REHABILITERING HVA VISER FORSKNINGEN Langtidssykefravær - prognostiske faktorer for retur til arbeid og effekt av ulike tiltak rehabilitering og Uni Research Helse
Langvarig sykefravær Helseeffekter av arbeid Arbeidsrettet rehabilitering Hvem er deltakerne? Effekter av ulike tiltak Hva kjennetegner de som kommer tilbake i arbeid og de som ikke kommer tilbake i arbeid?
>4-8 uker Langvarig sykefravær Muskelskjelettplager, mentale- og uspesifikke helseplager Komplekse årsaker Helseplagene alene kan ikke forklare hvorfor mange er sykmeldt
Helseeffekter av arbeid 2 hypoteser: Et premiss Er arbeid helsebringende eller er det en seleksjon inn i arbeidslivet? Rueda et al. 2012
Helseeffekter av å være i arbeid Positive Negative Struktur på hverdagen Økonomisk sikkerhet Sosiale stimuli Mening Ubalanse krav/kapasitet Tungt fysisk arbeid Eksponering for stråling, vibrasjoner, støy og forurenset luft Rueda et al. 2012; van der Noordt et al. 2014; Knardahl et al. 2016
De helsebringende effektene av arbeid utligner potensielle risikoeffekter Waddell & Burton, 2006
Arbeidsrettet rehabilitering (ARR) Døgn og dagtilbud fra private og offentlige aktører Innsøking fra regionalt helseforetak via regional koordinerende enhet (RKE) og fra NAV Raskere tilbake (2007)
Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert hovedmål, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse i arbeidslivet Fagrådet for arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, 2011 Basert på: HOD, forskrift lovdata Kap.2 4 2011
CARF 2017 PROGRAM DESCRIPTIONS Comprehensive occupational rehabilitation provide interdisciplinary rehabilitation to address the behavioral, functional, medical, physical, psychological, and vocational components of employability and RTW.
Loisel et al. 2005
Hva kjennetegner deltakere i arbeidsrettet rehabilitering?
CARF 2017 Individuals referred to comprehensive inpatient work rehabilitation have not managed to return to work (RTW) on their own or with assistance from the primary health service. They will typically have more complex needs and problems, not only due to the health problems, but also related to the work and home situation, or other social factors.
Komorbiditet Percentage 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Number of complaints Prosentvis fordeling subjektive helseplager Gjennomsnitt = 12 (spenn 1 23) Øyeflaten et al. 2008
Mest rapporterte subjektive helseplager [Prosentvis fordeling, n=135] Tretthet 83.7 Nakkesmerter 81.5 Hodepine 75.6 Søvnproblemer 71.9 Tristhet/depresjon 70.4 Korsrygg 68.9 Skulder 67.4 Arm 57.0 Øvre rygg 51.9 Svimmelhet 43.0 Øyeflaten et al. 2008
Hva mener du er årsak til dine helseplager? 68% stress / bekymring 63% overarbeid Sykdomsforståelse 40% familieprobl/ bekymring (menn: 27%, kvinner 48%) 36% følelsesmessige tilstand (menn: 18%, kvinner 49%) 30% arv 24% min personlighet 24% ulykke eller skade 23% tilfeldigheter / uflaks 22% min egen oppførsel Øyeflaten et al. 2008
Effekter av ulike tiltak
Karakteristika ved effektive intervensjoner for komplekse sykemeldingsårsak Tverrfaglighet som inkluderer 1. Koordinering - behandling og arbeidsplass 2. Arbeidsplass tilpasning og tilrettelegging 3. Gradert økning i aktivitet og jobb basert på kognitive tilnærminger Eksempler: Loisel et al. 1997, Anema et al. 2007, Bültman et al. 2009, Vermeulen et al. 2011, Lambeek et al. 2010
Intervensjoner för återgång i arbete vid sjukskrivning 17 review artikler basert på over 350 RCTer og 45.000 deltakere 11 reviews på muskelskjelettplager, hvorav 9 omhandlet rygg 3 reviews på mentale plager og 3 med ulike helseplager Aronsson & Lundberg Arbete och hälsa 2015;49(2).
Konklusjon muskelskjelett og sammensatte helseutfordringer Sammensatte intervensjoner som inkluderer arbeidsplassen er mer effektive for retur til arbeid sammenlignet med vanlig oppfølging Tidlig intervensjon er å foretrekke Ikke mulig å konkludere på hvilke spesifikke komponenter som er effektive på nøyaktig når intervensjonen bør gjennomføres på når effekten er forventet å være mest fordelaktig Aronsson & Lundberg, 2015
Workplace involvement improves return to work rates among employees with back pain on long-term sick leave Viktige reviewer muskelskjelettplager og retur til arbeid (Carroll et al. 2010) There is evidence for a clinically relevant effect of multidisciplinary interventions on return to work after rehabilitation for low back pain (Norlund et al. 2009)
Tverrfaglig biopsykososial rehabilitering mer effektivt for retur til arbeid enn fysikalsk behandling for korsryggplager, men ikke mer effektivt enn vanlig oppfølging Kamper et al. 2015, Cochrane review and meta-analysis
Reducing sickness absence Systematic review of active workplace interventions for all diagnoses Limited evidence: active workplace interventions Moderate evidence: graded activity Limited evidence: the Sheerbrooke model and CBT (Odeen et al. 2012)
Interventions to improve return to work in depressed people. Cochrane review, Nieuwenhuijsen et al. 2014 Interventions to facilitate return to work in adults with adjustment disorders. Cochrane reviews, Arends et al. 2012 Mentale plager og retur til arbeid Exposure-in-vivo containing interventions to improve work functioning of workers with anxiety disorder. Systematic review BMC, Noordik et al. 2010 Effects of a multidisciplinary stress treatment programme on patient return to work rate and symptom reduction: results from a randomised, wait-list controlled trial. Netterstrom et al. 2013
RTW coordination programmes reviews Koordinering sammenlignet med vanlig oppfølging v/ minst 4 uker sykefravær og oppfølging i minst 12 mnd. 8 muskelskjelett og 1 mentale Konklusjon: Liten, men viktig effekt på retur til arbeid (Schandelmaier et al. 2012) Oppdatert 2017 11 muskelskjelett, 2 mentale og 1 begge deler Konklusjon: Ingen effekt på retur til arbeid (Vogel et al. 2017)
«Brief intervention» Klinisk undersøkelse og ufarliggjøring fra lege og fysioterapeut hadde positiv effekt på retur til arbeid (Indahl et al. 1995; Hagen et al. 2003) Dagtilbud Multimodal 4-ukers arbeidsrettet rehabilitering Ingen effekt på retur til arbeid, men god effekt på helseplager og livskvalitet. (Haldorsen et al. 1998)
Is there a right treatment for a particular patient group? Sick leave >8 weeks due to musculoskeletal problems Good prognosis for RTW Ordinary treatment Medium prognosis for RTW Light multidisciplinary treatment Poor prognosis for RTW Extensive multidisciplinary treatment Prognosis screening based on psychological screening and physiotherapy findings. Multidisciplinary treatment is effective concerning return to work, when given to patients who are most likely to benefit from that treatment. Haldorsen et al. 2002.
Nyere effektstudier Tverrfaglig poliklinisk tilbud ved Sykehuset Innlandet HF med arbeidsfokus sammenliknet med kontroll Tverrfaglig poliklinisk tilbud ved St Olavs og Oslo UH med spesifikt arbeids-fokus sammenliknet med standard tverrfaglig behandling i spesialisthelsetjenesten. (Brendbekken et al. 2016) (Myhre et al. 2014) Kort (4+4 dager) og et Langt (3 ½ uker) arbeidsrettet rehabiliteringsprogram på Hysnes Helsefort sammenlignet med et ukentlig poliklinisk tilbud i Trondheim (6 uker) Rødt ingen effekt Grønt positiv effekt (Hysnes rapport 2016)
ibedrift Vestfold, Troms og Nordland En evaluering viser at kombinasjonen av opplæring om vanlige helseplager, kollegaveiledning og tilbud om raske polikliniske utredninger reduserer sykefraværet (Odeen et al. 2013; Ree et al. 2016) Danmark: Prosjektet "Tillid til ryggen - og arbejdet" (Frederiksen et al. 2017) Muskelskjelett mentale helseplager
Hva kjennetegner de som kommer tilbake i arbeid og de som ikke kommer tilbake i arbeid?
Øyeflaten I, Hysing M, Eriksen HR. Prognostic factors associated with return to work following multidisciplinary vocational rehabilitation. J Rehabil Med. 2008;40(7):548-54. Øyeflaten I, Opsahl J, Eriksen HR, Braathen TN, Lie SA, Brage S, Ihlebæk CM, Breivik K. Subjective health complaints, functional ability, fear avoidance beliefs and days on sickness benefits after work rehabilitation a mediation model. BMC Musculoskeletal Disorders 2016. Øyeflaten I, Lie SA, Ihlebæk CM, Eriksen HR. Prognostic factors for return to work, sickness benefits, and transitions between these states: a 4-year follow-up after work-related rehabilitation. J Occup Rehabil 2014;24(2):199-212. Veiledere: Hege R. Eriksen, Camilla M. Ihlebæk og Stein Atle Lie
Risikofaktor Biologisk egenskap eller adferd som øker sannsynligheten for å utvikle eller dø av en sykdom. Definisjoner Prognostisk faktor Tilstand eller egenskap ved pasienten som kan brukes til å beregne sannsynligheten for ulike utfall etter sykdom, inkludert tilbakevending av sykdom eller ny sykdom.
Prognostiske faktorer for retur til arbeid sier noe om prognosen for å jobbe, gitt visse kjennetegn ved den sykmeldte Det å være sykmeldt er diagnosen
Prognosen for retur til arbeid: Omgivelsesfaktorer Komplekse sammenhenger Fysisk og psykososialt arbeidsmiljø Individfaktorer Alder, kjønn, utdanning, yrke Helse og funksjonsevne Mestring, sykdomsforståelse og smerterelatert frykt
Kognitiv modell for retur til arbeid omgivelsefaktorer familie og arbeid alder kjønn helseplager sosioøkonomisk status - sykdomsforståelse - smerterelatert frykt for arbeid - - mestring funksjonsevne til retur jobb arbeidsrettet rehabilitering aktører utenfor rehabiliterings-settingen lover og regelverk
Tre kohorter med ARR deltakere: 135, 1155 og 584 Deltakere 10 mnd. sykmeldt Flest kvinner 45 år Oppfølging fra 1 4 år
Smerterelatert frykt for arbeid viktigste prediktor for å ikke komme tilbake i arbeid etter 3 og 12 mnd Høy frykt var forklart av: Lav utdanning Mye helseplager Sykdomsforståelse Varighet Konsekvenser Personlig kontroll Øyeflaten et al. 2008
Medieringsmodell muskelplager dager på ytelse Øyeflaten et al. 2016
Medieringsmodell frykt for arbeid muskelplager dager på ytelse Øyeflaten et al. 2016
løfte/ bære frykt for arbeid dager på ytelse muskelplager bevegelsesfunksjon Øyeflaten et al. 2016
mentale plager mental funksjon løfte/ bære muskelplager bevegelsesfunksjon frykt for arbeid dager på ytelse utdanning tidligere sykefravær Øyeflaten et al. 2016
Resultater
mentale plager mental funksjon 0.07* 0.57** løfte/ bære 0.29** muskelplager 0.14* frykt for arbeid 0.27** dager på ytelse 0.38** bevegelsesfunksjon 0.27** utdanning -0.13* tidligere sykefravær Øyeflaten et al. 2016
Sannsynligheten for å være i arbeid eller på ulike ytelser fra NAV etter 4 år Øyeflaten et al. 2012
Eksempel på komplekst forløp for retur til arbeid Arbeid SM AAP YA MR UP TID 0 1 2 3 4 ÅR Øyeflaten et al. 2012
Delvis PSL to: 240 sykmeldt from: 359 MR Medisinsk to: 217 rehab. from: 282 W Arbeid to: 951 from: 660 SL Sykmeldt to: 325 from: 642 Yrkesrettet VR to: 240 attføring from: 175 Delvis PDP to: 86 uførep. from: 30 DP Uførepensjon to: 108 from: 10 Totalt 2165 skift (gjennomsnitt: 4, spenn: 0-18) Øyeflaten et al. 2012
Delvis PSL sykmeldt to: 240 from: 359 Medisinsk MR to: 217 rehab. from: 282 fra arbeid W to: 951 660 from: 660 SL Sykmeldt to: 325 from: 642 Yrkesrettet VR to: 240 attføring from: 175 Delvis PDP to: 86 uførep. from: 30 Uførepensjon DP to: 108 from: 10 Øyeflaten et al. 2012
Delvis PSL sykmeldt to: 240 from: 359 Medisinsk MR to: 217 rehab. from: 282 til arbeid W to: 951 951 from: 660 SL Sykmeldt to: 325 from: 642 Yrkesrettet VR to: 240 attføring from: 175 Delvis PDP to: 86 uførep. from: 30 Uførepensjon DP to: 108 from: 10 Øyeflaten et al. 2012
Prognostiske faktorer for å være i arbeid eller på en ytelse Kvinner Andre diagnose Manuelt arbeid Sykmeldingslengde Alder Øyeflaten et al. 2014
Prognostiske faktorer for å skifte mellom arbeid og ytelse Kvinner lavere sannsynlighet for å gå tilbake til arbeid, men ikke høyere sannsynlighet for å forlate arbeid Øyeflaten et al. 2014
Prognostiske faktorer for å skifte mellom arbeid og ytelse Mental diagnose lavere sannsynlighet for å skifte til full sykmelding enn muskelskjelett diagnose, men hadde likevel høyere sannsynlighet for å være sykmeldt Øyeflaten et al. 2014
Oppsummert: For de som har vært lenge ute av arbeid, kan prosessen tilbake i arbeid være lang og komplisert. Prosessen tilbake i arbeid er ikke kun påvirket av helseplagene, men av funksjonsevne, sykdomsforståelse og egne tanker om retur til arbeid. De med lav utdanning og manuelt arbeid har mindre sannsynlighet for å komme i arbeid etter ARR.
Skreddersøm eller standardisering i oppfølging av sykmeldte. Hva kan kunnskap om prognostiske faktorer brukes til Systematisk kartlegging av prognose for utsatte grupper. Undersøke komplekse sammenhenger: Hvem klarer seg uten tiltak? Hvem trenger tiltak på arbeidsplassen? Hvem trenger medisinsk behandling? Hvem trenger kompleks rehabilitering?
Takk for oppmerksomheten! www.arbeidoghelse.no