Graneistølen Plan ID:

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR Graneistølen Plan ID: i Etnedal kommune ENDRING AV GJELDENDE PLANBESKRIVELSE Dato: Revisjon:

2 0. Innholdsfortegnelse 0. Innholdsfortegnelse Innledning 3 2. Planens bakgrunn og formål Hvorfor fremmes planforslaget? Hvem fremmer planforslaget? Krav om planprogram og særskilt konsekvensutredning? Avgrensning av planområdet Gjeldende planer i området 3 3. Beskrivelse av området Beskrivelse av planområdet Eierforhold Om planforslaget Arealformål Planforslagets innhold Endringer i forhold til gjeldende regulerings-, disposisjonsog/eller bebyggelsesplan(er) Planforslag og arkitektonisk utforming Konsekvenser av planforslaget Arealregnskap Konsekvensvurdering og ROS-analyse 9 2

3 1. Innledning Etnedal kommunestyre vedtok ved 2. gangs behandling å legge reguleringsplan Graneistølen ut på ny høring. Administrasjonen hadde etter 1. gangs høring gjort justeringer av plan og bestemmelser. Det var dette forslaget kommunestyret vedtok, men med visse endringer. Med bakgrunn i endringene som er gjort, har Plan & næring valgt å lage denne planbeskrivelsen fremfor å bearbeide beskrivelsen som fulgte saken ved 1. gangs behandling. Det henvises for øvrig til Planbeskrivelse med revisjonsdato som fulgte med saken ved 1. gangs behandling samt egen ROS-analyse. 2. Planens bakgrunn og formål 2.1 Hvorfor fremmes planforslaget? Formålet med reguleringsplanen er å regulere inn flere tomter til fritidsboliger ved å fortette i tilknytning til eksisterende bebyggelse. Det legges opp til 36 nye hyttetomter innen planområdet som øker antallet fra 60 til totalt 96 tomter. 2.2 Hvem fremmer planforslaget? Planforslaget er utarbeidet og fremmes av MjøsPlan AS, pb. 6, 2390 Moelv, v/arealplanlegger Tor Ivar Gullord og plankonsulent Lars Kvam, på vegne av utbygger. 2.3 Krav om planprogram og særskilt konsekvensutredning? Planen omfatter arealer som er regulert til annet formål enn bebyggelse og anlegg og det er derfor krav om utarbeiding av planprogram og konsekvensutredning. Se Planbeskrivelse med revisjonsdato Avgrensning av planområdet Planavgrensningen følger i sin helhet avgrensningen til gjeldende reguleringsplan som er vist på side Gjeldende planer i området Reguleringsplan Graneistølen Gjeldende reguleringsplan for Graneistølen, vedtatt av Etnedal kommunestyre Kommuneplan Kommuneplanens arealdel Området er en del av bygeområde H910_18 i kommuneplanens arealdel hvor reguleringsplan fortsatt skal gjelde Regulerings-, disposisjons- og/eller bebyggelsesplan(er) i nærheten: - Reguleringsplan for Gamlestølen vedtatt Reguleringsplan for Bakkotjednet under arbeid. 3

4 Gjeldende reguleringsplan 4

5 3. Beskrivelse av området 3.1 Beskrivelse av planområdet Graneistølen er den østlige delen av hytteområdet Gamlestølen og ligger 24 km i kjørestrekning nord for kommunesenteret Bruflat. Planområdet dekker et areal på ca. 210 daa. og ligger på et høydedrag. Det er god utsikt de fleste retninger. Gjeldende plan inneholder 60 hyttetomter som primært er plassert øverst i planområdet. Det er i gjeldende plan avsatt tre arealer til friluftsformål innad i området, herunder to koller, hhv. FL1 og FL2. Terrenget heller mot sør, øst og nord, vegetasjonen består primært av fjellbjørk og gran. I tilknytning til hytteområdet er det et omfattende skiløypenett og en mindre alpinbakke. Sommerstid er det enkel adkomst til fjellområder egnet for sommeraktiviteter som fjellvandring, jakt, fiske, klatring med mer. Området ligger rett ved Jomfruslettfjellet og i nærheten av Langsua nasjonalpark. 3.2 Eierforhold Grunneiere innen planområdet Planen omfatter del av eiendommen, gnr. 114, bnr. 22. Planområdet tar også med 60 tidligere utskilte hyttetomter med eget G/Bnr. Disse hyttetomtene har fått gnr. 114 og bruksnummer fra 522 til og med Naboer/gjenboere til planområdet Eksisterende fritidsboliger og landbrukseiendommer tilgrenser området Andre instanser og grupper som er eller kan være særskilt berørt Gamlestølen Vel. 4. Om planforslaget 4.1 Arealformål Planforslaget inneholder følgende arealformål: Bebyggelse og anlegg - Fritidsbebyggelse - Skiløype - Vann og avløpsanlegg Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Kjøreveg Landbruk-, natur- og friluftsformål, samt reindrift - Skogbruk - Friluftsformål. 4.2 Planforslagets innhold Planområdet dekker et areal på ca. 210 daa og er i dag regulert til LNF og fritidsbebyggelse med tilhørende vegareal. Den nye reguleringsplanen legger opp til fortetting av planområdet med ytterligere fritidsbebyggelse. Fortetting fremfor beslag av nye områder er i tråd med Miljøverndepartementets veileder «Planlegging av fritidsbebyggelse». En videreutvikling av 5

6 det eksisterende hyttefeltet vil benytte seg av den allerede opparbeidede infrastrukturen på stedet. Det er i den videre utviklingen av området ønskelig å skape et innbydende hytteområde med umiddelbar nærhet til områder egnet for utfoldelse av nevnte friluftslivsaktiviteter. Plasseringen av hyttene og bruk av naturlige farger og materialer er virkemidler for å forsøke å gjøre bebyggelsen mindre synlig i landskapet. Hyttene skal ikke gi sjenerende innsyn til hverken de nye eller de allerede bebygde tomtene. Denne måten å utforme bebyggelsen tilstreber å gi området en samhørighet uten at området virker homogent. 4.3 Endringer i forhold til gjeldende regulerings-, disposisjons- og/eller bebyggelsesplan(er) Reguleringsplan Graneistølen Legge til rette for en høyere total utnyttelse av området til fritidsboligformål. Det vil i tillegg gjøres en mindre endring i plassering av internveier. Ett av friluftsarealene og skiløypa gjennom nedre del av området er tatt ut av planen, Friluftsområde FL2 er betydelig redusert i størrelse. Endringene til detaljreguleringsplan Graneistølen medfører ingen endringer i tilgrensende reguleringsplaner Kommuneplan: Ny arealbruk er ikke i tråd med kommuneplanens arealdel. 4.4 Planforslag og arkitektonisk utforming Byggeområder Eksisterende fritidsbebyggelse, legge til rette for en fortetting innen planområdet Kjøreveg og parkering Veger i området er justert og tilpasset allerede bygde veger. I tillegg er det planlagt nye fram til nye tomter Grønnstruktur Det legges ikke opp til egne områder for større grønnstruktur. Planområdet er omkranset av naturområder og det er stedegen vegetasjon som binder planområdet til de ubebygde områdene rundt. 4.5 Konsekvenser av planforslaget Om planens betydning m.h.t. miljøspørsmål, naturgrunnlag, forurensning, støy m.m Støy, forurensning, helse og sikkerhet Ingen vesentlig endring i forhold til gjeldende plan. Det legges opp til en høyere utnytting innen planområdet, men miljøbelastningen vurderes til å bli tilnærmet uendret. Byggearbeider vil kunne medføre støy i anleggsperioden. Evt. skjæringer skal sikres mot fall. 6

7 4.5.2 Kulturminner Tiltaket kommer ikke i konflikt med nyere tids kulturminner og automatisk fredete kulturminner. Det må likevel tas forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner er det tatt inn bestemmelser som skal sikre bevaringen av disse. Planforslaget vurderes ikke å ha negative konsekvenser for kulturminner Vurderinger i forhold til naturmangfoldsloven, ( 8-12) 8 Kunnskapsgrunnlaget. Naturbasen viser ingen registreringer i dette området. I artsdatabanken er det ikke registrert noen funn av truet art. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. 9 Føre-var-prinsippet. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt nok og da bør føre-var-prinsippet være ivaretatt. Det finnes også betydelig lignende naturområder i nærhet til tiltaket. 10 Økosystemvurderinger og samlet belastning. Planområdet er avklart på reguleringsplannivå og vurderes derfor tilstrekkelig drøftet. Reguleringen medfører ikke noen ekstra belastning på naturtyper eller økosystem. 11 Kostnader til avbøtende tiltak og vurdering av behov. Det vurderes ikke aktuelt å pålegge spesielle tiltak i denne saken og dermed ikke bekostning av slike. 12 Alternativ-vurderinger. Det vurderes at de negative konsekvensene for naturmangfoldet er mindre enn ved evt. andre lokaliseringer av nye arealer til fritidsbebyggelse Energibruk og oppvarming Oppvarming vil skje med strøm og/eller vedfyring. Ingen økning i negative konsekvenser enn ved en annen lokalisering av ny fritidsbebyggelse Grønnstruktur, natur og friluftsliv Planområdet ligger idyllisk til midt i fjellheimen og det er umiddelbar nærhet til fjellområder egnet for friluftsaktiviteter både sommer og vinter. Nærområdene består av mye urørt natur og det er også bevart stedegen vegetasjon som skal binde planområdet sammen med områdene rundt. Nærområdet er nyttet som turterreng og denne planen vil ikke legge hindringer for dette. Nedre del av skiløypa, som i gjeldende plan går gjennom området, er tatt ut av planen. For hytteeiere i dette området av planen, vil det på det lengste være ca. 200m å gå til etablert skiløype. Med tanke på forutsigbarhet i forhold til gjeldende plan, vil dette være en negativ konsekvens av planen. Det er for øvrig tilgang til et omfattende løypenett vinterstid. Det er god utsikt innen det meste av planområdet. Det vurderes at tilgangen fil friluftsliv og naturverdier ikke forringes av en høyere utnytting innen planområdet. Planen har ingen vesentlige negative konsekvenser for natur og friluftsliv Landbruk De arealene som skifter arealformål skal gå fra LNF til bebyggelse og anlegg med formålet fritidsbebyggelse. Innen planområdet er det lite landbruksverdier, arealene ligger såpass høyt 7

8 at det kun er drivbar skog i begrenset omfang og marken er ellers skrinn. Arealene har noe verdi som beitemark, men bruken er ikke omfattende. Området er allerede bebygd med fritidsboliger, likevel er det fortsatt tilgang til området for sommerbeite. I bestemmelsene gis det rom for inntil 400m² inngjerding. Areal som ikke vil være tilgjengelig for beitedyr vil primært bestå av veggrunn, byggegrunn og inngjerdet areal i umiddelbar tilknytning til bebyggelsen. Arealene mellom hyttene vil være åpne og det skal ikke oppføres stengsler som hindrer beitedyr tilgang til området. De konsekvenser som følger av omdisponering ansees som meget små og mindre enn om den nye fritidsbebyggelsen blir flyttet til nærliggende områder utenfor planområdet. Fortettingen vurderes å ha svært små potensielle negative konsekvenser for landbruk Trafikk og parkering En høyere utnytting av området til fritidsboligformål vil føre til en mindre økning i påført belastning på veisystemet. Det vil anlegges nye internveier innen området som skal betjene de nye hyttene. Vedlikeholds- og driftskostnader til infrastrukturen vil bli delt på flere hytter og det er dermed stor sannsynlighet for at disse kostnadene vil bli mindre pr. hytte Barn og unge Planen berører arealer som potensielt kan brukes av barn og unge til lek eller andre aktiviteter, da primært FL2. En reduksjon i størrelsen av dette området vil påvirke mulighetene for bruk av arealet. Det er likevel muligheter for lek og rekreasjon innen og utenfor planområdet, da hhv. på egen tomt og tilstøtende naturarealer, skiløyper m.m. Det legges til grunn at en reduksjon av FL2 og fjerning av skiløypa gjennom området potensielt kan gi negative konsekvenser for barn og unge, også med tanke på forutsigbarhet i forhold til gjeldende plan Estetikk og landskap/vegetasjon Hyttefeltet er allerede utbygd med en del hytter, men ikke alle de allerede regulerte tomtene er bebygd på dette tidspunkt. Det er fortsatt god etterspørsel etter hyttetomter i området og det er derfor ønskelig med flere tilgjengelige tomter. Hyttefeltet er relativt nytt og er bebygd med moderne hytter med en høy standard, de nye hyttene vil også være av høy standard. Det er lagt opp til at tomtene skal bebygges med hytter fra noen angitte leverandører og det er satt begrensninger i fargevalg og muligheter til inngjerding. Dette vil sikre at området får en helhetlig karakter og at de nye tomtene som den nye planen legger opp til ikke bryter med resten av bebyggelsen. Tiltaket vil få konsekvenser for terreng og landskap da ubebygde arealer vil bebygges med fritidsboliger. Deler av tomtene som er lagt inn i planen ligger i terreng brattere enn 1:4 og i terreng mellom 1:4 og 1:6. Miljøverndepartementets veileder «Planlegging av fritidsbebyggelse» fraråder bygging i terreng brattere enn 1:4 og oppfordrer til særlige hensyn i terreng mellom 1:4 og 1:6. Bygging i så bratt terreng vil kunne medføre store terrenginngrep i form av skjæringer og/eller fyllinger av vesentlig størrelse. Det ønskes å fortette innen planområdet slik at den totale utnyttingsgraden for området økes. Tiltakets konsekvenser for terreng og landskap vurderes som mindre enn ved annen lokalisering av ny fritidsbebyggelse. Landskapet er preget av at det allerede er et område med fritidsbebyggelse. 8

9 Tilgjengelighet for alle /Universell utforming Planen vil ivareta tilgjengelighet for alle gjennom de krav som settes i reguleringsbestemmelsene til utforming av nye tiltak. Det er ikke lagt inn andre krav enn det som ligger i plan- og bygningslovens forskrifter Vann og Avløp Ny bebyggelse blir tilkoblet privat ledningsnett og skal tilfredsstille krav til utslipp og vannforsyning. Bestemmelser for avløpsanlegget følger av planbestemmelsene. Vedlikeholdsog driftskostnader til infrastrukturen vil bli delt på flere hytter og det er dermed stor sannsynlighet for at disse kostnadene vil bli mindre pr. hytte Avsluttende vurdering av konsekvenser ved gjennomføring av tiltaket Vurdering av konsekvenser til aktuelle problemstillinger i forhold til 0-alternativet: Planen legger opp til en høyere utnytting innen planområdet. Dette vil påvirke landskapet og føre til en mindre økning i miljøbelastning som en følge av tiltaket. 0-alternativet er å ikke gjøre forandringer i gjeldende reguleringsplan. Det er særlig fjerningen av nedre del av skiløypa og reduksjon av friareal FL2 som kan ha negative konsekvenser for eksisterende og nye hytteeiere. Bygging i bratt terreng uten særskilte retningslinjer kan ha negative konsekvenser for terreng og landskapshensyn. Det er i veilederen for planlegging av fritidsbebyggelse T-1450 pekt på at fortetting i allerede etablerte hytteområder kan spare urørte utmarksområder ved at presset for å ta i bruk nye områder til fritidsbebyggelse minskes. Ved en lokalisering innen et allerede etablert hyttefelt kan man legge opp til å benytte allerede opparbeidet infrastruktur som veier, vann- og avløpsanlegg med mer. Det vurderes derfor at en høyere utnytting innen planområdet fører til en miljøgevinst i forhold til å etablere nye hytteområder i nærliggende områder. Dette gjelder, både det å bevare urørte naturområder og opparbeidelse/drift av nødvendige infrastrukturtiltak. 5. Arealregnskap Ca. 50 daa innen planområdet skifter formål fra LNF til bebyggelse og anlegg. 6. Konsekvensvurdering og ROS-analyse - For konsekvensvurdering; se Planbeskrivelse med revisjonsdato For ROS-analyse; se eget dokument med revisjonsdato