1 REFLEKSJONER OM KAPITALMANGELEN I TIDLIGFASE Manifestasjon 2014 17.09.2014 13.08.2014 Knut T. Traaseth Generalsekretær Norsk Venturekapitalforening (NVCA)
NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) FORENINGEN FOR DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE Grunnlagt 2001 Representerer de aktive eierfondene i Norge som investerer i nyskapnings- og vekstforetak gjennom langsiktig og aktivt eierskap. 90 medlemmer, hvorav 58 investerende medlemmer To medlemskategorier: Primærmedlemmer: Aktive eierfond Har forpliktet seg til å følge bransjens etiske regler Assosierte medlemmer: Corporate Venture enheter Tjenesteleverandører til bransjen Har forpliktet seg til å følge bransjens etiske regler
DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE ET HISTORISK TILBAKEBLIKK (1) Tradisjonelt var det shippingselskapene og formuende privatpersoner som finansierte oppstart og utvikling av kapitalkrevende virksomheter i Norge. De første norske rendyrkede venturefondene ble etablert på begynnelsen av 1980-tallet, og med oppgangstidene som fulgte ble det etablert en rekke fond. Resesjonen i 1987 skapte problemer for mange av disse fondene, og kun de sterkeste overlevde. I Norge fikk aktive eierfond som aktivaklasse bredere aksept utover 1990- tallet, og innen dot.com-boblen sprakk høsten 2001, hadde det vokst frem flere robuste forvaltningsmiljøer
DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE ET HISTORISK TILBAKEBLIKK (2) Ved årsslutt 2001 var samlet kapital under forvaltning i overkant av 9 milliarder kroner fordelt på 43 fond, og i 2005 hadde dette økt til nærmere 26 milliarder kroner. De norske aktive eierfondene har siden den gang blitt betydelig profesjonalisert, oppnådd høy anerkjennelse hos ledende investorer og tiltrukket seg en stadig større andel av utenlandsk kapital. Per første halvår 2014 hadde bransjen siden 2001 hentet inn over 90 milliarder kroner i risikokapital. Totalt er det 51 norske forvaltningsmiljøer som forvalter 102 aktive eierfond med eierskap i mer enn 750 virksomheter, hvorav hovedtyngden er norske. Porteføljeselskapene er i hovedsak innenfor IT/telekom, olje/energi, cleantech og bioteknologi/life science, mange med utspring i norske FoU miljøer.
AKTIVE EIERFOND OG BIDRAG TIL VERDISKAPING
Antall ansatte BEDRIFTENE SOM FONDENE INVESTERER I SYSSELSETTER OVER 70 000 PERSONER I NÆRINGSLIVET I NORGE Norske aktive eierfond Utenlandske aktive eierfond 70 000 60 000 50 000 40 000 30 888 30 000 20 000 10 000 0 6 28 044 5 417 692 7 059 Såkorn Venture Buyout
Antall ansatte STOR SPREDNING PÅ HVOR DE JOBBER: SÆRLIG VIKTIG FOR IKT, HELSETEKNOLOGI, OG FORNYBAR ENERGI 20 000 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000-14 433 649 857 905 1 809 5 281 5 515 5 764 7 544 11 301 14 424 17 611
Antall ansatte SYSSELSETTINGSVEKST I NORSKE PORTEFØLJEBEDRIFTER Økning fra ca 35 000 til over 70 000 siden 2003 80 000 Ansatte 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000-2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Millioner kroner KRAFTIG VERDISKAPINGSVEKST: MER ENN EN TREDOBLING I SAMME PERIODE 43 mrd kroner i samfunnsmessig verdiskapning i 2013 45 000 Verdiskaping 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000-2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
SYSSELSETTINGSVEKST OG VERDISKAPINGSVEKST I BEDRIFTENE Sysselsetting Verdiskaping 16% 14% 14% 12% 12% 10% 9% 8% 6% 5% 4% 2% 3% 3% 0% Buyout Venture Såkorn
BETYDELIG HØYERE SYSSELSETTINGSVEKST ENN RESTEN BUYOUT SAMMENLIGNET MED TILSVARENDE BEDRIFTER PÅ BØRS (SMALL CAP MELLOMSTORE BEDRIFTER) 25% Årlig vekst i sysselsetting de siste fem år 20% 19% 15% 10% 9% 5% 0% Buyout Small cap
OVERSIKT OVER KAPITALINNHENTING OVER BØRS OG FOR PE/VENTURE I NORGE I PERIODEN 2002 TIL 2013 Per H1 2014 har PE/venture hentet inn 90,1 milliarder kroner siden 2001/2002. MNOK 400000 350000 300000 250000 200000 150000 100000 50000 0 Emisjoner OSE/Oslo Axess totalt Emisjoner OSE/Oslo Axess < 3 mrd Fundraising PE/Venture 371403 237569 75 833 2002-2013 Emisjoner OSE/Oslo Axess < 3mrd MNOK Fundraising PE/Venture 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 I perioden 2002 t.o.m. 2013 utgjorde fundraising gjennom PE/Venture 20% av kapitalinnhenting over børs. Sammenlignet med emisjoner under NOK 3 mrd på OSE/Oslo Axcess utgjorde fundraising gjennom PE/Venture i samme periode 32% av kapitalinnhentingen over børs. Kilder: PEREP Analytics, Oslo Børs, NVCA og Menon
Committed capital Number of new funds KAPITALINNHENTING 2001 H1 2014 15 Per H1 2014: 90,1 milliarder kroner hentet inn siden 2001. New capital, mill NOK (left axis) Number of new funds (right axis) 18000 30 16000 14000 12000 27 25 20 10000 8000 6000 4000 2000 0 6 1481 7 7 5273 1465 9 5242 6 3984 14002 9 4831 15257 9 7 924 4017 2 11344 3 3 2005 2 6008 14268 5 15 10 5 0
FUNDRAISING IN H1 2014 NORWEGIAN PRIVATE EQUITY FUNDS 16 Overall: Total fundraising H1 2014 of NOK 14,27 bn (EUR 1,8 mill) Seed: 2 new funds raising together 1 bn NOK (EUR 125 mill.). One by Alliance Venture and one by ProVenture, raising 500 mill NOK each. Highest level of fundraising since 2006. Venture: 2 new venture fund. One of 1,8 bn. NOK (EUR 226 mill.) raised by Verdane Capital, and one of 109 mill (EUR 13,6 mill) raised by Sintef Venture. Buyout: Record size fund of 11,4 bn. NOK (EUR 1,4 bn.) raised by Hitecvision
DE AKTIVE EIERFONDENE - AKTIVITETSRAPPORT 2013: HOVEDTREKK 18 Investeringer. I 2013 investerte norske og utenlandske aktive eierfond 12,8 milliarder kroner i norske selskaper, en økning på nær 80 prosent fra 2012. Av disse var 10,6 milliarder kroner førstegangsinvesteringer, og aldri før har utenlandske aktive eierfond gjort så mange førstegangsinvesteringer i norske virksomheter som i 2013. Norske aktive eierfond investerte hele 4 milliarder kroner i norske selskaper i 2013. ikke registrert slike nivåer siden finanskrisen. Innenfor venturesegmentet var hovedtyngden av investeringene i norske selskaper oppfølgingsinvesteringer, nærmere bestemt 421 millioner kroner. Dette bekrefter fondenes vilje og kapasitet til å følge opp med nødvendig kapital for å bringe porteføljeselskapene opp og frem. Dog er det et udekket kapitalbehov innenfor venturesegmentet. Kun 10 millioner kroner investert i det norske såkornsegmentet
Mill. NOK MARKET STATISTICS: TOTAL AMOUNT OF INVESTMENTS IN NORWEGIAN ENTERPRISES BY LOCATION OF ADVISORY TEAM AND NATIONALITY OF PE FIRM 19 12000 Norwegian company - Foreign PE firm - Foreign management team Norwegian company - Foreign PE firm - Norwegian management team Norwegian company - Norwegian PE firm - Norwegian management team 10000 8000 6 358 6000 4000 2000 0 3 551 3 759 326 1 404 779 2 216 2 599 2 359 3 480 1 324 1 981 2 262 2 265 656 232 680 966 362 103 548 2 992 76 2 052 2 294 2 171 1 457 788 1 383 1 929 1 278 1 288 1 255 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Mill. NOK INDUSTRY STATISTICS: NORWEGIAN PE FIRMS' TOTAL INVESTMENTS BY PHASE (MILL. NOK) 20 TØRKE I SÅKORNINVESTERINGER SIDEN 2011 4500 4000 3500 Buyout Venture Seed 9 427 KR O,-!!! 612 3000 14 52 37 5 8 2500 2000 1500 1000 500 0 801 611 814 925 9 341 8 30 587 524 3511 3262 19 669 1943 2144 2217 2298 653 1894 1451 1448 990 522 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Mill. NOK MARKET STATISTICS: INITIAL AND FOLLOW UP INVESTMENTS IN NORWEGIAN ENTERPRISES BY NORWEGIAN AND FOREIGN PE FIRMS (MILL. NOK) 21 10000 Buyout Venture Seed 9000 8000 7000 6000 15 167 4 84 Post-finanskrise 5000 4000 3000 2000 1000 0 125 8594 5 12 138 386 16 617 4164 2 3734 3197 1 73 2602 199 15 1644 231 967 283 8 36 142 6479 4259 4473 1 326 4 6 0 264 260 14 2148 1 392 263 0 723 876 243 327 411 324 760 792 404 234 499 2 206 2501 221 734 1095 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Initial Follow up
Number of divestments DE AKTIVE EIERFONDENE - AKTIVITETSRAPPORT 2013: HOVEDTREKK 22 Avhendinger Høyeste antall avhendinger fra norske aktive eierfond til industrielle kjøpere siden 2007. 5 av selskapene hadde sin opprinnelse som såkornselskaper. 120 Buyout Venture Seed 100 9 80 60 40 20 0 60 10 10 20 1 8 27 25 4 3 20 32 38 14 20 8 11 16 17 4 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
HVOR MYE SÅKORNKAPITAL ER HENTET INN GJENNOM SÅKORNFOND SIDEN 1990?
FASIT 24 94 mrd. kroner totalt hentet i perioden 1990 2014. Av dette utgjør fond med såkornfokus 4,2 mrd. (4,5 prosent) Fordelt på 23,5 år: 178 millioner kroner per år
FUNDRAISING (1993- H1 2014) FORDELT ETTER FASE-FOKUS, MILL. NOK Mill. NOK Prosentandel 4207 4% 28078 30% 61563 66% Såkorn Venture Oppkjøp Såkorn Venture Oppkjøp
Såkorn
eller rettere sagt
mangelen på såkornkapital
BEKYMRINGSFULL KAPITALTØRKE I TIDLIGFASESEGMENTET 29 I likhet med de foregående årene vitner investeringsaktiviteten i tidligfase om lite tilgjengelig kapital. De to såkornfondene som blir operative i 2014, vil på ingen måte veie opp for det store, opparbeidede kapitalbehovet innenfor tidligfasesegmentet.
UTFORDRINGEN: TIDLIGFASE I DØDENS DAL Tidligfase med såkornfinansiering TEKNOLOGI LØNNSOMHET DØDENS DAL
NÆRINGSUTVIKLING OG UTFORDRINGER Det er behov for nye arbeidsplasser etter oljen Norge et høykostland - forutsetter innovasjon og høy kompetanse for å ta frem internasjonalt konkurransedyktige produkter. Norge langt fremme på teknologi. Utfordringen er å skape nye arbeidsplasser av forskningen. Hvilke såkorn kan gi AS Norge noe å høste godt av??
DET OFFENTLIGE INNOVASJONSSYSTEMET I NORGE Mange strukturer er allerede etablert: Universiteter, FoU, TTO-er Innovasjon Norge Inkubatorer, Forskningsparker Såkornfond Venturefond/Investinor Oppkjøpsfond/Argentum Hovedproblemet er todelt: Mangel på kommersialiseringsressurser ved universiteter/tto er Mangel på såkornkapital, på tross av to operative såkornfond f.o.m. 2014
FOU basert nyskaping økosystemet på plass! Fasene Aktørene Kontantstrøm Såkorrn Oppstart Ekspansjon Vekst TTO, FORNY Innovasjon Norge Såkornfond Venture fond Argentum Investinor Tid Økosystemet på plass i alle faser, men ikke kapital
HVORFOR ER SÅKORN VIKTIG SOM VIRKEMIDDEL? Vi har mange gode innovasjons virkemidler (Skattefunn, brukerstyrt forskning, IFU/OFU, etablererstøtte m.m.) Såkornfond er en kompletterende ordning og representerer et unikt verktøy i næringsutvikling fordi den sikrer aktiv eierkompetanse og engasjement fra privat næringsliv Såkornfondene forvaltes av erfarne næringslivsledere som bidrar med: Valg (selektering) av gode prosjekter med internasjonalt potensial Coaching av grundere og rekruttering av ledere Strategisk utvikling av bedriftene og internasjonalt partnerskap m.m Verdiutvikling i selskapene som kreves for å tiltrekke kapital i senere faser
HVORDAN SIKRE KONTINUITET I SÅKORNINVESTERINGER OG BEHOLDE DEN ETABLERTE INVESTERINGSKOMPETANSEN? Såkorn er kompetansekrevende og langsiktige investeringer. Vanskelig å tiltrekke privat kapital i denne fasen Erfaring fra alle land viser at det er behov for statlig engasjement i såkorn Private investorer investerer ikke i såkornfond uten statlig bidrag Det er behov for kontinuitet i ordningen for å sikre egenkapital til oppstartsbedrifter å holde på og videreutvikle kompetansen i rådgivermiljøene.
36..så det er sagt: Såkorn/tidligfase betyr risiko, derav navnet risikokapital I Finansdepartementets bøker vil aldri såkornfond aldri se bra ut Behov for å se det i et større sammenheng og med lengre tidshorisont SÅKORNKAPITAL ER EN LANGSIKTIG KATALYSATOR FREMTIDIG SAMFUNNSMESSIG VERDISKAPNING Eks. oljeutvinning
VÆR POSITIV, HETER DET SEG Svært positivt at Regjeringen Stoltenberg signaliserte inntil 6 nye såkornfond. Ingen i opposisjonen stemte nei Og svært positiv at Stortinget i Revidert budsjett 2012 bevilget penger til to landsdekkende såkornfond. Også positivt at mange partier i sine valgprogrammer understreket behovet for såkornfond og tilrettelegging for gründerskap Og positivt at det i Sundvolden-erklæringen er flere konkrete forslag knyttet til tidligfase, herunder såkornfond. MEN SÅ. Har politiske løfter kort holdbarhetsdato?
MEN IKKE SÅ POSITIVT. Statsbudsjettet for 2014 Ikke forslag om flere såkornfond. UHELDIG De to såkornfondene vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett for 2012, og som først blir fullt operative i 2014, vil på ingen måte veie opp for det store kapitalbehovet innenfor tidligfasesegmentet. Bare to såkornfond med ressurser til nyinvesteringer betyr: Få investeringer innenfor få sektorer > Mao lite omfang og liten bredde i investeringene I hovedsak forlengelse av en lang periode med i kapitaltørke tidligfasesegmentet Vakumet skaper problemer for kommersialisering av lovende teknologi og gründerselskap med vekstpotensial AS Norge går glipp ideer/vekstselskaper som kan legge grunnlag for betydelig næringsutvikling og samfunnsmessig verdiskapning
FORSLAG TIL STATSBUDSJETTET FOR 2015 Bevilge penger til ytterligere to såkornfond Ytterligere to landsdekkende såkornfond á 500 MNOK 50/50 fordeling offentlig/privat kapital og betingelser som for de to allerede vedtatte fondene. For staten: Begrensert kostnadsmessig effekt > 175 MNOK Av en statlig bevilgning på 500 millioner kroner i investeringskapital skal kun risikoavlastningen og avsetning til tap (ref FINs praksis på dette området) utgiftsføres. Dette tilsier en utgiftspost på 175 MNOK i Statsbudsjettet For såkornsegmentet: Stor effekt! 1 statlig kroner i såkornkapital utløser inntil 10 kroner i risikokapital gjennom private investeringer i fondene samt ko-investeringer i porteføjeselskapene. Det blir mye såkorn for penga!
MÅL OG PERSPEKTIV Målet er å hjelpe frem flere norske innovasjoner og tidligfaseselskaper med internasjonalt vekstpotensial
ERFARINGER FRA ANDRE LAND Forutsigbare ordninger Skatteincentiver Forskningsbasert nyskapning EXIST Egen tidligfase-finansiering Almi Invest Skatteincentiver inspirert av UK
ERFARINGER FRA ANDRE LAND Matching av privat og offentlig kapital Skatteincentiver 60 % av all tidligfasekapital gjennom statlige ordninger Offentlig tidligfase-tilskudd til private aktører Obama: Early Stage Innovation Fund Aktiv bruk av departementer/offentlige programmer
ERFARINGER FRA ANDRE LAND Har tiltrukket mye utenlandsk tidligfasekapital gjennom spissede og langsiktige myndighetsprogrammer Matching av privat og offentlig kapital Skatteincentiver Har alene mer såkornkapital enn de de øvrige nordiske landene til sammen Spisset Har turt å ta vall Bio tech Købehavn kommune proaktive gjennom å tilby kontorplass for gründere og tidligfasebedrifter, så vel som vekstbedrifter
ERFARINGER FRA ANDRE LAND MAO. NOK AV GODE ORDNINGER Å KOPIERE. De virker! Ingen grunn til å oppfinne hjulet på nytt Det står mer på politisk vilje. Såkorn er dessverre ingen stemmesanker
De aktive eierfondene er viktig for verdiskapning i norsk næringsliv
ANSVAR FOR KAPITALTILGANG FOR Å SKAPE MORGENDAGENS VEKSTNÆRINGER PÅHVILER IKKE BARE STORTINGET 46
TØNSBERG/VESTFOLD I 1959: HVALFANGSTEPOKEN I FERD MED Å EBBE UT: BEHOV FOR OMSTILLING OG NYSKAPNING 47 Kaldnes Mek. Verksted, Tønsberg
BEHOVET FOR TIDLIGFASEKAPITAL HAR ALLTID VÆRT DER. 48 1959 > Hele Vestfold opplever et paradigmeskifte, ny næringsvirksomhet må erstatte hvalfangsten og omstille tradisjonell shipping og verksindustri. Etter flere år i Ålesund i Sunnmøre Kreditbank kommer Knut Traaseth til Tønsberg som landets yngste banksjef i Tønsberg Industri og Sjøfartsbank A/S, senere Vestfoldbanken A/S. Inspirert av sunnmøringene tar han tak og moderniserer en tradisjonell bank. Gjennom å mobilisere kapitalsterke investorer ble banken oppkapitalisert med mandat om å yte lån til gründere og virksomheter med vekstpotensial. Mange av de som fikk lån skapte viktige hjørnestensbedrifter som lever den dag i dag..
KNUT TRAASETH (F. 1923) ADM. DIREKTØR I VESTFOLDBANKEN 1959-1981: 49 I min tid som adm. direktør i Vestfoldbanken var jeg og lederne av de andre bankene i Vestfold, samt lokale næringslivsaktører og formuende privatpersoner, helt klare på at vi alle hadde et samfunnsoppdrag, nemlig å bidra til å skape nye virksomheter og arbeidsplasser gjennom å Stille til rådighet risikokapital og lån Åpne dører for nye virksomheter Delta i styrer Mange av dem vi ga tillit og lån og som lyktes betalte tilbake til samfunnet ved å støtte gründere gjennom lån eller aksjekapital. Dessverre så stoppet dette opp da neste generasjon tok over ledelsen av familieselskapene. Da ble det slutt på business angel virksomheten. Skatteoptimalisering gjennom fokus på eiendom ble viktigere. Det er uheldig at en vi en rik nasjon som vår ikke investerer i fremtidens næringsliv. Det er ikke bare myndighetenes oppgave, men hver og en som har ressurser til det. Kort og godt: Ta samfunnsansvar og bidra til de kommende generasjoner.
ALLE MÅ LEGGE TIL RETTE FOR FLERE SÅKORNBEDRIFTER 50 Statlige myndigheter Offentlig virkemiddelappararat Kommuner Fylkeskommuner Kapitalsterke hjørnestensbedrifter Formuende private Banker Det er et felles ansvar å legge grunnlaget for morgendagens næringer og vekstbedrifter.
OPPSUMMERT: Viktige tiltak for å sikre et godt øko-system innenfor bedriftsutviking og verdiskapning, (les: tette kapitalgapet i tidligfase) Økte tilskudd til TTO er og Exist - stipender Styrke presåkorn Sikre såkorntilgang Innfør skatteincentiver for investorer i tidligfase Forutsatt kapital i alle ledd i tidligste fase av økosystemet, vil stafettpinne-prinsippet ta seg av resten
MÅL OG PERSPEKTIV Målet er å hjelpe frem flere norske innovasjoner og tidligfaseselskaper med internasjonalt vekstpotensial og legge grunnlaget for et liv etter oljen. Norge v. 3.0
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 53