Attraktive mellomstore byregioner -klyngebyer som nettverksbyer. Jon P. Knudsen Tønsberg 21. mai 2008

Transkript

1 Attraktive mellomstore byregioner -klyngebyer som nettverksbyer Jon P. Knudsen Tønsberg 21. mai 2008

2

3 Byens teorigrunnlag Industribyene (Weber) ofte klynger, men betinget av tilgang på produksjonsfaktorer: eks.: Ruhr, Midlands Tjenestebyene: (Christaller, Lösch) regelmessige mønstre uten klynge Transport/omlasting fysisk og teknologisk betinget gir opphav til uregelmessighet Klynge: som morfologi/habitat eller Porterinspirert produksjonssystem?

4 Om de nye byregionene Innenfor disse byregionene foregår det en geografisk prosess som best kan beskrives som konsentrert desentralisering av befolkning og aktiviteter. På den ene side skjer det en voldsom utvidelse av selve regionen eller territoriet. På den annen side tar ikke denne utvidelsen den gamle form av en deling mellom byer og forsteder. I stedet oppstår det flere sentra i et multinodalt system innefor den enkelte byregion. Noen av disse nodene eller knutepunktene oppstår som nye punkter i spredningsprosessen. Men i de fleste tilfeller, og særlig i Europa, oppstår knutepunktene fra allerede eksisterende sentra som blir tettere koplet til hverandre gjennom transportkorridorer og ved en geografisk sammenveving av produksjonsliv, tjenestetilgang og bosteder. Manuel Castells & Pekka Himanen: The Finnish Model. Oxford University Press 2002, s

5 Polysentrismens nivåer Som internasjonalt mønster eller strategi: Europeisk pentagon og ESDP Som nasjonalt mønster eller strategi Likevekt mellom store byer: Sveits, Nederland, Italia, Tyskland, USA Som regionalt mønster eller strategi: Grenland, Nedre Glomma, Oslofjorden, Jæren, Mjøsbyen, Agderbyen Et sør-nordisk fenomen Lokalt fenomen eller strategi: Los Angeles, Knutepunkt Sørlandet, 8K/Østre Agder 2015

6 Polysentrismens politiske konnotasjoner Den føydale arv: Tyskland, Italia Den liberale arv: USA Sentralismens antitese: Paris og den franske sklerose Frykten for byen: Den norske arven Politisk korrekt: som balansemodell Politisk korrekt: som alternativ til storbyen Politisk korrekt: som ufarliggjøring (tilsynserfaringen)

7 Case: Agderbyen Fra Sørlandsbyen til Agderbyen Eks.: Fra skipsfart til NODE Fra tunpolitikk til felles fora og planer Eks.: Felles mål: Universitet, Vei, Teater, Eks.: Felles Fylkesplan, organisasjoner, fellesmøter Arendal/Kristiansand Nettverkene private el. Offentlige NODE nesten uten offentlig kjenning Eller: De selvgratulerende partnerskap og repetitive nettverk. (I Agder benevnt Gutteklubben Grei)

8 37 øvrige bedrifter Eiken Mek Verksted Typisk kunnskapsbedrifter med spisskompetanse i en eller flere nisjer. Mange går i j l å Air Products Applica Bestra Boss Industrier Båtservice Verft Cecon Det Norske Veritas Engineering Systems ERS Cladding Fire Security Future Production Herman Hansen Heimdals Plastprodukter Hernis Scan Inmaco Kongsberg Devotek Norcon Engineering NorDrill Oceaneering Rotator On & Offshore Services ORIGO Engineering OSM Otera Peder Halvorsen Industrier Pragma Quick Flange Safemar Shipco Siem Offshore Southern Marine Stepchange UMOE Mandal V-Tech Wellquip Sørlandets Sikkerhetssenter GDV Sub Sea

9 World leading oil & gas tech Cluster

10 Noen politiske utfordringer 1 Hvor sterkt kan en nasjonal bypolitikk styres innenfor det norske systemet? Jfr. Finland erfaringer med nasjonal arbeidsdeling mellom byer Byregionene mangler politisk rammeverk: Solberg-modellen for bypolitikk førte ikke fram Regionreformen råtnet på rot Hvor attraktive kan byene/klyngene bli hvis politikken fremst skal innebære beskrankning på arealanvendelse og transport? Kampen mellom byregionene er internasjonal, ikke nasjonal

11 Noen politiske utfordringer 2 Nye maktforhold må etableres lokalt/regionalt Areal-/utviklerkontrollen må løsrives fra enkeltkommunen. Dette legger press på lokalpolitikernes siste frirom. Eks.: ATPprosessen i Knutepunkt Sørlandet Politikk må drives på flere nivåer samtidig

12 Konklusjoner Modell for mangfold Modell for balanse Modell for maktuttynning Modell for mobilisering av styrke Ingen empirisk belegg for det ene eller andre m.h.p. suksess Hvor mye en motesak? Og: Hvem samordner en troverdig politikk? De fleste virkemidlene er ikke MDs domene