Hvordan gjør vi det på Strømmen? Skoleeiernettverket 13.06.13
120 ansatte 600 elever + vo kurs Opplæringstilbud: Yrkesfaglige utdanningsprogram (HS, TP, EL, DH, 3.pb, forberedende kurs, VO) 20,8 % fra språklige minoriteter 31 språkgrupper Kurdisk, polsk, urdu er de største
- ikke særskilte behov, men de samme behov som alle andre for: tilpasset opplæring å lykkes og å oppleve mestring forståelig opplæring i et aksepterende og inkluderende miljø
Utholdenhet uten uttelling Berit Lødding, forsker 2 ved NIFU STEP Andel som slutter er ikke vesentlig større blant minoritetsspråklige elever Dobbelt så mange fullfører uten å bestå En fjerdedel av de som ikke består, strøk i mer enn et fag Ikke typisk at de har strøket i norsk Programfag er typiske strykfag Søker oftere SSP uansett karakterer, ambisjoner om bedret sosial posisjon. Stryk i samfunnsfag, historie eller geografi er fire ganger så stor (begrepsforståelse) Det krever andre tiltak for å forebygge bortvalg av vgo enn å forhindre at elever fullfører uten å bestå. - Språklig tilrettelegging er ikke bare norsklærerens ansvar - Skoler uten fasitsvar, men som reflekterer over egen praksis, er best Ingeborg Lundsvoll utviklingsleder
høgskole universitet 2 år lærling m/lønn Fag/svennebrev VG3 SF VG2 YF SF VG1 yrkesforberedende studieforberedende Forberedende kurs (innføringsklasse) Norsk med samfunnsfag Engelsk, naturfag, matematikk, kroppsøving Yrkesorientering (hospitering, utplassering)
Mål Eleven skal gjennom en forståelig, tilpasset opplæring i et inkluderende miljø få: et faglig og språklig grunnlag som forberedelse til søknad på VG1 erfaring med krav til sosial og kulturell kompetanse i videregående skole kjennskap til yrkes og utdanningsmuligheter i Norge
Innhold utprøving på ønsket utdanningsprogram og arbeidspraksis i bedrift, for å få erfaring som grunnlag for valg av yrke og utdanning før søknad til VG1 norsk, samfunnsfag, matematikk, engelsk, naturfag og kroppsøving
Pedagogisk forankring 1. Respekt for eleven 2. Kunnskap 3. Resultatorientering og handlekraft 4. Direkte og åpen dialog
Allment aksepterte samfunnsnormer. Det forventes at: Grunnlaget for sosial læring. Elevene skal lære: Sosial handlingskompetanse. Pedagogen skal jobbe med elevens: 1 enhver selv kan/vil skape et innhold i sin tilværelse 1 å finne ut av hva de vil, kan og skal 1. Selvbestemmelse å kunne treffe egne valg om sin fremtid 2 enhver kan mestre tilværelsen og derfor streber etter å kunne klare seg selv 2 at deres fremtid avhenger av den innsats de selv gjør 2. Selvhjulpenhet å kunne klare seg selv og dermed strebe etter ikke å ligge andre til last 3 enhver tar ansvar for sin persolige være-måte 4 enhver streber etter å overholde avtaler og regler 5 man behandler andre som man selv vil behandles 6 kan inngå i et samarbeid med andre mennesker 3 å ta ansvar for sine selvvalgte handlinger 4 å skape sammenheng mellom ord og handling 5 å vise respekt for andre mennesker 6 å inngå i et samspill med andre 3. Ansvarlighet å kunne påta seg konsekvensene av sine handlinger 4. Troverdighet å få skapt grunnlag for den personlige integritet 5. Respekt å sikre en styrking av den enkeltes selvrespekt 6. Samarbeidsvilje å få skapt grunnlag for en høy toleranse 7 enhver er innstilt på å lytte til andres synspunkter og ikke bare være seg selv nok 7 at de lever i en verden med normer og regler som danner grunnlag for fellesskapet 7. Mottagelighet å få skapt forståelse av nødvendigheten av å være åpen for læring Jens Bay, Konsekvenspedagogikk
SVS er bygd på yrkesfaglige tradisjoner, tilpasset framtidens arbeidsmarked. SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene og arbeider for å forberede elevene for framtiden fremmer frie, selvstendige valg som myndiggjør elevene
Timeplan 31 t/u Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 2 Engelsk 2 Kroppsøving 3 Engelsk 6 Prosjekt til 5 Norsk m/samf fordyping 2 Naturfag 2 Matematikk 2 Naturfag 2 Norsk m/samf 3 Norsk m/samf 2 matematikk
Organisering 12 elever i hver gruppe Parallellegging for å møte elevenes individuelle differensieringsbehov i noen timer Foreldremøter (MiR/tolk). Møtene har en bottom-up strategi, der foreldrene evaluerer møtet og ønsker tema for neste møte
Vilkår Inntakskrav er 16 år og fullført grunnskole. Kurset er et tillegg, bruker ikke av de tre rettighetsårene. Gjennom individuell søknadsbehandling kommer eleven inn på sitt 1. ønske på VG1. Det forutsetter et dokumentert opplegg som innebærer praksisutplassering og/eller opplæring i deler av et programfag på VG1
Tverrfaglighet Se norskplanen i sammenheng med læreplaner i de enkelte fag, samt generell del av læreplanen for å skape helhet og sammenheng mellom fagplanene gjøre det faglige innholdet enklere og mer tilgjengelig for elevene
Tema/ hoved områder/ i læreplanene Grunnleggende norsk: Kompetansemål 3 kompetansenivåer innen lytte/tale, lese/skrive, språklæring og språk og kultur Nivå 3 tilsvarer B1/B2 Som skal gi grunnlag for å følge ordinær norskplan Norsk med Samfunnsfag Individ og samfunn Arbeids og næringsliv Politikk og demokrati Kultur Internasjonale forhold Historie og geografi (B1/B2- Domenene; Personlig, offentlig, opplæring og yrkes/ arbeidsliv) PTF/ You Bevisste valg Yrker og utdanning Individ og samfunn Karriereplanlegging Skolesystemet Naturfag Matte Kroppsøving Forskerspiren Tall og Idrett og algebra dans Bærekraftig utvikling og økologi Ernæring og helse Elektrisitet, bølger, stråling og radioaktivitet Geometri Måling Funksjoner Friluftsliv Aktivitet og livsstil Trening og livsstil Engelsk Språklæring Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk Kommunikasjon Kultur, samfunn og litteratur
Lytte og tale Lese og skrive Naturfag Matte Kroppsøving Språklæring Språk og kultur Grunnleggende norsk: Norsk med Kompetansemål Samfunnsfag uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres hente informasjon fra fagtekster og bruke dette til å løse oppgaver beskrive og tolke grafiske presentasjoner av tall og andre data reflektere over egen erfaring med ulike leseog læringsstrategier snakke om talemålsvariasjon, stemmebruk og kroppsspråk i ulike språk forklare hvordan språk og sjangere brukes forskjellig i ulike sosiale sammenhenger samtale om hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper PTF/ You x x x Engelsk
Desember Gruppeoppgave presentasjon av utdanningsvalg og utdanningsprogram i VGS til foreldremøte November Utdanningstorg på Nedre Romerike Individuell presentasjon av utdanningsvalg med power- point. Årshjul Prosjekt til fordypning Januar Fylle ut papirskjema søknad VG1 Søke på nettet Planlegge møte med tidligere AMS - elever Februar Tur til Freia og Sandaker bibliotek Photostoryoppgave fra Freia Oktober Karriereveiledningsuke Dokument i WORD om utdanningsvalg, skoler og reisevei Teamledere forteller om utdanningsprogram Vurderingskriterier, Lage bro. Lage invitasjon til utdanningsmessen Hvem gjør hva når? Mars Kulturprosjektet med HS VG1 og individuell refleksjonsnotat Tur til Oslo Rådhus og Oslo Domkirke September Søke stipend. Få MINID Heftet om videregående opplæring spørsmål Hva vil du bli film «Hva vil jeg bli test» Hospiteringsønsker August Kartlegging av skolebakgrunn og skolefaglige ferdigheter Hva er prosjekt fordypning? Skolesystemet Studieforberedende eller yrkesfaglig utdanningsprogram? Juli PROSJEKT FORDYPNING April Flerkulturelt samfunn- Innvandringutvandring. Plikter, rettigheter, integrering og likestilling i arbeidslivet. Mai Kommunikasjon- Kroppsspråk Medier Cv og jobbsøknad Juni Tur til Bygdøy. Vikingskip og Fram. Foreldremøte med presentasjon av Norges historie
Eksempler på oppgaver Brobygging Tur til Freia
Kartlegging Verktøyene er for omfattende og tunge å administrere Begrenset kartlegging på eget morsmål Egenvurdering som en læringsform Praktisk og etiske utfordringer ved digital kartlegging
Utfordringer Hvordan kan vi dokumentere og synliggjøre for elevene og oss selv hvor i løpet/ planene eleven befinner seg? Hvordan kan vi lage tydelige kjennetegn på grad av måloppnåelse? - Kartleggingsmaterialet: jeg kan utsagn med mye hjelp, litt hjelp eller uten hjelp og dokumentert i mappe Knyttet til måloppnåelse / karakter? - Eksempel fra lytte og tale/ der et mål er å hente informasjon fra fagtekster og bruke dette til å løse oppgaver. Faglige kriterier + utført uten hjelpemidler (høy), med bruk av stikkord (middels) ved å lese opp egen tekst (lav) Sjekklistene og kartleggingspunktene skal være et pedagogisk hjelpemiddel som viser framgang og hva det er nødvendig å arbeide mer med. Samtidig vil de kunne vise når målene for de ulike nivåene i læreplanen er nådd.
Generell del av læreplanen sosial og kulturell kompetanse Lytte og tale: - uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andre Språk og kultur - forklare hvordan språk og sjangere brukes forskjellig i ulike sosiale sammenhenger - samtale om hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper
Hvorfor er involvering av foreldre viktig? Foreldres kunnskap om utdanningsmuligheter gjør at de kan støtte sine barn i yrkesvalg og det vil gjøre at barna vil lykkes bedre på skolen Det er et ønske som er felles for alle foreldre uansett etnisk tilhørighet.
Interessefelleskap? Foreldres innvirkning på elevers skoleprestasjoner: foreldres forventninger til skoleprestasjoner foreldres interesse for skolearbeidet og skoleframgang betyr mer enn sosioøkonomisk bakgrunn Mange skoler er fremmedgjorte for foresatte fordi de ikke forstår skolens språk. Hattie 2009 Ingeborg Lundsvoll utviklingsleder
Evaluering av foreldremøte Hvor nyttig var dette foreldremøtet for deg? 1 2 3 4 5 6 Hva var særlig nyttig for deg i dag? Var det noe du savnet at det ble snakket om? Hva vil du snakke om på de neste foreldremøtene vi skal ha?
Organisering av møterom Minoritetsspråklig initiativ og ressursnettverk Foreldre MIR lærer Foreldre MIR lærer Foreldre MIR lærer Foreldre MIR lærer elevarbeider kaffe/te/kaker
Elevutsagn: Hvorfor er det viktig med foreldremøte? Da kan foreldre passe på bedre, flere over alt som passer på, de vet bedre hva vi sliter med på skolen Blir lettere å gjøre lekser hjemme Blir lettere for lærerne, mer respekt Foreldre får vite mer om hvordan eleven gjør det, kan snakke mer sammen Foreldre er nysgjerrige og har etterlyst møte Lærerne får vite mer om eleven Elever 2006/2007
Målet med foreldrekurset Se også film: http://www.skoleipraksis.no/flerkulturell-opplering/filmer/skole-hjem-samarbeid-pa-videregaende-trinn Informasjon om videregående skole Øvelse i å se muligheter Finne frem i informasjonsjungelen Vite om nettsider Du skal kunne bidra i veiledningen av ditt barns valg av videregående opplæring - spørsmålskort - hva gjør du - kort
Utfordringer MIR antall språkgrupper representert Tid til samtale og refleksjon Informasjonsmengde Økonomi
Første skoledag Les rapport her: http://www.hioa.no/om-hioa/nafo/grunnskole/skole-hjem/hjem-skole-samarbeid.-rapport-fraprosjekt-2009-2011 Individuelt møte mellom elev, foresatte og kontaktlærer, 30 min Dato og informasjon for første felles foreldremøte
Kultur for foreldresamarbeid nye tiltak Foreldremøte i forbindelse med halvårsevaluering Møblert for at elev og foresatte kan sitte sammen på dobbelt bord Elev utarbeider konkret halvårsplan i samarbeid med faglærere og foresatte
Fra skole til arbeidsliv Identifisering Kartlegging Oppfølging Arbeid med tett oppfølging av elever for å øke fullføring og kompetanseoppnåelse i videregående skole
Kartlegging Mal for dokumentasjon av forventningssamtale (gjennomføres innen 1. september og legges i blå boks i administrasjonen) Tidligere skoleerfaring Hvordan likte du å gå på ungdomsskolen? Hvilke fag likte du best? Hvorfor? Hvilke fag likte du minst /syntes du var vanskeligst? Hvorfor? Var du mye borte fra skolen i fjor? Hvis ja, ønsker du spesiell tilrettelegging for fraværsoppfølging? Har du hatt spesialundervisning eller opplæring i mindre grupper? Hvis ja, hvilke opplevelser / erfaringer har du i så fall hatt? Begrunnelse for valg av utdanning (Med utgangspunkt i karrieremappe fra ungdomsskolen) Hva vil du med å være elev på Strømmen vgs? Hvorfor har du søkt dette utdanningsprogrammet og denne skolen? Hvis du tenker deg 5 år fram i tid, hva håper du å ha oppnådd med utdanningen din? Forventninger Hva er du mest spent på som elev på Strømmen? Hvilke karakterer har du som mål første halvår? Hva skal du gjøre for å oppnå dette? Har du behov for spesiell tilrettelegging? Hvis ja, i hvilke fag? Er det andre ting du mener skolen bør hjelpe deg ekstra med? Hvordan bør samarbeidet mellom deg, foreldre og kontaktlærer være? Har du et annet morsmål enn norsk? Hvis ja, har du behov for særskilt norskopplæring eller annen tilrettelegging? Fritid helse m.m. Hva gjør du på fritiden? Musikk, idrett, dataspill, venner, jobb? Er det noe om din helse eller dine hjemmeforhold som skolen bør kjenne til? Behov for tiltak? JA NEI Frist for iverksetting: Skal rådgiver kontaktes? JA NEI Signatur:
Saksgang for å fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Opplæringslovens 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Informasjon om rettigheter iflg 3-12 til alle minoritetsspråklige elever ved skolestart Ansvar: Utviklingsleder Ansvar: utv.leder Kartlegging av alle elevers norskferdigheter ved skolestart Udir og Kartleggeren Ansvar: norsklærer filologteamet Selvrapportert behov for særskilt språkopplæring gjennom forventningssamtalen ved skolestart Ansvar: kontaktlærer Elever som blir vurdert for særskilt språkopplæring: kan kartlegges: Udir, NAFO, AFKs norskprøve Ansvar: norsklærer Brev til elev/foresatte som blir vurdert for særskilt språkopplæring Ansvar: norsklærer, råd-giver Gode resultater: Vedtak om ikke særskilt språkopplæring Ansvar: rektor Samtykke Ikke Samtykke Eventuelle klager Vedtak om særskilt språkopplæring Ansvar: rektor Skolen dokumenterer at elev/foresatte er informert om konsekvensene Ansvar: rådgiver Særskilt språkopplæring Ordinær opplæring
System for oppfylling av minoritetsspråklige elevers rettigheter etter 3-12 ved Strømmen videregående skole Oppgave Ansvar Frist Informasjon til alle minoritetsspråklige elever (SATS) Utviklingsleder Skolestart ved skolen om de rettighetene eleven har etter opplæringsloven 3-12, samt orientering om kartleggings- og oppfølgingsrutiner skolen har for å sikre rettigheten for eleven (felles fylkeskommunal mal). Kartlegging: Leseprøve fra Utdanningsdirektoratet Kartleggeren (Min vei) Faglæreres skjønn Norsk 2 lærer i samarbeid med norsklærer Uke 34-36 Tilbud om særskilt norskopplæring med anmodning om samtykke, sendes ut dersom resultat av kartleggingen viser at eleven har behov for særskilt språkopplæring (felles fylkeskommunal mal) Norsk 2 lærer, kontaktlærer og rådgiver Uke 38 Kopi legges i elevmappe og til rådgiver Kontaktlærer Uke 38 Vedtak fattes dersom: Rektor og rådgiver Uke 39 - elev/foresatte etter skolens kartlegging gir samtykke om særskilt språkopplæring - elev/foresatte har bedt om særskilt språkopplæring og resultatet viser at eleven - har behov for særskilt språkopplæring - ikke har behov for særskilt språkopplæring Kopi legges i elevmappe Rådgiver Etter 01.10. Registrering av elever med enkeltvedtak i SATS skole Rådgiver og SATS 01.10. ansvarlig Særskilt språkopplæring starter Norsk 2 lærer og Uke 41 utv. leder Ytterligere kartlegging hvis behov: Norsk 2 lærer, - Kartleggingsverktøy fra NAFO faglærere og - Akershus fylkeskommunes norskprøve rådgiver - Kartleggingsverktøy i tilknytning til læreplanen i grunnleggende norsk Utviklingsleder har det overordnede administrative ansvaret
Verkstedmodell To timer særskilt norsk x 2 Lagt til programfag Frivillig Benyttes fleksibelt Tospråklig fagopplæring