FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen RAPPORT FRA TILSYN ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 2009 VÅLER KOMMUNE TIDSROM: ARKIVKODE: 2009/4865 KOMMUNENS ADRESSE: Postboks Våler FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE: Anne Lise Slåtsveen Feiring, Tor Reinemo Unni Dagfinrud (tilsynsleder) KONTAKTPERSON I KOMMUNEN: Hans Christian Holter Regelverk: - Lov av 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringsloven) Tilsynet omhandlet følgende emne: Tilsynet skal kontrollere om skoleeier har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at tilpasset opplæring og spesialundervisning skjer i samsvar med lovens krav, jf. opplæringsloven 13.10, 2.ledd og 1-3, 5-1, 5-3, 5-4, 5-5, 5-6. Fylkesmannen avdekket følgende avvik under tilsynet. 1. Våler kommune oppfyller ikke kravet til et forsvarlig system knyttet til tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven andre ledd og Våler kommune oppfyller ikke kravet til et forsvarlig system knyttet til spesialundervisning, jf. opplæringsloven andre ledd og 5-1, 5-3, 5-4, 5-5, 5-6. Dato: Unni Dagfinrud Anne Lise Slåtsveen Feiring Tor Reinemo tilsynsleder revisor revisor 1

2 Innhold: 1. Innledning 2. Dokumentunderlag 3. Kravet til forsvarlig system, jf. opplæringsloven Observasjoner og vurdering 5. Vedtak om retting av avvik 6. Gjennomføring Vedlegg: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Dokumentunderlag for Fylkesmannens tilsyn Deltakere ved Fylkesmannens tilsyn 1. Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Våler kommune Tilsynet fokuserer på kommunens oppfyllelse av krav innenfor oppgitte emner, og rapporten viser avvik som ble avdekket under tilsynet. Rapporten gir således ingen fullstendig tilstandsvurdering av kommunen. Formålet med tilsynet var å vurdere om Våler kommune har et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at tilpasset opplæring og spesialundervisning skjer i samsvar med lovens krav. Tilsynet omfattet bl.a. undersøkelse om: - aktiviteter ble utført slik som beskrevet og uttalt - kommunen driver sin virksomhet innenfor egne rammer og de rammer som myndighetene har satt. - Tilsynet ble gjennomført ved granskning av dokumenter, ved intervju av sentralt plasserte personer i organisasjonen, og ved verifikasjon av at rutiner, prosedyrer og instrukser blir fulgt opp i praksis. - Rapporten omhandler avvik som ble avdekket under tilsynet. - AVVIK er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. 2

3 2. Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for tilsynet var: - Korrespondanse mellom kommunen og Fylkesmannen - Dokumentasjon, jf. vedlegg 1 3. Kravet til forsvarlig system, jf. opplæringsloven Opplæringsloven annet ledd forsvarlig system: Kommunen/kommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/kommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den videregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftas av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste leiinga ved dei private grunnskolane. Lovkommentar: Hensynet bak bestemmelsen: I opplæringsloven andre ledd stilles det krav til skoleeier om å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. I Ot.prp. nr. 55 ( ) heter det at Systemet skal være eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Systemet skal sikre at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. Eit forsvarleg system føreset jamleg resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir følgt. Skoleeigarane står fritt til å forme ut sine eigne system, tilpassa lokale forhold. Nytt tredje punktum fastslår at skoleeier skal utarbeide en årlig tilstandsrapport på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Plikten til å utarbeide årlig tilstandsrapport endrer ikke innholdet i det helhetlige ansvaret ellers som følger av leddet, og oppfølging av plikten til å utarbeide tilstandsrapport vil ikke alene være nok til å oppfylle det ansvar som følger av opplæringsloven andre ledd. Hensynet bak bestemmelsen er at skoleeier har kontroll med at det opplæringstilbudet eleven får, er i samsvar med de plikter og rettigheter som lovverket gir dem. Krav til skriftlighet: Med et forsvarlig system menes at systemet kan beskrives, er kjent, er aktivt i organisasjonen og er ordnet etter visse planmessige prinsipper. For at systemet skal bli sett på som forsvarlig, må systemet være egnet til å avdekke om kravene i lovverket blir ivaretatt, og sikre iverksetting og oppfølging av tiltak for å rette på forholdene. Det skal foreligge en beskrivelse 3

4 av hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling knyttet til opplæringsvirksomheten (eks. delegeringsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsområdene må være klargjort. Det skal videre legges vekt på om kommunikasjonen og rapporteringen mellom ansvarsnivåene fungerer på området. Lovbegrepene skal ha vært drøftet, og det skal være lagt til rette for felles forståelse av lovens begrep innad i kommunen. Kommunens system skal være beskrevet skriftlig. Dette for å sikre at systemet er kontinuerlig, konsistent og robust mot personelle og organisatoriske endringer i organisasjonen. Skoleledelsen skal sørge for at det foreligger rutiner for vurdering av tilpasset opplæring og spesialundervisning ved skolen. Dette innebærer at lærerne ved skolen må være inneforstått med at de skal rapportere til skolens ledelse dersom problemer knyttet til tilpasset opplæring og spesialundervisning oppstår. Det stilles ikke krav til skriftlige rutinebeskrivelser knyttet til dette på skolenivå. Krav til innhold: Skoleeier skal sørge for at det foreligger fungerende rutiner for vurdering av lovparagrafene. Det avgjørende med hensyn til oppfyllelse av systemkravet ved dette tilsynet er om skoleeier kan dokumentere hvordan kommunen iverksetter aktive tiltak for å sikre oppfyllelse i sin organisasjon av kravene i paragrafene i opplæringsloven. Krav til gjennomføring: Skoleeiers system, slik det er beskrevet skriftlig når det gjelder rapportering, vurdering og tilbakemelding på opplæringslovens bestemmelser, må være gjennomført i organisasjonen. Systemet skal være kjent av de ansatte. Opplæringsloven 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.. Lovkommentar: Etter opplæringslovens 1-3 skal opplæringen tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev, lærlingen og lærekandidaten. I dette ligger det at skoleeier skal ha et system for å vurdere om den enkelte elev får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, herunder ha lagt til rette for en felles forståelse av hva prinsippet om tilpasset opplæring innebærer. Tilpasset opplæring innebærer blant annet valg av metoder, lærestoff og organisering for å sikre at den enkelte elev utvikler grunnleggende ferdigheter og oppnår kompetansemålene. Tilpasset opplæring innebærer ikke at all opplæring individualiseres, men at alle sider av læringsmiljøet tar hensyn til ulike behov hos dem som får opplæringen. Skoleeier skal ha et system for å følge opp resultatene av vurderingene om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, blant annet ved å vurdere behovet for endringer i arbeidsmåter, organisering av opplæringen, læremidler og progresjon i opplæringen opp mot 4

5 kompetansemålene. Skoleeier skal ha et system for å sikre at skolen har den nødvendige kompetansen for å tilpasse opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I Prinsipper for opplæringen og Læringsplakaten står det at skolen og lærebedriften skal legge til rette for elevmedvirkning, og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. (Oppl.l. 1-2, forskrift kap. 22 og læreplanverkets generelle del). Tilpasset opplæring innebærer blant annet valg av metoder, lærestoff og organisering for å sikre at den enkelte elev utvikler grunnleggende ferdigheter og oppnår kompetansemålene. Dette forutsetter at opplæringssituasjonen tilrettelegges på individ- og gruppenivå. Tilpasset opplæring innebærer ikke at all opplæring individualiseres, men at alle sider av læringsmiljøet tar hensyn til ulike behov hos de som får opplæringen. Andre ledd er en konkretisering av den generelle plikten til tilpasset opplæring som er regulert i første ledd. Andre ledd lovfester plikt til tilrettelegging i form av tidlig innsats for elever i årstrinn i fagene norsk eller samisk og matematikk. Innsatsen skal rettes mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Innføringen av plikten etter andre ledd endrer ikke innholdet i den eksisterende plikten til tilpasset opplæring etter første ledd, og skal ikke tolkes eller brukes som noen innskrenkning av første ledd. Den nye føringen i andre ledd gir ikke elevene noen individuelle retter. Det skal ikke utarbeides enkeltvedtak. Formålet med til tidlig innsats er å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning, jf. kompetansemålene i læreplanen i fagene norsk/samisk og matematikk. Fordelingen mellom fagene må vurderes lokalt etter konkret vurdering og kartlegging av behovene hos eleven. Innsatsen skal settes inn hos de elevene med dårlige ferdigheter. Kommunen må sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap og informasjon om ferdighetene og kunnskapsnivået hos elevene for å sette inn målrettede tiltak for elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Det må være et tett samarbeid mellom skoleleder og skoleeier i dette arbeidet. Plikt til tidlig innsats etter andre ledd skal m.a. innebære særlig høg lærertetthet. Opplæringsloven 5-1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Opplæringsloven 5-3. Sakkunnig vurdering Før kommunen eller kommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. 5

6 Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod. Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket frå kommunen eller kommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller kommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1 eller 5-7. Opplæringsloven 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. Lovkommentar: Spesialundervisning innebærer at det på bakgrunn av sakkyndig vurdering og enkeltvedtak settes i gang særskilte tiltak for en elev som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det følger av opplæringsloven 5-1 at vedtak om spesialundervisning skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hvilket opplæringstilbud eleven skal få. Begrepsbruken i vedtaket skal være i samsvar med rettighetsbestemmelsen i opplæringsloven 5-1. Kommunen skal forberede og avgjøre en sak om spesialundervisning uten ugrunnet opphold. Det vises her til forvaltningsloven 11a første ledd. Det framgår også av nevnte bestemmelses siste ledd at det skal gis foreløpig svar dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. Vedtak om spesialundervisning skal kunne fattes når det er behov for det, dvs. gjennom hele året. Avvik fra sakkyndig vurdering skal begrunnes i vedtaket, jf. opplæringsloven 5-3 siste ledd. En avgjørelse om ikke å innvilge spesialundervisning er å anse som et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2b. Dersom en elev har sakkyndig vurdering om behov for spesialundervisning, enten spesialundervisning tilrådes eller ikke tilrådes, skal det fattes begrunnet vedtak. Opplæringslovens 5-4 krever at det foreligger sakkyndig vurdering. PPT har plikt til å rådføre seg med eleven i arbeidet med å utforme tilbud om spesialundervisning, og det skal 6

7 legges stor vekt på deres synspunkter. Regelen innbærer at ungdom som er fylt 15 år, selv søker om inntak til videregående opplæring, noe som også er slått fast i opplæringsloven 3-1. Valgretten følger ungdommen gjennom hele videregående opplæring. Blant annet er det eleven selv som må samtykke til sakkyndig vurdering og spesialundervisning. Foreldrene har ingen myndighet i denne sammenheng. Eleven har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen, for eksempel ved å få kopi av vurderingen. I henhold til opplæringsloven 5-5 skal skolen utarbeide skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått etter individuell opplæringsplan (IOP), og en halvårsrapport med vurdering av utviklingen til eleven. IOP og vurderingene skal gå ut fra målene i den generelle delen av læreplanene og læreplanen i faget så langt det passer, og også ta utgangspunkt i lærevanskene og læreutsiktene til den enkelte eleven slik det framgår av sakkyndig vurdering. Krav til innhold: Skoleeier skal sørge for at det foreligger fungerende rutiner for vurdering av tilpasset opplæring og spesialundervisning relatert til kravene i 1-3, 5-1,5-3,5-4,5-5,5-6. Det avgjørende med hensyn til oppfyllelse av systemkravet ved dette tilsynet er om skoleeier kan dokumentere hvordan kommunen iverksetter aktive tiltak for å sikre oppfyllelse i sin organisasjon av kravene i 1-3, 5-1,5-3,5-4,5-5,5-6 Krav til gjennomføring: Skoleeiers system, slik det er beskrevet skriftlig når det gjelder rapportering, vurdering og tilbakemelding på opplæringslovens bestemmelser, må være gjennomført i organisasjonen. Systemet skal være kjent av de ansatte. 4. Observasjoner hos skoleeier knyttet til systemkravet: a)skriftlighet 1. Tilsynet viste at Våler kommune ikke har et tydelig delegasjonsreglement på det skolefaglige området. Nytt delegasjonsreglement er under utarbeiding. 2. Tilsynet viste at Våler kommune ikke har gitt føringer for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Tilsynet viste at Våler kommune har startet et arbeid med å utarbeide et forsvarlig system etter opplæringsloven. Tilpasset opplæring 3. Våler kommune har deler av et skriftlig system for tilpasset opplæring. Kommunen har et system for rapportering av faglig måloppnåelse når det gjelder tilpasset opplæring fra skole til administrativt og politisk nivå gjennom retningslinjer i 7

8 årsmeldingen. Tilsynet viste at det ikke foreligger et gjennomgående system for tilbakemelding fra politisk og administrativt nivå til enhetene. Spesialundervisning 4. Tilsynet viste at det ikke er gitt føringer for rapportering av spesialundervisningen opp til rådmannen og politisk nivå, med tilbakemeldinger fra politisk nivå til enhetene. 5. Tilsynet viste at Våler kommune ikke har et forsvarlig system for resultatoppfølging og vurdering av om lovverket blir fulgt i den pedagogisk- psykologiske tjenesten. b)innhold Tilpasset opplæring 1. Tilsynet viste at Våler kommune ikke har gitt føringer for tilpasset opplæring. Skolene har derfor ulike rutiner for tilpasset opplæring, gjennomføring av vurdering og oppfølging av resultatene fra vurderingene. 2. Tilsynet viste at det ikke foreligger et enhetlig system for elevdokumentasjon. Nåværende system viser seg å være individavhengig. Spesialundervisning 3. Tilsynet viste at Våler kommune ikke har gitt føringer for spesialundervisning. Det er utarbeidet felles maler som ivaretar de juridiske forhold knyttet til dette. Disse malene er ikke gjort kjent eller blitt implementert i alle enhetene i kommunen. 4. Intervju viste at Våler kommune er medlem i en interkommunal Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Tilsynet viste at kommunen ikke har et forsvarlig system for å vurdere om PPT er organisert på en slik måte og har tilstrekkelige ressurser til at de kan oppfylle sine oppgaver på en forsvarlig måte. PPT har et fagråd. Skolefaglig rådgiver representerer Våler i dette fagrådet. Dokumentasjon viste at det ikke er en interkommunal tjeneste, men at det er inngått en avtale om salg av pedagogisk psykologisk tjeneste fra Elverum kommune til Våler kommune. 5. Tilsynet viste at PPT har årshjul med saksgang og rutiner som Våler kommune følger. c)gjennomføring Tilpasset opplæring 1. Tilsynet viste at skolene har utarbeidet virksomhetsplaner og årsplaner. 2. Tilsynet viste at skolene har utarbeidet egne kartleggingsrutiner. 3. Tilsynet viste at elevmedvirkning praktiseres noe ulikt ved skolene. 4. Tilsynet viste at den Pedagogisk psykologiske tjenesten (PPT) har deltatt i systemrettet arbeid med LP- modellen. 8

9 Spesialundervisning 5. Tilsynet avdekket tilfeller der det ikke er utarbeidet enkeltvedtak når en elev har spesialundervisning. Tilsynet viste tilfeller der enkeltvedtak ikke er utformet etter retningslinjer i loven med begrunnelse og klageadgang. 6. Tilsynet viste at innhold i halvårsrapport er individavhengig og kan avvike fra lovens krav hva gjelder oversikt over elevens opplæring og vurdering av elevens utvikling. 7. Tilsynet viste at enkelte sakkyndige vurderinger ikke har angitt omfang av spesialundervisning. 8. Tilsynet viste at saksbehandling hos PPT kan ta lang tid, og at det ikke sendes ut foreløpig svar. Fylkesmannens vurdering av Våler kommune som skoleeier sin etterlevelse av opplæringslovens andre ledd og 1-3 : Våler kommune oppfyller ikke kravet til et forsvarlig system knyttet til tilpasset opplæring jf. opplæringsloven andre ledd og 1-3. Fylkesmannens vurdering av Våler kommune som skoleeier sin etterlevelse av opplæringslovens andre ledd og 5-1, 5-3, 5-4, 5-5, 5-6: Våler kommune oppfyller ikke kravet til et forsvarlig system knyttet til spesialundervisning jf. opplæringsloven andre ledd og 5-1, 5-3, 5-4, 5-5,

10 5. Vedtak om retting av avvik Våler kommune pålegges å etablere et forsvarlig system, jf. opplæringsloven andre ledd som ivaretar 1-3, 5-1, 5-3, 5-4, 5-5, 5-6. Fylkesmannen ber om en skriftlig tilbakemelding innen 15.juni 2010 om at avviket er rettet. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er 3 uker (jf forvl. 29) fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem. Utdanningsdirektoratet er klageinstans, men klagen sendes Fylkesmannen i Hedmark. Etter forvaltningsloven 18, jf. 19 har kommunen rett til å se sakens dokumenter. Det gjøres videre oppmerksom på at kommunen etter forvaltningsloven 42 første ledd har adgang til å be om at gjennomføringen utsettes. 6. Gjennomføring Tilsynet omfattet følgende aktiviteter: Varsel ble utsendt Formøte ble avholdt Åpningsmøte ble avholdt Intervju ble gjennomført Sluttmøte ble avholdt I vedlegg 2 er det gitt en oversikt over deltakerne på tilsynet. 10

11 VEDLEGG 1 Dokumentunderlag for Fylkesmannens tilsyn Dokumentasjon fra kommunenivå: 1. Organisasjonskart 2. Delegeringsreglemtent 3. Årsmelding Årsrapport skoleområdet inkl. PPT 5. Plan for kompetanseutvikling skole og PPT 6. Retningslinjer for saksbehandling 7. Økonomisk tildeling, tildelingsmodeller 8. Planer/rutinebeskrivelser for å sikre tilpasset opplæring og spesialundervisning 9. Rutiner overgang fra barnehage til skole 10. Andre relevante dokumenter på skoleområdet Dokumentasjon fra skolenivå Våler ungdomsskole Oversikt over ansatte navn og funksjon Plan for kompetanseutvikling Rutine for vurdering og resultatoppfølging VP og årsplaner Rutiner i forhold til tilpasset opplæring og spesialundervisning Rutiner for elevmedvirkning Elevmapper Nordhagen skole Oversikt over ansatte navn og funksjon Rutine for vurdering og resultatoppfølging VP og årsplaner 2009/2010 Rutiner for elevmedvirkning og oppfølging i forhold til opplæringen Elevmapper Hasla skole Oversikt over ansatte navn og funksjon Plan for kompetanseutvikling Rutine for vurdering og resultatoppfølging VP og årsplaner Rutiner for elevmedvirkning og oppfølging i forhold til opplæringen Elevmapper Vålebyen skole Oversikt over ansatte navn og funksjon Plan for kompetanseutvikling Rutine for vurdering og resultatoppfølging VP og årsplaner Elevmapper 11

12 VEDLEGG 2 Oversikt over hvilke personer fra kommunen som var direkte involvert i revisjonen I tabellen under er det gitt en oversikt over deltakere fra Våler kommune under formøte, åpningsmøte og sluttmøte, og over hvilke personer som ble intervjuet. Navn Funksjon Formøte Åpningsmøte Intervju Sluttmøte Hans Chr. Holter Skolefaglig rådgiver X X X X (konst.) Per Olav Lund Rådmann X X X X Kjell Konterud Ordfører X X Åge R. Engebretsen PPT X Torill Johnstad Kontaktlærer X X X Venåsen Kjersti Støre Rektor X X X Randi Fengsrud Spesialpedagog X X X Willy Fengsrud Rektor X X X Nina Berg PPT X Fra Fylkesmannen deltok Anne Lise Slåtsveen Feiring, Tor Reinemo og Unni Dagfinrud, med sistnevnte som tilsynssleder. 12