28.09.1995 Seminar Transport Østlandet og Oslo-regionen. «Østlandets betydning for Norge og samferdselsutbyggingens betydning for Østlandet» Am 0/i</Kg. a» a:1)
SEMINARTRANSPORT ØSTLANDETOG OSLO-REGIONEN Z8.SEPTEMBER 1995 (D (D (I -'SFTS KONFERANSESENTER HELSFYR INNLEGG: ØsTLANoETs BETYDNING FOR NORGE oe SAMFERDSELSUTBYGGINGENSBETYDNING FOR ØSTLANDET. KJÆRE SEMINARDELTAGERE! ØSTLANDETS BETYDNING Over halvparten av Norges befolkning er i dag bosatt pà Østlandet. Den dominerende regionen er hovedstadsregionen Oslo og Akershus med ca. 1 mill. innbyggere. Denne regionen spiller en sentral rolle som motor i utviklingen av økonomien i landet, i og med konsentrasjonen av privat og offentlig virksomhet, kompetanse og forskningsmiljøer. Det er viktig at det offentligelegger forholdene til rette for _, _ verdiskapning og vekst i storbyene, såvel som i landet forøvrig. Områdene pà Østlandet har særlig gode muligheter for dynamiske og innovasjonsskapende næringsmiljøer, noe som kommer hele landet til gode. Med unntak for næringer basert pà naturressurser, er Østlandet med Oslo og Akershus-regionen klart den mest attraktive regionen for tablering av næringsvirksomhet i Norge. Ingen andre regioner har tilsvarende komplett spekter av næringsvirksomhet. Dette gjelder bade størrelse pá og samspill mellom ulike miljøer; industri, privat og offentlig tjenesteyting, finans, kunder, forskning og utvikling, utdanning m.v. og de nettverk som knytter slike miljøer til tilsvarende miljøer i inn-og utland. Det bør ogsá nevnes at Oslo og Akershusregionensrolle som transportknutepunkt er viktig for hele landet. Som nasjonal lokaliseringsfaktor er kommunikasjon svært viktig i tillegg til bl.a. nærhet til det største nasjonale marked og tilgang pà høyt fisert arbeidskraft.
Samferdselens betvdninc fior Østlandet Et moderne og effektivt transportnett vil spesielt være av stor I1) O p 0 (Q Q)-for eksportrettet næringsvirksomhet. For mange betydning internasjonaltbaserte bedrifter innebærer en etablering i Norge et transpqrthandikapp". Denne ulempen må derfor reduseres mest mulig gjennom et godt utbygget samferdselsnett. Kontaktutvalget for fylkeskommunene pà Østlandet arbeider med en rekke samferdselsspørsmàl som er viktige for regionen. n Kontaktutvalget har pekt pà at det er svært viktig for Oslo/Akershus-regionen < à ha flere sterke transportkorridorer.j f.eks. en pá hver side av Oslofjorden, for à sikre gode kommunikasjoner mot de andre skandinaviske land og Europa. Hovedtyngden av all landbasert eksport/import benytter i dag E~6 til Sverige, men en opprustning/forbedring av E-18 til Kristiansand vil ogsá utgjøre et godt alternativt stamnett for videre forbindelse til Jylland og Europa. Et godt utbygget stamnett for veg og jernbane på hver side av Oslofjorden vil gi næringslivet og befolkningen en fleksibilitet m.h.t. valg av transportrute og transportform. I tillegg ligger Oslofjorden som det "vannbaserte" alternativ som trolig i tiden fremover vil få økt betydning p.g.a. eksisterende kapasitetsproblemer pà vegnettet i Sentral-Europa. Det er Widere viktig à sikre en god forbindelse mellom de to /.,..._.. transportkorridorene L-6 og ; 18 pa hver sin side av Oslo-fjorden, uten à màtte kjøre gjennom Oslo sentrum eller være avhengig av ferge. Foruten utbygging av hovedvegnettet, er det ogsá avgjørende at en del nødvendige tilførselsveger blir utbedret. Bruk av midler fra bompengeringen til finansiering av fylkesveger som er flaskehalser i tilførselen til hovedvegsystemet vil være et viktig bidrag i denne sammenheng. En særlig utfordring.4 for regionen er utbyggingen av hovedflyplassen Gardermoen. Den E 'l gi regionale vekstimpulser for næringsliv.4 bosetting. Ny jernbane Oslo-Gardermoen-Eidsvoll gir muligheter r mer effektiv kollektivtransport for Romerikeregionen, og sammen med banene til Asker oc.f Ski vil alle tre deler av Akershus bli knyttet til det nye vekstsenteret. Frigjøringen av flyplassarealene
.. pá Fornebu gir muligheter for á møte behovet for bolig- og næringsutbygging i Bærum for en betydelig periode uten à angripe Marka-omràdene eller gjenværende grøntstruktur i kommunen. Trafikken i Oslo/Akershus-regionen utgjør en betydelig belastning pá miljøet. Det er en sentral utfordring à redusere det samlede transportbehovet samtidig som mer av persontrafikken føres over til ~ kollektive transportmidler. Den storstilte satsingen pà utbygging av hovedveinettet vil øke framkommeligheten. Men hovedvei- utbyggingen má suppleresmed et godt kollektivtilbudfor à bli tilfredsstillende, dersom ikke økt framkommelighet skal resultere i [fl økt bilbruk. Hovedstadsomràdet er et satsingsområde for jernbanen. Qjn Dette gir nye muligheter for et mer miljøriktig utbyggingsmønster og et transportsystem basert pà el-kraft som energikilde og reduksjon av skadelige utslipp. f. 1 n.frr Det er et viktig mal i den nylig vedtatte fylkesplanen for Akershus a utvikle et utbyggingsmønster som begrenser bilbruk og stimulerer kollektivtrafikken for reiser mellom de store tettstedene og til Oslo. Samtidig med stimulerings-tiltak for økt kollektivandel av persontraiikken mà det vurderes ulike virkemidler som begrenser 1 (Q H1 privat bilbruk, spesielt for arbeidsreiser i rush-tiden og som xx...j V derved bidrar til en samlet reduksjon av trafikken. / V... z Økt satsing pà kollektivtrafikk vil ofte være samfunnsøkonomisk gunstig, men bedriftsøkonomisk ulønnsomt p.g.a. store kostnader forbundet med økt kollektivtrafikk, primært i rush-tiden. Økt :kollektivtrafikk i rush-tiden er imidlertid i samsvar med de sentrale myndigheters miljøsatsing, og bør derfor ogsá gjenspeiles ~ statlige virkemidler når det gjelder avgiftspolitikken og lc1 AL. ilskudd til kollektivtrafikken. '"Oslo-pakke" for kollektiv-trafikkinvesterincer Det har i den senere tiden blitt utført et betydelig planarbeid spesielt hos NSB og Oslo Sporveier for á za ram byggeklare investeringsplaner for bedre kapasiteten o framkommeligheten for kollektivtrafikken. tte hva jeg forstàr vi det trolig i løpet av de nærmeste 2 årene foreligge planavklaringe pà eksempelvis, Ringeriksbanen, 2 nye spor Asker-Skøyen, ny Nationaltheatret Stasjon, 2 nye spor Ski-Oslo, tunnel i Gamlebyen m.v. Bare disse Y
investeringene vil beløpe seg til 10-15 milliarder kroner. Tas Oslo Sporveiers prosjektplaner med ny T-bane-ring samt baneforlengelser inn i Akershus-kommuner, kan det lett plusses på ytterligere 2 milliarder kroner. Videre vil nytt moderne togmateriell både for NSB og Oslo Sporveier beløpe seg til 2-3 milliarder. De to tiltakshaverne NSB og Oslo Sporveier ønsker å realisere disse investeringsprosjektene på over 20 milliarder i løpet av 10-15 år. Med dagens investeringstakthos NSB og Oslo Sporveier på ca 400 mill kr pr år vil det trolig ta 40-50 àr å få utbygget de foreliggende planer. Jeg synes denne situasjonen er svært lik situasjonen i 1980 årene med et for svakt utbyggingstempo av hovedvegnettet i Oslo og Akershus. Her ville det også gå 30-40 àr a få realisert de fore- liggende planer som var nødvendig for å få tatt hensyn til miljøet og framkommeligheten.denne erkjennelsendannet grunnlaget for introduksjonen av "Oslo-pakka" for hovedvegutbyggingeni Oslo og Akershus i 1990. Jeg vil derfor foreslå at det nå arbeides aktivt for å se på muligheten for å lage en tilsvarende "Oslo-pakke" for kollektivtrafikken, hvor en særlig viktig arbeidsoppgave blir å undersøke nærmere ulike finansieringsordninger. Staten bør ha en sentral rolle i en slik finansieringspakkesamtidig som regionen selv også må bidra. I denne forbindelse er det viktig å være klar over at bomringen i Oslo sannsynligvis vil bli avviklet i år 2005. I Jeg er kjent med at Samferdsesmyndighetene i Oslo og Akershus allerede har hatt samtaler med NSB, Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk om disse spørsmål og at en sammenstilling av foreliggende investeringsplaner er foretatt. De foreløpige resultater fra et forprosjekt med en sammenstilling av investeringsplanene i de neste 10-15 år vil bli presentert senere i dag. Jeg mener det er meget viktig nå å få foretatt en slik sammenstilling av både markedspotensiale og investeringsplanene for kollektivtrafikken i Oslo og Østlands-regionen, da en slik oversikt bør inngå i den vi tige revisjonen av Norsk veg- og vegtrafikkplan og Norsk jernbaneplan for 1998-2007 som er nær forestående. Jeg tror et seminar av denne typen er svært nyttig for alle berørte parter enten det nå er representanter for Samferdelsmyndighetene, fra etatsselskapene eller konsulentene. Jeg ønsker dere alle derfor lykke til med seminaret! 4;-< soda) seam?