OMRÅDEREGULERINGSPLANER 23.12.2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
Plan- og bygningsloven Viktigste målsetting: Fremme bærekraftig utvikling Plandelen Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Plandelen gir føringer for planprogram, planbeskrivelse, kart, bestemmelser, konsekvensutredning (KU), risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), mm Eget kapittel om medvirkning og prosess (kap 5) Plandelen ny i 2009
Forskrifter (planretningslinje for BATP) Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.
Områdereguleringsplan Kap. 12 Reguleringsplan Kommunestyret skal sørge for at det blir utarbeidet reguleringsplan for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Områderegulering utarbeides av kommunen. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering.
Detaljreguleringsplan Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering, herunder utfyllende regulering, for konkrete bygge- og anleggstiltak og arealendringer, og til å få kommunens behandling av og standpunkt til reguleringsspørsmålet som tas opp i det private forslaget. Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer.
Lovkommentaren Om kap 12-2 områdereguleringsplan Det er i utgangspunktet en kommunal oppgave å utarbeide områderegulering. Kommunen kan likevel overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering. Det er kommunen som har ansvaret for rammer, innhold og framdrift i planprosessen. Hvis kommunene vil overlate til private å utarbeide områderegulering bør dette bygge på en beslutning fra kommunen som kan dokumenteres i ettertid. Ingen har imidlertid krav på å få behandlet forslag til områderegulering, og kommunen skal vedta oppstart av og rammer for planarbeidet på ordinær måte.
Områdeplanlegging i Bergen kommune Tradisjon for kommunal/offentlig planlegging og styring Forsterket fokus fra 2004 med organisatorisk skille mellom private planer og offentlige planer (innføring av tidsfrister mm), samt føringer om kommunal planlegging i lovendring i 2009 Tidligere hovedsatsing på kommunedelplaner og regulering av store boligområder i samarbeid med Bergen Tomteselskap Etter hvert satsing på planavklaring for bydelssentrene, - brukte både reguleringsplaner (Loddefjord, Nesttun, osv.) og kommunedelplaner (Indre Arna, Ytre Arna, Åsane, m.fl.) Regulering av samferdselsanlegg (veger, kollektivtiltak, gs-tiltak mm i Bergensprogrammet) i offentlig regi og i samarbeid med BP
Status KPA 2010 stiller krav om utarbeidelse av områdereguleringsplan for alle senterområdene, samt transformasjonsområder for næring. Eksempler på vedtatte områdereguleringsplaner: Åsane sentrum, Ulset vest, Møllendal øst og vest, Wergeland, Paradis, Mindemyren, Søreide sentrum, Ulsmåg skole, Rådal sentrum/lagunen, Kokstad vest, Under arbeid eller behandling: Kokstad øst, Nygårdstangen, Dolvik-Hope, Nyborg, Indre Arna, Fyllingsdalen, Kristiansholm, Jernbaneterminalen, Sanddalsringen øst, Sædalen, Vårheia, Flere aktuelle: Sletten/Slettebakken, Loddefjord, Blomsterdalen.
Status forts. Kravet om områdereguleringsplan for alle senterområdene er mer krevende enn ressurssituasjonen tilsier. Vi ser på alternativer: Strategisk planprogram for Laksevåg Analysearbeid for Bergen sentrale deler Mål: Bedre brukerkommunikasjon, kvalitet, gjennomføringskraft og helhetlig byutvikling