Attraktive mellomstore byregioner Jon P. Knudsen Drammen 26. mars 2009
Byens teorigrunnlag Industribyene (Weber) ofte klynger, men betinget av tilgang på produksjonsfaktorer: eks.: Ruhr, Midlands Tjenestebyene: (Christaller, Lösch) regelmessige mønstre uten klynge Transport/omlasting fysisk og teknologisk betinget gir opphav til uregelmessighet Klynge: som morfologi/habitat eller Porterinspirert produksjonssystem
Polysentrismens nivåer Som internasjonalt mønster eller strategi: Europeisk pentagon og ESDP Som nasjonalt mønster eller strategi. Likevekt mellom store byer: Sveits, Nederland, Italia, Tyskland, USA Som regionalt mønster eller strategi: Grenland, Nedre Glomma, Oslofjorden, Jæren, Mjøsbyen, Agderbyen Et sør-nordisk fenomen Lokalt fenomen eller strategi: Los Angeles, Knutepunkt Sørlandet, Østre Agder 2015
Den regionale samhandlingen Regionnivå 1 Dagpendlingsomlandet Tjenesteregion Kommunesamarbeid eller sammenslåing Regionnivå 2 Utstrakt pendlingsregion (eks.: Oslotriangelet) Stor strukturpolitikk (alle K ene) Trenger vi regioner?
Den føydale arv: Tyskland, Italia Den liberale arv: USA Sentralismens antitese: Paris og den franske sklerose De dysfunksjonelle byene: når byene blir for store (eks.: 10M innb) Levekårsdimensjonen: mellomstort er bra Den norske arv: frykten for byen Politisk korrekt: som alternativ til storbyen. Fra Østlandsvollen via landsdelsplaner til dagens polysentrisme Usikker empiri på polysentrismens velsignelser Polysentrismens politiske arv og normative bagasje
Om de nye byregionene Innenfor disse byregionene foregår det en geografisk prosess som best kan beskrives som konsentrert desentralisering av befolkning og aktiviteter. På den ene side skjer det en voldsom utvidelse av selve regionen eller territoriet. På den annen side tar ikke denne utvidelsen den gamle form av en deling mellom byer og forsteder. I stedet oppstår det flere sentra i et multinodalt system innefor den enkelte byregion. Noen av disse nodene eller knutepunktene oppstår som nye punkter i spredningsprosessen. Men i de fleste tilfeller, og særlig i Europa, oppstår knutepunktene fra allerede eksisterende sentra som blir tettere koplet til hverandre gjennom transportkorridorer og ved en geografisk sammenveving av produksjonsliv, tjenestetilgang og bosteder. Manuel Castells & Pekka Himanen: The Finnish Model. Oxford University Press 2002, s. 104-5
World leading oil & gas tech Cluster
Noen politiske utfordringer 1 Kan nasjonal byutvikling styres? I Norge: Sektorenes strukturerende makt fyller vakuumet. Samferdsel, kanskje sterkest av alle. Byregionene mangler samordnende politisk rammeverk: Solberg-modellen for nasjonal bypolitikk førte ikke fram Regionreformen råtnet på rot. Plankjeden er styringsinstrumentet. Noe justering på PBL. Nedenfra-initiativer på interkommunal samordning Konkurranseregionalisme (Bukve): En opplevd kamp mellom byregionene om vekst og innflytelse. Denne er internasjonal, ikke nasjonal
Noen politiske utfordringer 2 Bør nye maktforhold etableres lokalt/regionalt? Areal-/utviklerkontrollen under løsrivelse fra enkeltkommunen. Dette legger press på lokalpolitikernes siste frirom. Eks.: ATP-prosessen i Knutepunkt Sørlandet Politikk må i økende grad drives på flere nivåer samtidig Politikk og planlegging ofte statistisk/balanseorientert, mens byutviklingen er dynamisk Hvor attraktive kan byene/klyngene bli hvis politikken fremst skal innebære beskrankning på arealanvendelse og transport? Ikke gitt at miljø og utvikling trekker samme vei.
Byregionen som arena for transportplanlegging: Miljøføringer Nye kompakte noder: eksempel Knutepunkt Sørlandet de nye småbyene Få akser, høy arealutnyttelse Begrensninger på transport Spredtbygdhet og byspredning et problem
Byregionen som arena for transportplanlegging: Innovasjons- /utviklingsføringer Regionforstørring, utvidet og mer robust arbeidsmarked. Plattform for innovasjoner og fornyelse Mange akser, lett tilgjengelighet Mye transportarbeid Negative miljøeffekter Hva når fredede eller selvforsynte regioner innlemmes? (eks.: Odense, Mørebyene, Haugalandet)
Noen erfaringer fra ATP-prosesser Stavanger gammelt samarbeid Arealbilde Nord-Jæren Nedarvede roller Mange planer, begrenset framdrift Tiltro til eget gjennomslag nasjonalt Kristiansand nytt samarbeid Kampen om arealforståelsen Nye roller må finnes Aktører i strid, rollekonflikter Manglende tiltro til eget gjennomslag
Noen foreløpige konklusjoner Utvikling av sterke byregioner passer godt inn i det norske politiske landskapet Ikke gitt at miljø- og utviklingskravene går i hop Usikkert empirisk belegg for byregionenes økonomiske suksess Hvor mye en motesak? Sterk sektorpolitikk styrer utviklingen