1 Langtidsbudsjett 2011-2014 Runde 1 ferdig15. juni Runde 2 frist 5. oktober Styremøte DMF 21.09.2010
2 Langtidsbudsjett 2011-2014 - Runde 1 (15. juni) Driftsbevilgning (RD) Aktivitetsnivå 2010 videreført med pris- og lønnsvekst Nye tiltak for 12 mill i perioden Overhead og forskningskontoer (RD69) Økt overheadinntekt som følge av økt BOA og økt sats på flere prosjekt Avsetning på RD/ RD69 Forutsetter nedbygging av avsetninger til 8-9% av bevilgningen
3 Langtidsbudsjettet 2011 2014 - Nye tiltak i runde 1 Forslag nye tiltak 2011 2012 2013 2014 Nye stillinger 0 1 000 2 000 3 000 HMS/ IA 250 300 300 300 F-lab/ undervisningsrom 200 200 200 200 Mindre vitenskapelig utstyr 0 500 1 000 1 000 Investeringer IT 500 370 275 410 Konsulent, driftsavtale telenor 162 Sum tiltak per år 1 112 2 370 3 775 4 910 Totalt i perioden 12 167
4 Overheadinntekter Ny sats (20%) på en økende andel av prosjekter Økning omsetning samarbeidsorganet Beregnet overheadinntekt 2010 2011 2012 2013 2014 Overhead til fakultetet 18 480 21 304 25 445 29 475 33 472 Overhead til institutter/ enheter 8 400 8 877 9 786 10 527 11 157 Sum overheadinntekter DMF 26 880 30 181 35 231 40 002 44 629 Overført til dekning av ordinær drift 22 500 21 536 24 889 27 848 31 279 Endring avsetningng fak: -4 020-232 556 1 627 2 193
5 Fakultetets reserve/overheadkto runde 1 Overhead fakultetet 12 10 8 mill kr 6 4 Overhead fakultetet 2 0 2010 2011 2012 2013 2014
6 Strategi- og omstillingsmidler (RSO) Framskriving av dagens aktivitet, korrigert for forventet reduksjon ifb FUGE. Forskuttering av flere stipendiatstillinger for å redusere avsetningene.
7 Bidrags- og oppdragsaktivitet (BOA) Opptrappingsplan HMN forventning om økning gjennom Samarbeidsorganet Storskalainfrastruktur HUNT Nedtrapping/ utfasing av store satsninger
8 Hva gjør vi i runde 2? Nye rammer til instituttene Faktisk produksjon 2009 som grunnlag, ingen vesentlige endringer av modellen Justering av instituttbudsjett som følge av revidering av avsetningstaket Ny gjennomgang med bakgrunn i oppdaterte prognoser og vurdering av tiltak
9 Hva gjør vi i runde 2? Hvordan få kostnadsført alle kostnader på eksterne prosjekter? Hvordan håndtere utstyrsparken? Hvordan bedre situasjon knyttet til strategiske rekrutteringsstillinger som i dag i praksis er underfinansiert? Er avsetningstaket beregnet riktig? Og hvordan bør dette fordeles mellom fakultet og institutt
10 Budsjettering på eksterne prosjekt Riktig belasting av alle (direkte) kostnader på prosjekt Opprettholde og vedlikeholde vår utstyrspark Budsjettering på en klar, uniform måte MÅL: En modell /felles mal for budsjettering av kostnader på prosjekt Det første steget: Leiested.
11 Leiested Hvert laboratorium (Leiested) får en gitt timepris Prisen kan inkludere arealkostnader knyttet til prosjektet, serviceavtaler, drift av lab, avskriving utstyr og lønnskostnader teknisk personell.
12 Det kan tenkes at innføring av Leiestedet se sånn ut: BOA Kostnadsbudsjett Fakultet/ Institutt Lønn Driftsmidler Leiested Indirekte kostnader Avsetning lovpålagte permisjoner Oppbygging Utstyrskonto Dekning lønnsbudsjett labingeniører Serviceavtaler og driftskostnader Overheadkonto Tilbak eføres til forsk ning
13 Utstyr Avskrivingskostnader (=tidsperiodiserte investeringskostnader) på utstyret per laboratorium er en del av timeprisen Andelen i timeprisen = anskaffelsesverdi / økonomisk levetid Denne overføres til en samlekonto slik at utstyret eventuelt kan erstattes når den økonomiske levetiden er utløpt
14 Ingeniørressurser Vi må finne en nøkkel for å fordele lønnskostnader per ansatt per laboratorium Ingeniørressurser blir med dette ivaretatt i budsjettet ved bruk av leiested Kan muliggjøre en større grad av faste tilsettinger enn i dag
15 Serviceavtaler/ drift Minimums avsetning på om lag 5% av anskaffelsesverdien per år. (heldekkende kontrakter fra leverandører ligger på 10%) Per laboratorium beregnes en sats for grunnutstyr som integreres i timeprisen for leiestedet Øvrige, prosjektspesifikke driftskostnader tas som vanlig på prosjektet.
16 Arealkostnader DMF har 60.000 kvm, hvorav 5.000 kvm laboratoriearealer Arealkostnad kan beregnes som Andel av internhusleie. DMF betaler om lag 50 mill i internhusleie. Kvadratmeterprisen for laboratorier vil da bli 833,- Pris beregnet i nytt sykehus: 3000,- per kvm + 500,- per kvm i drift
17 Utfordringer Beregning av sats for grunnutstyr (drift) i et laboratorium Beregning av arealkostnader Budsjett leiested vs regnskap leiested Manglende timeregistrering laboratoriebruk Dekningsgrad laboratoriebruk Manglende timeregistrering laboratoriebruk Sammenheng med overhead Sammenheng med internhusleieprosjektet NTNU Sammenheng med prosjekt teknisk-metodiske funksjoner Vi må passe oss for å prise oss ut av konkurransen med for dyre prosjekter
18 SO-stillinger Hvordan bedre situasjonen for strategiske rekrutteringsstillinger?
19 Nytt prinsipp ved DMF Standard stipendiatperiode gjøres om fra 4 til 3 år uten undervisningsplikt Muliggjør omdisponering slik at en standard sum kan øremerkes til driftsmidler per år Muliggjør økt antall doktorgrader/ post.dok (og publikasjoner) Reduserer avsetninger på SO-midler (ca 10 mill) Ved behov og ønske om undervisningsplikt kan dette søkes om og innvilges mot dokumentasjon Ved tildeling til hovedprosjekt gis bevilgningen som et tilskudd til prosjektet
20 Avsetningstak
21 Avsetningstak Vedtatt i NTNUs styre mars-09 : ned til 5-10% Tak gitt til en andel av fakultetets driftsbevilgning: 2010 2011 2012 2013 17% 15% 13% 12% Avsetningstak DMF beregnet i 2009 Grunnlag: Andel grunnbevilgning per institutt Andel fast lønn HUNT, RBUP og CBM holdt utenfor Er grunnlaget riktig?
22 Nytt grunnlag Grunnlaget må gjenspeile de virkemidler enheten disponerer: Nivået på BOA Overheadinntekter Rammetildeling (RD) eksl fast lønn CBM håndteres som institutt Grunnbevilgning til HUNT/ RBUP Betraktes som BOA/ øremerket og holdes utenfor Ordinære BOA-prosjekter er en del av instituttets aktivitet (synliggjort gjennom overhead)
23 Nytt avsetningstak År Antatt budsjettramme RD Rev. ramme RD Avsetningsnivå Avsetnin gstak Fak. andel Inst. Andel 2010 185 000 185 000 17 % 31 450 50 % 15 725 50 % 15 725 2011 193 000 190 002 15 % 28 500 50 % 14 250 50 % 14 250 2012 201 500 195 600 13 % 25 428 50 % 12 714 50 % 12 714 2013 209 860 203 655 12 % 24 439 50 % 12 219 50 % 12 219 2014 211 699 11 % 23 287 50 % 11 643 50 % 11 643
24 Nytt avsetningstak per institutt Institutt LBK IKM ISM ISB INM CBM SUM Avsetningtak beregnet 2009: Avsetningstak et 2010 3 499 3 741 2 440 3 283 2 763 0 15 725 Avsetningstak et 2011 3 220 3 444 2 246 3 022 2 543 0 14 475 Avsetningstak et 2012 2 914 3 116 2 033 2 734 2 301 0 13 098 Avsetningstak et 2013 2 801 2 996 1 954 2 628 2 212 0 12 592 Forslag til nytt avsetningstak: Avsetningstaket 2010 3 499 3 741 2 440 3 283 2 763 0 15 725 Avsetningstaket 2011 2 134 3 392 1 849 3 278 1 741 1 855 14 250 Avsetningstaket 2012 1 904 3 027 1 650 2 925 1 553 1 655 12 714 Avsetningstaket 2013 1 830 2 909 1 586 2 811 1 493 1 591 12 219 Avsetningstaket 2014 1 743 2 772 1 511 2 679 1 423 1 516 11 643
25 Avsetningstak per institutt 4000 3500 Avsetningstak 3000 2500 2000 1500 1000 2010 2011 2012 2013 2014 År LBK gml LBK nytt IKM gml IKM nytt ISM gml ISM nytt ISB gml ISB nytt INM gml INM nytt CBM gml CBM nytt
26 Margin på avsetningene i LTB ifht nytt avsetningstak 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000 LBK IKM ISM ISB INM CBM 2010 2011 2012 2013 2014