ØNSKER VELKOMMEN TIL SEMINARET Svein Furnes - september 2015 WWW.VUB.NO
Om meg selv: - 25 år i rusfeltet, både med den rusavhengige og de pårørende - 5år som prosjektleder for de gjemte og glemte barna - Cand mag psykologi og pedagogikk fra UiO - Videreutdannelse i avhengighetsproblematikk HiØ - Rusmiddelterapeut - Europasertifisert EMDR terapeut - NLP Master Practitioner - Egen praksis i Oslo www.vub.no
Oppgave: Hvilket nummer har/hadde du i søskenflokken? Og hvordan opplevde du det? Var du enebarn og hvordan var det?
www.youtube
410 000 barn hadde en eller to foreldre med en psykisk lidelse. 90 000 barn hadde minst en forelder som misbrukte alkohol. Totalt var 450 000 barn i en eller begge gruppene. (Folkehelseinstituttet, Rapport 2011:4).
Oppgave: Hva må være tilstede for at et barn skal kunne oppleve en trygg og god barndom og oppvekst?
I et relasjonelt perspektiv kan vi si at det foreligger et rusproblem når bruken av rusmidler: virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien og belaster og forstyrrer de følelsesmessige bånd mellom mennesker" Frid A. Hansen 1994 Eller: når min glede blir andres smerte!
o Det du ser, det lærer du. o Det du lærer, det praktiserer du. o Det du praktiserer, det blir du. o Det du blir skaper vaner. o Vaner skaper behov. Earnie Larsen; Why Do I Feel This Way, 1986
FIRE VANLIGE REGLER SOM LÅSER LIVET Ikke snakk om det! Ikke kjenn etter! Ikke stol på! Gå på tå (Ikke vekk bjørnen som sover)! = Et lukket familiesystem Wesgscheider 89, Kjøstvedt 92
Sharon Wegscheider Cruise Another Chance
KARAKTERISTISKE TREKK FOR VOKSNE BARN AV ALKOHOLIKERE (ELLER ANDRE USUNNE FAMILIESYSTEM) Voksne barn gjetter seg til hva som er normalt. Voksne barn har problemer med å gjennomføre en oppgave fra begynnelse til slutt. Voksne barn lyver når det er like lett å snakke sant. Voksne barn er nådeløse i sin selvkritikk Voksne barn finner det vanskelig å more seg. Voksne barn tar seg selv svært alvorlig.
Voksne barn har problemer med nære forhold. Voksne barn overreagerer på forandringer de ikke har kontroll over. Voksne barn søker hele tiden ros og bekreftelse. Voksne barn føler seg annerledes enn andre mennesker. Voksne barn er enten enormt ansvarsfulle eller enormt ansvarsløse Voksne barn er ekstremt lojale, selv når de vet at lojaliteten ikke er fortjent. Voksne barn er impulsive. De velger gjerne første og beste løsning uten å vurdere alternative væremåter eller hvilke konsekvenser det kan få. Denne impulsiviteten fører til forvirring, selvforakt og manglende kontroll over omgivelsene. dessuten bruker de mer energi på rydde opp rotet enn de ville har gjort hvis de først hadde undersøkt alternativene og konsekvensene. Fra boka «Voksne barn av alkoholikere» av Janet G. Woititz, Aventura forlag.
MED TILFRISKNING HELTEN: Veldig menneskelig med stort egenverd. Stolthet uten arroganse. God leder, som tør å vise følelser. Deler egne erfaringer og følelser til hjelp for andre. SYNDEBUKKEN: Har mye erfaring. Dømmer derfor ikke, har vært der selv.vil med selvdisiplin bli et produktivt og stabilt menneske med selvrespekt og respekt for andre. DET GLEMTE BARNET: Er kreativt begavet. Trenger mer tid alene enn andre, men trives med seg selv. Gir trygghet og omtanke for andre. KLOVNEN: En morsom person med mye humor. Med mer selvdisiplin blir han/hun litt heltelignende.(vil ikke mislykkes). ÆRLIGHET OG TILLIT ER VANSKELIG, MEN Å TØRRE Å VISE FØLELSER ER GJENNOMBRUDDET.
Dette viser ACE studien:
MEDAVHENGIGHET -et menneske som har latt et annet menneske sin oppførsel påvirke seg, og som er helt opptatt av å kontrollere dette menneske sin oppførsel. Melody Beattie Bli fri från ditt medberoande ***** En tilstand der man er psykisk avhengig av en annens destruktive atferd. Psykolog og forfatter Kristin Spitznogle
MEDAVHENGIGHET ER : ET BEGREP(TILSTAND) SOM INNEBÆRER EN USUNN OG DESTRUKTIV AVHENGIHET AV ET ANNET MENNESKE SOM INNEBÆRER AT EN FORSØMMER SEG SELV OG GIR LAV SELVFØLELSE. Å LEVE GJENNOM ET ANNET MENNESKE!
MEDAVHENGIGHET En sykdom karakterisert ved tap av identitet. Er man medavhengig, har man ikke kontakt med egne følelser, behov og ønsker John Bradshaw; Som å komme hjem -92. s.24
MEDAVHENGIGHET EN DEFINISJON - medavhengighet er en sykdom, eller en sykdoms-lignende tilstand som blir skapt når et menneske lever nær et svært sterkt fenomen og ikke er i stand til å bearbeide dette fenomenet slik at det kan integreres i personligheten, men tilpasser seg det. KJENNETEGN PÅ MEDAVHENGIGHET: Å STYRES UTENFRA TVANGSMESSIG KONTROLL MANGEL PÅ EVNE TIL TILLIT SVAK JEG FØLELSE Å LEVE GJENNOM SINE PRESTASJONER DET STORE ALVORET Å BLI FYSISK SYK ISOLERING Tommy Hellsten: flodhesten i dagligstuen
MEDAVHENGIGHET = NORMALE REAKSJONER PÅ UNORMALE SITUASJONER! * Påfallende likt traumer og PTSD
»Du kan ikke løse problemet med samme slags tenkning som skapte problemet «Albert Einstein
HVA ER ET TRAUME? Traume betyr sår eller skade. Psykologisk traume er følgelig et psykisk eller mentalt sår, som fortsetter «å blø» (Tore Wennerberg i; Vi er våre relasjoner s. 128).
Hvordan oppstår traume? Traume kan oppstå som resultat av potensielt traumatiserende hendelser. Slike hendelser kan være som et resultat av: 1. Upersonlige traumer som ulykker, naturkatastrofer og lignende (T) 2. Interpersonlige traumer, det vil si traumer som forårsakes av andre mennesker som overfall, ran, voldtekt, mishandling, opplevelser av krig og terror. Et godt eksempel på det siste er terroren på Utøya. (T) 3. Liten t traumer kan som kan være vel så smertefulle og ødeleggende som de to første kategoriene. Liten t traumer henger sammen med tilknytningsproblemer fra barndommen og kan handle om ulike former for overgrep, 4. men like ofte handler det om det vi ikke har fått og om følelsesmessig utilgjengelig omsorgsperson(er). (Francine Shapiro)
VÅR FANTASTISKE HJERNE Barnet er født med over 100 milliarder hjerneceller Hjernen er bruksavhengig Bre 15% er koblet opp ved fødsel Deretter tre år med 250 000 nye pr. time TIL SAMMEN 100000000000000000000000 Erfaring bygger hjernen Bruce D. Perry i Magne Raundalens forelesning på seminaret «Du ser det ikke før du tror det».
Cerebral cortex En enkel modell av hjernen Det limbiske system Og hypothalamus Hjernestammen Reptilhjernen
HVORFOR ER FØLELSER SÅ VIKTIGE?
NÅR FARE TRUER: TRE MULIGE REAKSJONER 1. FIGHT KAMP 2. FLIGHT FLUKT 3. FREEZE - FRYS
Panikk, angstanfall, flashbacks skvettenhet, søvnvansker, raserianfall «ADHD» Nummenhet, dissosiasjon, konsentrasjonsvansker. «Depresjon, Bi-polar»
SVEINS HYPOTESE HOVEDÅRSAKEN TIL EN MENGDE PROBLEMER SOM: RUSPROBLEMER TILBAKEFALL TIL RUSING PROBLEMER I RELASJONER VOLD KRIMINALITET UHENSIKTSMESSIG ATFERD I FORHOLD TIL EGNE BARN SKYLDES: UBEARBEIDEDE TARUMER (PTSD) FRA BARNDOM, OPPVEKST OG VOKSENLIV. KORREALSJON MELLOM PTSD OG AVHENGIGHET.80 ): 64% HAR ET MISBRUKS/AVHENGIGHETSPROBLEM. MENNESKER I BEHANDLING 10-50% UBEARBEIDEDE TRAUMER Jerry A. Boriskin, PTSD and Addiction
JOHN BOWLBY: Tilknytningsteoriens far: To hovedhypoteser: 1. ALLE BARN KNYTTER SEG TIL SINE OMSORGSGIVERE, UANSETT HVORDAN DE BLIR BEHANDLET DET MÅ DE FOR Å OVERLEVE. 2. ATFERDSSYTEMET OMFATTER IKKE BARE BARNETS YTRE UTTRYKKSFORMER, MEN OGSÅ EN INDRE ARBEIDSMODELL.
TILKNYTNING: skjer mellom barn og omsorgsperson er et biologisk bestemt atferdssystem som sikrer overlevelse og sosioemosjonell læring. Barnet søker nærhet og omsorgspersonen sikrer trygghet. Omsorgspersonen blir en base for barnets utforskning. Under stress vil tilknytningssystemet aktiveres. Seperasjon fra tilknytningspersonen er en stressfaktor. http://www.youtube.com/watch?v=kwxjfuplary
Oppgave: Still Face Arbeid 2 og 2. Fortell en triviell historie. ( ca 1 ½ minutt) Lytterens oppgave: 1. Følg interessert i det som blir sagt 2. Tar fram mobilen og begynner å fikle med den 3. Se på den som snakker med steinansikt BYTT OM!
MARY AINSWORTH : (TILKNYTNINGSTEORIENS MOR) Fremmedsituasjonen: The Strange Situation 3 (4) FORMER FOR TILKNYTNING: 1. TRYGG TILKNYTNING 2. UTRYGG TILKNYTNING/UNNVIKENDE 3. UTRYGG AMBIVALENT 4. DESORGANISERT TILKNTNING http://www.youtube.com/watch?v=s608077ntni
ÅPENT FAMILIESYSTEM Fakta diskuteres Alle har rett på sin versjon Lov å snakke om følelser og alle er tillatt Hjelper og støtter hverandre Forhandler/samarbeider Tillit og trivsel Det er trygt å be om hjelp
FØRSTEHJELP 1. TREKK PUSTE DYPT OG ROLIG TO GANGER Følg pusten hele veien inn, gjør et kort opphold et par sekunder før du følger pusten hele veien ut. 2. FLYTT OPPMERKSOMHETEN OVER TIL HJERTE REGIONEN. Forestill deg at du puster inn i hjertet eller hjerteregionen. Se for deg at du puster frisk luft inn i hjertet og at du på utpust kvitter deg med alt du ikke trenger. 3. LEGG MERKE TIL FØLELSEN AV VARME ELLER UTVIDELSE SOM OPPSTÅR I BRYSTET. Hjertet er særlig følsomt overfor takknemlighet, medfølelse og omtanke. Legg på et godt minne, et godt smil en vennlig tanke. Fortsett så lenge du vil:
JO DET GJØR DEN, men det kommer an på:
Om du har håp om og tro på at du kan få hjelp? Om du ber om hjelp når du trenger det? Om du bestemmer deg for endring? Om de er villig til å jobbe og ikke gi deg om du gjøre feil? Om du kan ta i mot støtte? Om du tør å gå inn i noe nytt? Om adekvat behandling er tilgjengelig? Om du tør kjenne på smerten?
HVA HJELPER? EMDR YOGA MINDFULNESS NEURO FEEDBACK KOGNITIV TERAPI (IKKE ALENE!) ACT (Acceptance and Commitment Therapy) /Mindfulness EFT (Emotionally Focused Therapy) NLP (Nevro Lingvistisk Programmering) SELVHJELPSGRUPPER (Gjerne kombinert med behandling) 12,7 x PEDAGOGISKE STØTTEGRUPPER WEB BASERTE LØSNINGER SOM: bar (Barn av rusmisbrukere) *OBS! Ingen terapiform alene hjelper. Young & Klosko; Reinventing your Life
TAKK FOR MEG!
LITTERATURHENVISNINGER: Anstorp, T., Benum, K., og Jakobsen, M. (red.), Dissosiasjon og relajonstraumer, Universitetsforlaget 2006 Beattie, M., (1990) Bli fri från ditt medberoande. Norstedts Forlag AB, Stockholm. Bradshaw, J., (1992) Som å komme hjem. Aventura Forlag A/S. Christensen, Ellen.(2000). Børns opplevelser av forældre som ædru og berusede. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, Forlaget Skolepsykologi, København. 37. årgang / 3 /juli 2000. Christensen, Else (1994). Når mor eller far drikker Interview med børn og forældre i familier med rusmisbrug. Socialforskningsinstituttet, København. Christensen, Else.(2000). Børn i familier med alkoholmisbrug - med fokus på behandlerens rolle. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, Forlaget Skolepsykologi, København. 37. årgang / 3 /juli 2000. Dyregrov, A., Barn og traumer, Fagbokforlaget 2000 Gjærum, B., B. Grøholt, og H, Sommerschild, red., (1998). Mestring som mulighet i møte med barn, ungdom og foreldre, Oslo Tano Aschehoug. Haugland, Bente Storm Mowatt, Apropos Rus nr.2/2003. Hansen, Frid A. red., (1994). Barn som lever med foreldres Rusmisbruk, ad Notam Gyldendal Follerås, R., (1990) Flaskebarn : når mor eller far drikker for mye- Nye Luther Forlag. Hansen, F.A., (2000). "Redaksjonelt" Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 37,521 529. Killén, K., og Olofsson, M., red. (2003) Det sårbare barnet Barn, foreldre og rusmiddelproblemer, Kommuneforlaget. Killén, K., Forebygende arbeid i barnehagen, Kommuneforlaget 2012 Killén, K., Sveket I og II, Kommuneforlaget 2009,2010 Kjøstvedt, Eldbjørg, (1994) Sluttrapport for Prosjekt Regnbue
LITTERATURHENVISNINGER(forts.): Kvamme, G. og A. K. Mullaly., (2000). Gruppebehandling for barn av rusavhengige. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2000 * 37 Lindstein, Thomas (2001)Vändpunkten ur barn og ungdomarnas perspektiv, Stockholm Förlagshuset Gothia Shapiro, F., Getting Past your Past, Rodale Press 2012 (2001) Shapiro, F., EMDR - Eye Movement Desensitization and Reprocessing, Basic Books 1997, 2004 Smith, L og S. E. Ulvund (1999). Spedbarnsalderen, Oslo: Universitetsforlaget. Sommerschild, H. og B. Grøholt (1997). Lærebok i barnepsykiatri. 2.utgave, Oslo Tano Aschehoug. Tinker, R., Wilson, S. Through the Eyes of a Child, Norton Professional Books 1999 Van der Kolk, Bessel, The Body Keeps the Score, Brain, Mind, and Body in the healing og trauma, Viking 2014 Wennerberg, Tore (2011) Vi er våre relasjoner om tilknytning, traumer og dissosiasjon, Arneberg forlag Wegscheider Cruse, S.,(1989). Another Chance, Hope and Health for the Alcoholic Family. Second Edition 1989. Sience and Behavior Books, Inc. Palo Alto, California. Woititz, J G., (1989) Voksne barn av alkoholikere, Aventura Forlag A/S.