en mulighet eller umulighet

Like dokumenter
Storfeinngjerding - Åsan

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruksplan for Os - Handlingsplan 2015

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteprosjektet i Vingelen

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Presentasjon av beiteprosjektet i Vingelen, Tolga kommune Norsk landbruksrådgiving Nord-Østerdal

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Storfeinngjerding - Åsan

Ny Giv Tjen penger på sau

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Hvilke utviklingsmuligheter har landbruksnæringa i utmarka?

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Vår, søye med lam: Høsten, lam / søye:

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Fôring med halm til sau og lam

Parasitter hos sau. Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Konflikt pga. mangelfull planlegging.

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Nr Desember Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite. - Rovviltavvisende inngjerding i Indre Namdal

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse,

Fylkesmannen i Oppland. Forskrift om kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt - Ber om uttalelse

AVTALE MED GRUNNEIERNE I OMRÅDET

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utvikling av OBB i Regionalt miljøprogram

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen

Anders Mona. 26. oktober 2010

Drøv Kraftfôr til sau og geit.

Rovviltsikre gjerder i Nord-Trøndelag

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt.

Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)

Beitebruksplan Leksvik kommune

ÅFJORD BEITELAG. utnytte utmarksresursene i Nordre Statsallmenning i. planleggingsfasen hatt gode innspill fra grunneierne og

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

-Stålkontroll med Sauekontroll

VEILEDNING/ KOMMENTAR

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Beite erfaringer med villsau Stråholmen Kragerø v/torstein Kiil, Stråholmen vel

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Tidlig nedsanking av sau og bare innmarksbeite

Beitenæringa i Norge. Lars Erik Wallin. generalsekretær

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Økonomi ved å ta i bruk jordbruksarealer ute av drift

Grovfôrbasert norsk kjøtt

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Kraftfôrblandinger til sau og geit. Foto: Frida Meyer

BEITEBRUKSPLAN FOR RINGSAKERFJELLET OG ØKT UTNYTTELSE AV BYGDENÆRE BEITERESSURSER. STATUS OG VEGEN VIDERE. STEIN INGE WIEN LANDBRUKSSJEF

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta

GEITDAGENE AUG 2015

Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Informasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019

Informasjonsmøte for beitelaga

Det viktigste i tilbudet for lammekjøttprodusenter Det fastsettes ingen priser for lammekjøtt i jordbruksavtalen.

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Avslutningsinnlegg for seminaret "Stordrift med sau".

Tekniske løsninger i fjøset, trender Hedmark og Oppland sau & geit

Beiteressursar i Nord Østerdalen

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Hvordan søke om avlingsskade. v/anne Bjørg Rian, jordbrukssjef

Avlsutvikling - NKS - O-indeks

Beitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen

Å rsplan Widding ga rd skolea ret 2012/2013

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad

Utfordringer og muligheter i forbindelse med gjerding Marie Skavnes, FMLA Oppdal 9. februar 2012

God dyrevelferd på utmarksbeite Øyvind Tronstad Seniorrådgiver DK Valdres og Gjøvikregionen

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Til Klima- og miljøminister Vidar Helgesen Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. 16.august 2017

Rådgivning og omorganisering gav større utbytte

Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten

Sau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi

Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite

Kommunedelplan for beitebruk Vedtatt av Sør-Fron kommunestyre Dato: 28.april 2015, K-sak 017/15

Radiobjelleprosjekt. Sør-Trøndelag. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Erfaring med utarbeidelse av beitebruksplaner - v. Gro Aalbu Landbrukskontoret Oppdal kommune

Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite

Transkript:

Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet

Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten. Må vurdere påsettsau i forb. med høstbeite, i forhold til utvalg og avlsarbeid. Disse dyra skal sørge for produksjonen og inntektene kommende år. Hold, kondisjon, alder osv avgjør hvordan vi legger opp innefôringa.

Årshjulet! Høstbeiting Innsett Paring Drektighet Lamming Vårbeite Sommerbeite

Høstbeite Livlam skal ha det beste beitet. Disse settes inn først om høsten. Dyr i vekst trenger mye næring Innmarksbeiter må ikke snaubeites, av hensyn til varighet på enga og innvoldssnyltere. Tidspunkt for innsett vurderes ut fra beitekvalitet.

«Inneperioden» Klipping. Grovfôr av god kvalitet. Kraftfôr til gimrer og påsettlam. Friskt vatn, mineralnæring og salt til alle. Scanning og sortering etter antall foster. Lamming og utover appetittfôring med grovfôr og kraftfôr etter behov. Sjekk at alle lam får tilstrekkelig (rå)melk Raskt ut på godt vårbeite, 2-3 døgn etter lamming

Vårbeite Godt næringsrikt vårbeite eng. Tilleggsfôring med kraftfôr den første tiden. Næringsbehovet må dekkes fra første dag. Lam som får en knekk på innmarksbeite, klarer ikke å «ta igjen seg». Veiing ved fødsel og beiteslipp for å få en indikasjon på moras melkeevne

Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen «Ulveårene» 1998-2003. Fullt mulig å holde vektene på lammene ( lam av spælsau 42-44 kg ved levering ) Må se drifta gjennom hele året. Planlegging Skiftebeiting Mange dyr over kort periode

Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen «Sau hele sommeren». Krever mye flytting av sau stor arbeidsbelastning. Gjerding, flytting, vatning, pussing, gjødsling Fri tilgang på mineralnæring Krever gode, solide gjerder Sauen blir «dritlei» samme arealet og leter etter muligheter for å rømme. Krever mye strøm Permanente gjerder er en fordel

Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen Kan levere lam tidlig. Når det er gode priser. Krever dårlig beite for tikkene for å unngå jurbetennelse

Erfaringer fra innmarksbeite Rendalen Sau tåler dårlig å bare bruke innmarksbeite. For kraftig fôr gir betennelsestilstander i fordøyelsen. Feil beinstilling på framføttene Tilvekst på lammene stuper, når sauen kommer på utmarksbeite igjen

Praktisk beitebruk 1 dekar pr dyr Holder til beite og vinterfôr Noe areal blir ikke beitet på våren høstes! Vår/forsommer - overskudd av areal Høsten krever dobbelt areal Ikke samme arealet høstes første og andre gang.

Skjematisk framstilling av beiteområder Inngjerda utmark Inngjerda innmark raigras eng eng

Skjematisk modell, mellom områder 1 3 2

Praktisk beitebruk Lam som skal vokse må ha fôret servert på «fôrbrett»! Tilstrekkelig beite, lett tilgjengelig Unngå koksidiose, innvoldssnyltere. Må ha kantvegetasjon og le / skygge Vurdere klipping på sommeren

Praktisk beitebruk Leskur / uteløer kan bli rene bakteriebomber Ekstra behandling mot involdsnyltere og koksidiose Pukk og kalking ved samlingsplasser Innenfor grinder, ved uteløer

Bruk vegetasjonskartet! Må tenke store områder - hele bygda, setergrenda eller hele dalen. Normalt ikke på eiendomsnivå. Trenger dokumentasjon for beitekvaliteten Må sette inn tiltak der det er mest å hente.

Stort potensiale for utvidelse av beitebruken

Beiteprosjektet i Vingelen

Konklusjon / tilrådning 1 dekar fulldyrket areal pr dyr er tilstrekkelig!? Normalt for hjemmebeiting = 2,8 dekar Maks 3 uker på hvert skifte 30% raigras og 70% eng. Omlegging hvert 4.år Krever gjødsling og beitepussing. 40 kg 18-3-15 + 10-15 kg 22-3-10 3-4 gjødslinger i sesongen Pussing etter hver avbeiting Aldri reint raigrasbeite. Sikori, høstrug??

Kommunal forankring av tiltakene Strategisk næringsplan - SNP Kommunal temaplan - beitebruksplan Økt verdiskapning fra landbruket Økt bruk av utmarksbeite Velge ut egnede områder Avtaler med grunneiere

Økonomiske forhold Investeringstiltak i beiteområder 40% av kostnadsoverslag. Godkjenner 40,-kr pr meter. Utgjør 16,- kr/meter gjerde. Tillegg for ferister, gjerdeklyv, samlekve. SMIL-midler kan brukes til rydding av gjerdetrasè. Kostnader 60-70,- kr/meter ferdig oppsatt gjerde. Trasè-rydding kommer i tillegg. Kan bli opptil 80-90,- kr/meter

Beiteprosjektet i Vingelen

Beiteprosjektet i Vingelen

«Offentlige krav»! Tillatelse av forvaltningsmyndigheter. Arealstatus i arealplana Verneforskrifter Styr utenom verneområder Plan og Bygningsloven Nabovarsel Sperregjerder behandles etter PBL