Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, torsdag 16. februar 2017 Bestilling: Sakkyndig vurdering av behovet for spesialundervisning Overgangene mellom sakkyndig vurdering og enkeltvedtak om spesialundervisning og IOP (individuell opplæringsplan) Refleksjoner
Formålet med opplæringa, jf. oppll. 1-1 På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom skolegangen har jeg fått utnyttet evnene mine og jeg har trivdes på skolen. Cathrine Børnes, avd.dir Udir Dette skal den enkelte ungdom kunne si etter 13 års opplæring i den norske skole.
Samfunnsoppdraget Målet for opplæringen er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Opplæringen skal gi hver elev kompetanse til å ta hand om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å være andre til hjelp. (Fra Generell del av læreplanen)
Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven 5-4 og friskoleloven 3-6 Undervisningspersonalet skal vurdere om en elev trenger spesialundervisning, og melde fra til rektor når slike behov er tilstede. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.
Skolens plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før vedtak om spesialundervisning, jf. oppll. 5-4 Prop. 129 L (2012-2013) og rundskriv F-04-13 Hensikten er å bidra til å styrke vektleggingen av et godt tilpasset ordinært opplæringstilbud, dvs. godt fungerende allmennpedagogikk Målet med lovbestemmelsen er å sikre at skolene gjør en grundig vurdering av om elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.
Systemrettet arbeid, jf. oppll. 5-6 og frisk.l. 3-6 siste ledd dvs. kompetanse- og organisasjonsutvikling, jf. Prop. 129 L (2012-2013) PP-tjenestens systemarbeid skal fortsatt være rettet mot elever som har særskilte behov, men årsaken til behovene trenger ikke nødvendigvis være knyttet til eleven. De kan også ha sin årsak i måten skolen har valgt å organisere klassen og opplæringen på, mangel på nødvendig kompetanse og klasseledelsesutfordringer. PP-tjenesten kan på et tidlig tidspunkt gi råd til skolen om løsninger og tiltak som gjør at eleven kan få et tilfredsstillende utbytte innenfor den ordinære opplæringen, slik at det ikke blir nødvendig å henvise eleven til PP-tjenesten og gjøre enkeltvedtak.
Vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, jf. Udirs veileder Spesialundervisning, pkt. 2.1.1 Skolen kartlegger alle sider ved den ordinære opplæringen: Målene for opplæringen og hvordan disse ivaretas i den ordinære opplæringen. Innholdet i opplæringen. Rammefaktorer: gruppens størrelse, bruk av mindre grupper i opplæringen, antall lærere, hjelpemidler som brukes. Elevenes forutsetninger og behov, særlige behov i elevgruppen? Hvor mye individuell hjelp eller veiledning og tilpasning gis innenfor gruppen? Arbeidsmåter; hvilke organisatoriske og pedagogiske differensieringstiltak brukes? Hvor mye oppfølging gis til den enkelte eleven? Skolen vurderer om dette opplæringstilbudet, gir aktuell elev tilfredsstillende utbytte: Vurderingene anbefales nedfelt i en pedagogisk rapport
Opplæringsloven 5-4 saksbehandlingen Eleven eller foreldrene til eleven kan kreve at skolen gjør de undersøkelsene som er nødvendig for å finne ut om eleven trenger spesialundervisning, og evt. hvilken opplæring eleven trenger.
Tilmelding til PPT Sakkyndig vurdering : Når skolen eller andre ber om sakkyndig vurdering, kreves samtykke fra foresatte/eleven Foreldre/elev kan kreve sakkyndig vurdering Skoleeier fastsetter retningslinjer for hvordan tilmelding skal skje. Anbefaltes skriftlig tilmelding som innehar pedagogisk rapport (Udir, veileder 5.2 innhold i rapporten: skolens kartlegging og evt. iverksatte tiltak med evaluering) Krav til ny sakkyndig vurdering ved overgang grunnskole/videregående opplæring være aktuell
Pedagogisk psykologisk tjenestes sakkyndighetsmandat, jf. oppll. 5-6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.
Pedagogisk psykologisk tjenestes sakkyndighetsmandat Veilederne Spesialundervisning gir utfyllende opplysninger om PP-tjenestens mandat. Fylkeskommunen/kommunen kan sette ytterligere minstekrav til den sakkyndige vurderingen. Utdanningsdirektoratet presiserer imidlertid at: PP-tjenesten skal være faglig uavhengig, for eksempel knyttet til tilrådingen av omfanget PP-tjenesten ikke kan instrueres om hva som skal være konklusjonen i de sakkyndige vurderingene
Pedagogisk psykologisk tjenestes sakkyndighetsmandat Utdanningsdirektoratet presiserer videre at: kommunen/fylkeskommunen ikke kan sette grenser for hvilke tilrådinger og vurderinger PP-tjenesten kan komme til kommunen/fylkeskommunen ikke kan instruere PPtjenesten om at PP-tjenesten ikke skal uttale seg om gitte sider av opplæringstilbudet Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende, men er en rådgivende uttalelse til den som skal fatte enkeltvedtaket, jf. oppll. 5-3 siste ledd.
Sakkyndig vurdering om behovet for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning skal ivareta ulike funksjoner: - Informasjon til foresatte/elev - Underlagsdokument for enkeltvedtak om spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp, uavhengig om det gis medhold/avslag - Veiledning i arbeidet med eleven/barnet - Underlagsdokument i evt. klagebehandling
Sakkyndig vurdering God sakkyndig vurdering forutsetter et godt samarbeid mellom PPT, barnehage og skole, bl.a.: Klar ansvarsfordeling og rolle Klart og forståelig språk felles forståelse Er kjent med lovgrunnlaget, rammeplanen for barnehagen og kunnskapsløftet, generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner i fag, fag- og timefordeling samt det lokale arbeidet med læreplanene Er kjent med barnehagens og skolens satsningsområder, vurderingsarbeid; underveis og sluttvurdering, læringsressurser og læremidler som brukes i gruppene, bruk av kartleggingsprøver og barn- og elevmedvirkning Er kjent med barnehagen og skolen når det gjelder ledelsens oppfølging av ståstedsanalyse, arbeid med læringsmiljø, foreldre-samarbeid, fysiske tilrettelegging, arbeid med skoleutvikling, oppfølging av elevundersøkelsen Er kjent med innhold og organisering i barnehage og skole
Oppbygging Sakkyndig vurdering: utredning (kartlegging og vurdering) tilråding (anbefaling) til skolen/fylkeskommunen/kommunen av behovet for spesialundervisning
Rett til spesialundervisning, jf. oppll. 5-1 Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven.
Rett til spesialundervisning, jf. oppll. 5-1 Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2.
Sakkyndig vurdering, jf. oppll. 5-3 Det skal foreligge en sakkyndig vurdering av «dei særlege behova», før kommunen eller fylkeskommunen fatter enkeltvedtak etter oppll. 5-1 som viser om eleven har behov for spesialundervisning og viser hvilket opplæringstilbud som bør gis. Det skal greies ut og tas standpunkt til: - elevens utbytte av det ordinære opplæringstilbudet - lærevansker hos eleven - hva som er realistiske opplæringsmål for eleven - om en kan hjelpe på elevens vansker innenfor det ordinære opplæringstilbudet - hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud
Sakkyndig vurdering, jf. oppll. 5-3 Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1.
Krav til den sakkyndige vurderingen Sakkyndig vurdering, jf. oppll. 5-3 Bestemmelsen innehar minimumskrav Skriftlig rapport både når det gjelder utredning (kartlegging og vurdering) og tilråding Tilrådingen må være klar og tydelig på hva som vil være et forsvarlig opplæringstilbud for den aktuelle eleven. Dette vil stille krav til tilrådingens innhold og konkretiseringsgrad.
Sakkyndig vurdering utredning, jf. Udir veileder, pkt. 6.1 Informasjonsinnhentingen må omfatte både forhold knyttet til den enkelte elev og opplæringssituasjonen Dersom PPT ikke har kontakt med eleven, kan det spørres om utredningen er forsvarlig. Utrede skolens muligheter for å ivareta elevens behov for tilrettelegging, også innenfor det ordinære tilbudet.
PP-tjenestens vurdering, jf. veilederen ptk. 6.1 basert på kartlegginger fra skolen og PPT Som et minstekrav vurderes følgende: Elevens utbytte av den ordinære opplæringen Elevens lærevansker og andre forhold som er viktig for opplæringen, dvs. av betydning for læring og utvikling Elevens realistiske opplæringsmål Elevens muligheter i en ordinær opplæring Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud, bl.a. forholdet til LK06/friskolens læreplan, kan eleven arbeide i samsvar med kompetansemålene i faget/fagene I hvilken grad opplysningene fra foreldrene/eleven er vektlagt (anbefales å tydeliggjøre evt. annet standpunkt) Samsvarer PPTs vurderinger med skolens rapport/informasjon om den ordinære opplæringen og læringsmiljøet, jf. punkt i pedagogisk rapport?
Tilrådning fra PPT om behovet for spesialundervisning PP-tjenestens vurdering legges til grunn for tilrådingen. PPT vurderer at eleven har/ikke har behov for spesialundervisning, jf. oppll. 5-1 Realistiske opplæringsmål Om en kan hjelpe på vanskene innenfor det ordinære Hvilken opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud, bl.a. Innholdet i spesialundervisning, tiltak på individuelt, kontekstuelt og relasjonelt nivå herunder bruk av elevens sterke sider
Tilrådning fra PPT om behovet for spesialundervisning, forts. Hvilken kompetanse de som skal gi hjelp, bør ha behov for kompetanse hos den/de som skal gi hjelpen, f.eks. logoped/synspedagog, annen fagkompetanse Konkret omfang o o Omfanget angis i antall timer per år (anbefalt) eller per uke Mulig unntak ved utagerende atferd, tilråde tiltak Organisering av spesialundervisningen o hvor og hvordan
Opplæringsloven 5-4 Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbudet om spesialundervisning skal så langt råd er, formest ut i samarbeid med eleven og foreldrene til eleven, og det skal leggest stor vekt på deira syn.
Enkeltvedtak om spesialundervisning Skolen har ansvar for at den sakkyndige vurderingen gir et forsvarlig grunnlag for å fatte enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. Udir. veileder pkt. 6.6. Evt. be PPT om mer utredning Udir. anbefaler at kun de delene av sakkyndig vurdering som eksplisitt er viktig for enkeltvedtaket, tas inn (skrives inn eller tydelig henvisning) Kan ha tidsbegrenset enkeltvedtak om spesialundervisning ved overgang til vgo. Klageretten gjelder enkeltvedtaket
Krav til enkeltvedtaket ved innvilgelse/avslag Tydelig enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. forarbeidet til oppll. 5-3 og fvl. 17 utredning skriftlig, fvl. 23 begrunnelse (fvl. 23, 24 og 25 og oppl. 5-3): - bestemmelser vedtaket bygger på - faktiske forhold vedtaket bygger på - og evt. hovedhensyn i skjønnsutøvelsen klageadgangen, fvl. 27 og 28 (frist, instans og fremgangsmåte) «Eit vedtak i kommunen og fylkeskommunen om spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp skal vere så klart og fullstendig at det ikkje er tvil om kva for opplæringstilbod eleven skal få.» jf. Ot.prp.nr. 46 (1997-1998), merknader til 5-3 Ved avvik fra sakkyndig vurdering: begrunne hvorfor kommunen/fylkeskommunen mener at eleven likevel får et opplæringstilbud i samsvar med oppll. 5-1.
Krav til enkeltvedtaket, jf. veilederen pkt. 7.2 Angi elevens opplæringstilbud klart og tydelig; Innhold (opplæringstilbudet, evt. avvik/manglende samsvar med LK06) Omfang (Udir anbefaler årstimer) Organisering Kompetanse om behovet for særskilt kompetanse for å gjennomføre spesialundervisningen Evt. behov for fleksibilitet ved opplæringen, må framgå av enkeltvedtaket
IOP (individuell opplæringsplan) Sikre at opplæringen blir i samsvar med retten gitt i enkeltvedtaket. Utarbeide kortfattede og praktiske planer til hjelp i planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæringen, jf. Ot.prp. 46 (1997-98), pkt. 8.4.7 Skolen utarbeider IOP på bakgrunn av sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket om spesialundervisning Kan ikke inneha andre hjelpetiltak enn som er fastsatt i enkeltvedtaket Udir anbefaler ikke at IOP gjøres til del av enkeltvedtaket
Krav til dokumentasjon, jf. oppll. 5-5 Alle elever med vedtak om spesialundervisning skal ha individuell opplæringsplan individuell opplæringsplan er skolens/lærers arbeidsverktøy, jf. Udir. Veileder, pkt. 7.5: - mål for opplæringen (realistiske), jf. lokalt arbeid med læreplanen - innholdet i opplæringen - hvordan opplæringen skal drives - fordeling av tiden til spesialundervisning - fysisk tilrettelegging Ikke krav til samtykke til IOP Individuell vurdering, jf. forskrift til oppll. 3-1, bl.a. underveisvurdering
IOP forholdet til enkeltvedtaket og sakkyndig vurdering når det gjelder LK06 IOP utdype forholdet til LK06 og evt. manglende samsvar i hele eller deler av fag. Lokalt arbeid med læreplanen. «Dersom det er behov for større eller mindre avvik fra kompetansemålene i LK06, må det framgå av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Elevens IOP må også utdype dette ytterligere. Avviket skal være basert på den sakkyndig vurderingen og tatt inn i enkeltvedtaket om spesialundervisning.», jf. Udir. veileder, s. 10 og 11 «IOP må brukes aktivt i arbeidet med underveisvurdering», jf. Udir. veileder, s. 3
Individuell vurdering Individuell vurdering, jf. forskrift til oppll. kap. 3 Årsrapport spesialundervisning, jf. veilederen pkt. 9.1 - Skriftlig oversikt over den opplæring eleven har fått - og en vurdering av elevens utvikling. Både elevens læring og opplæringens kvalitet vurderes; - Individuell vurdering og skolebasert vurdering knyttes sammen. elevens utvikling skal vurderes ut fra målene i IOP Er det behov for justeringer Eleven bør delta i vurderingen av egen trivsel, læring og utvikling. Sendes til hjemmet og fylkes-/kommunen (hvilken instans)
Saksbehandlingstiden, jf. Udir. veilederen pkt. 6.5 og 7.6 Forvaltningslovens regler gjelder for hele prosessen; fra skolen starter vurderingen om eleven har behov for spesialundervisning og til enkeltvedtaket er fattet. PPtjenesten er et ledd i utredningen av saken. I vurderingen av hva som er for lang saksbehandlingstid, vil elevens behov for å få avklart sine behov og rettigheter så raskt som mulig, føre til at f.eks. en total saksbehandlingstid på over tre måneder kan være for lang tid.
Saksbehandlingstiden, jf. Udir. Veileder pkt. 6.5 og 7.6 Kravet om at saken skal behandles innen rimelig tid innebærer blant annet at PP-tjenesten eller skoleeier ikke kan innføre ventelister for utredning av en elevs behov for spesialundervisning. En venteliste strider mot elevens rett til spesialundervisning. Elevens rett til spesialundervisning skal ikke treneres på grunn av lang saksbehandlingstid hos PP-tjenesten.
Saksbehandlingstiden, jf. Udir. Veileder pkt. 6.5 og 7.6 Økonomiske og kapasitetsmessige årsaker til at elever ikke utredes, er ikke en gyldig grunn for at det tar lang til å utarbeide en sakkyndig vurdering. Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system for å sikre at elevens rettigheter og plikter oppfylles, jf. opplæringsloven 13-10 3.
Relevante ressurser på nettet http://www.udir.no/ppt http://www.sevuppt.no Kvaltitetskriterier i pp-tjenesten
Refleksjoner Er det utfordringer knyttet til informasjonsinnhenting om skolens tilrettelegging i den ordinære opplæringen. Er det behov for tiltak? Eks. ha avklarte og aksepterte forventninger til informasjonsinnhenting og -utveksling. Annet Er skolen og PPT like trent i å vurdere skolens tilrettelegging i det ordinære, som å vurdere eleven? Hvis ikke, er det behov for tiltak? Trening i fellesskap/individuelt Språkbruk hvordan fremme positiv utvikling