Mediehåndtering
Budskapsformidling 2
Kommunikasjonsmodell 3
Kommunikasjon er ikke alltid lett 4
Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker å fremstå positivt og profesjonelt i mediene. Diabetesforbundet skal aktivt bruke media som informasjonskanal, for å opplyse allmennheten om diabetes. Diabetesforbundet skal prøve å sette dagsorden i de saker som er viktige for oss. Nøkkelen til å utvikle et godt forhold til mediene er tilgjengelighet, samarbeid og troverdighet. 5
Et sterkt diabetesforbund Ved å spre informasjon om diabetes, sette dagsorden og påvirke politikere blir diabetes synlig i mediebildet. Synligheten kan føre til vekst i antall medlemmer. Flere medlemmer betyr et sterkere diabetesforbund. Et sterkt diabetesforbund har større mulighet til å spre informasjon om diabetes, sette dagsorden og påvirke politikere osv. 6
Hva er en nyhet? En nyhet er noe nytt, noe som nettopp har hendt eller som hender nå. Ikke alt som hender er like viktig for alle. Derfor velger ofte media forskjellige nyheter som hovedoppslag. Den samme nyheten kan dessuten vinkles på forskjellige måter. Vinklingen bestemmer hvordan saken fremstilles, hva som legges vekt på, hvem som får sympati osv. Nyhetene er dermed også med på å konstruere vår oppfatning av virkeligheten. 7
Kriterier for godt nyhetsstoff Nærhet og relevans Aktuelt/nytt Oppsiktsvekkende Dramatisk eller konfliktfylt Personliggjøring/identifikasjon Vesentlig eller viktig 8
Nærhet og relevans Jo nærmere en hendelse er oss, jo mer interessant er den for oss, og jo mer sannsynlig er det at det blir en nyhet. Eksempel: Bilulykker i Norge blir ofte omtalt i mediene, mens bilulykker i Afrika nesten aldri blir det. Unntaket er om nordmenn er involvert. Dersom det skjer en bilulykke i vår egen gate eller bygd, gjør det mer inntrykk enn om det skjer på en annen kant av landet. 9
Aktuelt/nytt Det som er "fersk" er mer interessant enn det som skjedde for lenge siden. Ingen vil høre yesterday s news. Eksempel: Hvor ofte leser du forrige ukes aviser, selv om du ikke har lest dem? 10
Oppsiktsvekkende Er noe oppsiktsvekkende nok, blir det gjerne en nyhet selv om det skjer langt borte. Eksempel: Hva tror du vekker mest oppsikt: Hund biter eldre kvinne på kjøpesenter eller Eldre kvinne biter hund på kjøpesenter? 11
Dramatisk eller konfliktfylt Dramatikk og konflikter finnes det mye av i nyhetene. Eksempel: Terrorangrepet på Oslo og Utøya 22.juli 2011, var både oppsiktsvekkende, dramatisk og konfliktfylt. Her var det voldsomme bilder, mange drepte, dramatiske redningsaksjoner og internasjonalt konfliktstoff. Stort sett er nyhetene mindre voldsomme. Konflikter mellom politikere, idrettsutøvere, eller vanlige folk er helt normalt nyhetsstoff. Det samme gjelder dramatiske redningsaksjoner, ran og ulykker. 12
Personliggjøring/identifikasjon Det er lettere å bli engasjert dersom vi identifiserer oss med personer som har blitt utsatt for noe. I nyhetene lages det ofte en personlig vinkling, der tilskuere eller ofre kommer til orde med sin opplevelse av en hendelse. Dette gjøres både i store og små saker. Eksempel: Etter 22. juli 2011 inneholdt mediene mange personlige skildringer både fra øyenvitner, skadede og etterlatte etter angrepet. 13
Vesentlig eller viktig Pressens rolle er blant annet å informere om det som er viktig og betydningsfullt. Særlig dersom det kan få konsekvenser for mange. PS: Kriteriet om at nyheten skal være vesentlig eller viktig blir ikke alltid fulgt. Det er likevel verdt å tenke over.. Hvordan kan det ha seg at kneskaden til en fotballspiller kan bli slått større opp enn at 50 000 dør av sult i Afrika? Hvorfor kan et kjendisbryllup få førstesideoppslag i landets største løssalgsaviser? 14
Velg riktig media Det er lettere å få inn stoff i en lokalavis framfor en riksavis. I lokalavisen er den lokale vinklingen viktigst. I riksavisen er det de store konsekvensene som teller. Helsestoff får ofte god uttelling. Mindre viktige saker kan ende opp som notiser. Allikevel kan notisene få godt gjennomslag, spesielt hvis saken plukkes opp av et nyhetsbyrå. 15
Gi nyheten til alle eller bare en? Du må vurdere om nyheten skal gis til et begrenset antall medier, eller så mange som mulig. Gir du nyheten eksklusivt vil en personlig henvendelse som oftest være det beste. Ønsker du at saken skal bli tatt bredt opp i media, kan en generell pressemelding være hensiktsmessig. Du bør også vurdere en kombinasjon av medier, f.eks. å gi saken eksklusivt til en riksavis eller et nyhetsbyrå samt en radio/tv-kanal (med sperrefrist) før du sender ut en generell pressemelding. 16
Ringe eller sende pressemelding? Haster det veldig å få ut informasjonen, kan det være bedre å ringe direkte til media framfor å sende ut en pressemelding. Husk: Det er lov å be om sitatsjekk! Velger du å skrive en pressemelding, anbefales det å sende den ut tidlig om morgenen. Derved kan saken tas opp på avisenes morgenmøter der dagens stoff blir gjennomgått og fordelt på journalistene. Desto senere på dagen nyheten kommer, desto mindre gunstig er det, grunnet tidspresset journalistene arbeider under. Nyhetsfattige ferieperioder kan gi god uttelling. Dere har kanskje hørt om agurktid eller nyhetstørke. 17
Pressemelding En nyhet fortalt på en kortfattet og journalistisk måte. Opplyse om noe som ikke er kjent fra tidligere, og fungere som en interessevekker overfor mediene. Når mange medier på kort tid. Forholdsvis enkelt og er relativt billig. Ulempene er at du konkurrerer med mange andre om å få ditt budskap gjennom nåløyet i redaksjonene. 18
Hvordan skrive en pressemelding? Legg mye arbeid i en pressemelding. Sjansen for å bli sitert eller kontaktet øker betraktelig hvis du formulerer en interessant overskrift, lager en poengtert ingress og bygger meldingen godt opp innholdsmessig og språklig. En pressemelding skal være kort, og journalisten skal kunne se hva saken dreier seg om ved å lese overskrift, ingress og de neste to setningene. 19
Slik lager du en pressemelding Overskrift Pressemeldinger må alltid ha en overskrift. Overskriften skal på en kort og direkte måte fortelle hva som er det viktigste. Overskriften skal være saklig og informativ. Prøv å få med et sitat det vil gjøre overskriften mer levende. Det viktigste først Bestem deg for hva som er hovedbudskapet. Start meldingen med dette, gjerne i form av en ingress. De første setningene i en pressemelding bør gi svar på følgende: Hva, hvem, hvordan, hvorfor, hvor, når. Fallende viktighet Pressemeldinger skal utformes etter prinsippet om fallende viktighet. Det viktigste først, det minst viktige til slutt. Tenk deg at du skal kunne kutte pressemeldingen nedenfra uten å kutte hovedpoenget. 20
Slik lager du en pressemelding Si det kort En pressemelding skal være så kortfattet som mulig, ikke mer enn en A4- side. Går teksten over flere avsnitt, bør den deles opp med undertitler. Hvis du har behov for å gi mer informasjon, kan du legge ved et eget faktaark eller henvise til bakgrunnsinformasjon og bilder på selskapets nettsted. Si det godt Si det enkelt, og bruk dagligspråket som norm. Unngå bruk av spesialord. Forklar hvilken betydning saken har for folk flest. Det beste er å holde seg til et hovedbudskap, framfor å liste opp alle poengene i sakens anledning. Sitater Et sitat gjør meldingen mer dynamisk. Som hovedregel bør du legge alle faktaopplysninger (prosjektet, begivenheten, omfanget, kostnaden osv) i vanlig tekst, mens du legger alle meninger og vurderinger (hvorfor prosjektet kommer til å bli en suksess) i sitatform. Husk: Sitatsjekk! 21
Slik lager du en pressemelding Kontaktpersoner Navn og tittel på kontaktpersoner med telefonnumre og e-postadresser må alltid være med. Kontaktpersonene må ha lest pressemelding. Utsendelse av pressemeldinger Den raskeste og billigste formen for utsending av en pressemelding, er gjennom e-post. Meldingen kommer fram samtidig til alle mottakerne, og i en elektronisk form som gjør det lettere for journalisten å bruke dine ord og vendinger. Bilder Det kan også være lurt å legge med et elektronisk bilde, eller henvise til en hjemmeside. 22
Oppfølging av pressemeldingen Aviser får mange pressemeldinger inn hver eneste dag. Det kan derfor være nødvendig å følge opp pressemeldingen med en telefon til journalisten. Etter at pressemeldingen er sendt ut, bør du følge med i media for å se hvordan saken blir presentert. Åpenbare saksfeil bør påtales så raskt som mulig, slik at det kan korrigeres til senere sendinger, utgaver eller nettaviser. Det anbefales at organisasjonen går gjennom medieomtalen og evaluerer resultatet. Kom hovedbudskapet fram? Var omtalen positiv eller negativ, eller som forventet? Kunne noe vært gjort annerledes? 23
Leserbrev Diabetesforbundet skriver leserbrev når vi vil si vår mening i en spesiell sak. Fordelen er at det kommer uredigert på trykk. Vi får sagt akkurat det vi vil! 24
Hvem er målgruppen Målgruppen for leserbrev er litt ulik for ulike brev. Tenk gjennom hvem du skriver mest for! Egne medlemmer Potensielle medlemmer Foreldre Politikere Leger Andre organisasjoner 25
Hvordan skrive et leserbrev Leserbrevet har en gyllen regel: Vær så kort og poengtert som mulig! Lengde: Halvparten av det du tror! Maks en halv A4 side vanlig datatekst Konsentrer deg om ett poeng Korte setninger Ikke for mange faguttrykk! Skriv enkelt Kom rett til poenget HUSK et leserbrev er en subjektiv ytring, på vegne av deg selv eller forbundet 26
Sosiale medier Facebook, Twitter, blogger, Flickr, Youtube og MySpace er alle eksempler på sosiale medier. Fellesnevneren er muligheten for interaktivitet. Diabetesforbundet har valgt å konsentrere oss om Facebook og Twitter. Diabetesforbundet planlegger også å ta i bruk Youtube. Sosiale medier og tradisjonell mediehåndtering kommer mer og mer til å gli inn i hverandre. 27
oktober 11/Sted endres i topp-/bunntekst 28