Innretning av nasjonal pre-såkornordning innspill fra Abelia og FIN

Transkript

1 Nærings- og Fiskeridepartementet Att.: Næringsminister Monica Mæland, statssekretærene Lars Jacob Hiim og Dilek Ayhan Kopi: Forsknings- og innovasjonsavdelingen Dato Deres ref: bkm/fi/nfd Vår ref: drv/fin/abelia Innretning av nasjonal pre-såkornordning innspill fra Abelia og FIN Abelia og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) har lenge pekt på behovet for å etablere en pre-såkornordning og ser frem til at innretning og budsjettering nå skal konkretiseres, slik at ordningen kan utlyses og kapitalen investeres. Norge er på vei inn i en krevende omstillingsperiode og det haster å møte utfordringen med målrettede tiltak som utløser privat kapital i en tidligere fase enn dagens såkornfondordning. Dette er vårt innspill til hvordan ordningen bør innrettes. Kompetanse + kapital = nytt næringsliv Norsk økonomi er på vei inn i en svært krevende omstillingsperiode som også åpner for nye muligheter. Disse mulighetene kan utløses hvis de politisk bestemte rammevilkårene legges bedre til rette for fremvekst av nytt innovativt næringsliv. Derfor har vi tidligere foreslått en pre-såkornordning med en samlet ramme på 500 MNOK som skal matches av privat kapital, til sammen 1 milliard kroner. Som et resultat av budsjettforliket med regjeringens samarbeidspartier foreligger det nå et oversendelsesforslag om en pre-såkornordning på totalt 200 MNOK hvor staten stiller 100 MNOK til rådighet for matching av privat kapital. Vi mener potensialet er større enn dette og mener derfor at rammen på 200 MNOK bør ses på som en prøveordning for å øke interessen for å investere privat eierkapital i en tidligere fase i betydelig flere innovative selskaper enn i dag. Derfor foreslår vi både tidlig (2 år) og kontinuerlig evaluering (5 & 10 år) for å lære, tilpasse og oppskalere ordningen over tid. Den krevende omstillingsperioden norsk økonomi er på vei inn i øker nødvendigheten av ordningen, men gjør det samtidig lettere å rekruttere kompetanse og ekspertise av høy kvalitet til unge innovative selskaper. Det forutsetter imidlertid at disse har tilgang på risikovillig kapital. Staten har som investor gode muligheter å håndtere og spre risiko i et tett samspill med miljøer som TTO/inkubatorer og private investorer, hvor sistnevnte tar det operasjonelle ansvaret for investeringene, på lik linje med fremgangsrike modeller i Israel og Finland for å nevne noen. Pre-såkornordningen vil gi flere lovende selskaper muligheten til å øke veksttakten og komme raskere til salg i markedet. Økt kapitaltilgang og økt profesjonalisering i tidlig fase er også en forutsetning for sterkere regionale øko-systemer. Innovasjonsselskaper (TTOer, inkubatorer, forsknings- og kunnskapsparker) tilbyr spesialisert forretningsutviklingskompetanse av høy kvalitet gjennom FORNY2020/inkubator/akselerator-programmer. Opptak i slike programmer innebærer at

2 gründerbedriftene allerede har vært i gjennom en pre-kvalifisering basert på en helhetlig vurdering av team, kompetanse, innovasjonshøyde og kommersielt potensial. Et stadig viktigere suksesskriterium er tilgang på nettverk, kapital og kompetanse fra etablert næringsliv og private investorer og flere innovasjonsselskap har jevnlige møter og formelle avtaler med såkorn- og venturemiljøer. Noen innovasjonsselskaper tilbyr også tidligfasekapital gjennom mindre fond eller investeringsselskaper. Allerede i dag har flere norske innovasjonsselskaper og TTOer tilgang på dealflow i form av selskaper av høy kvalitet og tilgang på relevant industriekspertise og nettverk. Dessverre er det begrenset tilgang på privat risikovillig kapital i Norge, noe som er dokumentert i en rekke undersøkelser i kjølvannet av finanskrisen. Kapitaltørken er spesielt ille i tidlig fase. Presåkornordningen vil på en effektiv måte raskt utløse økt tilgang på privat kapital for de mest innovative bedriftene uten at det må etableres nye strukturer. I stedet forsterkes en allerede positiv utvikling i norske inkubatorer og TTOer, som settes bedre i stand til å øke veksttakten for de beste gründerselskapene, sammen med private investorer og statlige midler. Pre-såkorninvesteringer er i gjennomsnitt mye mindre enn såkorninvesteringer, og vil treffe langt flere bedrifter enn såkornordningen. Derfor bør de TTO/inkubatorer som får forvalteransvar for ordningen kunne vise til minimale forvaltningskostnader og tilstrekkelig tilgang på "deal-flow" gjennom sine forretningsutviklingsprogrammer. Presåkorninvesteringer skal utløse og styrke tilgangen på privat risikokapital i tidlig fase og bygge bro over "dødens dal", gjennom å være et nytt og nødvendig ledd i en helhetlig finansieringskjede. TTO/inkubatorer som investerer pre-såkornkapital bør derfor ha god investeringskompetanse, samt etablerte nettverk med såkorn- og venturefond, private investorer og forretningsengler. Vi vurderer at ordningen vil redusere kostnadene TTO/inkubatorer i dag har med å skaffe kapital. I oppstartsfasen bør det tas sikte på at 5-7 miljøer gis forvaltningsansvar for pre-såkornkapital, slik at staten kan velge å samarbeide med de sterkeste miljøene først. To år etter oppstart bør det legges opp til en tidlig evaluering for å vurdere oppskalering av ordningen i løpet av de neste par år, hvor det samtidig legges inn muligheter for økt ramme for miljøene som har prestert best, redusert for de som ikke leverer like bra, samt innpass for nye miljøer gjennom åpne utlysninger. Politiske føringer I Sundvoldenerklæringen vises til at regjeringen vil "forbedre tilgangen til statlig pollen- og såkornkapital og legge til rette for at organisasjonene som forvalter tiltakene kan plasseres i universitetsbyer." Følgende oversendelsesforslag fra Stortinget til regjeringen av 11. desember 2014, basert på budsjettforliket med KrF og Venstre, spesifikt forslag nr. 14 fra Venstre, konkretiserer dette ytterligere: "Stortinget henstiller til regjeringen innenfor de vedtatte bevilgninger på kapittel 2421, postene 51, 53 på statsbudsjettet for 2015 å etablere et nytt landsdekkende såkornfond på 400 millioner i statlig og privat kapital så snart som mulig. Det skal opprettes et presåkornfond rettet mot TTO-er og inkubatorer på 200 millioner kroner i statlig og privat kapital. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med innretning og eventuelt andre avklaringer, inkludert budsjettering, i forbindelse med RNB knyttet til pre-såkornfondet." Forslag til innretning Poenget med en nasjonal pre-såkornordning er å sikre at de mest lovende gründerbedriftene i det nasjonale nettverket av TTOer, inkubatorer og innovasjonsselskaper tilføres kapital og

3 kompetanse til rett tid, slik at flere overlever og vokser raskere enn de ellers ville gjort. Et sentralt poeng er å utvikle bedre exit-strategier enn hva som har vært vanlig tidligere. Flere innovasjonsselskaper som har investert i tidlig fase har ryddet opp i sine porteføljer og profesjonalisert forvaltningen. Som et eksempel har Ipark i Stavanger nå 7 års historikk med investeringer i pre-såkornfasen med en årlig gjennomsnittlig avkastning på 4-4,5% på investert kapital i løpet av denne perioden. Ipark har videreutviklet metodikk og styrket sin kompetanse på området gjennom ansettelser og har nå en eierportefølje på 70 bedrifter, som skiftes ut ved at det kommer inn nye bedrifter hvert år, samtidig som like mange avhendes. Det avtalefestes at investeringshorisonten er mellom 2-5 år ved førsteinvestering og oppfølgingsinvesteringer forutsetter at bedriften oppnår milepæler, for å øke insentivene for de beste og minimere tap. Vi ser for oss en helhetlig modell, basert på tydelig ansvars- og rollefordeling mellom Innovasjon Norge, TTO/inkubator, private investorer og gründerbedrifter, se figur 1: Figur 1: Forslag til innretning Nasjonal pre-såkornordning Innovasjon Norge (IN), avdeling fond bør forvalte ordningen på vegne av staten, da de har relevant kompetanse og lang erfaring med såkornordningen. IN lyser det første året ut en søkbar ramme på 100 MNOK i åpen konkurranse. INs hovedoppgave er å vurdere søknader fra TTO/inkubatorer ut ifra kriterier som tilgang på dealflow, ressurser og kompetanse for oppfølging av bedrift/investering, etablert nettverk av private investorer og track record for tidligere investeringer. IN velger ut og fastsetter rammen for de TTO/inkubatorer som når opp i konkurransen, basert på en helhetlig vurdering. Når ramme er gitt, har Innovasjon Norge ansvar for utbetaling til TTO/inkubator ved hver investering. TTO/inkubator blir i prøveperioden tildelt en andel av total ramme på 100 MNOK på mellom 5-20 MNOK, etter modell av såkornfond, der avtale om ramme inngås mellom TTO/inkubator og IN. Tilbakebetaling avhenger av økonomisk utvikling i hver gründerbedrift som mottar investering. Etter at rammen er fastsatt, oversender TTO/inkubator forpliktende avtale om investering fra privat investor til IN ved hvert enkelt investeringstilfelle. Privat kapital matches da automatisk av IN og utbetales til TTO/inkubator som et betinget lån som legges til hovedstol med fast lav rente. Lån tilbakebetales til IN, enten etter exit eller et gitt antall år. Lån slettes ved eventuell konkurs/avvikling av gründerbedrift som har mottatt investering. Til dette avsettes en tapsavsetningspott som er prosentmessig noe større enn i såkornordningen, gitt tidligere fase og høyere risiko. Lånt pre-såkornkapital investeres av TTO/inkubator som egenkapital og

4 man beholder eventuell finansiell oppside ved exit, eventuelt etter definert fordelingsnøkkel med en mindre andel til IN for å jevne ut svingninger. Overskudd reinvesteres i nye bedrifter. TTO/inkubator dedikerer personell og tilfører gründerbedriftene tett oppfølging og systematisk forretningsutvikling for å oppnå milepæler og komme raskere til salg i markedet. Privat investor forplikter å investere x antall kr i en gitt bedrift opptatt i TTO/inkubator, som matches likt av TTO/inkubator. Siden rammen fra Innovasjon Norge allerede er forbeholdt den TTO/inkubator som når opp, utbetales pengene av IN til TTO/inkubator raskt ved innsendelse av juridisk forpliktende avtale om investering fra privat investor. TTO/inkubator og privat investor gjennomfører så investeringen. Privat investor beholder oppside ved exit. I enkelttilfeller kan investor også gis opsjon på følgeinvestering. Gründerbedrift i pre-såkornfase definerer vi som en bedrift under to år, ref. begrensning på fire år for investering gjennom dagens såkornfond. Gründerbedriften mottar investering i en setting da den allerede er inne i en strukturert forretningsutviklingsprosess, støttet av TTO/inkubator. I tillegg tilføres kapital, kompetanse og potensielt viktig industrierfaring fra privat investor. Dette muliggjør økt fokus på forretningsutvikling og markedsorientering i stedet for å jakte på kapital. Gründerbedriften vil dermed øke takten mot markedsintroduksjon og inntjening basert på salg. For andre bedrifter med lenger utviklingshorisont og stort kapitalbehov, som innen olje/gass og Life Science, vil det dreie seg om oppnådde milepæler og ytterligere tilført kapital før exit/markedsintroduksjon. Etter 2, 5 og 10 år bør uavhengige analyser undersøke effekten av ordningen, gjennom å følge den økonomiske utviklingen for bedrifter som mottar pre-såkorninvesteringer. Evalueringer bør vektlegge nøkkelindikatorer som følgeinvesteringer, exit/oppkjøp, omsetningsvekst, resultat og sysselsetting, samt hvor godt forskjellige TTO/inkubatorer med forvalteransvar leverer. Dette bør som nevnt utgjøre et beslutningsgrunnlag for nødvendig oppskalering av ordningen, som bør iverksettes senest år fire etter operasjonell oppstart. Etter 5 og 10 år bør det være mulig å se tydelige effekter av første trinn. Gitt behovet for omstilling i norsk økonomi og økt behov for flere nye vekstbedrifter som forsvarer et norsk kostnadsnivå anmoder vi Regjeringen om å fremskynde prosessen i tråd med Stortingets oversendelsesforslag om å lansere ordningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai Vi foreslår at det allerede nå planlegges flere møter for å avklare innretning av ordningen med de berørte parter, spesielt Nærings- og Fiskeridepartementet og Innovasjon Norge. Prøveordningen på totalt 200 MNOK bør få operasjonell oppstart senest 1. januar 2016, det vil si at 5-7 andeler av rammen på 100 MNOK da er lyst ut, tildelt og tilgjengelig for matching fra private investorer. Med hilsen Abelia og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN et bransjeforum i Abelia)

5 Håkon Haugli, adm. dir, Abelia Anders Haugland, styreleder i FIN