Sogn og Fjordane Utviklingen, drivkreftene og scenarier
Tema: 1. Hvordan går det med Sogn og Fjordane? Beskrivelse av utvikling med hensyn til demografi, sysselsetting og vekst i næringslivet. 2. Hva har drivkreftene vært? Er Sogn og Fjordane attraktivt for næringsliv og bosetting? Analyse av flytting og bostedsattraktivitet. Analyse av arbeidsplassutvikling i næringslivet og næringsattraktivitet. 3. Hvilken utvikling er sannsynlig og hvilken er mulig? Scenarier for arbeidsplass- og befolkningsvekst fra til 2030. 11.02.2016 2
Demografi 110 000 109 570 109 500 109 000 108 500 108 000 107 593 107 500 107 000 106 500 106 000 106108 105 500 105 000 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 110 105 100 95 90 85 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Folketall Sogn og Fjordane Folketallet i Sogn og Fjordane har økt siden 2007. Folketall indeksert mot Norge Men fylket er blant fylkene med aller svakest vekst. 11.02.2016 3
Demografi 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent Sogn og Fjordane har et fødselsoverskudd, men det blir stadig mindre. 1,5 1 0,5 Den innenlandske flyttebalansen har vært negativ. Stor og stabil netto utflytting til andre fylker. Innvandring har skapt vekst. 0-0,5-1 -1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Folketall dekomponert 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1
Demografi 1,6 Nettoinnvanringprosent Fødselsoverskuddprosent Norge har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring har variert mye, men er nå synkende. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Befolkningsendringer Norge, dekomponert 11.02.2016 5
Demografi 2 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 0,5 Fødsel, relativ Innenlands flytting Innvandring, relativ Nettoflytting relativ (norm) 1,5 1 0 0,5-0,5-0,4 0-0,5-1 -1,2-1 -1,5-1,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 Folketall dekomponert Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har vært negativ siden 2000. Gir utviklingen i 2015 grunn til optimisme? Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
Arbeidsplasser Offentlig Privat 60 000 Norge Sogn og Fjordane 120 50 000 117,2 40 000 30 000 35 810 35 301 35 085 34 891 34 187 34 575 34 875 36 121 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 115 110 20 000 105 103,7 10 000 17 247 17 535 17 365 17 206 17 395 17 237 17 527 17 643 17 717 18 243 18 521 18 800 19 000 19 353 19 269 100 0 95 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Arbeidsplasser i Sogn og Fjordane Færre arbeidsplasser i næringslivet på slutten av 2014 enn det var i 2000. Arbeidsplassutvikling indeksert Samlet antall arbeidsplasser har vokst med 3,7 prosent. Flere arbeidsplasser i det offentlige. Norge har hatt vekst på 17,2. 11.02.2016 7
Arbeidsplasser Relativ arbeidsplassvekst Den relative arbeidsplassveksten i Sogn og Fjordane har vært negativ i de fleste årene. Flere år sterkt negativ. Hvis arbeidsplassveksten i fylket skal bidra til å få balanse i flyttetallene, må veksten være sterkere i Sogn og Fjordane enn ellers i landet. 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting, fratrukket endringen i landet. 2014 11.02.2016 8
Arbeidsplasser Næringsliv - offentlig 125 Norge - Offentlig Norge - Privat Sogn og Fjordane - Offentlig Sogn og Fjordane - Privat Når vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at det er i næringslivet at arbeidsplassutviklingen har vært svak. 120 115 110 105 100 120,2 115,9 111,7 99,8 Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet siden 2000. 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Arbeidsplassutvikling indeksert 2010 2011 2012 2013 2014 Det ble vekst i næringslivet i 2014. Men dessverre nedgang i antall ansatte i det offentlige. 11.02.2016 9
Arbeidsplasser Arbeidsplassutvikling i næringslivet i perioden 2009-2014. Mange fylker har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet etter 2008. Bare litt nedgang i Sogn og Fjordane. Rogaland Akershus Hordaland Finnmark Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Vest-Agder Buskerud Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Nordland Vestfold Aust-Agder Østfold Hedmark Oppland Telemark -0,7-0,9-1,7-2,2-3,4-4,3-5,1-5,6-6,2 7,5 6,6 4,7 4,6 4,0 3,5 1,5 1,3 1,2 0,6-10 -5 0 5 10 Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene fra 2009 til 2014. 11.02.2016 10
Arbeidsplasser 1,0 0,5 0,6 0,4 Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 0,0-0,5 0,0 0,0-0,3 0,0 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. -1,0-1,5-2,0-1,5-1,8-0,7-0,9-1,3-0,9-1,1 Sogn og Fjordane har mange år med svært dårlig utvikling, og bare noen få år med god. 2014 ble et år der veksten i næringslivet i fylket var nesten lik resten av landet. -2,5-2,2 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. 11.02.2016 11
Regional * Besøk Basis Arbeidsplasser Næringstyper 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 2000 Basis Besøk Lokal og Kommune Regional 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Arbeidsplassutvikling indeksert 2011 2012 2013 2014 116,1 107,4 78,3 Sogn og Fjordane har sterk nedgang i basisnæringene. Vekst i de regionale næringene. Stagnasjon i besøksnæringene. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,2 0,1 0,4 0,3 0,8 0,7 1,0 0,6 0,8 0,4 1,0 0,6 0,6 0,6 1,3 0,7 1,8 1,7 1,8 1,7 2,3 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. Sogn og Fjordane har mye av bransjer som landbruk, fisk, gruver, prosessindustri og anna industri, overnatting og transport. 2,4 2,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 11.02.2016 12
Mrd kr Verdiskaping 24 Mrd kr 23,2 Verdiskaping er et mål for de verdier en bedrift skaper, og som kan fordeles til ansatte, eiere, finansiører og skatt. 23 22 21 20,2 22,5 Basert på regnskapspliktige foretak, og fordelt etter hvor de har aktivitet. (får med Hydros aluminiumsproduksjon i Årdal til Årdal) 20 19 18 17,2 18,2 19,1 19,5 Sogn og Fjordane har en verdiskaping i næringslivet på 23,2 mrd kr. Det er opp fra 17,2 mrd i 2007. 17 16 2007 2008 17,2 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Verdiskaping i næringslivet unntatt olje- og gassutvinning og finans i Sogn og Fjordane. Mrd kr og andel av Norges verdiskaping. 11.02.2016 13
Mrd kr Prosent av Norges verdiskaping Verdiskaping Verdiskaping måles i løpende kroner. Hvis vi ser på Sogn og Fjordanes andel av landets verdiskaping, er andelen omtrent uforandret siden 2007. 24 23 22 21 20 19 1,3 Mrd kr Andel av Norge 1,4 1,4 23,2 1,3 22,5 1,3 1,3 1,3 20,2 19,1 18,2 19,5 1,2 1,40 1,35 1,30 1,25 1,20 18 17 17,2 17,2 1,15 16 1,10 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 11.02.2016 14
Verdiskaping Hvilke bransjer har høyest verdiskaping i Sogn og Fjordane? Regional 44 % Basis 45 % Transport El-Produksjon Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Prosessindustri Handel Verkstedindustri Fisk Næringsmidler Diverse Agentur og Engros Forr tjenesteyting Anna industri Lokal Tele og IKT Overnatting Teknisk/vitenskap Utleie av arbeidskraft Aktivitet Gruve Olje og gass Olje og gass utvinning Servering Landbruk 9,8 9,7 8,7 7,5 7,5 6,7 6,3 5,2 4,7 3,6 3,3 3,2 2,3 1,8 1,7 1,6 1,2 1,0 0,6 0,5 0,5 0,5 0,1 12,1 0 1000000 2000000 3000000 Besøk 11 % Verdiskaping i de enkelte bransjene i Sogn og Fjordane i 2014. Tallene viser bransjens andel av verdiskapingen i næringslivet 11.02.2016 15i fylket.
388380359340320305299281272264252243224215198183174158154148139119112101 50 46 Verdiskaping Verdiskaping i kommunene. OBS helt andre resultat enn NHOs kommunenm, som ikke synes å fordele verdiskapingen i flerbedriftsforetak. Førde Flora Årdal Stryn Sogndal Vågsøy Luster Gloppen Eid Aurland Høyanger Bremanger Gulen Vik Fjaler Lærdal Gaular Hyllestad Selje Askvoll Leikanger Jølster Solund Balestrand Hornindal Naustdal 11.02.2016 16 0 1000 2000 3000 4000 5000
Verdiskaping Produktivitet = verdiskaping/ansatte Produktivitet * ansatte = verdiskaping 11.02.2016 17
Verdiskaping Veldig store forskjeller i produktivitet mellom bransjer Olje og gass utvinning El-Produksjon Finans, eiendom, uteie Fisk Olje og gass Tele og IKT Teknisk/vitenskap Prosessindustri Transport Gruve Agentur og Engros Verkstedindustri Diverse Forr tjenesteyting Stat Bygg og anlegg Anna industri Næringsmidler Kommune Landbruk Lokal Utleie av arbeidskraft Handel Aktivitet Overnatting Servering 4 810 3 616 2 175 1 253 1 017 951 902 897 877 823 775 711 658 643 614 599 593 539 456 429 419 355 354 319 243 11.02.2016 18 13 473 0 5000 10000 15000 Produktivitet målt som verdiskaping per ansatt i de ulike bransjene i Norge i 2014. I tusen kr.
Verdiskaping Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Norge Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark 807 740 710 705 660 656 649 615 611 606 596 594 585 584 569 555 545 538 520 508 Ganske høy produktivitet i næringslivet i Sogn og Fjordane 0 200 400 600 800 1000 Produktivitet i næringslivet i 2014, unntatt olje- og gassutvinning og finans/eiendom. I tusen kr. 11.02.2016 19
19 18 16 14 15 12 17 8 9 5 10 6 11 13 7 3 4 2 1 Verdiskaping Produktiviteten i Sogn og Fjordane er høy fordi det er mange ansatte i bransjer med høy produktivitet (kraft, prosessindustri m fl) Bransjeeffekt Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Bransjejustert -72 62-200 -100 0 100 200 Avvik fra produktiviteten nasjonalt i 2014, dekomponert i bransjeeffekt og bransjejustert produktivitet. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet. 11.02.2016 20
8374696360535246423732232019161513 8 7 3 2 419395382374341319317238236233227216215198188174171170157124102 76 41 37 26 3 Verdiskaping Regionale variasjoner i produktivitet Bransjeeffekt Søre Sunnmøre Stavangerregionen Sunnhordland Ålesundregionen Sogn Haugesundregionen Nordmøre Bjørnefjorden Bergen Ryfylke Nordhordland Hordaland Vest Dalane Hardanger Romsdal Sunnfjord Voss Nordfjord Storfjord Osterfjorden HAFS Bransjejustert -300-200 -100 0 100 200 300 Aurland Årdal Vik Luster Høyanger Gaular Stryn Flora Leikanger Hornindal Gulen Bremanger Vågsøy Balestrand Sogndal Førde Fjaler Eid Naustdal Solund Selje Jølster Askvoll Gloppen Lærdal Hyllestad Bransjeeffekt Bransjejustert 11.02.2016 21-500 0 500 1000
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2009-2014 Næringslivsindeks 1=beste fylke 19=dårligste Indikator Arbeidsplassvekst 18 18 7 7 14 17 12 8 11 Produktivitet 7 6 6 5 5 9 5 6 6 Nyetableringer 18 19 19 19 19 19 19 19 19 Lønnsomhet 10 13 2 13 12 11 12 12 9 Næringslivsindeksen 13 15 6 10 14 17 13 13 12 Sogn og Fjordanes rangering blant de 19 fylkene i Norge, med hensyn til ulike indikatorer for næringsutvikling. 11.02.2016 22
19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Næringslivsindeks Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Produktivitet Oslo (2) Akershus (3) Rogaland (1) Hordaland (4) Sør-Trøndelag (5) Buskerud (6) Østfold (11) Vestfold (8) Vest-Agder (10) Møre og Romsdal (7) Troms (9) Hedmark (15) Sogn og Fjordane (12) Nordland (16) Telemark (14) Oppland (19) Nord-Trøndelag (17) Aust-Agder (13) Finnmark (18) 7,0 9,5 10,0 6,6 7,6 10,0 6,3 7,8 10,0 4,8 5,8 10,0 6,7 6,7 6,2 5,0 6,1 7,2 4,7 3,3 7,2 5,3 4,1 3,4 7,0 6,6 4,8 1,2 6,1 6,8 4,5 2,0 2,3 9,9 4,4 2,9 4,0 6,7 1,6 6,8 3,2 7,5 6,0 1,6 5,7 8,2 1,3 3,0 4,8 6,9 4,7 1,8 8,1 2,3 2,5 3,7 2,0 3,4 3,6 6,5 3,71,1 0,4 5,6 2,5 1,6 2,9 4,1 2,6 4,2 2,9 0,0 11.02.2016 23
19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Næringslivsindeks Lønnsomhet Vekst Nyetableringer Produktivitet Bransjejustert Lønnsomhet Vekst Nyetablering Produktivitet Oslo (2) 7,0 9,5 10,0 6,6 Oslo 5,1 9,3 10,0 8,0 Akershus (3) 7,6 10,0 6,3 7,8 Rogaland 10,0 4,2 6,7 10,0 Rogaland (1) 10,0 4,8 5,8 10,0 Akershus 6,5 10,0 5,2 8,9 Hordaland (4) 6,7 6,7 6,2 5,0 Hordaland 5,9 6,3 6,2 5,4 Sør-Trøndelag (5) 6,1 7,2 4,7 3,3 Hedmark 5,2 8,9 1,9 6,3 Buskerud (6) 7,2 5,3 4,1 3,4 Sør-Trøndelag 5,2 7,0 4,6 4,6 Østfold (11) 7,0 6,6 4,8 1,2 Buskerud 6,5 5,2 3,2 5,9 Vestfold (8) Vest-Agder (10) Møre og Romsdal (7) Troms (9) Hedmark (15) Sogn og Fjordane (12) Nordland (16) Telemark (14) Oppland (19) Nord-Trøndelag (17) Aust-Agder (13) Finnmark (18) 6,1 2,3 4,0 3,2 5,7 4,8 9,9 6,7 6,8 4,5 2,0 4,4 2,9 1,6 6,8 7,5 6,0 1,6 8,2 1,3 3,0 6,9 4,7 1,8 8,1 2,3 2,5 3,7 2,0 3,4 3,6 6,5 3,71,1 0,4 5,6 2,5 1,6 2,9 4,1 2,6 4,2 2,9 0,0 Troms Østfold Vestfold Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Vest-Agder Nord-Trøndelag Oppland Nordland Telemark Aust-Agder Finnmark 2,8 7,1 7,3 3,2 5,8 6,7 4,1 3,2 4,5 6,9 3,0 4,3 5,9 7,6 1,2 3,5 3,2 7,0 7,4 9,5 3,2 4,6 5,4 3,0 4,1 2,8 6,5 3,9 1,9 2,2 1,2 8,0 1,9 2,4 2,0 1,9 3,0 4,4 2,0 3,8 4,8 4,1 3,1 Bransjejustert næringslivsindeks for 2014. Tallet i parentes viser rangeringen for perioden 2009-2014. Tallene inni figuren viser poengsum for hver indikator, der 10 = beste fylke og 0=dårligste fylke. 11.02.2016 24
Oppsummering av utviklingen i Sogn og Fjordane Svak befolkningsvekst, stor utflytting til andre fylker Svak arbeidsplassvekst. Ingen arbeidsplassvekst i næringslivet siden 2000 Næringslivet har høy produktivitet og ok lønnsomhet, men lite nyetableringer Bedre vekst i næringslivet i 2014, og bedring av flyttetallene i 2015 11.02.2016 25
Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
Hva er normal nettoflytting til Sogn og Fjordane? Relativ arbeidsplassvekst Landets nettoinnvandring Relativ nettoflytting Befolkningsvekst Fødselsbalanse Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
1,0 0,5 0,0-0,5-0,4-0,3 0,7-0,1-0,4-0,6 0-0,1-0,2-0,3-0,2-0,3-0,3-0,1-0,1-0,1-0,3-0,2-0,2-1,0-1,5-2,0-1,0-1,5-1,0-1,3-1,5-1,1-1,0-0,4-0,5-0,6-0,6-0,5-0,5-2,5-2,3 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001-0,7 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Relativ arbeidsplassvekst i Sogn og Fjordane Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten (inkludert offentlig) påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. 11.02.2016 28
Relativ nettoflytting Arbeidsplassutviklingen alene forklarer ikke de svake flyttetallene til Sogn og Fjordane. 3 2 1 0 Østfold Vestfold Akershus Buskerud Oslo (Fylke) Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Fylker som Nordland, Oppland, Hedmark og Telemark har dårligere arbeidsplassvekst, men likevel bedre flyttetall. -1-2 -3-4 Telemark Oppland Sogn og Fjordane Nordland Nord- Trøndelag Troms Finnmark y = 1,0806x - 0,2321 R² = 0,3424-3 -2-1 0 1 2 Arbeidsplass-effekt Fylkene i Norge plassert etter arbeidsplasseffekt og nettoflytting i perioden 2009-2014. 11.02.2016 29
Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Sogn og Fjordane: Størrelse: Betyr ikke så mye for fylker, men mye for kommuner Nabovekst: Høy arbeidsplassvekst i regioner som det pendles til, påvirker litt positivt. Effekten mye sterkere for kommuner. Ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon: Ikke spesielt høy. Trekker litt ned. Intern arbeidsmarkedsintegrasjon mellom kommunene i Sogn og Fjordane er lav. Det bidrar negativt. Akershus Oslo Østfold Vestfold Buskerud Rogaland Vest-Agder Hordaland Oppland Telemark Aust-Agder Hedmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Størrelse Arb.m.integrasjon Nabovekst Intern arb.m.in. -3-2 -1 0 1 2 3 4 Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen i perioden 2009-2014 11.02.2016 30
De strukturelle flyttefaktorene (2009-2014) skaper sentraliseringen. Samlet struktureffekt viser hvor folk flytter dersom arbeidsplassveksten hadde vært lik i alle kommuner. 11.02.2016
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Forventet Strukturelle forhold Den relative flyttingen til Sogn og Fjordane skal normalt være negativ. Arbeidsplassutvikling og strukturelle forhold trekker ned. 0-0,2-0,4-0,6-0,8-1 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting 11.02.2016 32
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Forventet Nettoflyttingen til Sogn og Fjordane har vært litt svakere enn forventet i de fleste årene. 0-0,2-0,4-0,6-0,8-1 -1,2-1,4 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for nettoflytting 11.02.2016 33
Bostedsattraktivitet: Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet Strukturelle forhold Relativ nettoflytting Sogn og Fjordane har hatt forholdsvis svak bostedsattraktivitet. Flyttetallene er litt dårligere enn statistisk forventet. 0,2 0-0,2-0,4-0,6-0,8 Forventet -0,1 0,0-0,4-0,1-0,1 0,1-0,1-0,2-0,1-0,1-0,1 De strukturelle ulempene vil fortsette, og det kan det gjøres lite med. -1-1,2-1,4 2003 2004 2005-0,3 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Arbeidsplassveksten er hovedproblemet. Drivkrefter for nettoflytting 11.02.2016 34
Bostedsattraktivitet: Noen kommuner i Sogn og Fjordane har vært attraktive som bosted de siste årene. Sogndal har hatt den gunstige kombinasjonen av høy arbeidsplassvekst og høy bostedsattraktivitet. For fylket bør arbeidsplassvekst være prioritert. Men den enkelte kommune bør også øke sin bostedsattraktivitet. Arbeidsplass Struktur Bostedsattraktivitet Aurland 83 Gaular 96 Sogndal 102 Luster 136 Askvoll 144 Stryn 151 Bremanger 182 Høyanger 213 Gloppen 224 Vågsøy 253 Årdal 304 Eid 311 Lærdal 320 Vik 322 Fjaler 338 Gulen 342 Flora 349 Hornindal 357 Leikanger 371 Balestrand 374 Førde 381 Naustdal 385 Solund 390 Jølster 394 Selje 413 Hyllestad 416-15 -10-5 0 5 Relativ nettoflytting i kommunene, dekomponert i arbeidsplasseffekt, struktureffekt og bostedsattraktivitet for perioden 2009-2014. Til høyre for kommunenavnet er rangeringen for bostedsattraktivitet blant de 428 kommunene angitt. 11.02.2016 35
Næringsattraktivitet
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Regional Regional * * Besøk Besøk Basis Basis Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft -27,8-19,3-29,5-13,5-33,2-1,0-12,2 10,5 63,2 73,5 40,6 1,2 30,5 14,3 23,6 48,0 2,8 56,1 20,8 6,7 38,6 43,0 197,3 Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,2 0,1 1,8 1,7 1,8 0,4 0,3 0,8 0,7 1,0 1,7 0,6 0,8 0,4 1,0 0,6 0,6 0,6 1,3 0,7 2,3 2,4 2,8 Bransjenes vekst i Norge -100 0 100 200 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Hva har Sogn og Fjordane mye av? Omtrent alt som det er mye av i Sogn og Fjordane har hatt nedgang. 11.02.2016 38
Bransjeeffekten for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har hatt den mest ugunstige bransjestrukturen av alle fylkene. Det har redusert antall arbeidsplasser i næringslivet med 3,8 prosent i perioden 2009-2014. Rogaland Oslo (Fylke) Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Troms Aust-Agder Finnmark Buskerud Vestfold Vest-Agder Nordland Telemark Østfold Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane -0,2-0,6-1,0-1,1-1,6-1,7-1,9-2,1-2,1-2,2-2,6-3,0-3,2-3,2-3,8 0,6 0,5 0,1 4,0 Det tilsvarer 1 375 arbeidsplasser. -6-4 -2 0 2 4 6 Bransjeeffekten for fylkene i perioden 2009-2014. Effekten angir prosentvis avvik fra nasjonal vekst i næringslivet som følge av 11.02.2016 39 bransjestrukturen.
Rogaland 4,0 1,2 Befolkningseffekten for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har også fått svakere utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet på grunn av svak befolkningsutvikling. Oslo (Fylke) Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Aust-Agder Buskerud Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Finnmark 1,7 1,1 Det har redusert antall arbeidsplasser i næringslivet med 1,2 prosent i perioden 2009-2014. Møre og Romsdal Telemark Nordland Nord-Trøndelag Oppland -2,1-2,2-2,3 Det tilsvarer 660 arbeidsplasser. Hedmark Sogn og Fjordane -2,1-1,8-3,8-6 -4-2 0 2 4 6 Befolkningseffekten og bransjeeffekten i 11.02.2016 40 fylkene i for perioden 2009-2014.
Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag 2 000 Nasjonalt vekstbidrag 1 500 Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. 1 000 500 0-500 For Sogn og Fjordane er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Sogn og Fjordane ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. -1 000-1 500 2001 2002 2003 2004 2005 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 11.02.2016 41
Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Struktur Forventet 2 000 Strukturelle forhold 1 500 1 000 De strukturelle forholdene består av to faktorer. 500 0 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten -500-1 000 Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. -1 500 2001 2002 2003 2004 2005 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt. 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 11.02.2016 42
Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Arbeidsplassvekst Struktur Forventet 2 000 Faktisk og forventet arbeidsplassvekst 1 500 1 000 500 Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? 0-500 Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? -1 000-1 500 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt. 11.02.2016 43
Næringsattraktivitet Nasjonalt Bidrag Attraktivitet Forventet Struktur Arbeidsplassvekst 2 000 1 500 Sogn og Fjordane hadde over «normal» vekst fram til 2005. 1 000 500 Deretter var veksten svakere enn normalt fram til 2013. 0-500 I 2014 hadde Sogn og Fjordane over forventet vekst for første gang siden 2005. -1 000-1 500 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet 3 års glidende gjennomsnitt. 11.02.2016 44
Næringsattraktivitet Sogn og Fjordane er et attraktivt fylke for næringslivet Næringsattraktivitet Struktur Nasjonalt bidrag Finnmark Akershus Møre og Romsdal Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Nordland Rogaland Oslo Hedmark Vestfold Oppland Aust-Agder Østfold Telemark 1,3-6 -4-2 0 2 4 6 Samlet næringsattraktivitet, nasjonalt bidrag og struktureffekt i fylkene. Målt som effekt i prosent av samlet 11.02.2016 45 sysselsetting.
Næringsattraktivitet 600 400 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Forventet Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst 300 250 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Forventet Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst 800 600 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Forventet Næringsattraktivitet Arbeidsplassvekst 200 0-200 -400-600 200 150 100 50 0-50 -100-150 400 200 0-200 -800 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014-200 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014-400 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Basisnæringer Besøksnæringer Regionale næringer Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. 46
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Samlet vekst i Norge Forutsetter uendret sysselsettingsandel, samt at SSBs prognoser for befolkningsutvikling for landet stemmer. 3,0 2,9 2,8 2,7 2,6 2,5 2,4 2,3 2,63 2,94 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2,2 2,1 2,25-1,0 2,0 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000-2,0 Nasjonal vekst i antall arbeidsplasser. 11.02.2016 49
Den strukturelle utviklingen i Norge Oljebransjer får nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend, men slik at samlet vekst i Norge blir som forutsatt. 2000-2014 2015-2030 Anna industri -2,3-2,9 Næringsmidler -1,0-1,1 Olje og gass utvinning 3,6-4,8 Prosessindustri -2,8-4,3 Verkstedindustri 0,2-0,5 Fisk -1,5-1,6 Gruve 0,8 0,5 Landbruk -2,4-3,8 Olje og gass tjen 8,5-4,4 Teknisk/vitenskap 4,6 2,1 Tele og IKT 2,6 2,1 Aktivitet 2,0 0,8 Handel 1,0 0,1 Overnatting 0,0 0,2 Servering 1,6 1,4 Agentur og Engros 0,2-0,3 Bygg og anlegg 3,3 2,2 Diverse 1,4 0,4 Finans, eiendom, utleie 0,5-0,6 Forr. tjenesteyting 2,6 2,2 Transport -0,9-1,1 Utleie av arbeidskraft 3,1 1,9 Lokal 2,9 1,8 Kommune 1,2 0,8 Stat 1,7 2,0 Fylke 0,5-1,0 Gjennomsnittlige vekstrater 11.02.2016 50
Hva betyr oljekrisen for Sogn og Fjordane? 58000 56000 54000 55005 56 724 54 833 Nedgang i oljebasert næringsliv vil bety lite for Sogn og Fjordane, fordi den utgjør en lavere andel enn i resten av landet. 52000 50000 48000 Scenariene er basert på at andre sektorer og næringer vil få litt bedre vekst som følge av lavere kronekurs, rente og bedre tilgang på personell. I så fall vil Sogn og Fjordane få bedre vekstvilkår i næringslivet. 46000 44000 42000 40000 Trend Oljejustert Faktisk 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Normalscenarier med trendframskriving av vekst i hver bransje, og med en oljejustert bransjeframskriving. 11.02.2016 51
4 Scenarier Høyvekst Lavvekst Historisk Normal Basis 0,9-0,9-0,1 0 Besøk 0,5-0,4 0,6 0 Regional 0,6-0,97 0,7 0 Bosted 0,1-0,15-0,1 0 Høyvekst Attraktivitet lik den regionen som er rangert som nummer 20 i perioden 2009-2014. Lavvekst Attraktivitet lik den regionen som er rangert som nummer 64 i perioden 2009-2014. Historisk Attraktivitet lik den regionen hadde i perioden 2009-2014. Normal Attraktivitet 0, veksten blir nøyaktig som forventet. OBS: I rapporten er det perioden 2005-2014 som er brukt 11.02.2016 52
Høyvekstscenario Lavvekstscenario Historisk Arbeidsplassvekst 62 000 60 000 Normal Faktisk 61 515 59 011 Mulighetsrommet er mellom: Nedgang til 53 324 Vekst til 61 515 Fortsette med samme attraktivitet: 59 011 58 000 56 000 55 005 56 724 54 000 53 057 53 324 52 000 50 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Scenarier for arbeidsplassvekst. 11.02.2016 53
Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet Næringslivet I scenariene antar vil Sogn og Fjordane fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. Det blir også en negativ befolkningseffekt på grunn av fortsatt negativ struktur, men mindre negativ enn tidligere. Sogn og Fjordane har hatt enkeltår med høyere næringsattraktivitet enn i høyvekstscenariet. Det gir en vekst på 245 i 2015, synkende til 120 i 2030. Attraktiviteten står for 233 i 2015. 2 000 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000 Nasjonalt Bidrag Befolkningseffekt Arbeidsplassvekst Privat uten Lokal Bransjeeffekt Naringsattraktivitet 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv. 11.02.2016 54
Hvis Norge går inn i en periode med nedgang i næringslivet? 2 000 1 500 Privat uten Lokal Nasjonalt bidrag lav Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst lav Da vil det kunne bli nedgang i antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane selv om de har lykkes med å bli attraktive for næringsliv. 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001-308 11.02.2016 55
125 000 Høyvekstscenario MMMM Lavvekstscenario Historisk Befolkningsvekst 120 000 122 667 Mulighetsrommet er mellom: 115 000 117 445 117 004 115 863 Nedgang til 100 661 Vekst til 122 667 110 000 105 000 107 589 108 965 100 000 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 100 661 Scenarier for befolkningsvekst. 11.02.2016 56
1500 Nasjonal Innvandringsbidrag Fødselsbalanse Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 1000 500 Sogn og Fjordane lykkes med næringsutvikling og får en vekst i antall arbeidsplasser lik resten av landet. 0-500 -1000 Snur negativ bostedsattraktivitet til positiv. -1500 2018 2015 2012 2009 2006 2003 Befolkningsendringer, dekomponert. 2021 2024 2027 2030 11.02.2016 57
Takk for meg Knut Vareide
Hva skaper attraktivitet
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha X-faktor
Omdømme Bosted Attraktivitet Bedrift Besøk De fire kategoriene har ulikt innhold alt ettersom hvilken type attraktivitet det dreier seg om
Balansert utvikling er viktig! Lite sted: Bostedattraktivitet viktig Bosted Bostedsattraktivitet uten næringsattraktivitet fører til nedgang i sysselsetting Stort sted: Næringsattraktivitet viktig Bedrift Attraktivitet Besøk Ensidig næringsattraktivitet gir bare økt innpendling
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Nivå har tilsynelatende ingen effekt Det er endring som påvirker attraktiviteten
Det finnes mange faktorer som må endres for å øke attraktiviteten Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Samarbeids- og endringskultur Og da blir stedets evne til endring nøkkelfaktoren For å få nok kraft må alle aktører mobiliseres
Ikke attraktiv Attraktiv Uklare mål, ulik tolkning av situasjon og ståsted Skiftende og sprikende satsinger Fylkeskommunen står alene om satsingen. De andre jobber med andre mål og strategier Fine strategier og ambisjoner, men ingen faktiske handlinger Kommunereformen - sliter seg ut med å finne ut hvem de skal slå seg sammen med Høgskole og utdanning svekkes Felles mål, virkelighetsforståelse og strategier hos aktørene Langsiktighet og konsistens i satsingen Får med alle aktører Fylke, kommuner, institusjoner, næringsliv frivillig sektor Greier å konkretisere og faktisk sette i verk mange tiltak Finner ut av kommunereformen på en god måte Høgskole og utdanning videreutvikles 11.02.2016 65