Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune 2009-2019

Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune 2009-2019

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. OMFANG OG AVGRENSNING... 4 3. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON... 5 4. HISTORIKK... 6 4.1. BAKGRUNN FOR PLEIE- OG OMSORGSPLANEN... 6 4.2 UTVIKLING AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN... 7 5. TJENESTEKJEDEN... 9 5.1 LEON-PRINSIPPET... 9 5.2 NØKKELTALL FRA KOSTRA... 10 6. UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN... 12 6.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 12 6.2 BOLIGUTVIKLING... 15 6.3. REKRUTTERING... 17 6.4 BEHOLDE ØNSKET KOMPETANSE... 18 6.5 1. OG 2.LINJE TJENESTEN (KOMMUNEHELSETJENESTEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN)... 19 7.0. FOREBYGGENDE ARBEID... 20 7.1 HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID... 20 7.2 FRIVILLIG INNSATS OG FRIVILLIGHETSSENTRALEN... 22 7.3 HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE... 24 7.4 TRYGGHETSALARM... 28 7.5. PENSJONIST CAFE, DAGSENTERTILBUD OG ARBEIDSTILBUD... 29 7.6. PSYKIATRISK TEAM... 31 7.7. OPPSØKENDE VIRKSOMHET (BLANT ELDRE)... 33 7.8 MATOMBRINGNING... 34 8. HJEMMEBASERTE TJENESTER... 35 8.1 HJEMMESYKEPLEIE... 35 8.2 HJEMMEHJELP / PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING... 36 8.3. BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT (BPA)... 37 8.4. OMSORGSLØNN... 38 8.5. AVLASTNING... 38 8.6. STØTTEKONTAKT... 39 9. REHABILITERING... 40 9.1. REHABILITERINGSTILBUD... 41 10. BOFORMER... 45 10.1 BOLIGER... 45 10.2 BARNEBOLIG INSTITUSJON/ BOLIG MED HELDØGNSTILBUD... 46 10.3 BOFELLESSKAP MED LAV BEMANNING... 47 10.4 INSTITUSJONSPLASSER/SYKEHJEM... 47 11. LEGETJENESTER... 50 12. ORDLISTE:... 54 2

1. INNLEDNING Kommunen har ansvar for å planlegge, utforme og organisere tjenester til alle innbyggere med behov for Pleie- og omsorgstjenester. Denne planen omhandler innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester og hvordan kommunens tjenester er lagt opp på kort og lang sikt. Planen skal sette kommunen i stand til å møte veksten i pleie- og omsorgssektoren, sett i lys av befolkningsutvikling og den øvrige samfunnsutvikling. Tjenestetilbudet skal være faglig forsvarlig og mest mulig likeverdig uavhengig av bosted, alder og diagnose. Et viktig prinsipp i Røyken kommunes tjenesteprofil er å tilrettelegge tilbudet med mest mulig grad av egenhjelp og mulighet til å kunne bo i eget hjem så lenge det er mulig. Røyken kommune er i gang med å bygge opp sitt pleie- og omsorgstilbud slik at forebygging preger tjenestetilbudet i størst mulig grad, og hvor tjenestekjeden er lagt opp slik at den gir ulike alternativer, avhengig av hvilke behov den enkelte har. Brukerne skal tas med på råd i tjenesteutformingen, slik at deltakelse og medbestemmelse rundt egen hverdag sikres. En oppbygging av et differensiert tjenestetilbud står derfor sentralt og er helt nødvendig for å kunne yte rett tjeneste på rett nivå. Tjenestetilbudet i Røyken kommune er i dag stor grad basert på hjemmebaserte tjenester og opphold i institusjon. Et tilbud mellom eget hjem og institusjon er i mindre grad utbygget. En utbygging av Pleie- og omsorgstjenestene ved en kombinasjon av omfordeling av eksisterende ressurser og opprettelse av nye tjenester vil gjøre det mulig for mange å bli boende hjemme lenger. En styrking av rehabilitering, differensierte sykehjemsplasser og dagtilbud/frivillige aktiviteter vil gjøre dette mulig. Kommunen er på god vei med å underbygge denne tankegangen, nå sist gjennom sine vedtak i økonomi- og handlingsplanen 1. Det er imidlertid ingen tvil om at vi vil møte behov for heldøgnsomsorgstilbud, også i fremtiden. Tjenesteapparatet stilles overfor flere sammensatte problemstillinger enn tidligere og enkelte innbyggere har så stort behov for pleie og omsorg at dette må sikres ved heldøgns tilbud. Med bakgrunn i fremtidens utfordringer innen Pleie- og omsorgssektoren, blir det viktig fremover å forsterke de tjenester som kan tilrettelegges i hjemmet. Dette fordi det er sannsynlig å tro at høy individuell kvalitet lettest kan oppnåes i egen bolig, samtidig som det kan tilfredsstille behovet for effektiv tjenesteproduksjon. En stadig økende etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester kombinert med at lovverket skjerpes, gjør at kommunene må ha langsiktige strategier for å kunne møte disse utfordringene. Innbyggerne skal møte et tjenesteapparat som angir klart hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har, og tjenestebeskrivelser skal angi innhold og nivå på tjenestene. En effektiv og forebyggende tjenestekjede vil være svaret for å kunne være i stand til å opprettholde dagens kvalitet. 1 Politisk handlingsplan 2008 2011, vedtatt i kommunestyret 18.12.07, Økonomiplan 2008 2011 og årsbudsjett 2008 vedtatt i kommunestyret 18.12.07. 3

2. OMFANG OG AVGRENSNING Pleie- og omsorgsplanen inngår som en delplan i kommuneplanen, og følger samme tidsperiode. Pleie- og omsorgsplanen rulleres årlig ihht budsjettbehandlingen i kommunestyret. Pleie- og omsorgsplanen skal omhandle det helhetlige pleie- og omsorgstilbudet til kommunens innbyggere, uavhengig av alder, diagnose eller bosted. Dette betyr at planen favner alle brukergrupper; funksjonshemmede, psykiatri, eldre og andre med behov for tjenester. Planen skal angi dagens og morgendagens tjenestetilbud ut fra grunnleggende prinsipper om forebygging, brukermedvirkning og tilpasset tjenestetilbud ihht LEON-prinsippet 2. Den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er et virksomhetsområde som omfatter: Praktisk bistand og opplæring Omsorgslønn Avlastningstiltak Støttekontakt Plass i sykehjem, bolig eller annen form med heldøgns omsorgstjenester (institusjon) Hjemmesykepleie Dette er tjenester kommunene er pliktig til å tilby i følge sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven 3. Med hjemmel i begge lovene har dette virksomhetsområdet også en egen kvalitetsforskrift 4. Avgjørelser om tildeling av overnevnte tjenester skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Kommunen har også andre ulovfestede tjenester som for eksempel dagtilbud, arbeidstilbud og trygghetsalarm. Det gis i tillegg betydelig tilskudd til drift av pensjonist cafè. De ulovfestede tjenestene beskrives i planen og er innført som et supplement til lovbestemte tjenester fordi de har stor forebyggende effekt. Planen tar utgangspunkt i tidligere politiske vedtak om organisering og utbygging av tjenestetilbudet innen pleie og omsorg. Kommunestyrevedtak av 19.12.02, møtesak nr. 0104/02. Saksnummer K2000 02/04045. Hovedprinsippet er at alle kommunale tjenester i Røyken kommune bør kunne vurderes konkurranseutsatt, med unntak av tjenester der dette medfører utsetting av myndighetsutøvelse. Det søkes fortrinnsvis erfaringer gjennom konkurranseutsetting av tekniske tjenester Pleie- og omsorgsplanen tar ikke stilling til konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester. Planen tar videre ikke stilling til økonomisk inndekning av de anbefalinger som fremmes. Utarbeidelse av Pleie- og omsorgsplanen har vært prosjektorganisert: Kommunalsjef Hilde Enget, prosjektleder Enhetsleder Hjemmetjenesten Spikkestad/Midtbygda Åse Graff Enhetsleder Funksjonshemmede Bente Aasgaard Enhetsleder Helse Randi Marie Erlandsen Enhetsleder Psykiatri Helle Stiig 2 Lavest Effektive Omsorgs Nivå 3 Lov om sosiale tjenester pkt 1-5 og Kommunehelsetjenesteloven pkt 6-7 4 Forskrift om kvalitet etter lov av 19 november 1982 nr.66 og lov av 13 desember 1991 nr. 81 4

Enhetsleder Institusjonstjenesten Ellen Marie Lindholm Enhetsleder Bestillerenheten Trine Stein Hovedtillitsvalgt NSF Mette Foyn 3. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Røyken kommune har i dag et godt tjenestetilbud til sine innbyggere og kommunen har på flere områder planlagt og etablert tjenester i tråd med nasjonale føringer og fremtidige behov. Kommunen tilbyr en rekke forebyggende tjenester som ikke er lovpålagt, disse har stor verdi for den enkelte og for tjenestekjeden i sin helhet. Imidlertid ser vi at ved å legge mer til rette og forsterke utbyggingen av et differensiert tjenestetilbud, vil kommunen totalt sett kunne utnytte sine ressurser på en enda bedre måte. Det er særlig innenfor eldreomsorgen, funksjonshemmede og psykiatri at vi ser muligheter for en bedre totalløsning ved hjelp av en omdisponering av eksisterende tilbud og økt satsning på lav-terskel tilbud. Med en fremtidig ønsket situasjon har vi vektlagt større enheter for botilbud for funksjonshemmede, vi har tatt i bruk Bråset Bo- og omsorgssenter i større grad enn i dag og vi har et mer enhetlig tilbud innen psykiatri. For å få til en slik utvikling fremmer planen en rekke anbefalinger som innebærer en videreutvikling, omdisponering og opptrapping av Pleie- og omsorgstjenester. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak er søkt så realistisk som mulig med tanke på Røyken kommunes økonomiske situasjon. Det er rådmannens anbefaling at Pleie- og omsorgstjenesten oppnår best mulig ressurseffektiv tjenesteproduksjon ved å fokusere på stordrift der det er mulig, hvilket innebærer en totalutnyttelse av kommunens arealer/lokaler, samt en videre satsning på LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgs Nivå) for best ressursutnyttelse faglig og økonomisk. Det fremmes følgende konkrete anbefalinger for 2009: 1. Det opprettes en rehabiliteringsplass ved Bråset Bo- og omsorgssenter. Kostnad kr. 400 000,- innarbeides i økonomiplan 2009 2012. Tiltaket er ihht kommunestyrets handlingsplan 2008 2011, programområde 3.13, mål 1. 2. Ambulerende vaktmestertjeneste styrkes med 20% årsverk som følge av volumvekst i tjenesten. Kostand kr. 90 000,- innarbeides i økonomiplan 2009 2012. 3. Planen rulleres årlig, med ny behandling høsten 2009. 5

4. HISTORIKK 4.1. Bakgrunn for Pleie- og omsorgsplanen Pleie- og omsorgstjenesten har de siste årene hatt en gjennomgang av tjenestetilbudet og gjennomført en rekke tiltak for både effektivisering og kvalitetsforbedring. Utgangspunktet var vedtak i Arbeidsutvalgets møte den 25.11.03 om gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten i Røyken kommune. Det ble gjennomført en kartlegging av Pleie- og omsorgsektoren våren 2004, med bred involvering fra fagområdene institusjonstjenesten, hjemmebaserte tjenester, funksjonshemmede og psykiatri. I dette arbeidet benyttet kommunen ekstern konsulentbistand. Konklusjonen av gjennomgang ble behandlet i kommunestyret den 17.06.04 (saksnr. 04/01806), med vedtak om implementering av tiltakene som beskrevet i kartleggingsrapport av 15.04.04. Effektivisering av pleie- og omsorgstjenesten (PLO) har inkludert følgende momenter, alle forankret i politiske vedtak: 1. Innføring av bestiller utfører modell (BUM) innen PLO 2. Innføring av IKT-verktøy (Shift Manager og Gerica) for rapportering, dokumentasjon og statistikk 3. Tildeling av pleie og omsorgstjenester etter kjente kriterier, basert på Sosialog helsedirektoratets Veileder i saksbehandling og dokumentasjon. 4. Minstestandarder for enkelte tjenester 5. LEON-prinsippet er forankret som et førende prinsipp i tjenestetildelingen og tjenesteutformingen innen PLO 6. Retningslinjer for bemanningsnorm, kompetanse, arbeidstidsordninger og opplæring som vektlegger strukturert samarbeid mellom enhetene (kompetansebaserte bemanningsplaner) 7. Kontinuerlig utviklings- og omstillingsarbeid for optimal drift av tjenestene Pleie- og omsorgsplan 2007 2017 ble vedtatt i kommunestyret den 26.10.06, møtesak nr. 0086/06. Planen rulleres årlig, med behandling av Pleie- og omsorgsplan 2008-2018 høsten 2007. Pleie- og omsorgsplan 2008 2018 ble vedtatt i kommunestyret den 27.11.07, møtesak nr. 76/07. Planen rulleres årlig, med rullerende behandling høsten 2009. Kommunestyret vedtok den 18.12.07 5 at det innen 1/3-2008 skal det nedsettes et utvalg av politikere fra formannskap og helse og omsorgskomiteen for å vurdere organisering og tjenestenivå innen Helse og Omsorg. Utvalget skal vurdere om kvaliteten på tjenestene er i samsvar med de tildelingskriteria som er vedtatt av kommunestyret. Det skal engasjeres en ekstern konsulent som rapporterer direkte til utvalget. En rapport skal være ferdigstilt innen budsjettbehandlingen høsten 2008. Videre er det et mål i handlingsplanen 6 at LEONprinsippet skal i 2008 kvalitetssikres slik at all tjenestetildeling og tjenesteutforming skjer i henhold til prinsippet om differensiering og Lavest Effektive Omsorgs Nivå 5 Politisk handlingsplan 2008 2011, vedtatt i kommunestyret 18.12.07, Økonomiplan 2008 2011 og årsbudsjett 2008 vedtatt i kommunestyret 18.12.07. 6 Politisk handlingsplan 2008 2011, programområde 3.11, mål 4. 6

Resultatet av denne gjennomgangen er ikke beskrevet i planen, da rapporten fra arbeidet ikke foreligger ved trykking av Pleie- og omsorgsplan 2009 2019. 4.2 Utvikling av Pleie- og omsorgstjenesten Pleie- og omsorgstjenesten er det største virksomhetsområdet i kommunal sektor, og utgjør ca. en tredjedel av kommunens netto driftskostnader. Kommunens pleie- og omsorgstjenester har i de senere årene blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver knyttet til rehabilitering, terminalpleie 7 og viderebehandling/oppfølging etter sykehusopphold. Utviklingen skyldes blant annet sterkt økning i muligheter til å gi hensiktsmessig helsehjelp gjennom økt kompetanse i tjenesten. Samtidig har vi fått mer kunnskap om betydningen av et tjenestetilbud nær pasientens hjem, de pårørendes rolle og det sosiale nettverket. Det har vært gjennomført store reformer innen tjenesten, ved bla utbygging av boligformer som et alternativ til institusjonsopphold. Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 8 peker på at tiltak som iverksettes skal være virksomme, trygge, godt samordnede, tilgjengelige og rettferdig fordelte. Brukeren skal involveres og ressursene skal utnyttes godt. Regjeringen har videre som et uttalt mål å styrke pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, og Helse og omsorgsdepartementet la i den forbindelse frem stortingsmeldingen Mestring, muligheter og mening høsten 2006. Meldingen beskriver de langsiktige utfordringene for fremtidens omsorgstjeneste og angir både strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Tiltakene oppsummeres i Omsorgsplan 2015 og omfatter bla nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, kompetansetiltak og tilførsel av 10 000 årsverk i omsorgstjenesten for å møte kommende behov. Ikt Det har de siste årene vært et økt fokus på dokumentasjon av informasjon (data) innen pleieog omsorgssektoren. Røyken kommune benytter fagsystemet Gerica for å bedre sikre dokumentasjon av tjenestene. IPLOS 9 er innført som et registreringssystem obligatorisk for alle landets kommuner, noe som bidrar til at Pleie- og omsorgstjenesten kan dokumentere bedre hvordan ressursene fordeles i forhold til behovene, samt hvordan hjelpebehovet varierer mellom ulike brukegrupper. Dette har vært et viktig bidrag for å kunne synliggjøre ressursbruken i en kompleks sektor. IPLOS henter sitt informasjonsgrunnlag fra Gerica. Verktøyene står sentralt i fremtidig planlegging og dimensjonering av tjenestene fordi de gir viktig informasjon om fremtidig etterspørsel og gjør det lettere å foreta riktig prioritering av fagpersonell. Ved å bruke IPLOS-data i budsjettarbeidet får kommunen selv nytte av arbeidet med rapportering til staten samtidig som kvaliteten på rapporteringen blir bedre når dataene også brukes av kommunen til intern styring. Bestiller- utførermodell og IPLOS-budsjettmodell Røyken kommune har innført bestiller- utfører modell som skiller bestilleroppgavene og utføreroppgavene innen pleie og omsorg. Bestillerenheten saksbehandler og fatter vedtak om tildeling av tjenester og utførerenhetene utfører oppgavene. Modellen søker å sikre likebehandling, kvalitetssikring og valgfrihet for brukerne på en bedre måte enn tidligere da 7 Pleie og omsorg ved livets siste fase 8 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2005 9 Individbasert Pleie- og OmsorgsStatistikk 7

saksbehandlingen er blitt mer spesialisert under felles organisering og ledelse. Kommunens utførerenheter er hjemmetjenesten, institusjonstjenesten, funksjonshemmede og psykiatri. Kommunen har også eksterne utførere, herunder Bråset Bo- og omsorgssenter (BBO) som er en betydelig leverandør av pleietjenester. Fra 1. januar 2007 har Bestillerenheten fullstendig budsjett for pleietjenestene og det er utviklet en ny budsjettmodell for PLO, basert på IPLOS. Budsjettmodellen er en variant av innsatsstyrt finansiering hvor alle tjenester budsjetteres på grunnlag av enhetspriser og volum. Det er også etablert et opplegg for oppgjør med utfører. Modellen kan sammenliknes med tilsvarende løsninger i Kristiansand og Trondheim kommuner, selv om Røyken-løsningen er mindre omfattende. Med IPLOS-budsjettmodell kan kommunen analysere avvik i driften på en mer detaljert måte enn tidligere. Avvik vil være volumavvik (Bestillerenheten tildeler flere timer/døgn enn budsjettert), effektiviseringsavvik (utfører har høyere kostnad pr.time/døgn hos bruker enn avtalt) eller prisavvik (tjenesten koster mer enn budsjettert, dvs prisøkning). Ved å bruke IPLOS-data i budsjettarbeidet får kommunen selv nytte av arbeidet med rapportering til staten samtidig som kvaliteten på rapporteringen blir bedre når dataene også brukes av kommunen til intern styring. Røyken kommune har på flere områder planlagt og bygget ut sitt tjenestetilbud i tråd med nasjonale føringer. Et område som peker seg ut er tjenester til funksjonshemmede, hvor kommunen etter HVPU-reformen etablerte dagsentertilbud, avlastningsbolig, arbeidstilbud og boligtilbud til brukergruppen. Røyken tok ansvar for at reformen skulle gjennomføres på en god måte, noe som har medført at kommunen har et helhetlig og differensiert tilbud i forhold til de oppgaver kommunene er (lov)pålagt. Røyken kommune har innen psykiatritjenesten øremerket en satsning via en opptrappingsplan som skisserer langsiktige planer for tiltak og tjenester til brukergruppen. Forebyggingsperspektivet og differensiering er vektlagt ved at det er en satsning også på ikke lovpålagte tjenester. På den måten er kommunen i bedre stand til å håndtere fremtidige utfordringer enn hva vi ellers ville være dersom vi ikke hadde hatt dette helhetsfokuset. Røyken kommune har videre med tanke på den varslede eldrebølgen, inngått et samarbeid med Asker kommune rundt Bråset Bo- og omsorgssenter. Her disponerer Røyken kommune til sammen 100 plasser, hvor det er muligheter for å differensiere plassene i forhold til å rendyrke kompetanse i enkelte avdelinger basert på diagnose/sykdomsbilde hos pasienten. Ved å ha et langsiktig perspektiv i den kommunale planleggingen, har kommunen en større forutsetning for å imøtekomme innbyggernes fremtidige behov på en forutsigbar og god måte. Samtidig er pleie- og omsorgstjenesten også svært uforutsigbar, hvor brukere kan endre behov fra time til time og ved at nye brukere kommer til, med umiddelbare behov for tilrettelagte tjenester. Det oppstår imidlertid også et dilemma når kommunen planlegger og etablerer gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Tilbud skaper etterspørsel. I kommune-norge opplever man en stadig økende etterspørsel etter tjenester, men vi ser at kommunenes muligheter til å innfri disse er begrenset av stram økonomi. Brukerne er mer mobile enn tidligere, og flere er villig til å flytte på seg for å få det tjenestetilbud som etterspørres. Lovverket er tydelig på at Pleieog omsorgstjenester skal innvilges til de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Vi ser også at søknader om tjenester fra personer som ikke er bosatt i Røyken er en økende tendens. Sosial- og helsedepartementet har utgitt et rundskriv som tydeliggjør kommunens ansvar til å saksbehandle og evt. innvilge tjenester på lik linje til utenbygds pasienter på lik 8

linje med kommunens innbyggere 10. Disse bestemmelsene gjelder ikke for nordmenn bosatt i utlandet på permanent basis 11. Nordmenn som har meldt flytting og bosatt seg utenfor Norden mister sine rettigheter og vil få avslag om sykehjemsplass i Norge. 5. TJENESTEKJEDEN 5.1 LEON-prinsippet LEON betyr Lavest Effektive Omsorgs Nivå og er politisk forankret som et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling i Røyken kommune. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskel tilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON- prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen skal være hjelp til selvhjelp. Denne forebyggende tankegangen er kostnadsbesparende for kommunen, og i tråd med nasjonale føringer. Målet er at personer skal opprettholde størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå skal kunne bedres ved at de rette hjelpetiltakene settes inn. Skal Røyken kommune lykkes i å nå denne målsettingen, er det en forutsetning at alle nivåer i tjenestekjeden er tilstede og at hjelpeapparatet er tilpasningsdyktig. Tjenester etter LEON-prinsippet: Trinn 1: *Eldresenter/cafe *Trygghetsalarm *Arbeidstilbud *Frivillighetssentr. *Omsorgslønn *Støttekontakt Trinn 2: *Dagtilbud * Hj.tjenester * Oms.bolig u/bemanning *Støttekontakt *BPA Trinn 3: * Dagtilbud * Hj.tjenester * Oms.bolig m/ lav bemann Trinn 4: Trinn 5: * Dagtilbud *Bolig/bofelles- * Hj.tjenester skap m/ hel- * Oms.bolig m døgns omsorg bemanning *Korttidsopph. *Avlastn.opph. Trinn 6: *Langtidsopph. i institusjon 10 Rundskriv I-43/99 Ansvar for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner 11 Sosial- og helsedirektoratets svarbrev til Fylkesmannen i Buskerud gjengitt på Fylkesmannens nettside juni- 2006. 9

5.2 Nøkkeltall fra KOSTRA KOSTRA betyr Kommune Stat rapportering, hvor Statistisk Sentralbyrå har gruppert kommunene for å gjøre regnskapstall sammenliknbare på en enkel måte. Røyken kommune tilhører gruppe 7 som defineres som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger og lave frie disponible inntekter. Gruppe 7 består av et 30-talls kommuner, bla. Sørum, Fjell, Vestby, Øvre Eiker og Røyken kommuner. Analysen inneholder et utvalg av nøkkeltall Kommentar: Røyken bruker 32,4 % av kommunens totale driftsutgifter på pleie- og omsorgstjenester. Dette er noe over det gruppe 7 bruker, men mindre enn det øvrige kommuner i Buskerud og landet for øvrig. Røyken har høyere utgifter knyttet til aldersgruppen 80 år og over. Bråset boog omsorgsenter kan være en medvirkende årsak til de høyere utgiftene, samt at Røyken har relativt få innbyggere i denne aldersgruppen sammenlignet med andre kommuner. Det er betydelig færre ansatte i pleie- og omsorgssektoren i Røyken enn i andre kommuner. Oversikten viser at utviklingen i årsverk er stabil over tid, til tross for tilførsel av flere oppgaver. Årsaken skyldes trolig en restriktiv tilsettingspolitikk i kommunen, kombinert med stort fokus på effektivisering av tjenestene. Røyken ligger i snittet for Buskerud (dekningsgrad) vedr. institusjonsplasser for innbyggere over 80 år. KOSTRA fakta ark viser ikke Røyken kommune sine IPLOS tall. De utvalgte nøkkeltallene viser ikke: Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr 1000 innb. 0-66 år og Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon.i samarbeid med SSB har IPLOS ansvarlige i kommunen hentet grunnlagsdata fra Gerica og funnet nøkkeltallene for Røyken Kommune til interne analyser. Utregningene viser at Mottakere av kjernetjenester til hjemmeboende, pr 1000 innb. 0-66 år er 15, som er det samme som gj.snittet i kommunegruppe 7 og gjennomsnittet i alle landets kommuner. Tallet er imidlertid lavere enn gjennomsnittet i Buskerud. Videre viser de interne tallene at det er 10, 2 % av innbyggerne på 80 år og over som er beboere på institusjon. Dette er tall som ligger under kommunegruppe 7, gjennomsnitt Buskerud og gjennomsnittet for hele landet.. 10

Røyken opererer med flere korttidsplasser og demensplasser enn andre. Røyken kommune har vedtatt LEON-prinsippet som førende for all tjenestetildeling og tjenesteutforming, hvilket innebærer større grad av differensiering av tjenestene (gir økt handlingsrom og tilpassede tjenester). Oversikten viser at Røyken har færre leger enn andre knyttet til institusjon. Organiseringen av Bråset Bo- og omsorgssenter (IKS) påvirker hvordan innrapporteringen registreres. Legedekningen anses som tilstrekkelig når en korrigerer dette bildet. På Bråset Bo- og omsorgssenter er det hele to legeårsverk, slik at tilgangen på legetjenester er god selv om dekningen pr. pasient er lav. Røyken har forholdsvis høye driftsutgifter pr. institusjonsplass. Husleie for alle 100 plassene på Bråset er inkludert, og høyner denne kostanden. Selve organiseringen ved Slemmestad Bo- og aktivitetssenter (SLBOAS) bidrar også til at totalkostnadene blir større. En samorganisering av sykehjemsdrift på Bråset, ville medført stordriftsfordeler i denne sammenheng. Oversikten viser at Røyken tar langt mindre i brukerbetaling praktisk bistand og opplæring enn andre kommuner. KOSTRA-regnskapstall 2007 Nedenfor vises oversikt over hvordan Pleie- og omsorgssektorens utgifter fordeler seg på kostra-funksjonene: Fordeling Kostrafunksjoner Pleie, omsorg, hjelp i institusjon 42 % Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet 49 % Diagnose, behandling, rehabilitering 1 % Aktivisering eldre og funksjonshemmede 6 % Kommunale sysselsettingstiltak 2 % Oversikten forsterker Pleie- og omsorgsplanens anbefalinger om å øke satsningen på en differensiert tjenestekjede, nemlig tildele og utforme tjenesten ihht LEON-prinsippet. 11

6. UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Den generelle samfunnsutviklingen stiller større krav til offentlige tjenester enn tidligere. Informasjons- og kunnskapssamfunnet fører til en voksende brukergruppe, som i langt større grad stiller krav om det offentlige tjenestetilbud. Lovverket skjerpes, sentrale retningslinjer pålegger kommunen å tenke fleksibel og individuell utforming. Brukermedvirkning står sterkt, og blir understreket i klagesaker til avgjørelse hos Fylkesmannen. Kommunen er pliktig via lov å utforme tjenestetilbudet i samsvar med brukers behov og ønsker, og det skal legges vekt på individuelle løsninger. Behovet er utømmelig, men ressursene er begrenset. Kommunene stilles overfor krav om å opprettholde samme nivå på tjenestene, til tross for stram økonomi. Det blir derfor viktig at kommunen er tydelig på hvilke nivå vi har på våre tjenester, for å søke å avklare forventninger mellom innbygger og tjenesteapparat. Kommunen blir presentert for mer komplekse problemstillinger enn før, hvilket fordrer at kommunen er nytenkende og omstillingsvillig i sin tjenesteutforming. Som et ledd i kommunens plikt til å samordne tjenestene til den enkelte bruker, har kommunen plikt til å utarbeide individuell plan (IP) dersom vedkommende ønsker det. For at IP skal utarbeides må bruker ha behov for langvarige og koordinerte tjenester. I tillegg har alle som er omfattet av psykisk helsevern rett til en slik plan. Formålet er å bidra til at den enkelte får et helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal være overordnet, og skal samordnes med eventuelle andre planer som foreligger. Kartlegging av brukerens egne mål og behov, sammen med faglige vurderinger skal legge grunnlaget for utforming av planen. Brukeren har klagerett dersom det ikke blir utarbeidet en plan, dersom arbeidet er mangelfullt og dersom retten til medvirkning ikke er oppfylt eller ved manglende vilje til samarbeid mellom tjenestene. Tjenesteapparatet har plikt til å bidra til å utvikle individuelle planer. Dette gjelder så vel kommunens helse og sosialtjeneste som Helseforetak i andrelinje. Den helsetjenesten som har kontakt med brukeren har plikt til å informere om rettigheten, tilby og eventuelt påbegynne planen. Brukeren har en rett til å få utarbeidet en IP, men ikke ubetinget rettskrav på bestemte tjenester. Utarbeidelse av IP er en tilleggsoppgave som er påført kommunen uten tilførsel av ressurser. Samtidig krever IP gode rutiner og systemer for tverrfaglig samhandling slik at formålet med planen ivaretas. Sammen har dette vært, og er, en utfordring for tjenesteapparatet. I en to-nivå modell er dette et godt eksempel på enhetsovergripende oppgaver som må koordineres. 6.1 Befolkningsutvikling For å kunne vurdere fremtidige behov for Pleie- og omsorgstjenester, er analyse av befolkningsutviklingen i kommunen et nyttig verktøy. Vi ser på mulige utviklingsbaner for befolkningsutviklingen de kommende 20 år, og hvordan utviklingen kan bli i spesielle aldersgrupper. Røyken er en vekstkommune, sterkt påvirket av utviklingen i Oslo-regionen 12. Folketallet i Oslo-regionen har økt fra ca 1 mill i 1950 til 1,5 mill til i dag. Området har hatt en sterk næringsutvikling, noe som har bidratt til et langsiktig nasjonalt flyttemønster hvor mange 12 Her definert som de 56 kommunene som pr 2006 var medlem av samarbeidsalliansen Oslo-regionen. 12

unge flytter til storbyen for å søke arbeid og utdanning. I familiefasen flytter mange så videre og etablerer seg i rimeligere og mer barnevennlige bomiljøer i nabokommunene. Røyken kommunes hovedmål 13 i befolkningsutvikling er: Røyken kommune vil legge til grunn en fortsatt moderat langsiktig veksttakst, ca. 1% årlig, og styre tilrettelegging for ny boligutbygging etter dette Befolkningen i Røyken er ung og vekstkraftig, med typisk forstadsprofil : Høy andel barn og unge og voksne opp til 60 år; lav andel unge voksne fra ca 20-30 år og - enda - svært få pensjonister. Dette vedlikeholdes gjennom et flyttemønster preget av tap av unge i 20-årene og stort netto påfyll av barnefamilier, som er vanlig i bynære kommuner som Røyken. De fleste innbyggere i Røyken bor godt og har en høy levestandard, sammenliknet med flere av nabokommunene og med landet totalt. Kommunen har spesielt lav arbeidsledighet og få sosialhjelpsmottakere. Innbyggerne i Røyken har høye inntekter og relativt høyt utdanningsnivå sammenliknet med andre kommuner i Drammens-regionen, men klart lavere enn i Asker og Bærum. I forhold til andre kommuner nær Oslo og Drammen har kommunen en relativt lav andel av befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn. Statistisk Sentralbyrå utarbeider hvert 3. år nye befolkningsframskrivninger i flere vekstalternativer. Kommunen har i tillegg utarbeidet en egen framskrivning som også gir tall for den enkelte skolekrets fram til 2017. Forventet folketallsutvikling fra disse er vist i figuren nedenfor. Alternative framskrivninger - nye fra SSB (2005) og KOMPAS-beregning (2004) Røyken 23000 22000 21000 20000 19000 18000 17000 16000 15000 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 Lav vekst (LLML) Middels vekst (MMMM) Høy vekst (HHMH) KOMPAS (2004) Figur 1 Befolkningsframskrivninger for Røyken, sum befolkning i flere alternativer. KOMPAS er kommunens egen framskrivning fram til 2018, som ble laget i 2004. Forventet folketall vil ved utløpet av 2017 ligge mellom ca. 19 000 20 000 innbyggere. Kommunens egen prognose bygger på noe økt boligbygging i forhold til nivået de siste årene, 13 Røyken kommunes kommuneplan 2006 2017, vedtatt av kommunestyret den 15.06.06, samfunnsdelen vedtatt i kommunestyret den 14.09.06. 13

og ligger nær oppunder SSBs høyvekstalternativ. Hovedtrekkene viser utflating og evt. noe nedgang i antall barn og unge de kommende årene, mens kommunen gradvis vil merke den kommende eldrebølgen. Tabellene nedenfor viser fremskrivinger for aldersgruppen 67-79 år og 80+. Tendensene er at 67-79 åringene er gruppen som vil øke mest i perioden 2010-2016 med ca. 500 personer. Videre ser en at gruppen 80+ har en tilnærmet konstant nivå i perioden. Denne gruppen antas å øke etter 2020. Fremskriving 67-79 år og 80 år + Antall personer 2500 2000 1500 1000 500 0 Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy nasjo 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Vekst middels - høy - År 67-79 år 80 år og eldre Framskrevet folkemengde pr. 01.01.06, etter kjønn, alder, tid og statistikkvariabler. Kilde SSB 2006. VED Å SE PÅ FREMSKRIVINGER MELLOM KJØNNENE SER EN BÅDE KVINNER OG MENN I ALDERSGRUPPEN 67-79 ÅR ØKER I PERIODEN, DOG MED EN OVERVEKT AV KVINNER. 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Antall personer Fremskrevet folkemengde, kvinner og menn 67-97 år og 80 år og eldre i Røyken kommune Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasj 2005200620072008200920102011201220132014201520162017 Middels vekst 0627 Røyken Menn 0627 Røyken Menn 0627 Røyken Kvinner 0627 Røyken Kvinner 0627 Røyken Sum Framskrevet folkemengde per 01.01, etter kjønn, alder, tid og statistikkvariabler, Kilde SSB 2006. 14

I sum viser fremskrivningen at vi frem til 2010 vil ha stabil vekst i antall eldre i kommunen, men at vi får en økt tilvekst fra 2010 og frem til 2017 med ca. 1000 flere innbyggere i alderen 67-80 år og over. Hvor mange av disse personene som vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester er vanskelig å anta, men erfaringsmessig ser vi en økende tendens til at personer over 67 år etterspør flere og et større omfang av tjenester enn tidligere. 6.2 Boligutvikling De siste 10 årene har det blitt bygd snaue 100 nye boliger i Røyken årlig. Fra 1995 har boligbyggingen holdt seg på et nivå fra 5-8 fullførte boliger pr 1000 innbyggere. Dette er et relativt høyt nivå snittet for Osloregionen er 4 og gir grunnlag for befolkningsveksten på rundt 1 % årlig. Boligprisene i Røyken ligger om lag 30 % over snittet for resten av Drammensregionen, men 40 % under snittet for Asker/Bærum og Oslo. Løpende kroneverdi 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 av nye eneboliger. 0 Gjennomsnittspriser på eneboliger 1992 og 2001 OSLO BÆRUM ASKER RØYKEN LIER DRAMMEN HURUM NEDRE EIKER SVELVIK SANDE HOLMESTRAND Røyken er en typisk eneboligkommune. Folke- og Boligtelingen 2001 viste at rundt 2/3 av boligene i kommunen var eneboliger, mens kun 6 % var blokkleiligheter. Om lag 85 % av boligene var bebodd av eiere, i all hovedsak som selveier/sameie, mens 15 % av boligene var leid. Tall for boligbygging i 2002-4 viser noe dreining mot rekkehus og blokk, men fremdeles dominerer bygging Røyken: Boligmasse 2001 og bygd 2002-4, etter type Boligmasse 2001 Bygd 2002-4 80 % Figur 2 Boligtypefordeling. Datakilde. PANDA / SSB. 70 % 68 % Befolkningsveksten de siste årene har særlig kommet i skolekretsene 60 % 55 % 50 % 40 % 30 % 26 % 33 % Torvbråten (Bødalen) og Slemmestad samt Frydenlund (Åros); altså på Oslofjordsida av kommunen. Her har folketallet økt 20 % 12 % med 15-30 %, noe som antas å ha 10 % 6 % sammenheng med at det særlig er 0 % Enebolig inkl sokkel Rekkehus Blokk her ny boligbygging har skjedd. I Vestbygda (Spikkestad), Hyggen og Midtbygda (inkl Røyken sentrum) skolekretser samt på Nærsnes har veksten vært mer moderat (ca 5-15 %). 1992 2001 Fremtidige utfordringer I følge innbyggerundersøkelsen er innbyggerne godt fornøyd med både bolig- og tomtetilbudet i kommunen. Undersøkelsen viste samtidig at nærmere 1/3 av innbyggerne over 15

18 år ser det som sannsynlig at de kommer til å flytte fra nåværende bolig i løpet av de neste fem årene. Flyttepreferansene ut av kommunen går særlig nordover i retning Asker og Oslo. Boligpreferansene ved flytting knytter seg til både frittliggende eneboliger og leiligheter. Omkring halvparten av innbyggere med flyttepreferanse som i dag bor i enebolig, oppgir leilighet som ønsket boligtype. Dette faller godt sammen med forventninger fra befolkningsframskrivningene om vekst i de eldre aldersgrupper, og tyder på at markedet for bygging av leiligheter i kommunen kan bli større de kommende årene enn hittil. Dersom kommunen kan utnytte dette, bidrar dette på sikt til at Røyken får en større bredde i sitt boligtilbud enn i dag og dermed også et mer differensiert pleie- og omsorgstilbud med vekt på forebygging og mulighet til å bo lenger hjemme for de som ønsker det. Dersom det vedtas å bygge nytt sykehus på Gullaug vil dette kunne få betydning for etterspørsel av boliger i Røyken i løpet av en 5- års periode. Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Røyken generelt er mest opptatt av tilrettelegging for nye boliger i området der de selv bor i dag. Kommuneplanens arealstrategi legger opp til en sentrumsutvikling av tettstedene Spikkestad, Åros, Slemmestad og Røyken. Kommuneplanens samfunnsdel sier bla: Som beskrevet foran er kommunen i en svært vanskelig økonomisk situasjon, med stort behov for å gjenvinne sin kommunaløkonomiske handlefrihet. Som ledd i en samlet kommunal strategi for å gjenvinne kontrollen på dette området må også framtidig arealutvikling og boligbygging inngå. I denne sammenheng er det særlig viktig å sikre at ny arealbruk og boligbygging skjer i områder der kommunen kan utnytte eksisterende infrastruktur, slik at man unngår å pådra seg kostbare investeringer. Husbanken har tidligere uttalt at Røyken kommune ikke kan regne med å få tilskudd til nye boliginvesteringer til pleie- og omsorgsformål, da Husbankens tilskudd til kommunens utbygging anses å være godt dekket (sammenliknet med andre kommuner) 14. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2008 fremmet forslag om nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns omsorgstjenester. Sett i lys av dette kan Røyken kommune ha muligheter til å få nye tilskudd til ombygging og nyetableringer. Det må innhentes uttalelse fra Fylkesmannen om behov og investerings og driftsutgiftene i forhold til kommunens økonomi, og det er Fylkesmannen som innstiller prosjekter til Husbanken. For nærmere informasjon om kommunens helhetlige boligpolitikk vises til Boligsosial handlingsplan for Røyken kommune 2007 2011, vedtatt av kommunestyret den 14.06.07. Boligsosial handlingsplan rulleres høsten 2008. Anbefalinger Som alternativ til nye investeringer innen Pleie- og omsorgstjenesten for å dekke nye tiltak og tjenester, bør det søkes å tilrettelegge for en omdisponering og gjenbruk av allerede eksisterende lokaler og aktiviteter i tettstedene for best mulig ressursutnyttelse. Et konkret område hvor dette er særlig aktuelt, er sykehjemsdriften i kommunen. Omdisponering og 14 Brev fra Husbanken datert 26.04.06 16

gjenbruk må ses i sammenheng med det totale Pleie- og omsorgsbehovet i kommunen og tilretteleggingen må være i tråd med forebyggingsperspektivet. En helhetlig utnyttelse av kommunens muligheter som ligger i omdisponering og gjenbruk, er en forutsetning for å utbygge tjenstetilbudet ihht. LEON-prinsippet. 6.3. Rekruttering En av de største utfordringene i årene fremover blir å sikre nok og tilstrekkelig kompetente medarbeidere til pleie- og omsorgstjenesten. For å være godt forberedt på fremtidige behov må Røyken kommune sikre en bred tilnærming, fra kvalifisering av ufaglærte til å øke andelen høgskoleutdannede med spesialistutdanning innen relevante områder. God rekruttering sikres best ved å ha en god standard på tjenesten, et godt rykte og utfordrende oppgaver. Kommunens utfordring fremover blir å profilere pleie- og omsorgstjenesten som både spennende, utfordrende og ikke minst verdifull, sett ut fra en samfunnsnyttig og medmenneskelig dimensjon. Det er viktig at kommunen etablerer tilstrekkelig med lærlingeplasser for helsefagarbeidere slik at ikke mangelen på læreplass blir et hinder for rekrutteringen. Helsefagarbeiderne vil være viktige og sentrale medarbeidere i kommunens omsorgstjeneste i årene som kommer. Høgskoleutdannede For å kunne utføre en forsvarlig tjeneste i pleie- og omsorgstjenesten er det nødvendig å ha nok høgskoleutdannede. En del av de lovpålagte oppgavene skal utføres av høgskoleutdannet personale, eksempler her er bruk av tvang og medisinering. Høgskoleutdannet personale har en grunnleggende kompetanse i å se bruker, har sykdomsinnsikt og en grunnforståelse i forebygging og utvikling av sykdom, lyte eller skade. I tråd med kommunens tjenesteprofil skal de som ønsker det få mulighet til å ivaretas i hjemmet. Sykehusene skriver ut pasientene tidligere enn før, og på bakgrunn av dette anbefales det at kommunens andelen av høgskoleutdannede i pleie- og omsorgstjenester ligger på minimum 40%. Dette gjelder i alle fagområder hvor det er brukerrettet tjeneste. Den gjennomsnittlige botiden for sykehjemspasienter er kraftig redusert de senere år, derfor er pasientene jevnt over er sykere når de får plass og lever kortere tid på institusjon enn tidligere. Røyken kommune har de siste årene hatt problemer med å få ansatt høgskoleutdannede med riktig kompetanse. Dette gjelder særlig ved bofellesskap for funksjonshemmede, hjemmetjenesten, institusjonstjenesten, men også saksbehandlere. Erfaringsmessig er det for eksempel vanskelig å rekruttere de med 3-årig høgskoleutdanning til mindre bofellesskap fordi fagmiljøene her blir for små. På bakgrunn av dette har derfor kommunen i de senere år lagt opp til større boenheter for å bedre kunne sikre fagkompetanse i bofellesskap. For å kunne fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i fremtiden, skisseres det flere tiltak for å sikre seg nødvendig kompetanse. Utgangspunktet for rekruttering til tjenestene vil være en arbeidsgiverpolitikk som legger til rette pakker av virkemidler, tilpasset den enkeltes livsfase og stillingstype. I tillegg til generelle rekrutteringsproblemer til omsorgstjenestene er det i kommunen store utfordringer i forhold til aldersfordelingen til de ansatte i tjenesten. Høy gjennomsnittsalder medfører et erstatningsbehov fremover pga pensjonering. Dette betyr at kommunen står 17

overfor et betydelig rekrutteringsarbeid på sikt, og at vi må legge til rette for å beholde seniormedarbeidere utover pensjonsalder. Assistenter/ufaglærte. På de fleste tjenestestedene er det vanskelig å ansette assistenter og ufaglærte på bakgrunn av de krav som lov og forskrifter setter for forsvarlighet i oppgaveløsningen, herunder medikamenthåndtering. Mye av arbeidet utføres alene, slik at en i stor grad må ha individuell beredskap til å fatte avgjørelser på selvstendig grunnlag. Imidlertid har kommunens pleie- og omsorgstjeneste også oppgaver som ivaretas av assistenter og ufaglærte, og dette er oppgaver som utføres på en meget god måte. Assistenter / ufaglærte må gies mulighet til å utvikle seg og få tilbud om økning av sin kompetanse ved tilbud om utdanningsstipend, eller ved intern eller ekstern kursvirksomhet. Kommunen bør videre tilrettelegge for videregående opplæring til sine ufaglærte ansatte, i tråd med Sosial- og helsedirektoratets siste års informasjonskampanjer. Arbeidstakere med minoritetsbakgrunn KS Sentralstyre behandlet 16. juni 2006 en sak om rekruttering av arbeidskraft med minoritetsbakgrunn, og vedtok da blant annet en anbefaling om at kommuner og fylkeskommuner har lokale mål for økt rekruttering av arbeidstakere med etnisk minoritetsbakgrunn. Det bør utarbeides en plan i kommunen for dette, spesielt beregnet på søkere med ikke-vestlige bakgrunn. Bla. bør alle kvalifiserte søkere med etnisk minoritetsbakgrunn innkalles til intervju, og kommunens stillingsannonser bør oppfordre spesielt innvandrere til å søke. Målet bør være en gjenspeiling av befolkningen blant kommunens ansatte. 6.4 Beholde ønsket kompetanse Et vesentlig bidrag for å ivareta behovet for kompetanse i kommunen er å synliggjøre tiltak for å beholde og videreutvikle sine ansatte. Samtidig erfarer vi også at nye medarbeidere bringer inn nye impulser, erfaringer og kunnskap som er viktig for en kommune i stadig endring. Kommunen må hele tiden jobbe for å videreutvikle en god personalpolitikk, med delegert ansvar til den enkelte leder slik at vedkommende er i stand til å ta vare på sine ansatte og sørge for at arbeidsforholdene blir tilrettelagt for den enkelte arbeidstaker. Som en del av Røyken kommunes personalpolitikk peker pleie- og omsorgstjenesten på en rekke rekrutteringsfremmende tiltak i sektoren, herunder (ikke prioritert rekkefølge): Profilere Røyken kommune som en attraktiv arbeidsgiver med interessante jobbmuligheter. Dette som en del av kommunens omdømmebygging Lønn skal være over minstelønn og konkurransedyktig Bruke lønn for å motivere til ekstra innsats Videreutvikle seniorpolitiske tiltak Inngå samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjonene og tilby praksisplasser til studenter og lærlinger for om mulig å knytte dem til seg i fremtiden Kapre egnede studenter og lærlinger til ekstrahjelp i kommunen, og motivere dem til å komme tilbake etter endt utdanning Tilby rekrutteringspakke 18

Utvide deltidsstillinger til fulle stillinger der det er mulig Satse på kompetanseutvikling med stipend/lønnet permisjon Gi mulighet for spesialisering til høgskoleutdannede, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere. Bruke medarbeidersamtaler aktivt inkl. kompetansekartlegging og kompetanseutviklingstiltak Samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om fleksible arbeidsbetingelser Utabeide en plan for hvordan rekruttere arbeidstakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Det vises for øvrig til prosjektet Beholde & rekruttere, et sektorovergripende prosjekt nedsatt av rådmannen som pågår i 2008. 6.5 1. og 2.linje tjenesten (kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten) Pleie- og omsorgssektoren har de senere årene blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver enn tidligere. Dette er blant annet knyttet til rehabilitering og pleie etter sykehusbehandling. Spesialisthelsetjenesten har som uttalt mål at liggetiden på sykehus skal reduseres. Dette oppstår dels ved mer effektiv ressursutnyttelse ved sykehuset, dels ved at oppgaver flyttes til kommunehelsetjenesten. Kommunen registrerer at sykehuset skriver ut pasienter som de anser som utskrivningsklare, men som fortsatt er i behov av etterbehandling og omfattende pleie og omsorg. En del av disse pasientene har behov for medisinsk behandling på ett høyere nivå enn det vi har pr. i dag på en ordinært sykehjemsavdeling. Den pasientgruppe som ofte er gjenstand for diskusjoner mellom partene, er den intermediære pasienten. Den intermediære pasienten beskrives ved at den i stor grad er i behov av etterbehandling, og det er i denne fasen det er behov for tydeligere avklaring mellom partene med tanke på ansvarsforhold.. Behov for dialog med spesialisthelsetjenesten blir stadig viktigere for å sikre et helhetlig tilbud gjennom tiltak i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, både i forhold til finansiering, kompetanse og praktisk gjennomføring. Rådmannen har økt fokus på dette samarbeidet i 2008, bla gjennom kartlegging av ulike samarbeidsmodeller bla. gjennomført av ekstern konsulent. Dette arbeidet er tidkrevende og vil fortsette videre med involvering av representanter fra kommunen, BBO og spesialisthelsetjenesten. Endringer i alderssammensetning og behov medfører at det kommunale hjelpeapparatet både får en økt tilvekst i oppgaver, og at disse også krever høyere kompetanse enn før. Kunnskapsutviklingen og mulighetene for virkningsfulle tiltak har økt betraktelig og som en følge av dette vil, som tidligere nevnt, rekrutteringen til pleie- og omsorgstjenesten være en stor utfordring i årene fremover. Fremskrivninger gjort av WHO legger til grunn at fallende fruktbarhet og sykelighet vil bidra til en dramatisk endring av befolkningens alders- og kjønnsprofil, med et betydelig økt antall eldre. I år 2050 vil det i verden for første gang i historien være flere personer over 60 år enn barn og unge i gruppen 0-14 år. Gruppen eldre vil i fremtiden ha en annen sammensetning og sykdomsprofil enn i dag. De eldre vil i fremtiden bestå av flere med fremmedkulturell bakgrunn. Trolig vil langt flere personer med psykisk utviklingshemming, rusmisbruk og alvorlige psykiske lidelser oppnå en høyere gjennomsnittsalder enn i dag. Et økende antall eldre vil leve med kroniske sykdommer og følgetilstander etter tidligere gjennomgåtte sykdommer. Dette vil medføre et økt behov for sykehustjenester etter hvert som alderen øker. 19

Antall opphold ved somatisk sykehus har steget og både liggetid og kostnad øker med pasientens alder. Fra 1999 til 2004 økte antall sykehusopphold for de over 80 år med 23 % 15. Det er de eldres andel av øyeblikkelig hjelp som særlig øker og i denne aldersgruppen er det også en klar økning i reinnleggelser. Forsker Stein Ø. Petersen hevder i en kronikk i Aftenposten 20.10.05 at det om 15 år vil være behov for 2300 flere sykehussenger enn i dag, dersom det ikke utvikles alternative tjenestetilbud. En av flere løsninger man peker på her er nettopp kommunene, ved å ta i bruk tiltak som å styrke det faglige tilbudet i sykehjem og i hjemmetjenesten, samt å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Avklaring omkring fremtidige oppgaver mellom 1. og 2. linjetjenesten og samhandlingsformer mellom partene står derfor meget sentralt. Bestillerenheten har etablert faste samarbeidsmøter med Sykehuset Buskerud HF for å fremme dialog og avklaringer rundt viktige forhold mellom partene. Vurderingen er at dialogen mellom 1. og 2.linjetjenesten får ytterligere tyngde dersom kommunene i de ulike regioner samler seg og opptrer som en aktør overfor helseforetakene. 7.0. FOREBYGGENDE ARBEID 7.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid Med utgangspunkt i Kommunestyrets verdibaserte vedtak skal det fokuseres spesielt på forebyggende arbeid i kommunen. Folkehelsemeldingen Stortingsmelding nr. 16, 2003 gir en innføring i hvilke satsningsområder vi som kommune bør ta ansvar for å påvirke framtidige behov. Forebyggende arbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos det enkelte individ, eller grupper av befolkningen. Helsefremmende arbeid er å iverksette tiltak som har som mål at en person eller en befolkning kan bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt oppleve bedre livskvalitet og bedre helse. Grensen mot forebyggende arbeid er flytende. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsatsfor å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv o situasjon. Økt overskudd til å mestre hverdagens krav. Utdrag fra Folkehelsemeldingen: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken 15 Rapport fra sosial- og helsedirektoratet IS-1368, www.npr.no/som.asp 20

grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kalles beskyttelses- og mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke. Når Verdens helseorganisasjon definerer helse som en tilstand av fullstendig fysisk, sosialt og mentalt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyte, kan dette antyde et likhetstegn mellom god helse og et godt liv. I denne meldingen legges isteden til grunn at vi ønsker god helse for å kunne leve et godt liv, på linje med trygge lokalsamfunn og meningsfullt arbeid. Helse er en investeringsfaktor for det gode liv. Folkehelsearbeid handler om å satse i forhold til den fysiske helsen, blant annet gjennom påvirkning av levevaner og levekår. Men det handler også om å satse på den psykiske helsen, gjennom å legge til rette for opplevelser av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. Hovedstrategier i folkehelsearbeidet vil være: 1. Skape gode forutsetninger for å kunne ta vare på egen helse Samarbeid mellom kommunale myndigheter og den enkelte innbygger også gjennom tredje sektor - hvor begge parter tar ansvar og bidrar aktivt. Tilrettelegging og tiltak må rettes mot de samfunnsforhold og de faktorer som påvirker vårt levesett og vår helse. 2. Bygge allianser for folkehelse Målet er å bygge opp et systematisk og helhetlig folkehelsearbeid. Meldingen legger opp til en klarere ansvarsforankring og en omfattende alliansebygging både innen det offentlige og mellom offentlige instanser og de frivillige organisasjoner. 3. Forebygge mer for å reparere mindre innen helsetjenesten Sterkere vektlegging på livsstilspåvirkning og styrking av forebyggende helsetjenester for barn og unge. Skolehelsetjenesten styrkes for å være et lavterskeltilbud for barn og unge. 4. Utvikle ny kunnskap Systematisk oppbygging av kunnskap for at vi skal gjøre de riktige tingene på rett måte. Folkehelsemeldingen synliggjør og systematiserer, gir innspill og ideer i forhold til samarbeid, satsningsområder og strategier. Forebyggende helsearbeid vil vises lite på statistikker det er vel bare innenfor vaksinering og utryddelsen av en del smittsomme sykdommer vi kan vise til resultater statistisk.. Gjennom fagkunnskap om den enkelte lidelse hjerte / kar sykdommer, psykiske lidelser, astma/ allergi, diabetes, muskel/skjelettsykdommer, cancer vet vi at risikofaktorer som: inaktivitet, ensomhet / dårlig nettverk, dårlig kosthold, alkohol, tobakk og narkotika skaper nye sykdomstilfeller. Lidelsene viser seg ofte i voksen alder, men må forebygges fra ung alder. Anbefaling Det anbefales at kommunen videreutvikler Partnerskapsavtalen om folkehelse mellom Buskerud Fylkeskommune og Røyken kommune i årene fremover. Dette er i tråd med vedtak fra Formannskapet april 2006. Formålet med avtalen er å bidra til å fremme folkehelsen for 21

befolkningen i kommunen. Samarbeidsområder vil være følgende prioriterte områder; ernæring og kosthold, fysisk aktivitet for hele befolkningen, nettverksforebyggende arbeid, rusforebygging og inneklima. Begge parter vil ha forpliktelser i avtalen. Kommunen forplikter seg til å avsette en kommunal ressurs på kr 100 000,- pr. år og samarbeide med frivillige organisasjoner i dette arbeidet. Helseenheten koordinerer og er pådriver i dette arbeidet. 7.2 Frivillig innsats og Frivillighetssentralen Hovedmål Frivillighetssentralen skal stimulere til økt frivillighet ved å mobilisere til aktiviteter som styrker det sosiale fellesskapet, samt avhjelpe individuelle behov. Forebyggende arbeid skal vektlegges i forhold til alle aldersgrupper, og det skal legges til rette for godt samspill mellom kommunen, frivillige, lag og organisasjoner. Hva er en frivillighetssentral? Frivillighetssentralen i Røyken er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe. Frivillighetssentralen gir både frivillige og brukere muligheten til å få en mer meningsfull og aktiv hverdag. Tjenester og aktiviteter Besøksvenn eller turvenn til hjemmeboende Besøkstjeneste ved institusjon Praktisk hjelp, småreparasjoner Ukentlig handleturer for hjemmeboende Følge til lege, apotek m.m. Leksehjelp for barn/unge Sosial innsats på sykehjem Kontakt med barn, for eksempel i en barnehage Flyktningeguide, i samarbeid med Røyken Røde Kors Natteravn, er et samarbeid med Natteravnledere, politi og tjenesteenheter Internasjonalt kvinnetreff, vektlegge integrering av flerkulturelle kvinner. Stavgangsgrupper Frivillig - offentlig sektor Retningslinjer fra departementet legger føringer på at Frivillighetssentralene skal legge vekt på samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige. Frivillighetssentralen vil derfor ha en sentral rolle ved å bidra til at det etableres gode samarbeidsrutiner med frivillige lag/foreninger og med kommunens tjenesteenheter. Målsetninger i forhold til forebyggende og helsefremmende arbeid Samarbeidsarenaer 22

Forebyggende helsearbeid kan være å hindre ensomhet og depresjon. De frivillige tjenester kan her gjøre en stor innsats ved sin besøkstjeneste. For at eldre kan bo lengst mulig i sine egne hjem vil det være for mange avgjørende at det kan være ulike tilbud å få for den enkelte Eldresenter er et åpent tilbud til alle hjemmeboende eldre og vurderes som et viktig lavterskel tilbud iht LEON-prinsippet. I st.meld. nr. 50 (1996-97) omtales eldresentrene som en krumtapp i det forebyggende arbeidet. For å styrke driften av eldresenteret vil et strukturert samarbeid med kommunens drift av eldresenteret og frivillig arbeid, sannsynligvis føre til at aktivitetsnivået kan økes, og flere kan oppleve det meningsfullt å være brukere av eldresenteret. Målsettingen for det frivillige arbeidet ved institusjoner og bofellesskap er å bidra til økt livskvalitet og trivsel ved at frivillige personer og organisasjoner går inn i et konkret samarbeid med de ansatte, brukerne og evt. med familier. Det kan dreie seg om individuell besøkstjeneste, sosialt fellesskap, og kulturelle arrangementer. Den Kulturelle Spaserstokk skal bidra til å gi kunst og kulturopplevelser til eldre mennesker på eldresenter, sykehjem og ved ulike kulturarenaer. Fra Barne- og likestillingsdepartementet 2005: Økt samspill mellom offentlig og frivillig sektor er nødvendig for å sikre en god barne- og ungdomspolitikk. Det er viktig at det satses på forebyggende arbeid alt i fra barna er ganske små. Frivillighetssentralens rolle vil først og fremst være å skape gode samarbeidsforhold mellom frivillige lag og organisasjoner som arbeider i forhold til barn og unge. Det er derfor viktig å rekruttere frivillige som har interesse for, og som ser viktigheten av at det settes inn ressurser i forhold til det forebyggende arbeide for barn / unge. For å få til et godt samarbeid mellom voksne og ungdom er det viktig at det skapes møteplasser på kryss og tvers av alder. På denne måten vil det oppstå generasjonskontakt. Oppgaver unge kan synes meningsfulle og utfordrende kan være å lære eldre å bruke mobil og data. Det er viktig å ta de unge med på råd ved å gi de unge medbestemmelse, kan følelsen av å bety noe for lokalsamfunnet styrkes. Statens rammer for Frivillighetssentralene i 2008 Permanent tilskudd på minst kr 200 000 16. I 2007 fikk Røyken kommune kr 255 000 for daglig leder i 100 % stilling. Retningslinjer for frivillighetssentraler: Vedtatt 23.sept. 2005 Sentralen skal ha en eier som er en eller flere juridiske personer Sentralen skal ha vedtekter som regulerer formål, organisasjonsform og vedtaksstruktur Sentralen skal legge vekt på samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige. Frivillig innsats er ulønnet innsats Statsmidlene skal brukes til å dekke deler av lønnskostnadene til daglig leder. Innsendelse av rapporter skal skje før 31.mars hvert år. 16 Jfr. Velferdsmeldinga 1995 23

Ved at det gis så klare signaler fra staten om at frivillig arbeid blir tillagt status, vil det være viktig å bevisstgjøre innbyggerne i kommunen når det gjelder viktigheten av det frivillige arbeidet. Frivillig arbeid bør sannsynligvis ikke være statisk, men ha evnen til å endre seg underveis og tilpasse seg brukernes behov. Forholdene skal legges til rette for at frivillige vil ta på seg oppgaver som den enkelte har interesse for, og som synes meningsfullt å arbeide med. Det er viktig å understreke at frivillig arbeid ikke skal medføre plikt for den enkelte. Anbefalinger: Det forebyggende arbeid skal vektlegges i forhold til alle aldersgrupper i kommunen. Det er derfor viktig at det legges til rette for et godt samspill mellom kommunen og frivillige lag, organisasjoner og enkeltpersoner. For å sørge for godt samspill anbefales det at koordinatorstilling i frivillighetssentralen videreføres i 100 % stilling. 7.3 Helsestasjon og skolehelsetjeneste Omfatter helsestasjonstjeneste, inkludert helsestasjon for unge, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, smittevern med reisevaksinekontor, opplysningsvirksomhet og forebyggende helsearbeid til hele befolkningen, samt miljørettet helsevern. Helsestasjon Virksomheten dekker forebyggende og helsefremmende arbeid for barn i alderen 0 6 år og deres familier. I Røyken er det 100 % oppslutning om tjenesten. Tjenesten reguleres i Lov om kommunehelsetjeneste 2-2 Barns rett til helsekontroll Barn har rett til nødvendig helsehjelp også i form av helsekontroll i den kommune barnet bor eller midlertidig oppholder seg. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll Helsestasjonskonsultasjoner av barn foregår fra barnet er nyfødt. Ved melding om fødsel fra sykehuset tar helsesøster umiddelbart kontakt med den nyfødtes mor og far. Det er presisert betydningen av at forebyggende arbeid består i å kartlegge og sette inn helsefremmende tiltak på et så tidlig stadium i livsløpet som mulig. Helsestasjonen mottar melding om nyfødte i kommunen. Det vil allerede ved fødsel kunne avklares hvorvidt det enkelte barn vil ha behov for en målrettet oppfølgning og evt. tiltak fra første leveåret. Alt helsestasjonsarbeid retter seg mot utsatte grupper eller individer for om mulig å sette i verk tiltak på et tidlig tidspunkt. I fortsettelsen vil skolehelsetjenesten ha det samme målet om å følge de barna som har behov for spesiell oppfølgning eller sammensatte tjenester. Oppgaver ved konsultasjonen varierer ut fra barnets alder og familiens behov. Målet er å styrke foreldrerollen gjennom å fremme barnets og familiens helse slik at de kan takle hverdagens og samfunnets krav. Det gis råd og veiledning i bla. ernæring/ kosthold, motorisk utvikling, psykososial utvikling, sykdommer som astma og allergi. Samlivsproblematikk og samvær med barna etter skilsmisser er tema som de siste årene har aktualisert seg også i helsestasjonssammenheng. Henvisning til Familievernkontor og Barnevern har økt. Helsestasjonen arrangerer også samlivskurs (som blir omtalt senere). 24

Samarbeid og veiledning Samarbeidspartnerne er mange. Helsestasjonen er ikke en behandlende instans, slik at barnet henvises til andre til videre utredning eller behandling ved behov. Først og fremst benyttes behandling hos barnefysioterapeuten tilknyttet helsestasjonen i meget stor grad. Andre samarbeidspartnere er fastlege, spesialisthelsetjeneste - som fødeavdeling, øyelege, barnelege, øre-nese-halsspesialist -, Barnevern, PPT, barnehagepersonale, psykiatrisk sykepleieteam, BUPA barne -og ungdomspsykiatrisk team og Habiliteringstjenesten. Alle får tilbud om å delta i nettverksgrupper, 3 ganger i første leveår. Her møtes mødre fra samme område i kommunen som nettopp har født. Det gis her informasjon og alle kan komme fram med felles problemstillinger. Barnefysioterapeuten deltar på en av samlingene. Representant fra Åpen barnehage og fra Biblioteket deltar også på ett møte for å informere om sine tilbud. Målet er blant annet å skape nettverk som vil vare utover de tilbud Helsestasjonen gir og skape en arena for samtaler og opplevelser og det viser seg at flere grupper holder sammen i mange år. Tverrfaglig team er Et samordnende og koordinerende team med fokus på personer med sammensatte behov, og med forebygging som hovedperspektiv Barnevern, PPT, Psykiatri og Helseenheten har et etablert samarbeid gjennom Tverrfaglig team. Arbeid i tverrfaglig team er prioritert oppgave i enheten. Formål og mandat er: Høy grad av tilpasning til brukernes behov Dialog med brukerne Samlet og gjensidig ressursutnyttelse Tiltak på lavest mulig nivå Forebyggende tiltak prioriteres Barn og unge skal prioriteres Helsefremmende tiltak for barn forgår gjennom undervisning og veiledning av barnas foreldre. De blir veiledet i tema som alle gir helsegevinst dersom det vektlegges i det daglige. Temaeksempler er: Kosthold og ernæring, fysisk aktivitet, søvn og hvile, bruk av rusmidler, Kommunikasjon som virkemiddel for å forebygge psykososiale lidelser som er voksende hos den yngre befolkning. Det har i de siste årene vist seg et økende behov for Foreldreveiledning og Samlivsundervisning. Mange foreldre sliter, både i parforholdet og med å takle egne barn. Dette har også sammenheng med den generelle samfunnsutvikling. Mindre nettverk, familie bosatt annet sted i landet, eldre generasjon fortsatt i arbeid, nye familierelasjoner og nyetablerte forhold, storfamilie. Samt økende krav til de voksne i forhold til arbeid og karriere. Helsestasjonen har derfor etablert flere tilbud til foreldre med tanke på å forebygge og bedre disse utfordringene for foreldre. Godt Samliv kurs arrangeres på 3.året for foreldre som får sitt første barn sammen. Kurset er gratis og ledes av veiledere som har fått spesiell kompetanse. Det er innledet et samarbeid med en mannlig psykiatrisk sykepleier. Kursene må foregå på kveldstid noe som begrenser antall kurs i forhold til kapasitet. Men til nå har avholdte kurs vært i tråd med behovet fra foreldre. Vaksinering 25

Foretas i samsvar med det anbefalte vaksinasjonsprogrammet. Alle vaksiner er frivillig. Dekningsprosenten av vaksinering er tilfredsstillende eller over i forhold til det anbefalte nivået. Det vaksineres nå mot følgende sykdommer i det anbefalte programmet: difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt, Hib-infeksjon, pneumokokkinfeksjon, meslinger, kusma, røde hunder. I tillegg gis hepatitt B- vaksine til definerte grupper. Tuberkulose vaksinering gis til spesielle grupper og med tilbud til alle i ungdomsskolealder. Intervallene for vaksinene er noe endret for årskullene etter 1998 slik at antallet årskull som pr i dag får vaksine er flere og belastningen i forhold til vaksinering har økt. Dette gjelder skolehelsetjenesten. Prematurbarn Utvikling innen nyfødtmedisin har ført til flere premature for tidlig fødte barn- det øker risikoen for funksjonshemninger hos barna og krever spesiell oppfølgning både av helsesøster, lege, fysioterapeut og ergoterapeut. Det er derfor en økning i konsultasjoner med spesiell oppfølgning av barnet og dennes familie også utenom de faste konsultasjonene og disse har også en utvidet tidsramme. Behov for undersøkelse og kartlegging av motorisk utvikling ved barnefysioterapeut øker og kapasiteten for behandling av de minste barna er sprengt. Private fysioterapiinstitutter er lite hensiktsmessig å benytte seg av i denne aldersgruppen i en kartleggingsfase, da det har stor betydning med tverrfaglig samarbeid og tilrettelegging for barna i hjem og barnehage. Slike tiltak vil være: Tilbud om ekstra konsultasjoner på helsestasjon med fagvurderinger av helsesøster og lege. Habilitering og tilrettelegging med hjelpemidler i hjemmesituasjon og evt. i barnehage og skolesituasjonen. Denne habiliteringen skjer ved helsestasjonen eller i hjemmet av fysioterapeut og ergoterapeut i nært samarbeid med foreldre og helsesøster. 2. linjetjeneste ved SBHF ( sykehuset Buskerud Helseforetak) og andre spesialistinstitusjoner er aktuelle samarbeidspartnere. Målet er for alle barna at de skal oppnå en best mulig funksjons- og mestringsevne. Kontakt med hjemmetjeneste. Nært samarbeid med Psykologisk pedagogisk tjeneste (PPT) og Psykiatrisk team for barn og unge. Individuell plan skrives etter søknad fra foreldre der barnet har behov for sammensatte tjenester av et visst omfang. Samarbeid med andre instanser er spesielt viktig for disse familiene. Det opprettes ansvarsgrupper for samordning av tjenester. Barnefysioterapitjenester I aldersgruppen 0 5 år er det flest barn med assymetri og / eller premature barn, samt flere som har en sen motorisk utvikling. I aldersgruppen 6 18 år som følges av tjenesten er det hovedsakelig barn med fastsatt diagnose. Kapasiteten til å ta imot barn i skolealder er ikke tilstrekkelig, det har derfor ikke blitt oppfordret til å henvise barn i denne aldersgruppen. Dette er et stort savn og her ligger den største utfordringen helsestasjon og skolehelsetjeneste har. Private fysioterapiinstitutter behandler henviste barn (fra fastlege), men all form for forebyggende behandling og helsefremmende aktiviteter i forhold til motorisk utvikling blir ikke utført. Oppgavene består i undersøkelser, testinger, tiltak og behandlinger. Flest behandlinger foregår i fysioterapirommet på helsestasjonen, men for å tilrettelegge for egentrening må hjemmet og 26

evt. barnehagen tilrettelegges for det enkelte barn. Tett oppfølgning med foreldre og barnehagepersonalet er derfor viktig. Det er prøvd ut veiledning for en gymgruppe på en barneskole etter forespørsel fra skolen. Dette med godt resultat. Med den tilrettelegging som skolene nå har med 1 time ekstra fysisk aktivitet kunne en fysioterapeut vært en ressurs. Ergoterapitjenester Ergoterapitjenesten utgjør forebyggende ergoterapi barnehage og skole, tilrettelegging med utforming av bolig og barnehage samt bruk og tilrettelegging av hjelpemidler for det enkelte barn. Spesielt tilrettelegging av bolig er meget tidkrevende og involverer mange personer. Samarbeidspartnere i tjenesten er mange. Spesialisthelsetjenesten, med Habiliteringsteam, leverandører med tilpasning av hjelpemidler, Hjelpemiddelsentralen i Buskerud, og Husbanken. Samtidig er ergoterapeutene 2 i 50 % stilling hver medlem av ansvarsgrupper rundt det enkelte barn og samarbeider tett med andre kommunale enheter.i forbindelse med omlegging av fysio- og ergoterapitjenestene, deling til et Rehabiliteringsteam, ble noen sentrale oppgaver tildelt ergoterapeuter i helseenheten. Det dreier seg om hjelpemidler til syn - og hørselshemmede voksne. Etter hvert er hjelpemidler for denne gruppen av funksjonshemmede blitt videreutviklet i den grad at tilpasning og søknader på hjelpemidler er veldig tidkrevende. Søknader om parkeringstillatelser er også vurdert av ergoterapien i helseenheten. Tolketjenester En spesiell utfordring i hele Helseenheten er bruk av tolketjenester. Ved konsultasjoner er det viktig å forvisse seg om at det som blir formidlet blir forstått. Bruk av tolketjenester er derfor økende i hele tjenesten. Familie, og da spesielt egne barn, skal ikke benyttes som tolk i en konsultasjonssammenheng. Ved bruk av tolk må det beregnes minst en dobling av tidsbruk ved den enkelte konsultasjon. Skolehelsetjenesten Er en tjeneste som omfatter alle skolebarn fra skolestart til utgangen av videregående skole, aldersgruppen 6 18 år (20 år. Skolehelsetjeneste drives ved kommunens 8 barneskoler, 3 ungdomsskoler og 2 videregående skoler. Ny Videregående Steinerskole med Internat i 2005. Veiledningspartnere her er i første omgang elevene, men også foreldre og lærere ved den enkelte skole i varierende grad. Oppfølgning av barnevaksinasjonsprogrammet videreføres i skolealder. De samme problemstillinger og utfordringer som for helsestasjonsarbeidet gjelder for denne aldersgruppen, men tilnærmingen til problematikken endrer seg etter barnets alder og vil kreve andre verktøy og metoder. Helsefremmende tiltak for barna foregår gjennom undervisning og veiledning av barnas foreldre, samt i større grad ved eneavtaler i forhold til den enkelte elev. De blir veiledet i tema som alle gir helsegevinst dersom det vektlegges i det daglige. Temaer kan være kosthold og ernæring, fysisk aktivitet, søvn og hvile, bruk av rusmidler, seksualitet og smittsomme sykdommer. Psykososiale lidelser er voksende hos den yngre befolkning, samtaler som virkemiddel for å forebygge en økning av dette er benyttet i dag. Undervisning gis på ulike klassetrinn; helsestund i 2. klasse og pubertetsundervisning i 5. klasse eller på andre klassetrinn, avhengig av skolens behov. Grupper for elever med sammenfallende eller tilnærmet samme problematikk er benyttet i noen grad. Også rent forebyggende grupper som jentegrupper, både i barneskole, ungdomsskole og videregående skole er gode metoder. Det er planlagt gjennom tid grupper 27

relatert til skilsmisseproblematikk, der en ser at mange barn og ungdom har behov utover det voksenkontakt gir dem. I fortsettelsen vil skolehelsetjenesten ha det samme målet om å følge de barna som har behov for spesiell oppfølgning eller sammensatte tjenester. Fastlegene brukes i større grad for oppfølgning av de barn som har behov for det. Skolelegen gjennomfører en førskoleundersøkelse av alle barn i 6 årsalder, dette i samarbeid med helsesøster. Dette er i dag den eneste rutineundersøkelsen utført av skolelege, men ved behov kan alle barn henvises til skolelegen. Fastlegene er et mer naturlig valg da denne tjenesten skal ha en helhetlig oppfølgning av barnet. Skolelegen arbeider mer forebyggende, blant annet med en oppfølgning av barn med overvektsproblematikk i samarbeid med helsesøster ved den enkelte skole. Alle barneskoler har tilstedeværelse for helsesøster fra 1 til 2 dager pr. uke, avhengig av skolens størrelse. Dessuten førskoleundersøkelsen som foretas på helsestasjonen. Ungdomsskolene har økt til 2 3 dager pr. uke. Denne tilstedeværelsen er for knapp. Barn i alle aldre har et økende behov for voksenkontakt og da især med helsesøster som er en ufarlig og nøytral person, som alle barn vet har taushetsplikt. Barna har behov for å snakke om alt fra hodepine og vondt i magen til depresjon, bråk hjemme, mobbing og spiseforstyrrelser. Samarbeid Foruten de samarbeidspartnere som er nevnt under helsestasjonsvirksomhet er det også et nært samarbeid med SLT koordinator og med Politiet i forbindelse med ungdomsarbeidet. Ved flere skoler er det egne samarbeidsfora hvor helsesøster deltar. Helsestasjon for unge Et helsestasjonstilbud for unge i alderen 13 år og til 20 år. Tjenesten avviser heller ikke unge over 20 år, men hovedtyngden av brukerne befinner seg i alderen 15 20 år. Beliggenheten med nær tilknytning til de to videregående skoler og 1 ungdomsskole, samt i bussknutepunktet for de andre ungdomsskolene gjør at tilgjengeligheten for ungdommen er god. Dette er helt avgjørende for bruken av tjenesten. Anbefaling Helsesøstertjenesten styrkes også i fremtiden slik at målet kan nås for alle de barna som har behov. Fysisk aktivitet og tilpasset aktivitet til den enkelte vet vi kan gi store helsegevinster. En utvidelse av barnefysioterapitjenesten i samarbeid med ergoterapitjenesten vil kunne gi barn også i skolealder et målrettet tilbud. I dag er det ikke tilstrekkelig kapasitet til dette. Dette ville også være i tråd med den inngåtte Partnerskap for folkehelse avtalen. 7.4 Trygghetsalarm Trygghetsalarm er en ikke lovpålagt tjeneste, men er et viktig forebyggende tiltak for å øke tryggheten til hjemmeboende som av ulike årsaker har behov for raskt å kunne tilkalle hjelp. Primært gjelder dette eldre mennesker som har nedsatt funksjonsevne, og mange bor alene. Det må søkes om trygghetsalarm, og alarmen tildeles etter vedtatte kriterier. Trygghetsalarmen er tilknyttet Røyken brannvesen. Det er brannvesenet som installerer og vedlikeholder alarmene. Hjemmetjenesten rykker ut når alarm utløses. Det er i dag ca. 260 trygghetsalarmer utplassert i Røyken kommune. Det er stor variasjon i utløsning av trygghetsalarm, enkelte utløses flere ganger daglig, men de fleste utløses sjelden. 28

Det er et politisk vedtak i Røyken kommune at det skal tas en leiepris pr. mnd. for trygghetsalarmene. Den ble sist endret av kommunestyret i desember 2007, og koster kr. 168,- pr. mnd. Hjemmetjenesten benytter ca. 2 årsverk i utrykning til denne tjenesten på årsbasis, i tillegg betaler tjenesten årsabonnement på alarm, samt tilknytnings- og nedmonteringsavgift. Anbefaling Det anbefales at dagens ordning med trygghetsalarm videreføres og økes i takt med befolkningsveksten i kommunen. Med bakgrunn i kommunes økonomi anbefales det at bruker dekker de faktiske utgiftene på installering og vedlikehold (dvs uttrykning på alarm skal fortsatt være gratis). 7.5. Pensjonist cafe, dagsentertilbud og arbeidstilbud Røyken kommune skal være en pådriver for et godt samarbeid mellom kommune, eldresenter, lag og foreninger (frivillige) slik at innbyggerne får mulighet til økt deltakelse i det sosiale liv. Denne tankegangen vil bidra til at personer kan opprettholde størst mulig grad av livskvalitet og selvhjulpenhet. Etablering av pensjonistcafe er helt i tråd med kommunens forankring av LEON-prinsippet et lavterskeltilbud. På Spikkestad Torg ble det etablert pensjonistkafe medio 2008. Det er inngått avtale med en privat utfører, og kommunen bidrar med driftstilskudd. I kommunestyrets handlingsplan 2008-2011er det vedtatt at det skal fremmes sak om opprettelse av pensjonistkafe i Røyken sentrum og i Åros. Denne saken beskrives ikke i planen, men vil følge behandlingen av økonomiplan 2009 2012 høsten 2008. Tilbud om dagsenterplasser er ikke en lovpålagt tjeneste, men er en del av det helhetlige tilbudet i Røyken kommune fordi tjenesten har en god forebyggende effekt. Det er utarbeidet tildelingskriterier for tjenesten, og tilbudet tildeles på bakgrunn av søknad. Røyken kommune har dagsentertilbud til psykisk utviklingshemmede, psykiatrisk dagsenter og dagsenter for eldre og demente. I tillegg kjøper kommunen dagtilbud av private aktører i tilfeller der det er hensiktsmessig. Dagsentertilbud skal bidra til aktivitet og sosialt samvær og tilby ulike aktiviteter som fremmer mestring. Tilbudet søker å tilrettelegge etter den enkeltes interesser, ønsker og behov. På den måten er dagtilbud med på å forebygge/utsette andre lovpålagte tjenester. Dagsentertilbud er et lav-terskel tilbud ihht LEON-prinsippet. Dagsenter for psykisk utviklingshemmede er etablert ved Røyken Bo- og aktivitetssenter (RBOAS). Dagsentertilbudet er åpent 5 dager i uken. Pr. i dag er det 9 brukere av dagtilbudet og en bemanning på 7,5 årsverk. Lokalene består av kjøkken og kantine, der det drives cafè hver onsdag. Det er i tillegg et treningsrom som bl.a. benyttes til fysisk trening og stimulering. Våren 2008 er det tilrettelagt for en sansegang i lokalene (en opplevelsesgang med lukter, lyd, lys og andre effekter). Dagsenteret har tilgang til internett. Psykiatrisk dagsenter, Kreativiteten holder til i 2. etasje i Slemmestadhallen med åpning 5 dager i uken. Det gis tilbud til personer over 18 år som har ulik grad av psykiske plager. Det er kapasitet til å ta imot 8-10 personer pr. dag. Hver onsdag er det åpen dag med adgang 29

for alle som ønsker det. Nytt for 2008 er åpen kveld hver tirsdag, som også er for alle. Her er det brukerne som foreslår aktiviteter. Det er registrert 30 brukere på dagsenteret. I tillegg er 5 brukere som kun kommer på åpen dag og er derfor ikke registrert. Fra februar 2008 er bemanningen økt med 0,6 årsverk. Det er tilbud om bowling, matlaging, turgruppe, hobbyaktiviteter og trim med kostveiledning i regi av Nimi. Dagsenteret har fått flere pc er og er koblet til internett. Det skal nevnes at 5 brukere er i arbeidstiltak som er iverksatt i regi av dagsenteret. Alle tilbudene på dagsenteret skal virke støttende og veiledende for brukerne slik at den enkelte får bedret sin livssituasjon. Tilbudet bidrar også til å hindre isolasjon av den enkelte. Dagsenteret skal i samarbeid med psykiatrisk team arbeide for å hindre tilbakefall i sykdomsforløpet og derved hindre innleggelse/reinnleggelse på institusjon. Dagsenter for eldre holder til i Slemmestad Eldresenter, i underetasjen. Dagsenteret har tilbud til eldre med funksjonsnedsettelse 1 dag pr. uke, og eldre demente 2 dager pr. uke. Det er tilknyttet 2,8 årsverk totalt til både dagsenter og eldresenter. Dagsenteret tilbyr småaktiviteter i form av håndarbeid, lesing, sang og små turer i nærområdet. Brukerne serveres frokost og middag. Brukerne betaler for tilbudet ihht til kommunale satser. Det er viktig at eldre har et tilbud som dagsenter for å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Dette vil være avlastende for ektefelle/pårørende og det er viktig for brukeren å komme seg ut sammen med andre delta på aktiviteter som de er interessert i for å opprettholde god livskvalitet og mestring. Det vil bli etablert pensjonistkafe på Spikkestad Torg medio 2008, hvor kommunen bidrar med driftstilskudd. VTA-bedrifter Røyken kommune kjøper arbeidsplasser ved VTA-bedriftene Vinn Industri Drammen as (3 plasser), Røyken Produkter as (30 plasser) og Hurum Produkter as (4 plasser). Arbeidstilbud er ikke en lovpålagt tjeneste. VTA står for Varig Tilrettelagt Arbeid og er et arbeidsmarkedstiltak for mennesker som av ulike årsaker trenger et mer tilrettelagt arbeidstilbud enn hva det ordinære arbeidsmarkedet kan tilby. Hovedgruppen er mennesker med fysisk og/eller psykisk yrkeshemming, og formålet er at sysselsettingen skal ta utgangspunkt i og videreutvikle ressurser hos den enkelte. VTA erstatter det man tidligere kalte ASVO. NAV er en viktig samarbeidspart her ved å legge premisser for antall plasser, og det er knyttet forventning til at NAV 17 i hver kommune videreutvikler dette lav-terskel tiltaket. Finansiering av VTA skjer ved de ansattes verdiskapning, kommunale og statlige tilskudd. Røyken kommune har i 2008 ca. 37 brukere ved overnevnte bedrifter. Det er vanskelig å vurdere fremtidige behov, men Røyken kommune ønsker å støtte opp om tilbudet til brukere som fyller kriteriene 18 for arbeidsplass. Det er grunn til å tro at enkelte av dagens arbeidstakere ved VTA vil være fremtidige søkere til dagtilbud på bakgrunn av redusert funksjonsnivå. 17 NAV står for Ny Arbeids- og velferdsforvaltning og er en reform vedtatt av stortinget våren 2005. Aetat og Trygdeetaten er lagt ned og ny statsetat etablert fra 1.juli 2006. Kommunens sosialtjeneste skal i et partnerskap knyttes til NAV. NAV Røyken åpnes den 03.12.07. Formålet med reformen er å få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. 18 Kriterier for VTA-plass: middels funksjonsnivå (1:5 eller mindre bemanningsbehov), innvilget uføretrygd og en individuell vurdering. 30

Fremtidige utfordringer Innenfor gruppen funksjonshemmede vil det anslagsvis være mellom 5 og 10 personer som har behov for dagtilbud innen de nærmeste 5 årene. Dette er personer som kommunen har kjennskap til, og har et bistandsbehov som krever god planlegging og tilrettelegging. De samme personene er ofte helt eller delvis ute av stand til å dra omsorg for seg selv, og vil kunne ha krav på tjenester etter helse- og sosiallovgivningen. Å legge til rette for et varierte dagtilbud for disse personene, vil innebære en økonomisk besparelse for kommunen på sikt (jfr. LEON-prinsippet kap 5). Innen Psykiatri kan det se ut som antall av brukere holder seg stabilt. Tallet har ikke endret seg fra 2006. Men vi ser at de samme brukere tar i bruk flere av tilbudene på dagsenteret. Det er mange som komme på de to åpen dag, som er uten vedtak. Slemmestadhallens lokaler har fungert godt med sin sentrale beliggenhet og nære tilknytning til et større fagmiljø. Det er et ønske med utvidelse av lokalene, da det blir trangt om plassen med så mange mennesker samtidig. Det kan etter hvert bli aktuelt å tenke åpning enda en kveld for eksempel i regi av Mental Helse eller helt brukerstyrt. Det er en stor utfordring at det ikke er bil tilknyttet dagsenteret. Flere av tilbudene er ut av huset, hvilket fordrer bruk av bil. I dag brukes privatbiler til transport til og fra aktiviteter. Det er ønskelig med egen bil på dagsenteret, som samtidig vil kunne være en del av et arbeidstiltak for noen av brukene. Anbefaling Det anbefales at dagtilbud for de ulike brukergruppene utvikles i takt med befolkningsutviklingen. Kommunen trapper opp sin deltakelse i VTA-bedriftene takt med befolkningsutviklingen. Røyken kommune søker fortrinnsvis deltakelse i Røyken Produkter as, men er åpne for deltakelse i Hurum og Drammen dersom dette er i tråd med brukers ønske og praktisk gjennomførbart. 7.6. Psykiatrisk Team Kommunens psykiatritjeneste skal bidra til god psykisk helse blant innbyggerne gjennom forebyggende, omsorgsgivende og behandlende virksomhet. Tiltakene skal ha fokus på brukermedvirkning, integrering og normalisering. Tjenesten skal ha et spesielt fokus på barn og unge og det er et mål at tjenesten bidrar til kompetanseheving, samarbeid med andre fagenheter, bidrar til godt samarbeid med 2. linjetjenesten, pårørende og andre samarbeidspartnere. Kommunen utvikler sitt tilbud i tråd med overordnede helseplaner innen området 19 og ihht Lov om helsetjenesten i kommunen og Lov om sosiale tjenester. Psykiatritjenestene gis bla via lege, psykiatrisk team, omsorgsboliger med heldøgns bemanning, boliger med boveiledere, dagsenter og støttekontakter. Boligtilbud, dagsenter og støttekontakter beskrives nærmere andre steder i planen. Handlingsplan for psykisk helse i Røyken kommune 2007-2010 ble vedtatt av Kommunestyret den 06.12.06 20. 19 Psykiatriplan Røyken kommune, Stortingsmelding nr. 25, Opptrappingsplan for psykisk helse, regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. 20 Saksnummer K2000 06/03233, eller kan fås ved henvendelse til Psykiatrienheten i Røyken kommune. 31

Opptrappingsperioden for psykisk helse avsluttes i 2008. Etter denne perioden vil handlingsplanen være en del av Pleie-og omsorgsplanen. Planen skisserer en rekke støttetiltak som tjenesten bidrar med i sitt helhetlige arbeid, herunder kompetansemidler, informasjonsspredning, nærmiljøtiltak innenfor barnevern/skole og helsetjenesten, samt støtte til bruker- og pårørende organisasjoner. Røyken kommune har etablert et Psykiatrisk team som et av flere forebyggende satsningsområder. Teamet gir veiledningstjenester til boliger/bofellesskap, støttekontakter og hjemmetjenesten, oppfølging av enkeltbrukere, sorggruppe, deltakere i tverrfaglige fora, tilstedeværelse på ungdomsskoler og videregående skole, samt deltakelse på ansvarsgruppemøter/individuell Plan (IP). I 2007 var det 191 nye henvisninger (samme antall som i 2006). Pr. 31.12.07 var det 119 personer som mottok tjeneste fra psykiatrisk team. I hele 2007 var det 280 som fikk tjenester. Teamet har 5 årsverk fordelt på 5 personer. To personer jobber med barn og unge og tre personer jobber med voksne. Fremtidige utfordringer Det er et stort behov for oppfølging fra Psykiatrisk team i kommunen. Etter at det er blitt 5 årsverk ser vi at ventelisten for voksne brukere i 2007 har minsket betraktelig. Gjennomsnittlig ventetid har endret seg fra 2-3 måneder til 3-4 uker. Nytt er at det er venteliste for barn og unge. Vi opplever at det er blitt en større etterspørsel på tjenester herfra særlig blant de yngste barn (under skolepliktig alder). Ventetiden har vært opp til 2 måneder her. Fra januar 2008 har det vært en boveileder i 100% prosjektstilling, som ivaretar brukere med dobbeltdiagnosen rus/psykiatri. Vi kan allerede nå se at dette er en viktig funksjon, og mener at det fortsatt vil være behov for boveileder i fast stilling i kommunen. Denne gruppen av brukere trenger oppfølging, noe psykiatrisk team ikke har kapasitet til. Kompetansemessig vil det være viktig fremover å søke en enhetlig tjeneste, hvor fagkompetansen kan benyttes på en bedre måte enn i dag. Det er ønskelig at tjenestetilbudet samordnes i større grad og at det på sikt kan tilrettelegges for et kompetansesenter. På den måten kan vi ha større fokus på samordning, fleksibilitet og god ressursutnyttelse. Et slikt kompetansesenter bør ligge i Slemmestad der de fleste av dagens tjenester er lokalisert. Anbefaling 32

Det anbefales at tilbudet Psykiatrisk Team videreutvikles i tråd med innbyggernes behov, og at en økt satsning/evt. omfordeling skjer med prioritering innen gruppen barn og unge. 7.7. Oppsøkende virksomhet (blant eldre) Kommunestyrets handlingsplan for 2008 2011 sier i mål 1, Hjemmebaserte tjenester: I løpet av 2008 skal det vurderes muligheten av å innføre en oppsøkende tjeneste i samarbeid med Røyken Brannvesen for alle pensjonister. Hensikten er å forebygge brann og hjemmeulykker, og om mulig bidra til kontakt med andre tjenester som dagsenter, pensjonist cafe og frivillighetssentral. I Norge omkom det i 2007-74 mennesker i brann. De fleste av omkommende var eldre hjemmeboende som ikke klarer å redde seg selv i sikkerhet. Alle prognoser viser at det i fremtiden vil bli flere eldre som bor lengre hjemme i egen bolig. Med dette som grunnlag, vil sannsynlig dødsstatestikken øke i tiden som kommer. I Brann og eksplosjonsvernloven kapittel 3, er det nevnt kommunens plikter og brannvesenets oppgaver. Her fremkommer det at brannvesenet skal drive informasjons- og motivasjonstiltak i kommunen som forebygger brann. De vanligste årsakene til brann er feil på det elektriske anlegget eller feil bruk. Dette utgjør over 50 % av brannene. En annen stor årsak er branner som vi starter selv. Her er kjøkkenet overrepresentert. Dette utgjør over 30 %. Etter føringer fra Rådmann er brannvesenet forpliktet til å iverksette tiltak som er rettet mot eldre i kommunen. Brannvesenet ser det som en vanskelig oppgave å kunne nå alle av de hjemmeboende i kommunen, derfor er samarbeid med de hjemmebaserte tjenester helt nødvendig. Brannvesenet kan gjennomføre opplæring av de hjemmebaserte tjenester, slik at de kan være Brannvesenets forlengende øyne. Brannsikkerhet er også en del av den totale omsorgen for eldre. Ved å gjennomføre et slikt samarbeids- og opplæringsprosjektet, vil faren for hendelser hos de eldre reduseres kraftig. Gjensidige forsikring har sett verdien av dette og har etablert samarbeid med flere brannvesen. De har en visjon av samarbeid mellom Brannvesenet og hjemmetjenesten skal bli et landsdekkende prosjekt. De bidrar med at brannvesenet får tilsendt røykvarslere, batterier og kontrollskjemaer. Dette vil medføre av det ikke blir noen kostnad for kommunene. Arbeidet med brannsikkerheten for eldre er allerede et mål for brannvesenet og Helseenheten, et samarbeid som har pågått i flere år i Røyken kommune. Kommunestyret vedtok 24.04.08 følgende aktiviteter for 2008: Etablere kontakt og samarbeid med hjemmebaserte tjenester. - Utarbeide en felles strategi. - Utarbeide en fremdriftsplan. - Utarbeide et opplæringsprogram. 33

- Opplæring av ansatte i etaten. - Oppfølging og evaluering av prosjektet. - Etablere rutiner som sikrer at dette blir en del av den totale omsorgen. Etablere samarbeid med eldresentre/seniorsentre i kommunen. - Etablere kontakt med eldresentrene, dagsenter, pensjonist cafe` og frivillighetssentralen i kommunen. - Innarbeide brannvern som en del av det årlige programmet. - Utarbeide undervisnings program. Inngå samarbeid med gjensidige forsikring. - De har en visjon om at dette opplegget skal bli landsdekkende. - Vi har mulighet for å motta røykvarslere, batterier og sikkerhetsskjema. - Gjensidige dekker kostnadene for de produktene de deler ut. 7.8 Matombringning Røyken kommune har i dag en ordning med matombringing til hjemmeboende som trenger denne form for bistand. Dette skal bidra til et fullverdig måltid, for den som ikke klarer å tilberede maten selv. Ordningen benyttes hovedsakelig av eldre og funksjonshemmende.. Tjenesten er ikke lovpålagt, og det er derfor ikke klageadgang. Tjenesten er et viktig forebyggende tiltak. Det er knyttet egenbetaling for tjenesten, vedtatt av kommunestyret. Det finnes i dag to ordninger på matombringing i kommunen. I Slemmestad har de en ordning med utkjøring av varm mat fra Eldresenteret. Det er hjemmetjenesten som distibuerer tjenesten. I Midtbygda/ Spikkestad leveres frossen middagsmat. Det er Røyken Produkter som transporterer maten, og dette inngår som en del av arbeidsoppgavene til ansatte på VTAplasser / sysselsettingstiltak for psykisk funksjonshemmede. Røyken Produkter mottar middagsmat fra Fløya Sykehjem i Drammen. Denne pakkes om iht bestillingen, for deretter og kjøres hjem til den enkelte og varmes av hjemmetjenesten ved behov. Det er i dag 24 persone som mottar matombringning og av disse er det 17 som mottar varm mat fra Eldresenteret i Slemmestad. Anbefaling Det anbefales at dagens ordning med middagsmatombringing evalueres, for å se på mulighetene til å få en lik ordning i kommunen. 34

8. Hjemmebaserte tjenester I Røyken Kommune er hjemmebaserte tjenester organisert inn under 2 enheter som ivaretar hvert sitt geografiske område. Hjemmetjenesten Midtbygda/Spikkestad; herunder: o Hjemmesykepleie o Hjemmehjelp/Praktisk bistand o Bokollektiv for Aldersdemente(døgnbemannet) o Rehabiliteringsteam (punkt 9 Rehabilitering) o BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) Hjemmetjenesten i Slemmestad; herunder: o Hjemmesykepleie o Hjemmehjelp/Praktisk bistand o Ambulerende natt-team som ivaretar hele kommunen. o Slemmestad Dag/Eldresenter o BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) Målsetningen for hjemmetjenesten er at eldre og syke skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig dersom de ønsker det. Kommunen har utarbeidet en informasjonsbrosjyre om kommunens pleie og omsorgstjenester. Omsorg for fremtiden 8.1 Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie er et tilbud til dem som på grunn av helsesvikt ikke kan ha omsorg for seg selv, eller som trenger hjelp til å øve opp egenomsorgsevnen. Bistanden kan være kort- eller langvarig, og omfatter også omsorg i livets siste fase. Hjemmesykepleien har personalet med videreutdanning i palliasjon og legger til rette forholdene slik at de som ønsker det kan avslutte livet i hjemmet. Omsorgen for alvorlig syke og døende krever mye tid, spesialisert kompetanse, omfattende sykepleieprosedyrer og omsorg hele døgnet. Det er nødvendig med tett samarbeid med pasient, pårørende, fastlege og palliativt team på sykehuset. Hjemmesykepleie ytes etter Kommunehelsetjenesteloven 2-1jfr. 1-3 ledd. Pasientrettighetsloven, Helsepersonelloven, Forskrift om legemiddelhåndtering og Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. Hjemmesykepleie kan være hjelp til personlig hygiene, hjelp til å stå opp og legge seg, toalettbesøk, tilrettelegging og hjelp ved måltider, sårbehandling og smertebehandling. Videre bidrar hjemmesykepleien med observasjon og oppfølging av medikamentell behandling, observasjon av sykdomsutvikling og innleggelse i sykehus. Tjenesten ytes til innbyggere i alle 35

aldre med svært differensierte og tidvis komplekse tjenestebehov. Dette stiller krav til en variert og faglig god kompetanse innen psykiatri, geriatri 21, palliasjon 22 og somatikk. Tjenesten er lovpålagt og vedtaket kan påklages. 8.2 Hjemmehjelp / praktisk bistand og opplæring Praktisk bistand er et tilbud til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Formålet med tjenesten er å yte hjelp til dagliglivets praktiske gjøremål i hjemmet. Tjenesten ytes i henhold til Sosialtjenesteloven 4 2-3 ledd. Kommunen har vedtatt en minstestandard for utøvelse av hjemmehjelp. Hjemmehjelp omfatter hjelp til renhold, matombringing, handling, klesvask, oppvask m.m. Det knyttes egenbetaling for denne delen av tjenesten. Med praktisk bistand og opplæring menes opplæring i dagliglivets gjøremål slik at den enkelte kan bli mest mulig selvhjulpen. Opplæringen kan f. eks. være husarbeid, personlig hygiene og påkledning. Tjenesten er gratis. Tjenesten er lovpålagt og vedtaket kan påklages. Framtidige utfordringer Oppgavene til hjemmebaserte tjenester har forandret seg betydelig de siste årene. Liggetid på sykehus er redusert og brukerne blir tilbakeført til eget hjem tidligere enn før. Dette medfører at brukerne skrives ut med til dels store behov for bistand og faglig kompetanse. Terskelen for å komme inn i sykehjem er vesentlig høyere enn tidligere noe som medfører at mange brukere har et mer omfattende pleiebehov som må ivaretaes hjemme. Antall eldre i befolkningen øker, og de eldre lever lenger. Økt levealder fører til at flere utvikler ulike demenssykdommer. Familieomsorgen vil svekkes på grunn av at det blant fremtidens eldre vil være flere som er aleneboende, de vil ha færre barn, og familiene bor mer spredt enn tidligere. Kommunens etiske budsjett og enhetenes egne målsetninger legger opp til at de som ønsker det skal kunne bo hjemme. Med økt satsning på etablering av boliger med service og omsorgsboliger med differensiert bemanning, er det en forutsetning at hjemmetjenesten oppbemannes i henhold til dokumentert behov, og samarbeider om kompetanse og ressurser på alle nivåer. Pleie- og omsorgstjenesten registrerer en økning i antall yngre brukere, og denne gruppen innehar forholdsvis store omsorgsbehov. Ansatte i hjemmesykepleie jobber svært selvstendig, og man er derfor avhengig av at den enkelte har fagutdanning og kompetanse til å kunne ivareta de forskjellige behov. For at brukeren skal kunne opprettholde sin livskvalitet kreves det god kunnskap og evne til fleksibilitet blant fagområdets medarbeidere. Planen har tidligere beskrevet nødvendighetene av, og behovet for, fagkompetanse i tiden fremover (under punkt 6.3). En tydeligere satsning på LEON-prinsippet gir hjemmetjenesten oppgaver med større faglige utfordringer enn tidligere, noe som må gjenspeiles i tjenestens ressurser og rammebetingelser. 21 Læren om eldre 22 Lindrende bahandling til alvorlig syke og døende 36

Anbefaling For å kunne imøtekomme kommunens innbyggere og deres behov, må hjemmetjenestens kompetanse og bemanning vedlikeholdes og utvides i tråd med brukernes behov for tjenester. 8.3. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand til mennesker med nedsatt funksjonsevne, som har behov for omfattende tjenester for å mestre dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Ordningen er lovpålagt og trådte i kraft 01.05. 2002. BPA innebærer at brukeren, påtar seg arbeidslederrollen og selv definerer innhold og organisering av de oppgaver som skal utføres. Innen de timerammer som kommunens vedtak om praktisk og personlig bistand angir, kan brukeren i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som assistent(er), og hva disse skal gjøre, hvor og til hvilken tid hjelpen skal gis. Målet med BPA er å bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sin funksjonsnedsettelse. Tjenesten skal være en del av de samlede kommunale pleie- og omsorgstjenestene og knyttet til personen. Ordningen har vært prøvd ut siden 1994, med stimuleringstilskudd fra staten, og ifølge sosialog helsedirektoratet har evalueringer vist positive tilbakemeldinger fra brukere, assistenter og kommuner. Pr. april 2008, er det 9 personer i Røyken kommune som får sitt bistandsbehov dekket av BPA. Det er en økning på en fra samme tid i 2007. De fleste er under 50 år og har av ulike årsaker nedsatt fysisk funksjon. De siste årene, er det åpnet for at mennesker med psykisk utviklingshemming, også skal kunne tilbys BPA. Dette er ofte personer som ikke selv kan inneha arbeidslederrollen. Dette løses ved at en annen person på vegne av brukeren, innehar rollen som arbeidsleder. Røyken kommune har tilrettelagt denne løsningen for èn bruker. Det er registrert høy brukertilfredshet med BPA i Røyken kommune. Brukeren gis større mulighet til et aktivt liv utenfor sitt hjem. Det er også en fordel for brukeren at assistenten(e) er faste og kjente personer. På denne måten blir bruker og assistent(er) bedre kjent med hverandre, noe som gir et fleksibelt og forutsigbart tilbud til den hjelpetrengende. Røyken kommune har tidligere selv ivaretatt oppgaven med å bistå den enkelte med rekruttering og ansettelse av assistent. I tillegg har ansatte fra kommunen deltatt på kurs sammen med arbeidsleder / assistenter. Det inngås nå avtaler med ULOBA ett andelslag for Brukerstyrt Personlig Assistanse for å ivareta arbeidsgiveransvaret og bistå den enkelte i forbindelse med rekruttering, ansettelse og opplæring av assistenter. Framtidige utfordringer Det kommer stadig flere nye søkere på BPA. Dette er mennesker med omfattende behov for tjenester. Det er grunn til å anta at Røyken kommune får flere søkere til BPA-ordningen også i 37

årene som kommer sett i lys av boligutbygging og nye innbyggere, samt økt bevissthet rundt rettigheter knyttet til mennesker med omfattende behov for bistand. BPA-brukere har i snitt 25 timer bistand pr. uke, mens de mest omfattende kommer opp i mer enn 100 timer pr. uke, alt etter behovet for bistand. Anbefaling Det anbefales at ordningen med BPA utvikles i takt med befolkningsveksten i kommunen. 8.4. Omsorgslønn Omsorgslønn er en lovpålagt tjeneste. Hovedformålet med omsorgslønnsordningen er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og å gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette med omsorgsarbeidet. Omsorgslønn gis til omsorgsyter som vurderes til å ha særlig tyngende omsorgsoppgaver, og der det anses som best og nødvendig for å ivareta den omsorgstrengende. Omsorgslønn kan gis i stedet for eller i tillegg til andre kommunale tjenester. Omsorgslønn er en rimelig ordning for kommunen, sammenlignet med andre tyngre pleie- og omsorgstjenester. Røyken kommune har pr. april 2008 totalt 31 vedtak (oppdragsavtaler) på omsorgslønn. Antall mottakere er redusert med en fra samme tid i 2007. Omsorgslønnsmottakere fordeler seg jevnt mellom barn/unge og eldre. Anbefaling Det anbefales at dagens ordning med omsorgslønn videreføres og økes i takt med befolkningsveksten i kommunen. 8.5. Avlastning Retten til avlastningstiltak er lovpålagt og omfatter personer eller familier som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Både den som gir og den som mottar avlastning skal tas med i planleggingen, jfr. bestemmelse om brukermedvirkning. Avlastning kan gis både i private hjem og i særskilte kommunale tiltak. Det skal ikke betales for avlastningstjenester. Det er derfor viktig å skille mellom avlastning etter sosialtjenesteloven og korttidsopphold i institusjon etter kommunehelsetjenesteloven. Avlastning er hjelp til omsorgsyter mens korttidsopphold er helsehjelp til den omsorgstrengende etter kommunehelsetjenesteloven. For korttidsopphold i institusjon kan kommunen kreve betaling. Avlastningsboligen ved Røyken Bo- og aktiviseringssenter Her gis avlastning til foreldre med barn, ungdom og voksne som har en psykisk funksjonsnedsettelse. Det er 11 brukere som mottar sitt tilbud her. Flere av mottakerne har 38

stort behov for bistand, både medisinsk og atferdsmessig. Avlastningsperiode varierer mellom 3-14 dager, avhengig av funksjonsnivå og det totale tjenestetilbud knyttet til hver enkelt. Privat avlastning Gjelder i hovedsak brukere med psykisk funksjonsnedsettelse. Avlaster kan være familiemedlemmer eller andre som har god kontakt med familien. I noen tilfeller er avlastningsfamilien ukjent for brukeren og pårørende ved igangsettelse av tiltaket. Avlastning ved Bråset Bo- og omsorgssenter og Slemmestad bo- og aktiviseringssenter Tilbud om avlastning gis i hovedsak til eldre over 67 år. Brukerne har omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester, et behov som ektefellen eller nære pårørende ivaretar i stor grad ellers i det daglige. Det er 13 korttidsplasser ved BBO og 3 ved SLBOAS som også kan benyttes til avlastning. Fremtidig behov Kommunen trenger varierte tilbud om avlastning også i framtiden. En ny gruppe brukere er unge mennesker som har medfødt eller ervervet funksjonshemming, for eksempel yngre mennesker som er rammet av slag, multippel sklerose, m.m. Barn med ADHD 23 - problematikk, Asperger syndrom 24, og andre mer sjeldne syndromer er også en økende gruppe. Dette er brukere som har foreldre eller ektefeller/samboer som ivaretar den daglige omsorgen. Behovet for avlastning er økende. Statistisk sett er det ca. 2% av antall nyfødte barn som har en medfødt funksjonsnedsettelse. Innflytting av nye innbyggere kan også påvirke antallet brukere med behov for tjenester. Det er for få avlastningsplasser for å ivareta et økende fremtidig behov til voksne og eldre over 67 år. Samtidig vil en økning av antall avlastningsplasser måtte gå på bekostning av en reduksjon av andre typer plasser, for eksempel korttidsplasser. Lokalene ved RBOAS vil ikke kunne imøtekomme nye behov for avlastning for funksjonshemmede med mindre kommunen omdisponerer bruk av bygget og frigjør lokaler slik at avlastningskapasiteten kan utvides. Anbefaling Det anbefales at avlastningstilbudene i kommunen utvikles i takt med befolkningsutviklingen. 8.6. Støttekontakt Tjenesten er lovpålagt og tildeles personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Tjenesten skal hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Oppgavene vil innebære sosialt samvær og følge til ulike sosiale aktiviteter. Tyngdepunktet i støttekontaktens oppgaver ligger i kontakt og støtte etter brukerens ønsker. 23 Attention Deficit Hyperactivity Disorder 24 Utviklingsforstyrrelse som medfører manglende evne til sosial samhandling og forståelse 39

Mange grupper kan ha behov for støttekontakt: Barn, unge og voksne med psykiske problemer, yngre og eldre funksjonshemmede, innvandrere som er ukjent med det norske samfunn, familier med sammensatte problemer og rusmisbrukere er noen slike grupper. Det er ofte privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn som er støttekontakter. Tjenesten må sees i forhold til andre fritidsaktiviteter kommunen organiserer, for eksempel i regi av kulturetaten. Noen kommuner har organisert støttekontakttjenesten slik at flere brukere er sammen med en støttekontakt. Etter en individuell vurdering, hvor du har fått gi uttrykk for hva du ønsker, kan det vise seg at dette er en god ordning. Støttekontakten mottar lønn av kommunen. Det er gratis å motta støttekontakt, men brukeren må selv regne med å dekke sine egne utgifter mens hun/han er sammen med støttekontakten for eksempel svømmehall, inngangspenger, bespisning etc. Røyken kommune har etablert støttekontaktordninger for brukere med funksjonshemming, brukere innen psykiatri og i noen tilfeller også for eldre. De fleste har sin egen støttekontakt 4 timer pr. uke, og aktiviteter avtales direkte mellom støttekontakten og brukeren. Framtidig behov Det er ingen ting som tyder på at behov for støttekontakter avtar, men det ser ut til at innholdet i oppgavene blir mer krevende.det har vært vanskelig å rekruttere støttekontakter, og mange opplever å vente lenge før ordningen kan tre i kraft. Det vil være aktuelt å se på andre muligheter (tjenester) og nye måter å rekruttere på. Anbefaling Det anbefales å videreføre ordningen med støttekontakt for å ivareta behovet for deltakelse i ulike aktiviteter og ha en meningsfull fritid. 9. REHABILITERING Kommunen vedtok i 1996 en tjenesteplan for fysio- og ergoterapi, med rullering i 2002. Helhetlig rehabilitering 25 er ikke knyttet til alder eller diagnose, men handler om personer med behov for omfattende og langvarige tjenester/tiltak. Dette innebærer at man må se på rehabilitering som en viktig del av dagens og fremtidens tjenestetilbud. I kommunens etiske budsjett 2006-2009 legges det vekt på at forebyggende virksomhet fortsatt skal være et hovedperspektiv i hele kommunens arbeid, herunder at eldre og syke skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig dersom de ønsker det. Rehabiliteringstilbudet er sentralt for å kunne oppnå denne målsetningen. 25 Rehabilitering og habilitering: tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egen innstats for å oppnå best mulig funksjonsog mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. 40

Hvis det er mulig, bør rehabiliteringstilbudet etter en funksjonssvikt finne sted i hjemmet. Det vil imidlertid alltid være et mindre antall pasienter som trenger et tidsavgrenset døgnrehabiliteringsopphold. Dette kan være trafikkskadde eller slagpasienter som for en periode må ha et intensivt opptreningsopphold for å kunne overføres til eget hjem for videre oppfølging. 9.1. Rehabiliteringstilbud Barn og unge Det kreves spesiell kompetanse på området barn og unge og denne kompetansen finnes hovedsakelig i Helseenheten. Det er i dag 1 fysioterapeut og 1 ergoterapeut som har fokus på habilitering 26 og rehabilitering av gruppen barn og unge 0 til 18 år. Barnefysioterapeuten i kommunen behandler fortrinnsvis barn i alderen 0-3 år. Disse terapeutene har et nært samarbeid med helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Tilretteleggingen for det enkelte barn skjer i hjemmet, barnehager, på lekeplasser, skoler for å gi et helhetlig tilbud. Allerede ved fødsel kan det bekreftes at enkelte barn vil ha behov for en målrettet oppflgning og tiltak fra første leveår. Alt helsestasjonsarbeid retter seg mot utsatte grupper eller individer for om mulig sette i verk tiltak på et tidlig tidspunkt. Habilitering som starter i tidlig alder får ofte bedre ønskede resultater. Slike habiliteringstiltak vil være: Tilbud om ekstra konsultasjon på helsestasjon med fagvurderinger av helsesøster, lege og barnefysioterapeut. Habilitering og tilrettelegging i hjemmet, barnehage og skole ved fysio- og ergoterapeut. Nært samarbeid med 2. linjetjenesten ved habiliteringstjenesten Sykehuset Buskerud HF og andre spesialist institusjoner. Kontakt med hjemmetjeneste. Nært samarbeid med Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) og Psykiatrisk team for barn og unge. Individuell plan utarbeidet der barnet har behov for sammensatte tjenester av et visst omfang og over en viss tid. Rehabiliteringsteam Det er en stor etterspørsel etter ergo- og fysioterapitjenester. Kommunen etablerte derfor fra våren -06 et Rehabiliteringsteam bestående av 1 ergoterapeut og 2 fysioterapeuter. Rehabiliteringsteamet ligger organisatorisk under Hjemmetjenesten Midtbygda/Spikkestad, og har hele kommunen som arbeidsfelt. Rehabiliteringsteamets oppgaver: Følge opp og tilrettelegge fysio- og/eller ergoterapitjenester Utrede behov for tiltak hos henviste brukere Ut fra ADL vurderinger legge til rette for aktivitet og trening hos voksne med funksjonstap for å opprettholde egenmestering og forhindre varig institusjonsplass. Være pådriver for en tverrfaglig forståelse av, og samarbeid om rehabiliteringstankegangen 26 Habilitering se fotnote. Habilitering er arbeidet med å redusere konsekvenser av medfødt eller tidlig ervervet sykdom, skade eller lyte og er rettet mot barn og unge. 41

Undervise fagpersoner i pleie og omsorgstjenesten i forflytningsteknikk som kan bidra til å øke brukers egenmestring og samtidlig forebygge slitasje og belastningslidelser hos personalet Legge til rette for og bestille hjelpemidler som tjener brukerens behov, og samtidig søke å ivareta personalets arbeidsmiljø Finne en god samarbeidsform med kommunens øvrige fysio- og ergoterapeuter Private og kommunale fysioterapeuter og ergoterapeuter ivaretar oppgaver av en mer direkte behandlende art. Dette inngår i deres oppgaver i forhold til å beholde pasienten i hjemmet så lenge som mulig(leon prinsippet). Det er viktig å påpeke at den største delen av pasientgruppen som trenger rehabilitering, den første og vanskeligste tiden etter sykdom eller ulykke, vil være avhengig av kommunale tjenester. Dette fordi det er mindre hensiktsmessig å benytte private tilbud pga pasientens mobilitet og tilstand (krever at tjenesten gis i hjemmet). Ambulerende vaktmester Ambulerende vaktmester har ansvar for hjelpemidler etter vedtak i NAV. Hjelpemidlene distribueres til kommunen og kjøres ut fra kommunens lager. Antall brukere som får hjelpemidler i forhold til sitt funksjonsnivå har holdt seg forholdsvis stabilt de siste 3 år. Antall hjelpemidler til disse brukerne har derimot økt til det dobbelte på de samme 3 år. Hjelpemidler til bruk for funksjonshemmede har de siste årene blitt flere og mer avanserte. Senger og utstyr som brukes i behandling av pasienter i hjemmet har både økt, er tyngre, krever spesialtilpassning og montering av i langt større grad enn tidligere. Barnehjelpemidler er også en viktig del av habiliteringen av barn. Ambulerende vaktmester har i tillegg et teknisk ansvar for kommunens utleielager. Rehabilitering i institusjon Røyken kommune har 1 rehabiliteringsplass ved Slemmestad Bo- og aktivitetssenter, opprettet i 2007. Rehabiliteringsteamet driver opplæring av personalet og yter tjenester til pasient som får rehabiliteringsopphold. Dette gir Rehabiliteringsteamet god mulighet til å følge pasientens utvikling, planlegge utskriving og tilrettelegging i hjemmet på en helhetlig måte. Fremtidlige utfordringer Barn og unge Utviklingen innen nyfødtmedisin har ført til at det fødes flere premature barn (for tidlig fødte) og det øker risikoen for nedsatt funksjonsevne hos barna. Dette krever spesiell oppfølging av helsesøster, lege, fysio- og ergoterapeuter. Behov for undersøkelse og kartlegging av motorisk utvikling ved barnefysioterapeut er stigende. Det samme gjelder ergoterapi tjenester. Hjelpemiddel- og tilretteleggingsbehovet ivaretas av ergoterapeut. Kapasiteten for behandling og tilrettelegging av de minste barna, er allerede sprengt. Private fysioterapiinstitutter kan ikke brukes av denne aldersgruppen i en kartleggingsfase. Det er av stor betydning med kommunalt tverrfaglig samarbeid og tilrettelegging for barna i hjem og barnehage. Rehabiliteringsteamet 42

Rehabiliteringsteamet består i dag av 2 faggrupper; fysioterapi og ergoterapi. Begge disse faggruppene med sin kompetanse er sentrale i rehabilitering. Helhetlig rehabilitering av en pasient krever mer fagkompetanse enn disse to fagene omfatter. Vi ser at det er et økende behov for mer omfattende rehabilitering. Det er eksempelvis en økning av yngre slagpasienter, andre nevrologiske lidelser, samt en markant økning av yngre kreftpasienter hvor tverrfaglig tilrettelegging har stor betydning. Sistnevnte gruppe krever også omfattende tilrettelegging med tanke på hjelpemidler og et raskt behandlingstilbud. Vi ser at Rehabiliteringsteamet i fremtiden bør utvides, med flere fysioterapeuter og ergoterapeuter samt andre yrkesgrupper som sykepleiere, sosionomer og logopeder. Ambulerende vaktmester Med et lager som er til dels for lite i forhold til hjelpemidlene som kommer til kommunen kreves det til tider stor grad av fleksibilitet. Hjelpemidler for tilbakelevering blir hentet av ambulerende vaktmester for retur til hjelpmiddelsentralen i Drammen. Brukeren selv kan søke på hjelpemidler fra NAV, hjemmetjenesten har egne rekvirenter. De største tilpasninger og søknader blir imidlertid behandlet av kommunens fysio- og ergoterapeuter. Flere av hjelpemidlene, slik som senger og løfte/hvile stoler må håndteres av 2 personer. Til nå har vikarer på timebasis bistått ambulerende vaktmester med dette, og vurderingen er at behovet er tilstede for å styrke denne tjenesten. Når kommunens LEON- prinsipp ligger til grunn for å tilrettelegge for at alle skal ha mulighet til å bo hjemme vil behovet for flere tilpassede hjelpemidler også øke i fremtiden. Rehabiliteringsplass - institusjon Røyken kommune har i større grad behov for å vektlegge en differensiering av sine institusjonsplasser. Rehabiliteringsopphold på institusjon er et tilbud til personer som har behov for tverrfaglig opptrening på grunn av sykdom eller funksjonshemming, der rehabiliteringen ikke kan ivaretas i hjemmet. Brukeren skal settes i stand til å mestre det og bo i eget hjem eller til å kunne nyttiggjøre seg av annet tilbud. Det er i dag 1 rehabiliteringsplass på Slemmestad Bo- og aktivitetssenter. Pasienter med vedtak på korttids- og avlastningsplasser er også ofte i behov av rehabilitering uten at oppholdet er definert som dette. Kommunen har et økende antall yngre rehabiliteringspasienter, med årsaksforhold som bla. hjerneblødning og trafikkskadde. Disse yngre pasientene passer ikke inn i et miljø med sterkt pleietrengende og demente pasienter. Den psykiske påkjenningen for disse pasientene kan være like stor som den fysiske og dermed virke inn på trening. En egen avdeling som er spesielt tilrettelagt for disse pasientene er derfor nødvendig for best resultat. En slik avdeling anbefales tilrettelagt på BBO. En kombinasjon med avlastning- og/eller korttidspasienter kan være en løsning. En kombinasjon av opphold på institusjon og oppfølgning/rehabilitering i hjemmet vil kunne få stor nytte for den enkelte pasient. Dette vil kreve en tettere oppfølgning av kommunalt ansatt fysio- og ergoterapeut. Dagtilbud 43

For pasienter som trenger kombinasjonen av tilrettelegging i hjemmet og trening på dagtid anbefales det at det i fremtiden etableres et dagtilbud i nær tilknytning til rehabiliteringsavdelingen. Dette for god og kontinuerlig oppfølgning av fagpersoner med kompetanse på de spesielle problemstillinger en kan møte psykisk, fysisk og sosialt. Hjemmeboende rehabiliteringspasienter vil også kunne dra nytte av et treningsrom kombinert med dagopphold. Dette vil kunne effektuere og forbedre tilbudet til flere med det formål å ivareta pasientens mulighet for å bo hjemme. Rehabilitering i dagtilbud krever tilrettelegging for den enkelte pasient gjennom egnede lokaler, apparater, trening i grupper og kompetanse. Dette er muligheter vi ser kan realiseres ved BBO. Kompetanse Innen rehabilitering er det en utvikling som gjør det nødvendig å sette av tid til oppfølgning av nye behandlingsmetoder for rehabiliteringspasienter. Det er behov for å styrke kompetansen av alt personell som har kontakt med pasienten, både personell i institusjon og i hjemmetjenesten. Da også med hensyn til en dyptgående forståelse og interesse for rehabilitering. Det bør derfor legges en plan for hvilke kompetanseutviklingstiltak som ansatte skal gjennomgå i planperioden, slik at det parallelt følger kompetanse med iverksatte tiltak. Utviklingen innen området hjelpemidler er i sterk vekst. Flere og spesialiserte hjelpemidler finnes på markedet og det kreves jevnlig oppdatering og kompetanse på området. Dette er en utfordring for rekvirenter samt de ulike enhetene som involveres. Opptrappingsplan for kommunens rehabiliteringstilbud og kompetanseutviklingstiltak (basert på faglig vurdering av behov): År Beskrivelse 2009 Økning fra 1 til 2 rehabiliteringsplasser (kostnad kr. 400 000,-) 2009-2019 Årlig kompetanseutviklingstiltak innenfor forflytning og videreutdanning innen rehabilitering 2009 Rehabiliteringsteamet tilføres 100 % stilling fysio- og 50% ergoterapeutstilling (evt turnuskandidat i fysioterapi) 2009 Økning av ressurser til ambulerende vaktmester 20% 2009 Økning med barnefysioterapet 100% stilling 2010 Rehabiliteringsteamet tilføres 50% sykeplei e 2010 Økning med ergoterapeut 50% barn og unge 2011-2019 Nye tiltak legges inn ihht behov Anbefaling Pga stor volumvekst i tjenesten som gis av ambulerende vaktmester anbefales det at denne ressursen styrkes med 20 % stilling. Tiltaket ligger som en av rådmannens innstilling til behandling av planen. I kommunestyrets handlingsplan 2008 2011 er det bedt om at administrasjonen skal fremme en sak for å øke rehabiliteringsplasser ved BBO. Dette ivaretas gjennom behandling av denne planen og rådmannens forslag til vedtak for 2009. Sammenliknet med Asker kommune, som har opprettet en egen rehabiliteringsenhet ved BBO, har Røyken behov for ytterligere 3-4 plasser. 44

Rehabiliteringsteamet bør utvides med andre relevante faggrupper de neste årene. Det anbefales at nye plasser for rehabilitering legges til BBO. 10. BOFORMER 10.1 Boliger Kommunen skal medvirke til å skaffe bolig til de som selv ikke klarer å ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning, og med hjelpe og vernetiltak for den som trenger det p.g.a. alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. En viktig presiseringer at innbyggerne har ikke automatisk krav på bolig, men man har krav på pleie- og omsorgstjenester dersom behovet er tilstede. Når det gjelder personer som har behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester, ansees det å være mest hensiktsmessig å legge til rette for heldøgns pleie- og omsorgstjenester i egne bofellesskap. Dette fordi det både vil gi kommunen en bedre ressursutnyttelse og at tilbudet vil være kvalitativt bedre for brukeren mht de ansattes kompetanse. I tillegg får brukerne større mulighet til fellesskap med andre når boligene er samlokaliserte. Røyken kommune har opprettet bofellesskap for personer med demens, psykiske lidelser/psykiatri, samt psykisk funksjonshemming. Hvert bofellesskap består av små leiligheter, samt et fellesareal (Bøveien og Boligveien Bofellesskap for funksjonshemmede har ikke fellesareal). For demente har kommunen et bofellesskap beliggende på Spikkestad, med til sammen 8 leiligheter. Bofellesskapet har heldøgns bemanning. For brukere innen psykiatri er det 3 bofellesskap. 2 av disse er beliggende i Slemmestad med til sammen 12 leiligheter, og ett ligger i Røyken (RBOAS) med 7 leiligheter. I Slemmestad er ett av bofellesskapene heldøgns bemannet, mens det andre har delvis bemanning på dagtid. Dette er også tilfellet for bofellesskapet i RBOAS. Omsorgsboliger: Dette er boliger bygget med tilskudd fra Husbanken, og tilrettelagt i henhold til Husbankens standard. Omsorgsboligene er organisert som borettslag og alle beboerene eier, i tillegg til egen leilighet, en andel av ett fellesareal. Boligene er tilrettelagt for personer med fysisk funksjonshemning, og for det meste bebodd av eldre mennesker. Bortsett fra bofellesskap for demente på Spikkestad er boligene ubemannet, og evt. behov for tjenester tildeles etter lov om sosiale tjenester og lov om helsetjeneste i kommunene. Borettslag 2-3 roms 3-roms Bofellesskap Totalt *LBBL Spikkestad 12 4 8 24 *LBBL Åros 13 7 20 45

*NBBO Bråsethøgda 15 7 22 Totalt 12 32 22 66 * LBBL = Lier boligbyggerlag *NBBL = Nedre Buskerud boligbyggerlag Kommunale utleieboliger: Dette er boliger som eies av Boligstiftelsen og kommunen har tildelingsrett til. De kommunale utleieboligene ble bygget før omsorgsboligene, dvs. at de fleste er 20 år eller eldre. De benyttes særlig til vanskeligstilte som ikke selv klarer å skaffe seg bolig. 18 av boligene benyttes til bofellesskap for psykisk funksjonshemmede, og har fast bemanning. Røyken kommunale 1-2 roms 3-4 roms Bofellesskap Totalt boligstiftelse Boliger i Slemmestad / 25 1 12 ( 4+4+4 ) 38 Nærsnes Boliger i Midtbygda / Åros 2 2 Boliger i Spikkestad / 34 6 ( 4+2 ) 40 Hyggen Totalt 61 1 18 80 Annen type utleiebolig : Røyken kommune har 24 utleieboliger som framleies av kommunen, i tillegg til ett frittstående borettslag. Dette er boliger hvor kommunen har tildelingsrett. Boligtype med kommunal tildelingsrett Antall leiligheter Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede ( frittstående 12 borettslag ) Bråset Bofellesskap for psykisk utviklingshemmede (leies ut av RK ) 5 Bofellesskap for psykiatri ( leies ut av RK ) Slemmestad 12 ( 7+5 ) Bofellesskap for psykiatri (leies ut av RK ) Røyken BOAS 7 For nærmere informasjon om kommunens helhetlige boligpolitikk vises til Boligsosial handlingsplan (BSHP) for Røyken kommune 2007 2011, vedtatt av kommunestyret den 14.06.07. BSHP rulleres høsten 2008. 10.2 Barnebolig institusjon/ bolig med heldøgnstilbud Tilbudet gies til barn og unge med omfattende bistandsbehov, som trenger heldøgns omsorgstjenester i stabile og trygge omgivelser og som ikke lenger kan bo i hjemmet. Røyken kommune har barnebolig samlokalisert med avlastningsboliger ved Røyken bo og aktivitetssenter (RBOAS). To barn har plass her, mens ett barn har Røyken kommune valgt å kjøpe plass til på behandlingsinstitusjon. Fylkesmannen har etter tilsynsbesøk ved RBOAS påpekt at det kan virke uheldig å samlokalisere barnebolig i tilknytning til avlastningsbolig 46

som i dag ligger tett inntil boligene. I veiledende retningslinjer til Lov om sosiale tjenester 27, står det i pkt 2.4 at Det bør ikke etableres boliger som skal brukes av mere enn 4 barn eller unge. De som bor i samme bolig bør i størst mulig utstrekning passe sammen i alder, interesser og behov, og det bør unngås å flytte beboere som trives godt i boligen og fellesskapet. Det bør ikke etableres avlastningsplasser i boliger der barn og unge bor fast. Det anbefales derfor at det ved etablering av barneboliger tar hensyn til disse føringene og at dette ivaretas gjennom behandling av BSHP. Fremtidige utfordringer Vi ser at sannsynligheten er stor for at vi får flere søknader til barnebolig de nærmeste årene. Ut i fra dette vil det i løpet av de 2-3 neste årene være behov for tilrettelegging av barnebolig til fire utviklingshemmede barn/unge med omfattende bistandsbehov. 10.3 Bofellesskap med lav bemanning Det er besluttet at en skal tildele tjenester i hht. LEON-prinsippet (se kap. 5.1). Imidlertid ser en at det er behov for plasser med heldøgnsomsorg til eldre med behov for pleie og omsorg, men hvor dette ikke er så omfattende at de trenger sykehjemsplass. Mange eldre opplever ensomhet og utrygghet knyttet til det å bo i eget hjem, og selv om det fattes vedtak på hjemmetjenester oppleves ikke dette som tilstrekkelig.ved å opprette ett tilbud på dette nivået vil en gi tilbud i henhold til tjenestetrappen for LEON-prinsippet. Kommunen har tilgjengelige lokaler på BBO som vil kunne benyttes til dette tiltaket. Det er nødvendig å se på mulighetene til å gjøre dette tilbudet mest mulig selvfinansierende gjennom husleiedekning, og bruk av allerede eksisterende tjenester på BBO. Som tidligere beskrevet har Røyken kommune etablert omsorgsboliger, men det er ikke døgnbemanning knyttet til boligene. 10.4 Institusjonsplasser/sykehjem Røyken kommune har i 2008 til sammen 79 institusjonsplasser i sykehjem, fordelt på Bråset bo- og omsorgssenter (BBO) med 56 plasser og Slemmestad bo- og aktivitetssenter (SLBOAS) med 23 plasser. Institusjonsplasser tildeles etter Lov om helsetjenesten i kommunen. Dette er tjenester det beregnes vederlag for i hht. Rundskriv I-47/98. Korttidsopphold koster kr. 118,-pr. døgn. Dersom oppholdet varer utover 60 døgn til sammen pr. kalenderår, kreves det vederlagsberegning utover 60 døgn. Beboere med langtidsvedtak betaler vederlag. Det er beboerens inntekter som danner grunnlaget for beregning av vederlaget for oppholdet i institusjonen. Avlastningsopphold er gratis. Bråset bo- og omsorgssenter (BBO) Dagens plasser ved BBO utgjør til sammen 56 plasser. Disse fordeler seg slik : 19 langtidsplasser 27 Sosialdepartenmentets rundskriv I-1/93 Lov om sosiale tjenester side 69. 47

20 demensplasser 13 korttidsplasser 2 lindrende korttid 2 psykogeriatriske plasser Slemmestad bo- og aktivitetssenter (SLBOAS) Det er til sammen 23 sykehjemsplasser ved SLBOAS. Disse fordeler seg slik : 19 langtidsplasser 3 korttid 1 rehabilitering. Bølstadsenter bokollektiv for demente, Spikkestad Bølstadsenter bokollektiv har heldøgns omsorgstilbud for demente, med til sammen 8 leiligheter. Dette er ikke en institusjonsbasert tjeneste, og er derfor ikke tatt inn i tallet for institusjonsplasser. Fremtidige behov Røyken kommune har de senere år bygget ut tilbudet til eldre og syke som trenger heldøgns pleie- og omsorgstjenester, gjennom opprettelse av sykehjemsplasser og bofellesskap for demente. Kommunen har i dag ikke tilstrekkelig utbygd de øvrige tjenestene mht hjemmetjenester, dagsentertilbud, boliger med service, og boliger med heldøgns bemanning. Dette skaper et større press på institusjonsplasser. Dersom målsetning om LEON-prinsippet skal kunne nås, innebærer dette en bedre differensiert tjeneste, slik at kommunen kan snu ressursene fra en tung institusjonspreget tjeneste, og over til lavere nivå. Dette er besparende for kommuneøkonomien, og vil også bidra til å oppnå den etiske målsetningen om at de som ønsker det skal kunne bo i sitt hjem lengst mulig. KOSTRA 28 viser at Røyken har en dekningsgrad på institusjonstjenesten 80+ som ligger under gjennomsnitt i gruppe 7 (10,2 % i Røyken mot 18 % gruppe 7). Røyken har den yngste befolkningen i Buskerud jfr. Fylkesmannens tilstandsrapport 2008. Imidlertid ser en ved å sammenligne tall for 1.kvartal 2007 med 1. kvartal 2008 at andelen av yngre (18-67 år) brukere av sykehjemsplasser er fordoblet på ett år. Dette dreier seg om personer med diagnose som slag, kols og kreft. Det kan være aktuelt å se på muligheten for å endre på sammensetningen av brukergrupper slik at en fikk en egen enhet for yngre institusjonsbeboere. En forutsetning for å kunne opprettholde dagens nivå, er at det satses på å bygge ut tjenestene på lavere nivå. Et steg i riktig retning er opprettelsen av Rehab-teamet, et tiltak for å utsette behovet for institusjonsplasser. I tillegg er det viktig å satse på bofellesskap med heldøgns bemanning. 28 Se punkt 6.2 Nøkkeltall 48

Svært mange vil i høy alder utvikle demens i tillegg til annen sykdom. Pleiepersonell blir stilt overfor store utfordringer når en pasient ikke selv er i stand til å beskrive symptomer eller gi tilbakemelding på behandling. Det anbefales i planperioden å utarbeide en helhetlig plan for det videre arbeidet med demens. Målet er å øke kapasiteten, differensiere og heve kvaliteten for å styrke hele tiltakskjeden i demensarbeidet og implementere tiltakene. Røyken Kommune benytter i dag 56 av totalt 100 plasser ved BBO. Dette innebærer at 44 plasser til enhver tid står tomme. På bakgrunn av Kommunestyrets vedtak om leieinntekter for det ubrukte arealet, er det forsøkt å få dette leid ut, uten at det pt foreligger konkrete avtaler rundt dette. Kommunen betaler husleie og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold)-kostnader knyttet til det ubenyttede arealet. Røyken kommune har mottatt tilskudd fra Husbanken til i alt 55 av plassene. Dette innebærer at kommunen står friere til å disponere de øvrige plassene det ikke er gitt tilskudd til. Anbefaling Det anbefales at det opprettes ett bokollektiv med lav bemanning for 10 personer på BBO i løpet av 2009. Det må gjøres en nærmere beregninger av kostnader knyttet til dette, også med tanke på hvilket nivå en legger husleiepriser på. Det anbefales at dagens antall sykehjemsplasser totalt i kommunen (79) økes med ca. 16 plasser fram mot 2018, under forutsetning av at det etableres avdelinger med lav bemanning, boliger med bemanning, samt at øvrige tilbud som for eksempel dagsentertilbud og hjemmetjenesten styrkes. Det anbefales at alle plasser tas i bruk ved BBO, slik at sykehjemmet fylles med 100 plasser innen år 2018. Dette vil innebære at det gjøres noen omdisponeringer innen pleie- og omsorgsområdet og de lokaler som er knyttet opp til tjenestens drift. På den måten vil kommunen kunne utnytte sine arealer fullt ut og unngå/redusere behov for å bygge nye bygg til pleie- og omsorgsformål. Røyken vil med dette kunne få en bedre utbygget og ressursutnyttende pleie- og omsorgstjeneste totalt. Endringene vil føre til at flere plasser tas i bruk ved BBO, dvs at i 2018 er 100 plasser belagt med langtids og korttidspasienter med noe ulike behov, samt i bofellesskap med bemanning/tilsyn. Bruk av Slemmestad bo og aktivitetsenter og Bråset Bo- og omsorgssenter: 29 Har i 2008 2009 2010 2011 2012 2019 Type plass Slboas BBO Slboas BBO Slboas BBO Slboas BBO Slboas BBO Slboas BBO 1. Langtid 19 17 1 +1 1 2. Demens 3. Psykogeriatri 4.Forsterket skjerm. 0 22 0 2 1 0 0 +1 29 Kun endringer i plasser er satt inn i tabellen 49

5. Lindrende 6. Korttid 7. Rehab. 8. Bofellesskap m/ lav bem. Totalt 0 2 +1 3 13 1 +1 +1 +1 +1 1 0 +1 0 0 10 23 56 66 69 70 23 100 1. Opprettholder antall langtidsplasser. 2. Antall plasser for demente opprettholdes. 3. Reduserer med en psykogeriatrisk plass fra 2009. Dette er plasser for de som har hoveddiagnose psykiatri hvor demenslidelse kommer i tillegg. Psykogeriatriske plasser har en bemanning på 1:1, og har dermed stor økonomisk konsekvens. 4. Forsterket skjermet enhet er ett tilbud til personer med hoveddiagnose demens med urolig og utagerende adferd. Foreslår å gjøre om en plass fra psykogeriatrisk til forsterket skjerming. Forsterket skjermet har høyere bemanning enn ordinær demensplass, men på ett lavere nivå enn psykogeriatrisk. 5. Lindrende plass er ett tilbud til alvorlig syke og døende.foreslår å øke med en plass i 2010 fordi en ser at det er ett økende behov for denne type plass. Plassene inngår i korttidsplassene, men denne type spesialplasser koster mer enn vanlig korttidsplass. 6. Antall korttidplasser styrkes. Behovet for korttidsopphold øker blant annet fordi brukerene skrives tidligere ut fra sykehuset. 7. Det foreslåes å etablere en rehabiliteringsplass på BBO og at dette gjøres ved å endre en korttidsplass til rehabiliteringsplass. Dette vil ha en økonomisk konsekvens fordi rehab. plass er dyrere enn korttid. 8. Det etableres ett bofellesskap med lav bemanning i deler av ledig areal på Bråset. 11. LEGETJENESTER Fastlegeordningen Kommunen har ansvar for fastlegeordningen. Denne ordningen sikrer innbyggerne egen lege. Befolkningen kan selv velge om de vil være knyttet til en fastlege i egen kommune eller i en annen kommune. Ordningen med fastlege skal sikre den enkelte pasient en helhetlig oppfølgning og behandling. Bokommunen betaler fastlegen en sum pr. person på legens liste (pr. capita) Summen reguleres ved forhandlinger hvert år. Legedekningen i kommunen består av 9 fastleger. Det er ca. 2000 innbyggere som ikke har valgt fastlege i egen kommune og fastlegene har innbyggere fra andre kommuner på sine lister. Av fastlegene har 8 spesialitet i allmennmedisin. Fordelingen av de 9 fastlegene på distriktene er: Spikkestadområdet 2 Røykenområdet 2 50

Årosområdet 1 Slemmestadområdet 4 Framtidige behov Da det er få ledige listeplasser må det innen få år legges til rette for en økning i kapasiteten. Dette for at innbyggerne kan velge fastlege i egen kommune. Økningen i kapasiteten vil ikke medføre noen ekstra utgift for kommunen ettersom legene får tilskudd fra kommunen pr. capita. Det er i kommunen ingen kvinnelig lege. Dette er savn som gjør at flere kvinner velger fastlege i annen kommune. For det mottak vi har av flyktninger og innvandrere vil kvinnelig fastlege også ha stor betydning. Legetjenester i sykehjem Tilsynslege er tilsatt ved Slemmestad bo- og aktivitetssenter. For 23 pasienter (19 langtid, 4 korttid) er det tilsynslege 5 timer pr. uke. Av disse er ca 3-4 timer tilstedeværelse på institusjon og den resterende timen brukes til telefonforespørsler og akutte henvendelser. Denne dekningen ligger innenfor anbefalinger gitt i Normering av legetjenester i sykehjem utgitt av Sosial og helsedir. Fotnote. Stillingen er delt mellom fastlege med kontor på Slemmestad og turnuslege. Turnuslegen har 6 måneders tjeneste i kommunen. Ved Bråset bo- og omsorgssenter er det tilsatt to legeårsverk fordelt på Asker sine 100 beboere og Røyken sine 56 beboere. Tilgangen på legetjenester er god på dagtid selv om dekningen pr. pasient her blir lav. Legevakten registrerer at pågangen på deres tjenester på ettermiddag og kveld er økende fra BBO. Hovedkravet til legetjenesten, som innenfor alle ledd av helse-, pleie-, og omsorgstjenesten, er at den skal være forsvarlig. I praksis har sykehjemslegen i tillegg til det daglige medisinske tilsynsansvaret for pasienten blant annet disse oppgavene: Undersøkelser av pasienter ved ankomst og utskrivningsnotat til fastlegen ved avslutning av oppholdet Regelmessige undersøkelser av pasientene Medisinsk journalføring med dokumentasjon av undersøkelser og behandling Tverrfaglig samarbeid og møter Informasjon til pårørende om medisinske forhold Overordnet medisinsk ansvar for institusjonen noe som blant annet innebærer medisinsk ansvar for legemiddelforsyningen Delta i utforming av infeksjonskontrollprogram Delta i annet kvalitets- og internkontrollarbeid i institusjonen Å samarbeide med blant annet sykehuset i medisinske spørsmål Tilsynslege har ingen formell plass i ledelsen i Institusjonen, men vil likevel spille en sentral rolle på grunn av den overordnede medisinske funksjonen.ved korttidsopphold overtar tilsynslegen midlertidig det medisinske ansvaret for pasienten. Det nødvendiggjør kommunikasjon med pasientens fastlege. Dette kan i noen grad ivaretas gjennom delegasjon til sykepleier. Framtidige behov I det langtidsplassene på Slemmestad Boas erstattes med korttidsplasser, avlastningsplasser, rehabiliteringsplasser og trygghetsplasser vil behovet for en økning av legetjenester bli betydelig større. Disse pasientene trenger tettere og mer krevende medisinsk oppfølgning. 51

Anbefaling Tilsynslegetjenesten ved SLBOAS videreføres på dagens nivå. Ved BBO bør det vurderes opprettet en bakvaktsordning for leger. Legetjenester ved omsorgsboliger/hjemmeboende Beboere i omsorgsbolig er hjemmeboende og benytter fastlegen sin etter behov. For at hjemmetjenesten skal kunne yte forsvarlig medisinsk pleie er det behov for jevnlige møter med fastlegene. I møtene kan hjemmetjenesten diskutere felles pasienter og lage et medisinsk opplegg rundt de som har behov for det, samt få oppdaterte resepter. Naturlig frekvens på møtene er 1 gang i måneden. Anbefaling Det opprettes et formalisert samarbeid med fastlegene og hjemmetjenesten i Røyken. Samarbeidet skal bidra til bedre informasjonsutveksling og bedre medisinsk pleie til beste for bruker. Turnuslege Kommunen er pliktig til å ha lege i turnustjeneste dersom Fylkesmannen pålegger kommunen dette. Pr. august 2008 har kommunen ansvar for 2 turnusleger. Dette etter pålegg fra departementet. Turnuslegen har tjenesten lagt til et fastlegekontor i allmenpraksis. En dag pr uke benyttes til annen kommunal tjeneste. Dette fordeler seg på tilsynslegevirksomhet ved Slemmestad bo- og aktivitetssenter, skolelege i skolehelsetjenesten og som helsestasjonslege. Turnuslegen har også pliktig legevakttjeneste. Legevakt Røyken og Hurum legevakt er et interkommunalt legevaktssamarbeid og dekker ca 27 000 innbyggere i de to kommunene. Det er oppnevnt et eget styre for samarbeidet med to representanter fra hver kommune samt legene med sine tillitsvalgte. Legevakten er organisatorisk underlagt Helseenheten i Røyken kommune og det er oppnevnt egen daglig leder for legevakten. Legevakten er bemannet med lege og sykepleier på vakt. Det foreligger samarbeidsavtale med Hjelp 24 AS om bemanning av telefon i tider der sykepleier i Røyken ikke er tilstede. Hjelp 24 vurderer behov for sykebesøk, ambulanse, konsultasjon eller annen respons. De har kontinuerlig kontakt med vakthavende lege i Røyken. Hjelp 24 har tett og godt samarbeid med nødsentraler som AMK, Brann og Politi. Alle legevaktshenvendelser kommer inn på faste telefonnummer. Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus gir kommunen pålegg om ett telefonnummer til legevakt 24 timer i døgnet. Legevaktstelefonen er bemannet av helsepersonell hele døgnet, det er i 2008 opprettet egen stilling for sykepleier på dagtid. I en akuttsituasjon vil det bli uforsvarlig bare å ha telefonkontakt med Hjelp 24. Dette blant annet på grunn av lange avstander ved sykebesøk og økt antall akuttoppdrag i de to kommunene. 52

Framtidige behov Med over 25000 henvendelser i 2007 (økning på 3000 henvendelser siste 2 år) vil det i framtiden bli nødvendig å øke sykepleierbemanningen på legevakten med tilstedeværelse til også å omfatte lørdager, søndager og helligdager fram til kl. 23.00. Flere leger på vakt har gitt uttrykk for at det ikke er faglig forsvarlig å være alene på vakt på et tidspunkt hvor det er såpass stor pågang av pasienter som det er i helgene. Rekruttering av leger har til nå ikke vært noe problem og fastlegene som er pliktig til å bemanne legevakten har kunnet få vikar slik at dagbemanningen ved legekontorene har blitt opprettholdt. Men det er klart at blir belastningen for stor og usikkerheten til å opprettholde faglig forsvarlighet og trygghet for personalet usikker vil rekrutteringen til vaktene også for leger bli vanskelig. Anbefaling Legevakttjenesten utvikles i tråd med befolkningsveksten i kommunen. Det vurderes å øke sykepleiebemanningen i løpet av de neste årene. Kommuneoverlege Kommunestyret vedtok i 15.12.2005 et interkommunalt samarbeid med Lier kommune om deling av kommuneoverlege. Røyken kommune skulle ansette i 40 % og Lier i 60 %.. Kommuneoverlegesamarbeidet startet i april 2006. Det er i avtalen med Lier kommune skissert flere samarbeidsområder: Medisinsk faglig rådgivning etter Lov om Kommunehelsetjeneste 3-4 og 1-4 Lokal helseovervåkning etter Lov om Kommunehelsetjeneste 1 4 Forebyggende arbeid etter Lov om Kommunehelsetjeneste 1-2 og 1-3 Helseopplysning etter Lov om Kommunehelsetjeneste 1 2 og 1-3 Miljørettet helsevern etter Lov om Kommunehelsetjeneste kap. 4 a og 1 3 Smittevernarbeid etter Lov om smittsomme sykdommer, kap4, 7 1 og 7 2 Helsemessig beredskap etter Lov om Kommunehelsetjeneste 1 3 og Lov om Sosial og Helsemessig beredskap Kvalitetssikring etter Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten og Lov om kommunehelsetjenesten 4a 2 I Røyken kommune vil kommuneoverlegen også ha det overordnede medisinske ansvaret for legevakten. Anbefaling Det interkommunale samarbeidet om kommuneoverlegeoppgaver evalueres i 2009. 53

12. ORDLISTE: ADHD: Attention Defictit Hyperactivity Disorder. Samlebetegnelse på en gruppe tilstander med kroppslig uro, konsentrasjonsproblemer, impulsivitet og ofte atferdsproblemer. I tillegg er forsinket språkutvikling og lærevansker vanlig. Asperger syndrom: En utviklingsforstyrrelse som medfører manglende evne til sosial samhandling og forståelse. Geriatri: Læren om eldre. HVPU-reformen: Helse Vern for Psykisk Utviklingshemmede IP: Individuell Plan. Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige har rett til IP. IP skal gi en helhetlig oversikt med individuell tilpasning slik at det foreligger en samordnet plan for den enkelte. IPLOS: Individuellbasert Pleie- og Omsorgs Statistikk. IPLOS er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester, et obligatorisk verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og sentrale myndigheter. IPLOS inngår i KOSTRA-rapporteringen. KOSTRA: Kommune Stat Rapportering som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet med tanke på prioriteringer, dekningsgrader, bruksrater og produktivitet. Verktøy for sammenlikning med andre kommuner. LEON: Lavest Effektive Omsorgs Nivå, dvs at tjenestene tildeles og tilrettelegges på best mulig ressursutnyttende og lavest faglig forsvarlig nivå. Tjenester skal gis ut fra prinsippet om hjelp til selvhjelp og stimulere til brukermedvirkning om valg av tjenester. NAV: Ny arbeids- og velferdsforvaltning, hvor Aetat og Trygdeetat er sammenslått fra 01.07.06 og hvor den kommunale sosialtjeneste inkluderes innen 31.12.09. NAV har som mål å få flere i arbeid og færre på trygd. Det skal være et NAV-kontor i hver kommune. Palliasjon: Lindrende behandling til alvorlig syke og døende. Psykiatrisk Team: Team som bistår med veiledning og oppfølging i aktuelle saker og som har hele kommunen som arbeidsfelt. Rehabiliteringsteam/Rehab.team: Team som bistår med rehabilitering, forebygging og bevaring av egenfunksjon hos fortrinnsvis voksne og syke hjemmeboende innbyggere. Somatisk: Legemlig, medisinsk kunnskap og teknologi knyttet til dette. Terminalpleie: Pleie og omsorg ved livets siste fase. VTA: Varig Tilrettelagt Arbeid, laveste terskel for arbeidsmarkedstiltak for personer med behov for tilrettelagt arbeid. 54