BioVerdi. Slik kan bioøkonomi bli vår nye olje. Rapportlansering. 20. mai Ole Petter Ottersen

Transkript

1 Slik kan bioøkonomi bli vår nye olje Rapportlansering. 20. mai Ole Petter Ottersen

2

3 Bioøkonomien på den nasjonale og globale agenda

4 Prosjektet kort fortalt Industriell biotek Marin sektor Landbruk Helse 50 ledere fra forskning, utdanning, bedrifter, finans og nettverk Partnerskapet Workshops og analyser Konkrete forslag til tiltak for å utløse potensialet Bedre vilkår for biobasert virksomhet Et felles fremtidsscenario som aktørene kan jobbe mot Neste steg: Realisering av tiltak

5

6

7 De fire sektorene bioteknologi i sentrum Biotekintensive næringer har felles kunnskapskjerne Mangfold av muligheter på tvers av sektorer Spennende muligheter i grensesnittene Felles utfordringer kan løses med forente krefter Rifkin: Den tredje industrielle revolusjon

8

9

10 Muligheter Biotek = muliggjørende teknologi Stort globalt vekstpotensial Norges unike ressurser Sterk forskningsinnsats

11

12 FoU investeringer i biotek

13

14

15 Anbefalingene Innovasjonssentre og klyngepolitikk 1. Etablering av et bioøkonomisk innovasjonssystem Collaborative Innovation Centres (CIC) Alle viktige intellektuelle, teknologiske, materielle, og økonomiske ressurser gjøres attraktivt tilgjengelig for selskaper som driver utvikling av biobaserte produkter og tjenester Sentrene er koblet sammen i nettverk og kompletterer hverandre TTOer og inkubatorer integrerer sin virksomhet i sentrene for å skape optimale forhold for innovasjon og vekst. 2. Fokuset i utviklingen av klyngene våre må styrkes på to områder: Bevisst satsing på innovasjon i grenseflatene mellom ulike næringssektorer og kunnskapsområder. Samarbeidet mellom forskning og bedrifter må ha fokus på både forskning og bedriftsutvikling.

16 Anbefalingene Finansiell kapital Eksisterende offentlige virkemidler må optimaliseres slik at de gir større risiko-avlastning og virkelig evner å utløse investeringer fra private investorer. En sammensatt pakke av optimaliseringstiltak foreslås: Øke kunnskapen blant investorer, bygge nettverk og synliggjøre vekstpotensialet i bionæringene Skatteincentiver for investeringer i pre-kommersielle forskningsbaserte bedrifter (uavhengig av sektor) Innføring av et eget tiltak innenfor Skattefunn der forskningsbaserte tidligfase-bedrifter tilbys en refusjonsramme (skattefradrag) på 35 % Den generelle timesats for SkatteFUNN økes til det som er normal timeprissats for brukerstyrt forskning Avgiftslettelser for oppstartsselskaper (uavhengig av sektor) Etablering av «Biomyggordningen» en låneinsentivordning etter mønster fra Oljemyggordningen

17 Anbefalingene Human kapital Øke bionæringenes attraktivitet og rekruttere flere talenter mot livsvitenskap og biosektorene Fremtidspotensialet i bioøkonomien må markedsføres overfor ungdom, studenter og arbeidstakere. Samarbeid mellom næringsliv, innovasjonssentere og skolen. Økt støtte til internasjonal hospitering av studenter, forskere og arbeidstakere som får opphold i ledende høyproduktive miljøer ute og tar med seg verdifull kompetanse hjem. Stimulere til forskningssamarbeid via rammeprogrammet Horisont 2020 hvor forskning og innovasjon sees i sammenheng.

18 Human kapital Rekruttering!

19 Anbefalingene Markedsinnovasjon Dannelse av et nasjonalt kompetansesystem for bionæringene innen markedsforskning og innovasjon Heve markedskompetansen innen bionæringene Øke kunnskapen om: Markedenes behov Markedsføringsmetoder Markedsinnovasjon Skape mer konkurransedyktige norske produkter og tjenester!

20 Utfordringen Bioøkonomi - Norges uforløste potensial Utfordringene: Svake klynger Lite samarbeid forskning næringsliv Ikke attraktivt å eie/investere i biotekintensive bedrifter Svak vekst av oppstartselskaper Kobling til andre initiativer: HelseOmsorg 21 Langtidsplanen Ekspertutvalget for finansiering Livsvitenskapssatsing og konvergens Horisont 2020

21 Slik kan bioøkonomi bli vår nye olje Rapportlansering. 20. mai Ole Petter Ottersen

22 Analysearbeidet Tid: 3kv2012 4kv2014 Deltakere: Nøkkelpersoner fra de fire sektorene Oppgave: Hvordan skal vi øke attraktivitetsfaktorene i bionæringene? Metodikk: Smaragdmodellen

23 analyse Helsesektoren Utnytte paradigmeskiftet i legemiddelindustrien Insentiver må iverksettes for vekstbedrifter HelseOmsorg21

24 analyse Marin sektor Verdensledende i akvakultur/sjømat og marin ingrediensindustri Ny kunnskap om havressursene, marin genomikk og økosystemstudier oppgraders Mulighet for å skape ny, voksende bioteknoligbasert leverandørindustri

25 analyse Industrisektoren Stort potensiale i prosess- og raffineringsteknologi Kartlegge nye råvarekilder og teknologier Samarbeid akademia-industri, bruk av virkemidler til omstilling

26 analyse Landbrukssektoren Stort bioteknologisk potensiale i næringsmiddelindustrien Innovasjonssentra på Ås og Hamar Styrke samarbeidet på Østlandet

27 Anbefalingene Nasjonalt bioøkonomisk innovasjonssystem Styrking av både human og finansiell kapital Kompetansesystem for markedsinnovasjon

28 - Videre arbeid Det biotekintensive næringsliv i 2020 Endringer i rammevilkår og virkemidler Partnerne implementer tiltak

29 Støtteslides

30 Børsen dokumenterer bioøkonomien

31 Bioøkonomien på den nasjonale og globale agenda

32 Den bioteknologiske historie viser vei Pionérer forandret verdenshistorien

33 Oppstarterne skaper jobber

34 Innovasjonssentre og klyngepolitikk Etablere et bioøkonomisk innovasjonssystem Fokuset i utviklingen av klyngene våre må styrkes

35 Collaborative Innovation Centres Dagens innovasjonssystem produserer lite vekst i norske bionæringer Universitetene er ikke utnyttet som plattform for etablering og vekst av biotekselskaper FoU-miljøenes kunnskap, utstyr, laboratorier og mennesker må inngå i et helhetlig tilbud til bedriftene Collaborative Innovation Centres er samarbeidsarenaer designet for å skape optimale forhold for vekstbedrifter Næringsliv oppstår der det finnes særskilte konkurransefortrinn

36 Finansiell kapital Eksisterende offentlige virkemidler må optimaliseres Øke kunnskapen Skatteincentiver for investeringer Skattefunn Avgiftslettelser

37 Finansiell kapital Bioteknæringene trenger økt tilgang på risikokapital To typer tiltak: Etablere offentlig risikoavlastning som fungerer Stimulere investeringer av privat kapital foreslår en optimal pakke av konkrete virkemiddeltiltak: Pre-såkorn fasen Såkorn fasen Venture fasen Alle faser Gründerstipender Studentstipender (EXIST) Styrke FORNY Proof-of-concept fond for valtet av TTO ene Styrke BIA Innovation Vouchers forvaltet av IN Øremerkede såkornmidler Gaveforsterning knyttet til veldedige midler Skatteincentiver for investeringer i tidligfase biotekselskaper Investinor: Bygge egen biotek-satsing Argentum: Bygge egen biotek-satsing Privat VC kapital: skatteincentiver for investeringer i tidligfase biotekselskaper Skatteincentiver for private investorer «Biomyggordning» = skatteutsettelse lik Oljmyggordningen Etablering av nytt evergreenfond for biosektorene

38 Human kapital Øke bionæringenes attraktivitet og rekruttere flere talenter mot livsvitenskap og biosektorene Markedsføres bioøkonomien Samarbeid mellom næringsliv, innovasjonssentere og skolen. Internasjonalisering Horisont 2020

39 Markedsinnovasjon Nasjonalt kompetansesystem for bionæringene innen markedsforskning og innovasjon Heve markedskompetansen Øke kunnskapen om markedenes behov, markedsføringsmetoder, markedsinnovasjon Skape mer konkurransedyktige norske produkter og tjenester.

40 Markedsinnovasjon Bedrifter i bionæringene trenger økt kompetanse på markedsinnovasjon Doblin s ten types of innovation Etablere sentere for markedsinnovasjon for bionæringene Etablere nasjonalt senter for markedsforskning og innovasjon innen bioøkonomi Knyttes tett til næringslivet

41 Utfordringer Prosessering, Produksjon, Lagring, Konsum, Resirkulering, håndtering av biologiske ressurser, Eskalerende helsebudsjetter

42