1392 Vettre Asker

Transkript

1 Christian Lodgaard & Kristin Ruth Amdal Erlands vei Vettre Asker Innspill til forslag til ny reguleringsplan for Bjørnerudsetermarka Bakgrunn Da vi kjøpte tomt på Bjørnerudseter for å bygge hytte i 2010, var det for å komme til et område der hyttene ble lagt pent i terrenget, med rimelig avstand mellom, med friarealer rundt hyttene til barns lek sommer som vinter. Vi opplevde en grunneier som var opptatt av stedets kvaliteter, og en kommune som under oppmålingen var nøye med å senke hyttene i terrenget, flytte dem unna stier og unngå for store endringer i terrenget. Som mange andre på Bjørnerudseter, ble vi lovet muntlig at det som skulle bygges, var det som sto på kartet. Resten skulle forbli friområder. Når varsel om ny planprosess kommer så få år etter, og bare 12 år etter forrige vedtatte reguleringsplan, er det derfor overraskende. Sammen med eiere av nr 32 leverte vi merknad til prosessen, der vi viser forståelse for næringsinteressene, men ber om at disse balanseres med interessene til oss hytteeierne og andre friluftsinteresser. Vi ber om måtehold i fortettingen, at stier og høydedrag unngås, og at det fortsatt stilles slike krav til mønehøyder og plassering av hytter i terreng som har gjort Bjørnerudseter til et svært vellykket hyttefelt. I foreliggende forslag merker vi oss likevel følgende: Ingen forsøk på å unngå høydedrag, tomt N17 og N18 ligger på områdets markert høyeste punkt, bygging vil medføre vesentlig terrenginngrep (se bilder nedenfor). Eksisterende stier som ble vernet ved oppmåling av hytter i forrige runde er ikke hensyntatt og vil bli bygget ned. De minste tomtene er ned i 651 m2 og tomtene er uten unntak lagt kant i kant med hverandre. I tilfelle N7-10 er foreslåtte regulering tilsvarende tett som er vanlig for kjedete eneboliger. Friområder flittig brukt til lek er foreslått bygget ned. Hyttestørrelse og mønehøyder foreslåes økt fra forrige plan. Hele 18 tomter er lagt til. Iflg kartet er det idag bygget 31 hytter på feltet. Et forsiktig anslag er at vi tilsammen har lagt igjen tilsvarende antall millioner kroner i bygda gjennom kjøp av tomter og lokale håndverkstjenester, innenfor gjeldende regulering vil beløpet komme langt over 55 millioner kroner. Likevel må vi slå fast at ingen av ønskene fremholdt i merknaden er hørt, det foreligger ingen balanse i forslaget. Ingen hensyn er tatt til bidragene dagens hytter allerede har medført til lokale næringsinteresser, eller til hytteeiernes investeringer. Kun lokale næringshensyn fremover er hørt. Formålet med denne innsigelsen er ikke å hindre enhver fortetting, selvom det ville være i hytteeiernes interesse, men å be om noen grad av balanse i planen. Forhold til nasjonale føringer, stortingsmeldinger, osv. Bakjord viser i planbeskrivelsen til fylkesmannens krav om å følge opp nasjonale føringer gitt i lover, i Stortingsmeldinger, i Den europeiske Landskapskonvensjonen, i kongelig resolusjon om Nasjonale

2 forventninger til regional og kommunal planlegging, krav naturmangfoldloven og i plan- og bygningsloven om ROS-analyse. Det vises bl.a. til T-1450 I Planbeskrivelsen gjøres det også henvisninger til T-1450, men da bare til formuleringene om biologisk mangfold og vern av myrlandskap. Dette er en svært mangelfult i forhold til hva veilederen beskriver, i det følgende derfor noen utfyllende gjengivelser fra samme veileder, som man må tolke at Fylkesmannen også krever etterfulgt: 1. I innledingen: Det er et nasjonalt mål at fritidsbebyggelsen skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Videre: Miljøverndepartementet ønsker med denne veilederen å fokusere på hvilke grep som kan tas for å forbedre kvaliteten på fritidsbebyggelsen, og hvordan konfliktnivået rundt den økende hyttebyggingen kan reduseres. 2. I kapittel 2, Nasjonal hyttepolitikk, side 8: Svært mye av hyttebyggingen skjer som fortetting av allerede utbygde områder. Slik fortetting er krevende og betinger en aktiv deltakelse både fra kommunen, hytteeierne og lokalbefolkningen. Samt at kommunen bør sørge for: Aktiv deltakelse i planprosessene fra befolkning, hytteeiere, grunneiere, næringsliv og myndigheter 3. I kapittel 3, på side 11 Ved fortetting og nye områder innen de eksisterende, bør en søke å ivareta de opprinnelige områders preg og kvaliteter, og unngå å avskjære de eksisterende områder fra turområder, strandområder osv. 4. I kapittel 4, Viktige hensyn og arealinteresser, om naturverdier, side 12 Det må være et grunnleggende prinsipp at hytteutbyggingen ikke ødelegger kvalitetene i et område, men heller bidrar til å sikre dem, og kanskje til og med tilfører nye kvaliteter. Med naturverdier menes her også landskap, vegetasjon og andre naturgitte kvaliteter. Ikke bare biologisk mangfold, slik planbeskrivelsen gir inntrykk av. 5. I samme kapittel, om Frilutsliv, side 15 Det blir da et paradoks at etter hvert som hytteutbyggingen øker og gir flere muligheten for å utøve friluftsliv med utgangspunkt i hytta, er dette med på å redusere omfang, kvalitet og tilgjengelighet til de friluftsområdene som allerede finnes og som andre har benyttet seg av. Nye hytteområder har ofte så høg utnytting at alt areal mellom og rundt hyttene framstår som privatisert, der en ikke uten videre ønsker å ta seg fram. 6. I Stortingsmelding 39, ( ) som det også henvises til i T1450 står: Det er ei sentral utfordring å unngå at ein byggjer ned areal som er verdifulle for friluftsliv og at ein tek omsyn til friluftslivsinteresser når ein byggjer.dette kan m.a. skje ved at ein tek vare på stigar, grøntkorridorar, landskapstypar, variasjon i naturtypar, badeplassar, utsiktspunkt,.. 7. I T1450, fortsatt kapittel 4, om Landskap, side 16: Det er et mål å ta vare på mest mulig av landskapet i og rundt hytteområdene fordi vi: - ønsker å opprettholde landskapets kvaliteter i forhold til natur, kulturmiljø og estetikk - ønsker å beholde landskapet som grunnlag for aktiviteter - ønsker identitetsfølelse og tilhørighet til området - ønsker skjerming mot vind og mot innsyn Dette kan oppnås ved å:

3 - unngå topper og øverste høydedrag, snaufjell og områder med sparsom vegetasjon

4 Bakjord sin regulering: Tomtene N17 og N18 i Bakjord sitt forslag til regulering ligger på en vakker kolle, flittig brukt til barns lek, med en sti over, som dagens hytter ved oppmåling ble flyttet for å bevare. Kun 8 år senere å regulere nye hytter oppå denne stien, ville være underlig praksis. Å flytte stien rundt evt nye hytter her er mengingsløst, fordi kollen med utsiktspunktene er stiens mål. Bilde 1, sti v/grense mellom tomt 33 og evt ny tomt N17 Bilde 2, fra landskapet rundt stien, Bjørnerudfeltets høyeste punkt.

5 Dette er et vakkert område med utsikspunkter og svaberg i dagen (se bilde 2), en landskapstype som er særegen for feltet. Hyttebygging her vil medføre vesentlig og irreversible inngrep i terrenget. Så tett som forslaget til regulering er, vil det fjerne enhver tilgang. Denne kollen er feltets markert høyeste punkt, slik det er godt synlig fra både kort og langt hold. Eksisterende bebyggelse rundt denne kollen og ellers i feltet er lagt pent ned i terrenget, slik at landskapets kvaliteter er godt bevart, slik det er tydelig i bildene 3-5 nedenfor. Bilde 3, Bjørnerudfeltets med eksisterende bebyggelse, fra vest. Tomtene N17 og N18 planlagt på feltets tydelig høyeste drag, markert. Bilde 4, Bjørnerudseters høyeste kolle fra vest. Hyttene 17 og 33 til venstre, 35 og 36 i midten. Røde streker tilsvarer tillatte mønehøyder på tomtene N17 og N18.

6 Bildene 3 og 4 er tatt fra stien ned fra fjellet vest for feltet og viser. tomtene N17 og N18 er planlagt. Bilde 4 illustrerer hvilket vesentlige inngrep i landskapsbildet bygging her vil medføre, selv fra langt hold. Høydene på eksisterende bebyggelse, som er lavere enn det som er foreslått i ny regulering, er brukt som referansehøyder. Bilde 5 nedenfor er tatt fra stien fra Bjørnerudseter inn mot Hollerudsetra, og illustrerer inngrepet fra den vinkelen. Bilde 5, Bjørnerudseterfeltet sett fra stien inn mot Hollerudsetra, tomtene N17 og N18 markert med mønehøyder som i reguleringsforslaget. Eksisterende bebyggelse brukt som referansehøyde. Stien over denne kollen går videre sørover, forbi tomt nr 36. I forslaget til Bakjord er stiløpet deretter fullstendig blokkert av tomtene N8-10. Til slutt skal det påpekes at det er svært vanskelig å se hvordan det skulle være fysisk mulig å plassere flere hytter enn de 73 som foreslås regulert, skal bratte hellinger og våtmark unngåes, og tilgang med vei sikres. Dette er med noen svært få unntak en så tett regulering som det er mulig, med tomtestørrelser mellom 0.6 og 1.5 mål. I Bakjords regulering er det altså vanskelig å se noen forsøk på å bevare landskapskvaliteter som natur og estetikk, det er ingen forsøk på å verne eksisterende stiløp, sikre grøntkorridorer eller unngå høydedrag. Skjerming mot vind og innsyn ser ikke ut til å ha vært tillagt vekt, og tomtene ligger så tett at det hindrer fri bruk av landskapet rundt hyttene. Det er dermed ingen spor av samarbeid med eksisterende hytteeiere slik T-1450 påpeker viktigheten av, det er vanskelig å se at forslaget representerer noen balanse mellom næringsinteresser, friluftsinteresser, og hytteeiernes interesser. Samtidig har vi stor forståelse for lokale næringsinteresser rundt hyttebygging i Sigdal. Vi ønsker derfor ikke å stoppe fortettingen, men ber om endringer i planene.

7 Konkrete forslag til endringer i planen. Som nevnt innledningsvis, ønsker vi med dette at planen balanserer lokale næringsinteresser med langsigtige hensyn som til landskapsvern og friluftsliv, samt med hytteeiernes interesser som i regelen er sammenfallende. Derfor følgende konkrete forslag, i prioritert rekkefølge: 1. Fjerne tomtene N17 og N18 fra planen. Bebyggelse av denne hyttefeltets øverste kolle strider mot pkt 3, 4, 6 & 7 fra T1450 ovenfor. 2. Fjerne tomt N9, slå sammen tomtene N7 & N8, evt flytte én tomt øst for N10. Denne delen av planforslaget betinger bebyggelse av kjedet-enebolig karakter. Strider mot pkt 3, 5 og 7 fra T1450 ovenfor. 3. Generelt der flere enn 3 tomter ligger tilstøtende, sørge for 4 meter korridor mellom tomtene. Ivaretar pkt 5 og 5 fra T1450 ovenfor. Vennlig hilsen Christian Lodgaard & Kristin Ruth Amdal Eiere av Bjørnerudseter tomt 33