på vegne av interessene bak Galleri Kvitfjell, er tatt ut i revidert innspill datert 29.6.2009. Illustrasjonen (over) viser deler av de foreslåtte delområdene 1 og 3 i forslaget kalt Galleri Kvitfjell. I det reviderte innspillet med konsekvensutredning, er område B beskåret noe for å ivareta vegetasjon og miljø. Samlet omfatter innspillet Galleri Kvitfjell et areal på ca 11.000 daa, herav utbyggingsområder for fritidsbebyggelse og innlagte interne friarealer på ca 509 daa. Et sentralt element i innspillet er et forslag til ny vegforbindelse øst-vest i Kvitfjell. Forslaget omfatter nye skiveger, nye internveger, ny skiheis, og intern grønnstruktur/friarealer. Områder ved Hestknappen Området ved Hestknappen er et viktig turområde og mål for lokale turgåere, både fra lokalbefolkningen og den eksisterende fritidsbefolkningen i Kvitfjell. Området avsettes til LNFområde. 17

Område G ligger nær dyrket mark/seterområder, og må vurderes opp mot kulturlandskapshensyn. I forhold til friluftsliv, biologisk mangfold og andre miljøhensyn er ikke område G spesielt konfliktfylt. Det er eventuelle hensyn til landbruk og kulturlandskap som vil være det avgjørende for område G. Skiheis fra G opp på fjellet kan ikke aksepteres. Det må vurderes hvor vidt eventuell fremtidig bebyggelse på område G vil stikke seg ut i forhold til landskapet og den øvrige infrastruktur og bebyggelse i området. Ut i fra en totalvurdering foreslås området tatt ut av planen. Det er ikke ønskelig med skiheis til Hestknappen. Områder fra Høgåstjønn mot dagens utbygde områder i Kvitfjell Vest og Svinslåsetra Det påtenkte delområde 4 er redusert fra det opprinnelig innsendte forslag. Fra område E og F er en eventuell framtidig bebyggelse synlig og har fjernvirkning mot Varden. Disse områdene strekker seg i retning Svinslåsetra, og kan innvirke på beiting. En eventuell utbygging i dette området vil komme i konflikt med jordbrukshensyn. Utbygging av de nederste og østligste foreslåtte utbyggingsområdene i delområde 4 framstår som kontroversielle. Dette gjelder områdene E og F. Området kan få vegutløsning gjennom ny forbindelse mellom øst- og vestsida i Kvitfjell mot veg 5 i Kvitfjell Vest. En eventuell utbygging i dette området vil komme i strid med en eventuell hensynssone for kulturlandskap ved Svinslåsetra og en eventuell hensynssone for naturmiljø her. Det må bevares tilstrekkelig grøntkorridor mellom seterbebyggelse, kulturlandskap og eventuelle nye hyttefelt. Konsekvensene vurderes som middels negative for friluftsområde og landbruksområde beliggende nær foreslåtte felt E og F. Utbyggingsforslaget har stort omfang og stor betydning for områdene ved Hestknappen, spesielt med hensyn på avskoging av fjellskog og vernskog. Miljøverdier blir skadelidende ved eventuell bebyggelse i snaufjell, og områder med sparsom og høytliggende vegetasjon. Konsekvensene vurderes å være middels til store, og negative, for middels til store natur- og friluftsverdier i områdene ved Hestknappen og mot Skardtjønn. Konsekvensene vurderes som middels store og negative for middels verdifulle friluftsområder og landbruksområder beliggende nær foreslåtte felt G. Felt G tilrås derfor ikke utbygd. Konklusjonen er at Galleri Kvitfjell frarås i sin helhet som utbyggingsalternativ. 1.5.2 Forslag til ny utbygging i Kvitfjell Vest Areal+ AS har levert innspillet vedrørende Kvitfjell-Varden på vegne av Kvitfjell Vest AS, Kvitfjell Alpinanlegg AS og Kvitfjell Holding AS. Det foreslås utbyggingsområder for fritidsbebyggelse, både frittliggende hytter og leiligheter, med ny alpintrase, hotell, og parkeringsarealer i områdets sentrum. Det er geografisk nærhet mellom Kvitfjell Varden As sitt påtenkte sentrumsområde og dagens sentrumsområde for Lodge Alpin AS med Studio H (ferdig 31.12.2008). I dette området er det, som ellers i Kvitfjell, avgjørende med samarbeid mellom tiltakshavere. Både innspillet vedrørende Kvitfjell-Varden i Masterplan, og innspillet fra Lodge Alpin AS vedrørende foreslåtte utbyggingsområder nedenfor og østafor Segalstadsetra (se s. 21), må harmonere sammen i et felles utbyggingsmønster i Kvitfjell Vest. Det er ikke ønskelig at det bygges opp et nytt handelssentrum på Vardensiden, men at det er Fåvang som er det selvfølgelige handelssentrum for Kvitfjell Vest. Sentrumsområdet i Kvitfjell Vest må i framtiden ikke komme for langt inn mot Svinslåsetra, men harmonerer med dagens plassering av skiheiser i Kvitfjell Vest, før den påtenkte utbyggingen mot Varden og eventuelt Veslesæter eventuelt realiseres. Parkeringsarealet som er foreslått lagt til sentrum vil ha store negative samfunnsmessige konsekvenser ved at det opptar store deler av de tilgjengelige arealer for sentrumsutvikling. En løsning kan være at området foreslått som parkeringsareal blir avsatt midlertidig til parkering, med formål næring etter en viss periode. 18

Det legges vekt på å utvikle sentrum i Kvitfjell Vest. Dette betinger at det må innledes et nærmere samarbeid mellom næringsaktørene i området, og at næringsbebyggelse i sentrum prioriteres foran andre foreslåtte arealer og prosjekter. Dette er nødvendig for å skape det kommersielle grunnlag som skal til for å kunne realisere herværende plan i konkrete og gjennomførbare detaljreguleringer og prosjekter. For utbyggingen mot Varden og Veslesæter, foreslår ansvarlig søker 23.6.2009 å dele inn utbyggingen i 4 etapper. 1. etappe omfatter utbygging mellom Veslesæter og nedfart alpinløype, fra dalbunnen opp til fjellpartiet med fjellbjørkeskog. Etappe 2 er rett over Veslesæter. Etappe 3 ligger øst for alpinløype/nedfart. Etappe 4 er områdene ved Nerli Rønningene, nedenfor Varddokka, og friluftsareal/aktivitetsområde for villmarkspark ved Svinåa og Fossen. Hele utbyggingsforslaget er beliggende under tregrensa. Kommunen ser på vernskogområdene som sårbare. Kommunen framholder kulturlandskapet som begrensende faktor for utbyggingsforslaget. Kommunen foreslår å ikke imøtekomme forslaget om etappe 1 for de områder som det vises av konsekvensutredning (se vedlegg 11) som er beliggende over 800 m.o.h mot Veslesæter, eller er nærmere setervollene enn 200 m, eller er beliggende innefor en sone nær vassdrag som vurderes som skjønnsmessig følsom for utbygging (fleksibel 100-m grense). Kommunen foreslår å følge 100 m - grensa mot vassdrag fleksibelt, da dette er forhold som kan vurderes nærmere, i henhold til fylkeskommunens regionale handlingsprogram. Utbygging av hele etappe 1 vil medføre store negative konsekvenser for et område av middels landbruksverdi på Veslesæter. De høyest beliggende foreslåtte utbyggingsområdene i etappe 1, vil medføre middels negative konsekvenser for et område av middels verdi for miljø, natur og friluftsliv. På denne bakgrunn foreslås etappe 1 redusert slik det vises i vedlagte plankart. Etappe nr 2 må ta hensyn til nærhet til setervoller på Veslesæter, slik at utbygging som kan forstyrre landbruket, ikke forekommer. Etappe 2 vil medføre store negative konsekvenser for et område av middels landbruksverdi. Dette medfører at etappe 2 går ut, med unntak av barnebakken/barneområdet. Etappe 3 og 4 vurderes å gi små konsekvenser for et område av liten verdi med hensyn på landbruk, natur, friluftsliv og miljø. Det er ikke er nærhet til setervoller i denne delen av utbyggingsforslaget. Det er heller ikke nødvendig, med hensyn på skogbruket, eller friluftslivet, eller det biologiske mangfold, å følge kote 800 i etappe 3 og 4. På denne bakgrunn tilrås etappe 3 og 4 utbygd i sin helhet. Utbyggingsforslaget er totalt sett vurdert å gi middels konsekvenser for et område av lav til middels verdi for miljø og samfunn. Det tilrås utbygging som vist i vedlegg 12 og forslag til plankart. Foreslått utbygging av fritidsbebyggelse og næring, mot Varden og Veslesæter 19

Illustrasjonen, fra et utsiktspunkt rett over dagens bunnstasjon i Kvitfjell Vest, viser den foreslåtte utbyggingen mot Varden og Veslesæter (øverst i høyre kant av illustrasjonen). Forslaget er innkommet fra Kvitfjell Vest AS, Kvitfjell Alpinanlegg AS og Kvitfjell Holding AS. Det er foreslått to nye skiheiser, et større hotell, og betydelige utbyggings- og næringsområder. Hotellets evt. plassering sammen med påtenkte leilighetsbygg og byggeområder for fritidsbebyggelse for øvrig, skal legges slik at det ikke kommer i konflikt med det biologiske mangfold ved Svinåa og Svinåfossen. Disse hensyn og retningslinjer foreslås med bakgrunn i hensyn til kulturlandskapet, det biologiske mangfold og for å unngå utbygging av områder for fritidsbebyggelse opp mot skoggrensa i vernskog. Det tas hensyn til eventuelle rødlistearter i hele planområdet. Det er sterkt ønskelig å bygge ut et næringspreget sentrumsområde i Kvitfjell (Vest) som supplerer de eksisterende handelssentra i kommunen. Dette vil øke omsetningen i destinasjonen, og ha positive samfunnsmessige konsekvenser. Utbygging av kalde senger i høytliggende fjellpreget terreng opp mot tregrensa har middels negative samfunnsmessige og middels store miljømessige konsekvenser av negativ art. 20

1.5.3 Planlagt utbygging ved Segalstadsetra mot Tullikampen og Gudbrandsdalen Ole Kristian Furuseth Lodge Alpin AS John Arne Bjerknes partner Narud Stokke Wiig arkitekter og planleggere AS Innspillet Lodge Alpine Kvitfjell Vest omfatter arealer ved Segalstadsetra, Godlia og Tullikampen (se illustrasjonen, over). Det er viktig at foreslått utbygging fra Studio H mot Gudbrandsdalen nedenfor og østafor Segalstadsetra, ikke skaper fjernvirkning sett fra bunnen av Gudbrandsdalen. Eventuelle prosjekter her må derfor trekkes tilbake mot skogsområdene innenfor. Innspillet inneholder utbyggingsområder foreslått avsatt til fritidsboliger/forretning, fritidsbebyggelse og service/forretning. Innspillet tar utgangspunkt i alpintraseene i gjeldende Kommunedelplan (2001), eksisterende alpintraseer, nye planlagte løyper og interne veger, setergrender og intern grønnstruktur. Områdene C1 og C2 er i konflikt med nærhet til Segalstadsetra og kulturlandskapet. Kulturlandskapet er av stor verdi. C1 og C2 avsettes til LNF-område. For område C5 må kantvegetasjon ivaretas og terrengformer følges for å unngå at bebyggelsen stikker seg ut. Kvitfjell skal ha et lett og nyskapende arkitektonisk og landskapsmessig uttrykk, der arkitektur, næringsliv, natur og landskap er i harmoni og samspill. Det skal tas hensyn til kulturlandskapet, som har et langt tidsperspektiv og stor verdi for samtid og ettertid. Disse hensyn betinger lavere BRA enn det som er foreslått fra forslagsstiller. Utfylling av bekkekløfter aksepteres ikke. Nødvendige skibruer forutsettes oppført. Områdene mot Gudbrandsdalen; C8, C9 og C12, trekkes innover mot Kvitfjell og reduseres således i areal. Mellomliggende arealer avsettes også til planlagte formål i dette området. De foreslåtte sentrumsområdene og de resterende utbyggingsarealer for fritidsbebyggelse, forutsettes planlagt etter ordinære planbetingelser. Bevissthet om at dette er framtidig sentrumsareal sett i sammenheng med områdene ved bunnstasjonen i Kvitfjell Vest, skal være høy. Alle tiltak skal underordne seg dette. Utnyttingsgraden i sentrumsområder skal være høy, og disse arealer avsettes til næringsformål. De felter i tidligere forslag som utbygger i forslag av nov. 2008 har trukket, forblir utenfor planarbeidet. Dette gjelder C5, C3a, C3B og C13, deler av C10 og C8. Bekkekløft og biologisk mangfold skal ivaretas uendret i planområdet. De brattlendte, foreslåtte utbyggingsområder C4a, C4b, C6, samt andre brattlendte hellinger må evt. utbygges med lavere BRA og på et redusert areal i forhold til utbyggers forslag. Dette bl.a med bakgrunn i hensyn til fasader, skjæringer og andre tekniske problemer i bratt terreng. 21

Utbyggingsforslaget tilrås under de her beskrevne forutsetninger. Utbyggingsforslaget har i redusert og tilpasset form, små til middels negative konsekvenser for et område av middels verdi for landbruk, friluftsliv og miljø. 1.5.4 Gnr/bnr 115/2, 3 nye hyttetomter på Nysetra. Forslaget belyses i forhold til seterdrift og gjeldende regler for bebyggelse nær setrer. Tomtene ligger inntil kulturlandskapet på Nysetra. Det vises til foreslått grense for bebyggelse opp mot setervanger på 200 m. Forslaget har middels negative konsekvenser for kulturlandskap av middels verdi. Forslaget frarås. 1.5.5 Gnr/bnr 104/3, et område på ca. 35 daa på Svangvollene i Kvitfjell Vest til fritidsbebyggelse. 4 foreslåtte tomter ligger helt eller delvis innenfor 100 m grense for vassdrag i forhold til Svinåa. Det foreslås 35 tomter, byggene foreslås ca 100 kvm hver. Det foreslås også et areal for fritidsbebyggelse på Varden siden av Svinåa, strekker seg opp forbi Svinåa nedenfor Fossen, har gnr 100 bnr 5 og er på ca 73 daa. Her er det skissert 20 hytter på øvre del av arealet. Umiddelbart synes forslaget å innebære for stor tetthet av hytter, det er lagt inn i forslaget for mange tomter på dette arealet. Antall hytter/tomter må derfor reduseres noe. For øvrig har ikke forslaget noen vesentlige negative konsekvenser for miljø og samfunn. 1.5.6 Grøtåsen Hyttegrend med flere områder: 1. gnr 113/ bnr 2 på 75 daa ved Skafløttvegen, formål fritidsbebyggelse. 2. gnr 115/bnr 1, 4 teiger på i alt 178 daa, kalt Grøtåsen Hyttegrend 3. utvidelse av eksisterende hyttefelt H4 mot Høgåstjønn, 93 daa. Området ved Skafløttvegen vurderes som uaktuelt som utbyggingsområde. Forslaget ved Grøtåsen ligger i et i dag uberørt naturområde. Området grenser mot Nysetra og skal bevares som LNF. En eventuell utbygging for fritidsboliger/hytter vil medføre middels negative konsekvenser med middels omfang for middels natur- og miljøverdier. Utvidelse av eksisterende hyttefelt H4 mot Høgåstjønn, 93 daa, vil ha middels negative virkninger i relativt lite omfang for et område av middels verdi for landbruk, miljø og friluftsliv. H.4.3 ligger for nær Høgåstjønn. Det er vedtatt 100 m-grense mot vassdrag i gjeldende Kommuneplanens arealdel av mai 1993. 100 m-grensa mot vassdrag overholdes fleksibelt, i tråd med pbl sin intensjon samt fylkestingets vedtak om handlingsplakat for miljø. Øvre del av H 4.2 ligger høyt og åpent i terrenget og må tas ut. Negative konsekvenser for miljø og natur vurderes som for store til at utbygging kan anbefales. Utbyggingsforslagene mot Grøtåsen og Høgåstjønn samt Svinslåsetra vurderes til å ha for store samlede negative konsekvenser for miljø og friluftsliv til at de kan anbefales. 1.5.7 Fortette og utvide H1 og H3. Dette anses som relativt problematisk, fordi hyttene i dette området kan anses som en satellitt i forhold til det øvrige Kvitfjell-området. Også tidligere har dette området blitt sett på som et område nær Sør- Fron grense som skal beholdes mer som turterreng enn hytteterreng. I dagens landskapsbilde framstår ikke den beskjedne hyttebebyggelsen verken som særlig prangende eller miljøskadelig. Den gir ingen visuell forurensning, da hyttene ligger velplassert med gode avstander, noe som gjør at de ikke stikker seg ut i terrenget. Terrengets hellende og småkuperte karakter gjør at det er åpninger for fortetting. Utvidelsen av H1 i retning Steinvåga ligger tilsynelatende på en rygg ut mot Steinvåga. Denne bør enten tas ut eller utredes bedre med tanke på landskapsbildet. Samlet vurderes konsekvensene av utbyggingsforslagene ved Gullhaugtjønn og Steinvåga som for store og negative til at utbygging i noen form kan anbefales. 22

1.5.8 Turistområde S9 Goløylia - Breistultjønn Randklevskogen Sentrumsområde S9 er ennå ikke utbygd. Det ligger inne i gjeldende kommunedelplan. Det foreslås miljøvennlig utbygging for utleiehytter, naturpark, varmestue, treningssenter langrenn, turmål, mindre bygninger i tun, beliggende ved utfartsparkering og Breistultjønn. Rådmannen tilrår ikke et slikt opplegg for reiseliv beliggende så langt fra sentrum i Kvitfjell Øst. Området vurderes bevart med det aktivitetsnivå som eksisterer i dag. 1.5.9 Utvidelse/fortetting på ca 6 daa, 4-6 nye hyttetomter på H3 ved Gullhaugtjønn Området synes lite for så mange tomter. 2 tomter synes å være høvelig ut i fra kartet, og vil eventuelt representere det maksimalt tillatte i dette området. Rådmannen tilrår ikke fortetting. 1.5.10 Bygging av nye familiehytter ved Nysetra 6 nye hyttetomter på/ved Nysetra. Hyttene er tenkt beliggende i skogsterreng i LNF -4 område. Gnr 115 bnr 10. Hyttetomtene er plassert til dels tilbaketrukket i terrenget, men noen av hyttene lengst framme mot Nysetra vil komme i konflikt med kulturlandskap og landskapsbilde. Innspillet anses som problematisk i forhold til avstand 200 meter til seterkve for bebyggelsesområder. Dette er et LNF -4 område. Tomtene ligger inntil kulturlandskapet på Nysetra. Rådmannen tilrår ikke forslaget, da det har små til middels store negative konsekvenser for et område med middels natur- og landbruksverdi. 1.5.11 Gnr. 109, Bnr. 9 Ønskes avsatt til næring/turist/fritids utbygging. På Gnr. 112, Bnr. 6 som tilhører samme grunneier, blir det levert eget innspill i samarbeid med Rune Smidesang AS. Med hensyn til kulturlandskapet og jordvernet vurderes forslaget å ha store negative konsekvenser. Rådmannen tilrår ikke forslaget. 1.5.12 Elvestad gnr. 114 bnr. 1 og Gudbrand Aanstad, Vollberg gnr. 119 bnr. 1. Innspillet går ut på å fortette med hyttetomter i H3. Det ønskes å etablere fire nye tomter i tillegg til de to som allerede er godkjent på hver av de to teigene i eksisterende plan. M.a.o. seks tomter totalt på 114/1 og seks tomter på 119/1. Tomtestørrelser på om lag 1 daa. Tomtestørrelsen synes knapp ut i fra beskrivelse og kart. 2 tomter kan synes mer høvelig, og vil eventuelt representere det maksimale i dette området. Rådmannen tilrår ikke fortetting. 1.5.13 Gnr/bnr 105/3, Godliåsen As, Barnas setertun Foreslår et samlet byggeareal på 46 daa for fritidsboliger pluss 13 daa til utleieboliger og 3 daa til næringsvirksomhet på Barnas setertun. Ønsket er å utvikle et tomteområde i Kvitfjell Vest øst for Studio H. Området er beliggende i skog ved Segalstadsetra. Tiltaket som foreslås er i liten skala, tilpasset bygdeturisme og som tilleggsnæring til landbruk og vil ikke medføre negative konsekvenser for landskapsbildet. Dette er et aktivitetstilbud som vil kunne bli positivt for destinasjonen. Setertunets beliggenhet på/ved dyrka mark er positivt for å opprettholde driften på Segalstadsetra. Konsekvensene for kulturlandskap og jordvernhensyn er små i et område av middels verdi som kulturlandskap. 1.5.14 Gnr/bnr 111/1 og 112/6 Her foreslår Asplan Viak AS på vegne av Kvitfjell Utvikling m.fl. (Rune Smidesang) å legge inn 3 nye utbyggingsområder, kalt N, O og P. N ligger like ved Midt i Bakken GGS II på østsida, og er på 23