Sogn regionråd Arbeidsmøte om regionalplan 28.09. 2012 Suksessrike distriktskommuner - mest flaks eller målretta jobbing? Lars Ueland Kobro forsker/cand.polit.
Kunnskapsgrunnlaget i dag
Dette er det jeg skal snakke om: Litt innledende samfunnsteori som skaper mening til det hele også i Sogn Hvorfor vokser noen steder andre ikke? Utvalget av 15 suksesskommuner Hva vi har funnet av gode spor til suksess Tips og advarsler mot noen blindspor myter om suksess
Først litt teori.
Hva er det som gjør at noen steder vokser?
Folk skaper steder! Gjennom å bo der Bosetting Utvikling Gjennom å jobbe der Bedrift Besøk
Positiv innflytting eller mindre fraflytting enn det som kan forklares med arbeidsplassvariasjoner Bosetting Positiv utvikling i sysselsetting knyttet til produksjon av varer og tjenester som eksporteres ut av regionen Basisbedrifter UTVIKLING Besøksnæring Sysselsetting som skapes bedrifter som selger varer og tjenester direkte til personer på stedet
Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst i arbeidsplasser - utflytting Høy vekst i arbeidsplasser - innflytting -10-30 -10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret! Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting enn arbeidsplassutviklingen tilsier. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
SOGN Attraktivitet for kommunene i perioden 2008-2011 Utvikling i bosettingen nettoflytting i prosent av folketall 2 1 0-1 -2-3 y = 0,2065x - 0,225 R² = 0,1385 Lærdal Vik Årdal Luster Sogndal Aurland Balestrand Leikanger -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 Prosentvis utvikling i sysselsettingen
Attraktivitet for basisbedrifter, nasjonale trender 140 130 120 Teknologiske tjenester Industri Naturbasert virksomhet 110 100 90 80 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utvikling i antall arbeidsplasser basis-næringene i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Attraktivitet for besøksnæring, nasjonale trender 175 160 145 Aktivitet Handel Servering Overnatting 130 115 100 85 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
120 Oppsummert Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktige. 115 110 105 100 95 Lokal Besøk Bedrift Lokale næringer øker mest, og er avhengige av bostedsattr. 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert 2000=100.
SOGN? Bosetting Basisbedrifter Besøksnæring
Sogns attraktivitetsprofil, samlet sett Steder har ulike profiler, ved at de scorer forskjellig på de tre attraktivitetsdimensjonene. Regionene plasseres i forhold til samtlige andre norske 85 regioner på de samme dimensjonene. Bosted En distriktregion, delvis mot strømmen! 63 Beholder posisjonen, tross reell nedgang 14 Bedrift 59 Regionen taper posisjon som besøksregion Besøk 2000 2011
Store kommunale forskjeller! 0 50 100 150 200 250 300 350 400 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Aurland Lærdal Årdal Luster Vik Balestrand Leikanger Sogndal
400 300 110 200 105 100 100 0-100 95-200 90-300 -400 85 141 149 126 8 78 111 53 48 21 8 4 15 28 39 46-182 -273 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse -131-165 -139 2012 2006 2011 2010 2005 2009 2008 2004 2007 2003 2006 2005 2002 2004 2003 2001 2002 2001 2000 2000 Sogndal 258 245 Leikanger 285 247 294 74-255 -252-305 -362 2007 2008 Luster Lærdal 1 30-109 -49 Årdal -130 Aurland Vik 0 Balestrand 2009 2010 2011 Bosetting Basisbedrifter Besøksnæring
3 000 105 2649 2 500 100 2 000 95 1 500 90 1 000 85 500 80 0 832 2001 2002 2001 2000 2000 2002 2003 Industri Natur Tekn tjenester 2356 101,2 87,9 Norge 217 Sogn 230 Basisbedrifter 2007 2009 2006 2008 2007 2005 2006 2004 2005 2003 2004 2008 2010 2009 2011 2010 655 2011 Bosetting Aktiviteter Handel Overnatting Servering 300 120 200 Norge 115 115,0 232 Sogn 255 265 100 215 209 201 200 206 203 166 152 149 110 0-48 -31-46 -44-42 -62-57 -67-52 -47-37 -60-100 105-166 -184-145 -167-219 -167-187 -237-248 -208-222-141-200 100-300 95-400 -99 100,0-91 -102-118 -126-137 -111-112 -152-107 -140-149 Besøksnæring 90-500 2006 2005 2005 2004 2004 2003 2003 2002 2002 2001 2001 2000 2000 2007 2006 2008 2007 2009 2008 2010 2009 2010 2011 2011
Utvalget av distriktskommuner med suksess Navn Bedrift Navn Besøk Navn Bosted Vikna 1 Lyngdal 1 Bykle 1 Austevoll 2 Hemsedal 2 Hitra 2 Træna 3 Evje og Hornnes 3 Træna 3 Hitra 4 Hitra 4 Hemsedal 4 Sirdal 5 Flå 5 Frøya 5 Meløy 6 Seljord 6 Sandøy 6 Sandøy 7 Tynset 7 Lyngdal 7 Åseral 8 Sirdal 8 Evje og Hornnes 8 Gulen 9 Vestvågøy 9 Gol 9 Hægebostad 10 Frøya 10 Oppdal 10 Alvdal 11 Sandøy 11 Audnedal 11 Flå 12 Vang 12 Hjelmeland 12 Sør-Varanger 13 Sør-Varanger 13 Ringebu 13 Hattfjelldal 14 Hamarøy 14 Austevoll 14 Frøya 15 Brønnøy 15 Flå 15 Smøla 16 Vikna 16 Nordreisa 16 Lurøy 17 Ørland 17 Sogndal 17 Flatanger 18 Grong 18 Sirdal 18 Vestvågøy 19 Sør-Aurdal 19 Sørreisa 19 Lyngdal 20 Surnadal 20 Luster 20 Gode i tre klasser: Hitra (10) Sandøy (24) Lyngdal (28) Sirdal (31) Flå (32) Gode i to: Hemsedal Vikna Austevoll Træna Evje Hornnes Gode i én klasse: Bykle Frøya Gol Meløy Seljord
De fem beste i hver kategori i pyramiden Bedrift Bosted Utvikling Besøk Fokus på vekst! Navn Bedrift Besøk Attr. Bosted Bykle 187 174 7 Bosted Træna 12 81 16 Bosted Hitra 18 8 15 Bosted Frøya 52 30 50 Bosted Gol 344 238 98 Besøk Hemsedal 265 4 44 Besøk Lyngdal 66 1 76 Besøk Evje og Hornnes 136 7 94 Besøk Seljord 77 10 233 Besøk Flå 43 9 136 Bedrift Austevoll 11 162 127 Bedrift Sandøy 25 33 55 Bedrift Vikna 10 49 190 Bedrift Sirdal 20 21 148 Bedrift Meløy 21 122 328
Suksessrike distriktskommuner Hva kjennetegner dem, i tillegg til gode statistiske resultater? Noen spor av gyldige årsaksfaktorer
En god nyhet: Vi har funnet noen faktorer som ser ut til å skape suksess!
En dårlig nyhet (?) Det er nesten umulig i alle fall temmelig uvanlig å inkludere dem i politiske strategier!
Det spiller ikke noen særlig rolle hvordan kommunens næringsarbeid er strukturert! Det er samspills-kultur som betyr mest! Heller ikke kvaliteten på plandokumentene, ser ut til å være noe vesentlig faktor!
Stedets ånd. Nettverk
Lokale og regionale nettverk Ulike nettverk er bygget opp med litt ulike mekanismer: Informasjonsnettverk Rådsnettverk Samhandlingsnettverk Er kommunene og regionens nettverk vilkårlige, bransjespesifikke, sektoriserte?...
Et silosamfunn HELSE NÆRINGS- LIV KULTUR LAND- BRUK FISKE Reiseliv
utvikler seg til nettverkssamfunn Tidlig 20.årh. organisasjonsprinsipp Suppliers 20th century corporation Creditors Customers Organisasjoner var sentrum I eget univers Forutsigbare og stabile relasjoner med brukere, kunder og leverandører Rigide hierarkiske strukturer Sent 20.årh. organisasjonsprinsipp Customer Shareholder Customer 20th century Customer corporation Customer Supplier Trade unions Mer sensitivitet overfor omgivelsene Organisatoriske enheter nærmere brukerne/kundene Sektorisering vertikale mønstre En tenkning preget av dem og oss Det 21. årh. organisasjonsprinsipp Supplier NETTVERK og TEMPO! oss? 21st century It is not corporation the strongest of the species that survives, nor the most intelligent; - it is Community Competitor group Government Customer Potential customer Government Hva Corporation Shareholder Supplier Potential kjennetegner Supplier Supplier employee Joint Corporation venture Customer Sub contractor Shareholder Alliance R&D partner Et the konglomerat one that nettverk is mellom business, offentlige most adaptable aktører, frivillige to change organisasjoner,, nasjonalt og internasjonale kontakter Potential customer
Bevissthet om nettverk Alder og avstand mellom aktørene (Eksempel; Hemsedal) Fargekoder: Mørk blå: over 50 år Grønn: 40-50 år Lys grønn: 30-40 år Gul, under 30 år Nettverket er som i alle de andre kommunene, dominert av aktører som har bodd 10 år eller mer i kommunen.(vises ikke her)
Hemsedal Informasjonsnettverk Fargekoder: Rød: Offentlig ansatt Blå: Privat ansatt En gjennomgående tendens; en kjerne-periferi struktur. En kjerne av aktører som har utpekt hverandre som informasjons-kilder. Knyttet til en periferi av aktører som oppgir aktører i kjernen som viktige informasjonskilder i langt større grad enn hverandre.
Hemsedal Rådsnettverk Rådsnettverkene er generelt mer desentraliserte enn informasjonsnettverkene, men det er mindre tydelig i Hemsedal, Rådnettverket som helhet er noe tynnere enn informasjonsnettverket. Hemsedal skiller seg også her ut fra den generelle trenden ved å ha et relativt tett rådsnettverk der en rekke aktører har utpekt mange andre som viktige kilder til råd. Tre av de fem kommunale aktører befinner seg sentral i nettverket.
Nettverk, oppsummert Flest næringsaktører i nettverkene men ikke i Hemsedal, der er nettverkene er markant tverrsektorielle Nettverk for godt voksne som kjenner hverandre godt Informasjonsnettverkene har en kjerne men ikke en personlig kjerne uttrykk for gruppetillit? Det er viktig med en «åpen periferi» i nettverkene, det er porten inn for nye nettverksdeltakere, med nye ideer(?) Rådsnettverkene er litt mindre sentralisert men noe mer sektorisert Samhandlingsnettverkene er svært fleksible Mest samhandling der det har vært forutgående samråd
Kommunens utviklingskultur
Fleksibilitet Klan Adhocrati Internt orientert Hierarki Marked Eksternt orientert Stabilitet
Eksempel: SIRDAL Blå strek er dagens status rød strek er ønsket framtid 27.09.2012 TELEMARKSFORSKING
Fleksibilitet Klan Adhocrati Internt orientert Hierarki Marked Eksternt orientert Stabilitet
Har kommunen, eller regionen en bevisst politikk eller strategi for å stimulere sin utviklingskultur?
Andre funn i korte trekk Ildsjeler er endringsagenter også på steder, slik vi alltid har visst at entreprenører har vært viktig i næringslivets innovasjon og utvikling Finnes det noen ildsjelspolitikk en politikk for å dyrke initiativ med stedsinnovative potensial? Smådriftsfordeler er en konkurransefaktor som noen setter i sving! Særlig når anledninger byr seg. Er man bevisst sine smådriftsfordeler er de utnyttet? Anledninger byr seg - ikke alltid, men fra tid til annen. Hva gjør aktører/kommunen her i regionen da? Griper svalen i luften, eller vinker den adjø?
Tilstedeværelsen av «ildsjeler» entreprenører! Kan vi lære noe av innovasjonsfaget? STEDSINNOVASJON? 27.09.2012 Lars U. Kobro
INNOVASJON ER NOE NYTT SOM VIRKER Og som derfor blir etterspurt 27.09.2012 Lars U. Kobro
STEDSINNOVASJON Kraften i enkeltindividers og gruppers nyskapningsevne og deres nyskapningsvilje Nødvendigheten av impulser utenfra Behovet for lokal buzzing Kompetanse-komplementaritet Tillit i nettverk (klynger) En formel for lokalsamfunnsutvikling. 27.09.2012 Lars U. Kobro
Avsluttende poenger, med sideblikk på noen blindspor
All About Money?...
Det er ikke nok å være rik! Det er sannsynligvis heller ikke nødvendig Det er i alle fall ikke tilstrekkelig!
Det er heller ikke nok å være vakker! (Eller å ha en spesielt heldig plassering) Det er sannsynligvis ikke engang nødvendig telemarksforsking.no
Det er folk som skaper steder! Ildsjeler Entreprenører Næringsaktører Kulturfolket Politikere Saksbehandlere og byråkrater Innbyggere for øvrig I tillitsfulle, kreative, kompetente og åpne nettverk! Lykke til Sogn!
Vi som sto bak studien(e) Lars U. Kobro Knut Vareide Morten Hatling Sintef Takk for oppmerksomheten! Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no under <publiseringer>