Ark.: 461 Lnr.: 948/09 Arkivsaksnr.: 09/139-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund ANALYSE AV SYKEFRAVÆRET I 2008 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Kommunens fravær i 2008 var på 6,65%, dette er en positive nedgang fra 2007, og vi ligger under landsgjennomsnittet. Analysen viser at de langtidssykmeldte står for den største del av fraværet, og har en større del av det enn året før. Arbeidet med sykefraværet er sammensatt og det må arbeidet på mange områder, og vi opplever at selv med stor innsats så kan fraværet likevel gå opp. Vi holder på å dreie fokus bort fra sykefravær og over på nærværsfaktorer, og vi er i den heldige situasjonen at vi har et godt utgangspunkt for vårt nærværsarbeid i 2009. SAKSOPPLYSNINGER: Sykefraværet for 2008 bygger på kalenderåret, og var samlet for kommunen på 6,65%. Samlet sykefraværsprosent for 2007, og tidligere år 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 Gausdal 6,65% 7,06% 6,05% 5,2% 7,0% 8,1% 6,5% 6,2% 6,6% 5,4% 5,9% Landsgjennom- 7% 6,8% 6,8% 6,6% 7,62% 7,92% snitt * I SSB sin statistikk var ikke fraværet for 4 kvartal 2008 klart, fraværsprosenten 3 kvartal er derfor brukt to ganger. Tidligere år har fraværet for 4 kvartal vært lik eller noe høyere enn 3 kvartal. Sykefraværet i kommunens er lavere i 2008 enn hva det var i 2007, og vi ligger noe under landsgjennomsnittet. Tabell 2 Fraværsprosent fordelt på områder År Administrasjonshus inkl. Eiendomsforvaltningen Skoler, barnehage, SFO og Voksenopplæringa PLO med psykiatri, og tjenesten tilb. psykisk utv.hemmede Pleie- og omsorg (De 4 sonene + kjøkken) 2008 6,72% 5,97% 7,45% 8,14% 2007 5,77% 4,89% 10,89% 12,55% 2006 3,51% 4,30% 9,98% 11,47% 2005 3,15% 6,73% 6,87% 6,44% 2004 3,63% 7,13% 9,83% 12,67% 2003 5,36% 6,98% 9,79% 10,62% 2002 4,48% 5,18% 8,70% 9,28% 2001 3,87% 5,88% 7,28% 8,37% 2000 3,62% 5,49% 9,30% 10,13% Tabell 2 viser fraværet fordelt på områder. Administrative enheter, tekniske enheter, skoler og barnehager har for tredje året en økning i sykefraværet. Fraværsprosenten mellom samme
type enheter kan variere en del, for eksempel har en skole et fravær på 9% mens en annen ligger under 4%. Pleie- og omsorgsenhetene har hatt en veldig positive utvikling i sitt fravær, ett par enheter er under 6% fravær, noe som er veldig bra for denne typen virksomhet. Tabell 3 Hvor stor andel av fraværet har de ulike fraværskategoriene År 1-8 egenm >16 dager sykmeld 17-56 fravær Over 56 dager 2008 9,54% 10,34% 17,21% 62,90% 2007 11,28% 11,44% 15,43% 61,87% 2006 11,89% 10,26% 19,36% 58,49% 2005 9,51% 15,17% 28,40% 46,92% 2004 7,29% 13,02% 21,40% 58,29% 2003 7,21% 12,06% 24,57% 56,15% Fraværet på egenmelding står for en betraktelig mindre del av fraværet i 2008 enn året før, det er og en nedgang i det legemeldte korte fraværet. For fjerde året på rad så øker det lange fraværet på over 56 dager, og det har også vært en økning i det mellomlange fraværet. Tabell 4 Fordeling av fraværet på lengde innen tjenesteområdene 1 8 4-16 17-56 over 56 Adm.Tekn Skole SFO Bhg PLO PU 2008 6,15% 9,23% 16,36% 14,28% 11,10% 9,67% 2007 12,24% 10,73% 10,44% 28,41% 7,87% 15,73% 2006 15,98% 14,46% 48,50% 13,00% 8,74% 18,60% 2005 11,57% 6,3% 8,33% 8,40% 10,38% 12,51% 2004 10,09% 4,91% 2,12% 12,35% 6,97% 2003 9,21% 4,30% 0,57% 12,21% 7,49% 2008 6,92% 8,96% 53,62% 11,69% 11,69% 13,48% 2007 12,06% 8,30% 18,60% 25,23% 8,69% 22,61% 2006 8,98% 10,18% 51,50% 15,00% 8,17% 21,39% 2005 19,64% 10,39% 4,52% 12,71% 19,26% 12,14% 2004 24,87% 7,71% 20,18% 18,38% 12,33% 2003 15,89% 8,85% 4,76% 16,78% 10,68% 2008 15,86% 12,59% 0% 19,73% 19,73% 32,19% 2007 16,20% 15,49% 40,16% 18,16% 14,58% 14,03% 2006 26,00% 19,45% 00,00% 30,86% 14,44% 23,51% 2005 31,94% 19,48% 23,05% 43,27% 25,42% 26,96 % 2004 32,03% 15,37% 15,27% 15,97% 22,79% 2003 40,89% 23,27% 27,27% 37,93% 22,62% 2008 71,07% 69,22% 30% 57,48% 57,48% 44,66% 2007 59,52% 65,48% 30,81% 28,20% 68,88% 47,64% 2006 49,04% 55,91% 00,00% 41,14% 68,66% 36,51% 2005 36,86% 63,81% 64,11% 35,62% 44,93 % 48,39% 2004 39,62% 72,17% 62,49% 53,29% 57,29% 2003 33,75% 63,60% 67,52% 33.09% 65,05% Adm.Tekn Skole SFO Bhg PLO PU Fordelinga av type sykefravær mellom de ulike planområdene variere fra år til år. Det som skiller seg ut i 2008 er endringene i PLO, hvor andelen av fraværet på egenmeldinger har økt, og det helt lange fraværet har gått noe ned. Administrasjonen og tekniske etater skiller seg ut med hele 71% av fraværet på langtidsfraværet. Langtidssykemeldte
Langtidssykemeldte er ansatte med ett sammenhengende fravær på 20 dagsverk eller mer. Til det lange fraværet legger vi til det kortere fraværet som disse personene eventuelt har hatt i tillegg, får dermed det samlede fraværet for denne gruppa. I 2008 hadde vi 83 personer som kom under definisjonen landtidssykemeldte, 67 kvinner og 16 menn. Tabell 5 Langtidssykemeldte, antall personer, hvor stor andel av det totale sykefraværet de står for, og gjennomsnittlig lengde på fraværet. År Antall Andel av totale Gj.snittlig fravær Totalt Kv i % Menn i % fraværet 2008 83 67 80,7 16 19,3 74,31% 62,87 dagsverk 2007 82 70 85,4 12 14,6 72,44% 64,16 dagsverk 2006 78 72,29% 58,54 dagsverk 2005 58 69,35% 59,63 dagsverk 2004 76 71,93% 68,80 dagsverk 2003 84 75,69% 73,24 dagsverk De langtidssykemeldte står for nesten ¾ av det totale fraværet. Deres gjennomsnittlige fravær har gått noe ned fra 2007. Ser vi på kjønnsfordelingen i personalet, så er kvinnelige ansatte svakt overrepresentert i gruppa langtidssykmeldt, de står for 80,7% (78,09%) av fraværet, menn 19,3% (21,91%). Tallene i parentes er deres prosentvise andel av arbeidsstokken. En annen måte å se på de langtidssykmeldte sin innvirkning på sykefraværet er å se på ansatte som i 2008 hadde over 100 dagsverk fravær, dette gjaldt for 14 ansatte. Holdes disse utenfor, vil den samlede fraværsprosenten i kommunen vært 4,91%. Disse 14 personen sto for 28,23% av fraværet i kommunen. Oppfølging av sykefraværet i 2007 I forbindelse med analysen av sykefraværet i 2007 vedtok AMU å se nærmere på de enhetene innen Pleie- og omsorg, skole, barnehage og administrasjonen/teknisk som hadde det høyeste sykefraværet innen sitt planområde i 2007. IA-utvalget har hatt flere oppfølgingssamtaler med disse fire enhetene, og de har hatt ulik tilnærming på sitt arbeid. Kort oppsummer og utviklinga i fraværsprosenten kan vises slik. Fravær i Fravær i 2007 2008 A Har sett det som et viktig virkemiddel å få besatt ledige stillinger. 8,57% 9,39% B Arbeider med det generelle arbeidsmiljøet. Skal bruke BHT til å arrangere arbeidsmiljøkonferanser, disse ble flyttet til 2009. 20,63% 10,88% C Har ikke hatt særskilte tiltak, har god innsikt i hva fraværet skyldes. 9,82% 7,60% D Kjører prosesser med personalet i samarbeid med BHT. 6,63% 13,27% VURDERING: Det er positivt at fraværet har gått ned i 2008 mot året før. Og at vi ikke følger landet forøvrig, hvor fraværet gikk noe opp i 2008. Over en periode på ti år så har fraværet i kommunen variert mellom 6% og 8%, og bortsett fra i 2008, så følger vi landstrenden. Går fraværet opp på landsbasis, så går vårt fravær opp, går det ned på landsbasis så går fraværet i Gausdal også ned. Tyder dette på at det er noen mekanismer i fraværet som vi i begrenset grad har innvirkning på?
Ser vi fraværet fordelt på områder, tabell 2, så har Pleie- og omsorg hatt en nedgang i sitt fravær, mens de øvrige områdene (skoler, barnehage, administrasjon/teknisk) har hatt en økning i sitt fravær. Det totale fraværet i kommunen har likevel gått ned. Det skyldes at Pleie- og omsorg utgjør mange ansatte, og deres reduksjon i fraværet har vært større enn økningen i fraværet på de andre områdene. Fordelinga av fraværet på kort og langt fravær viser at det korte fraværet står for en mindre del av det totale fraværet enn tidligere år. For noen år siden gav vi utvidet rett til å levere egenmelding. Målet var å redusere det korte legemeldte fraværet, mot at det egenmeldte fraværet økte noe. Vi finner en reduksjon i det korte legemeldte fraværet (tab.3), men (gledelig nok) bruken av egenmelding har ikke økt som forventet. Ser vi på hvordan de ulike områdene fordeler seg, så skiller administrasjon/teknisk seg ut med at egenmeldt fravær står for en liten del av fraværet, mens det helt lange sykefraværet står for over 70% av det totale fraværet. Skolene skiller seg også ut ved at langtidsfraværet står for nesten 70% av det totale fraværet. SFO har en helt annen fordeling, det kortere fravær står for 70% av deres samlede fravær. Hvor vi har mest å hente for å holde et akseptabelt nivå på sykefraværet synes å være på langtidsfraværet. Makter vi å redusere det gjennomsnittlige fraværet her vil det ha merkbar innvirkning på kommunens samlede fravær. Betydningen av de langtidssykmeldte sitt fravær synliggjøres ved at 14 ansatte sto for 28% av det totale fraværet i kommunen. Arbeidet overfor de som er langtidssykemeldt eller som står i fare for å bli det, fordrer en god kommunikasjon mellom ansatte, enhetsleder, primærlege, BHT og Arbeidslivssenteret. I arbeidet med sykefraværet er det viktig at enhetene har så god kunnskap som mulig om hva fraværet skyldes. I 2008 fulgte vi opp 4 enheter særskilt. For to av enhetene gikk fraværet ned fra 2007 til 2008, for de to andre gikk det opp. For de enhetene hvor fraværet ble redusert, så kan vi ikke vise til gjennomførte enkelttiltak som gir dette utslaget. Et paradoks er at den enheten som kom lengst i sitt spesifikke oppfølgingsarbeid i 2008, var den enheten som hadde det høyeste fraværet. Vi mener å ha brukbar kunnskap om hva som er årsak til fraværet ved disse fire enhetene. De vesentlige årsakene til fraværet var alvorlig sykdom, kronisk sykdom, ulykker på fritid, utfordrende arbeidsoppgaver og endring/omstilling. Det kan synes som at enkelte ganger så er det noen tilfeldigheter som spiller inn på om fraværet går opp eller ned det enkelte året. Vi var inne på at kommunens fravær stort sett følger fraværsutviklingen i landet som helhet. Vi forventer et par forhold som antas vil ha innvirkning på enhetenes fravær i 2009, uten at vi kan spå på hvilken måte. Det ene er et strammere arbeidsmarket, hvor stillinger i kommunen vil oppleves som trygge og attraktive. Det andre er kommunens økonomi som er strammere enn hva den har vært tidligere år. Hva vil en innstramming i enhetens budsjett og en mulig reduksjon i kommunens tjenestetilbud virke inn på de ansatte? Fokus på nærværsfaktorer For 2009 endrer vi i organisasjonen fokuset, fra sykefravær til nærværsfaktorer. Vi ønsker i større grad å sette fokus på hva som gir gode arbeidsplasser og ett sunt arbeidsmiljø? Hva er det som gjør at 94% av våre ansatte til enhver tid møter på arbeid? Enhetsledere utfordres i dette arbeidet, bla. gjennom lederavtalen og styringskortet.
Det positive i dette arbeidet er at vi har et godt utgangspunkt for nærværsarbeidet i 2009. Administrasjonen foreslår at det gjøres følgende vedtak: AMU støtter administrasjonens nærværsarbeid, og tar analysen av sykefraværet i 2008 til etterretning.