Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune

Transkript

1 Pleie- og omsorgsplan for Røyken kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE KOMMUNESTYRET BEHANDLET SAKEN DEN , MØTESAK NR. 76/ INNLEDNING OMFANG OG AVGRENSNING OPPSUMMERING OG KONKLUSJON HISTORIKK BAKGRUNN FOR PLEIE- OG OMSORGSPLANEN UTVIKLING AV PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN TJENESTEKJEDEN LEON-PRINSIPPET NØKKELTALL FRA KOSTRA UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN BEFOLKNINGSUTVIKLING BOLIGUTVIKLING REKRUTTERING BEHOLDE ØNSKET KOMPETANSE OG 2.LINJE TJENESTEN (KOMMUNEHELSETJENESTEN OG SPESIALISTHELSETJENESTEN) FOREBYGGENDE ARBEID HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID FRIVILLIG INNSATS OG FRIVILLIGHETSSENTRALEN HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE TRYGGHETSALARM DAGSENTERTILBUD OG ARBEIDSTILBUD PSYKIATRITJENESTEN OPPSØKENDE VIRKSOMHET (BLANT ELDRE) MATOMBRINGNING HJEMMEBASERTE TJENESTER HJEMMESYKEPLEIE HJEMMEHJELP OG PRAKTISK BISTAND OG OPPLÆRING BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT (BPA) OMSORGSLØNN AVLASTNING STØTTEKONTAKT REHABILITERING REHABILITERINGSTILBUD BOFORMER BOLIGER BARNEBOLIGER BOLIGER MED LAV BEMANNING/TRYGGHETSPLASSER INSTITUSJONSPLASSER/SYKEHJEM LEGETJENESTER ORDLISTE

3 Kommunestyret behandlet saken den , møtesak nr. 76/07 Behandling: Vedtak: Det fremmes følgende konkrete anbefalinger for 2008: 1.Planen tas til orientering. 2.Planen rulleres årlig, med ny behandling høsten

4 1. INNLEDNING Kommunen har ansvar for å planlegge, utforme og organisere tjenester til alle innbyggere med behov for Pleie- og omsorgstjenester. Denne planen omhandler innbyggernes behov for pleie- og omsorgstjenester og hvordan kommunens tjenester er lagt opp på kort og lang sikt. Planen skal sette kommunen i stand til å møte veksten i pleie- og omsorgssektoren, sett i lys av befolkningsutvikling og den øvrige samfunnsutvikling. Tjenestetilbudet skal være faglig forsvarlig og mest mulig likeverdig uavhengig av bosted, alder og diagnose. Et viktig prinsipp i Røyken kommunes tjenesteprofil er å tilrettelegge tilbudet med mest mulig grad av egenhjelp og mulighet til å kunne bo i eget hjem så lenge det er mulig. Røyken kommune er i gang med å bygge opp sitt pleie- og omsorgstilbud slik at forebygging preger tjenestetilbudet i størst mulig grad, og hvor tjenestekjeden er lagt opp slik at den gir ulike alternativer, avhengig av hvilke behov den enkelte har. Brukerne skal tas med på råd i tjenesteutformingen, slik at deltakelse og medbestemmelse rundt egen hverdag sikres. En oppbygging av et differensiert tjenestetilbud står derfor sentralt og er helt nødvendig for å kunne yte rett tjeneste på rett nivå. Tjenestetilbudet i Røyken kommune er i dag stor grad basert på hjemmebaserte tjenester og opphold i institusjon. Et tilbud mellom eget hjem og institusjon er i mindre grad utbygget. En utbygging av Pleie- og omsorgstjenestene ved en kombinasjon av omfordeling av eksisterende ressurser og opprettelse av nye tjenester vil gjøre det mulig for mange å bli boende hjemme lenger. En styrking av rehabilitering, differensierte sykehjemsplasser og dagsentertilbud vil gjøre dette mulig. Det er imidlertid ingen tvil om at vi vil møte behov for heldøgnsomsorgstilbud, også i fremtiden. Tjenesteapparatet stilles overfor flere sammensatte problemstillinger enn tidligere og enkelte innbyggere har så stort behov for pleie og omsorg at dette må sikres ved heldøgns tilbud. Med bakgrunn i fremtidens utfordringer innen Pleie- og omsorgssektoren, blir det viktig fremover å forsterke de tjenester som kan tilrettelegges i hjemmet. Dette fordi det er sannsynlig å tro at høy individuell kvalitet lettest kan oppnåes i egen bolig, samtidig som det kan tilfredsstille behovet for effektiv tjenesteproduksjon. En stadig økende etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester kombinert med at lovverket skjerpes, gjør at kommunene må ha langsiktige strategier for å kunne møte disse utfordringene. Innbyggerne skal møte et tjenesteapparat som angir klart hvilke rettigheter og plikter innbyggerne har, og tjenestebeskrivelser skal angi innhold og nivå på tjenestene. En effektiv og forebyggende tjenestekjede vil være svaret for å kunne være i stand til å opprettholde dagens kvalitet. 4

5 2. OMFANG OG AVGRENSNING Pleie- og omsorgsplanen inngår som en delplan i kommuneplanen, og følger samme tidsperiode. Pleie- og omsorgsplanen rulleres årlig ihht budsjettbehandlingen i kommunestyret. Pleie- og omsorgsplanen skal omhandle det helhetlige pleie- og omsorgstilbudet til kommunens innbyggere, uavhengig av alder, diagnose eller bosted. Dette betyr at planen favner alle brukergrupper; funksjonshemmede, psykiatri, eldre og andre med behov for tjenester. Planen skal angi dagens og morgendagens tjenestetilbud ut fra grunnleggende prinsipper om forebygging, brukermedvirkning og tilpasset tjenestetilbud ihht LEON-prinsippet 1. Den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er et virksomhetsområde som omfatter: Praktisk bistand og opplæring Omsorgslønn Avlastningstiltak Støttekontakt Plass i sykehjem, bolig eller annen form med heldøgns omsorgstjenester (institusjon) Hjemmesykepleie Dette er tjenester kommunene er pliktig til å tilby i følge sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven 2. Med hjemmel i begge lovene har dette virksomhetsområdet også en egen kvalitetsforskrift 3. Avgjørelser om tildeling av overnevnte tjenester skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Kommunen har også andre ulovfestede tjenester som for eksempel dagtilbud, arbeidstilbud og trygghetsalarm. De ulovfestede tjenestene beskrives i planen og er innført som et supplement til lovbestemte tjenester fordi de har stor forebyggende effekt. Planen tar utgangspunkt i tidligere politiske vedtak om organisering og utbygging av tjenestetilbudet innen pleie og omsorg. Kommunestyrevedtak av , møtesak nr. 0104/02. Saksnummer K / Hovedprinsippet er at alle kommunale tjenester i Røyken kommune bør kunne vurderes konkurranseutsatt, med unntak av tjenester der dette medfører utsetting av myndighetsutøvelse. Det søkes fortrinnsvis erfaringer gjennom konkurranseutsetting av tekniske tjenester Pleie- og omsorgsplanen tar ikke stilling til konkurranseutsetting av pleie- og omsorgstjenester. Planen tar videre ikke stilling til økonomisk inndekning av de anbefalinger som fremmes. Utarbeidelse av Pleie- og omsorgsplanen har vært prosjektorganisert: Kommunalsjef Hilde Enget, leder Enhetsleder Hjemmetjenesten Slemmestad Anne Grethe Sneeggen Enhetsleder Funksjonshemmede Bente Aasgaard Enhetsleder Helse Randi Marie Erlandsen 1 Lavest Effektive Omsorgs Nivå 2 Lov om sosiale tjenester pkt 1-5 og Kommunehelsetjenesteloven pkt Forskrift om kvalitet etter lov av 19 november 1982 nr.66 og lov av 13 desember 1991 nr. 81 5

6 Hovedtillitsvalgt NSF Ellen Cathinka Nannestad 3. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Røyken kommune har i dag et godt tjenestetilbud til sine innbyggere og kommunen har på flere områder planlagt og etablert tjenester i tråd med nasjonale føringer og fremtidige behov. Kommunen tilbyr en rekke forebyggende tjenester som ikke er lovpålagt, disse har stor verdi for den enkelte og for tjenestekjeden i sin helhet. Imidlertid ser vi at ved å legge mer til rette og forsterke utbyggingen av et differensiert tjenestetilbud, vil kommunen totalt sett kunne utnytte sine ressurser på en enda bedre måte. Det er særlig innenfor eldreomsorgen, funksjonshemmede og psykiatri at vi ser muligheter for en bedre totalløsning ved hjelp av en omdisponering av eksisterende tilbud og økt satsning på lav-terskel tilbud. Med en fremtidig ønsket situasjon har vi vektlagt større enheter for botilbud for funksjonshemmede, vi har tatt i bruk Bråset Bo- og omsorgssenter i større grad enn i dag og vi har et mer enhetlig tilbud innen psykiatri. For å få til en slik utvikling fremmer planen en rekke anbefalinger som innebærer en videreutvikling, omdisponering og opptrapping av Pleie- og omsorgstjenester. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannens forslag til vedtak er søkt så realistisk som mulig med tanke på Røyken kommunes økonomiske situasjon. Rådmannens vurdering er at 2008 budsjettet ikke gir rom for nye tiltak og har med denne bakgrunn ikke lagt frem forslag til vedtak som er kostnadsdrivende. I forbindelse med behandling av Pleie- og omsorgsplan fattet kommunestyret den vedtak som ikke er iverksatt i Dette pga ressursknapphet fra administrasjonens side, viser her til rådmannens månedsrapportering på handlingsplanen, hvor dette fremkommer. Dette gjelder vedtakspunkt 2 om utredning av etablering av dagsenter og eldresenter på Spikkestad eller Midtbygda/Røyken og vedtakspunkt 6 som omhandler 9-er avd. med lav bemanning ved BBO. Disse punktene videreføres i handlingsplanen for Planen skisserer fremtidig bruk av plasser ved Bråset Bo- og omsorgssenter ut fra dagens virkelighet. Det vil i løpet av høsten 2007 legges frem en sak for politisk behandling som omhandler behov og omdisponering innen pleie- og omsorgsområdet. Utfallet her vil kunne påvirke dette bildet. Planen vil evt. inkludere nye politiske vedtak ved neste rullering (høst 2008). Det er rådmannens anbefaling at Pleie- og omsorgstjenesten oppnår best mulig ressurseffektiv tjenesteproduksjon ved å fokusere på stordrift der det er mulig og satsning på LEON-prinsippet (Lavest Effektive Omsorgs Nivå). Det fremmes følgende konkrete anbefalinger for 2008: 1. Planen tas til orientering. 2. Planen rulleres årlig, med ny behandling høsten

7 4. HISTORIKK 4.1. Bakgrunn for Pleie- og omsorgsplanen Pleie- og omsorgstjenesten har de siste årene hatt en gjennomgang av tjenestetilbudet og gjennomført en rekke tiltak for både effektivisering og kvalitetsforbedring. Utgangspunktet var vedtak i Arbeidsutvalgets møte den om gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten i Røyken kommune. Det ble gjennomført en kartlegging av Pleie- og omsorgsektoren våren 2004, med bred involvering fra fagområdene institusjonstjenesten, hjemmebaserte tjenester, funksjonshemmede og psykiatri. I dette arbeidet benyttet kommunen ekstern konsulentbistand. Konklusjonen av gjennomgang ble behandlet i kommunestyret den (saksnr. 04/01806), med vedtak om implementering av tiltakene som beskrevet i kartleggingsrapport av Effektivisering av pleie- og omsorgstjenesten (PLO) har inkludert følgende momenter, alle forankret i politiske vedtak: 1. Innføring av bestiller utfører modell (BUM) innen PLO 2. Innføring av IKT-verktøy (Shift Manager og Gerica) for rapportering, dokumentasjon og statistikk 3. Tildeling av pleie og omsorgstjenester etter kjente kriterier, basert på Sosialog helsedirektoratets Veileder i saksbehandling og dokumentasjon. 4. Minstestandarder for enkelte tjenester 5. LEON-prinsippet er forankret som et førende prinsipp i tjenestetildelingen og tjenesteutformingen innen PLO 6. Retningslinjer for bemanningsnorm, kompetanse, arbeidstidsordninger og opplæring som vektlegger strukturert samarbeid mellom enhetene (kompetansebaserte bemanningsplaner) 7. Kontinuerlig utviklings- og omstillingsarbeid for optimal drift av tjenestene Pleie- og omsorgsplan ble vedtatt i kommunestyret den , møtesak nr. 0086/06. Planen rulleres årlig, med behandling av Pleie- og omsorgsplan høsten Utvikling av Pleie- og omsorgstjenesten Pleie- og omsorgstjenesten er det største virksomhetsområdet i kommunal sektor, og utgjør ca. en tredjedel av kommunens netto driftskostnader. Kommunens pleie- og omsorgstjenester har i de senere årene blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver knyttet til rehabilitering, terminalpleie 4 og viderebehandling/oppfølging etter sykehusopphold. Utviklingen skyldes blant annet sterkt økning i muligheter til å gi hensiktsmessig helsehjelp. Samtidig har vi fått mer kunnskap om betydningen av et tjenestetilbud nær pasientens hjem, de pårørendes rolle og det sosiale nettverket. Det har vært gjennomført store reformer innen tjenesten, bla 4 Pleie og omsorg ved livets siste fase 7

8 utbygging av boligformer som et alternativ til institusjonsopphold. Den nasjonale strategien for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 5 peker på at tiltak som iverksettes skal være virksomme, trygge, godt samordnede, tilgjengelige og rettferdig fordelte. Brukeren skal involveres og ressursene skal utnyttes godt. Regjeringen har videre som et uttalt mål å styrke pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, og Helse og omsorgsdepartementet har i den forbindelse lagt frem stortingsmeldingen Mestring, muligheter og mening høsten Meldingen beskriver de langsiktige utfordringene for fremtidens omsorgstjeneste og angir både strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene. Tiltakene oppsummeres i Omsorgsplan 2015 og omfatter bla nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger, kompetansetiltak og tilførsel av årsverk i omsorgstjenesten for å møte kommende behov. Dokumentasjonsgrunnlaget har tradisjonelt ikke vært tilstrekkelig for pleie- og omsorgstjenestene, men de siste årene har dette fått et økt fokus. Røyken kommune har innført og tatt i bruk fagsystemet Gerica for å bedre sikre dokumentasjon av tjenestene. Ved at IPLOS 6 er innført som et obligatorisk registreringssystem fra 1 mars 2006 vil tjenesten fra 2007 kunne dokumentere bedre hvordan ressursene fordeles i forhold til behovene, og hvordan hjelpebehovet varierer mellom ulike brukegrupper. IPLOS henter sitt informasjonsgrunnlag fra Gerica. Verktøyene står sentralt i fremtidig planlegging og dimensjonering av tjenestene fordi de gir viktig informasjon om fremtidig etterspørsel og gjør det lettere å foreta riktig prioritering av fagpersonell. Røyken kommune har innført bestiller- utfører modell som skiller bestilleroppgavene og utføreroppgavene innen pleie og omsorg. Bestillerenheten saksbehandler og fatter vedtak om tildeling av tjenester og utførerenhetene utfører oppgavene. Modellen søker å sikre likebehandling, kvalitetssikring og valgfrihet for brukerne på en bedre måte enn tidligere da saksbehandlingen er blitt mer spesifisert under felles organisering og ledelse. Kommunens utførerenheter er hjemmetjenesten, institusjonstjenesten, funksjonshemmede og psykiatri. Kommunen har også eksterne utførere, herunder Bråset Bo- og omsorgssenter (BBO) som er en betydelig leverandør av pleietjenester. Fra 1. januar 2007 har Bestillerenheten fullstendig budsjett for pleietjenestene og det er utviklet en ny budsjettmodell for PLO, basert på IPLOS. Budsjettmodellen er en variant av innsatsstyrt finansiering hvor alle tjenester budsjetteres på grunnlag av enhetspriser og volum. Det er også etablert et opplegg for oppgjør med utfører. Modellen kan sammenliknes med tilsvarende løsninger i Kristiansand og Trondheim kommuner, selv om Røyken-løsningen er mindre omfattende. Røyken kommune har på flere områder planlagt og bygget ut sitt tjenestetilbud i tråd med nasjonale føringer. Et område som peker seg ut er tjenester til funksjonshemmede, hvor kommunen etter HVPU-reformen etablerte dagsentertilbud, avlastningsbolig, arbeidstilbud og boligtilbud til brukergruppen. Røyken tok ansvar for at reformen skulle gjennomføres på en god måte, noe som har medført at kommunen har et helhetlig og differensiert tilbud i forhold til de oppgaver kommunene er (lov)pålagt. Røyken kommune har innen psykiatritjenesten øremerket en satsning via en opptrappingsplan som skisserer langsiktige planer for tiltak og tjenester til brukergruppen. Forebyggingsperspektivet og differensiering er vektlagt ved at det er en satsning også på ikke lovpålagte tjenester. På den måten er kommunen i bedre stand til å håndtere fremtidige utfordringer enn hva vi ellers ville være dersom vi ikke hadde hatt dette helhetsfokuset. Røyken kommune har videre med tanke på den varslede eldrebølgen, inngått 5 Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, Individbasert Pleie- og OmsorgsStatistikk 8

9 et samarbeid med Asker kommune rundt Bråset Bo- og omsorgssenter. Her disponerer Røyken kommune til sammen 100 plasser, hvor det er muligheter for å differensiere plassene i forhold til å rendyrke kompetanse i enkelte avdelinger basert på diagnose/sykdomsbilde hos pasienten. Ved å ha et langsiktig perspektiv i den kommunale planleggingen, har kommunen en større forutsetning for å imøtekomme innbyggernes fremtidige behov på en forutsigbar og god måte. Samtidig er pleie- og omsorgstjenesten også svært uforutsigbar, hvor brukere kan endre behov fra time til time og ved at nye brukere kommer til, med umiddelbare behov for tilrettelagte tjenester. Det oppstår imidlertid også et dilemma når kommunen planlegger og etablerer gode tjenestetilbud til sine innbyggere. Tilbud skaper etterspørsel. I kommune-norge opplever man en stadig økende etterspørsel etter tjenester, men vi ser at kommunenes muligheter til å innfri disse er begrenset av stram økonomi. Brukerne er mer mobile enn tidligere, og flere er villig til å flytte på seg for å få det tjenestetilbud som etterspørres. Lovverket er tydelig på at Pleieog omsorgstjenester skal innvilges til de som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Vi ser også at søknader om tjenester fra personer som ikke er bosatt i Røyken er en økende tendens. Sosial- og helsedepartementet har utgitt et rundskriv som tydeliggjør kommunens ansvar til å saksbehandle og evt. innvilge tjenester på lik linje til utenbygds pasienter på lik linje med kommunens innbyggere 7. Disse bestemmelsene gjelder ikke for nordmenn bosatt i utlandet på permanent basis 8. Nordmenn som har meldt flytting og bosatt seg utenfor Norden mister sine rettigheter og vil få avslag om sykehjemsplass i Norge. 5. TJENESTEKJEDEN 5.1 LEON-prinsippet LEON betyr Lavest Effektive Omsorgs Nivå og er politisk forankret som et bærende prinsipp i all tjenesteutforming og tjenestetildeling i Røyken kommune. Ved å ha ulike nivåer av tjenestetilbud, vil tilbudet kunne tildeles ut fra det hjelpebehov den enkelte bruker har. Tilbudene differensieres ved at tjenestetilbudet strekker seg fra lite hjelpebehov (lavterskel tilbud) til stort hjelpebehov (høy terskel). LEON- prinsippet går ut på at tjenestetilbudet gis på et lavest mulig omsorgsnivå med fokus på brukers egne ressurser og at hjelpen skal være hjelp til selvhjelp. Denne forebyggende tankegangen er kostnadsbesparende for kommunen, og i tråd med nasjonale føringer. Målet er at personer skal opprettholde størst mulig grad av selvhjulpenhet og livskvalitet, og at reduksjon i funksjonsnivå skal kunne bedres ved at de rette hjelpetiltakene settes inn. Skal Røyken kommune lykkes i å nå denne målsettingen, er det en forutsetning at alle nivåer i tjenestekjeden er tilstede og at hjelpeapparatet er tilpasningsdyktig. 7 Rundskriv I-43/99 Ansvar for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner 8 Sosial- og helsedirektoratets svarbrev til Fylkesmannen i Buskerud gjengitt på Fylkesmannens nettside juni

10 Tjenester etter LEON-prinsippet: Trinn 1: *Eldresenter *Trygghetsalarm *Arbeidstilbud *Frivillighetssentr. *Omsorgslønn *Støttekontakt Trinn 2: *Dagtilbud * Hj.tjenester * Oms.bolig u/bemanning *Støttekontakt *BPA Trinn 3: * Dagtilbud * Hj.tjenester * Oms.bolig m/ lav bemann Trinn 4: Trinn 5: * Dagtilbud *Bolig/bofelles- * Hj.tjenester skap m/ hel- * Oms.bolig m døgns omsorg bemanning *Korttidsopph. *Avlastn.opph. Trinn 6: *Langtidsopph. i institusjon 5.2 Nøkkeltall fra KOSTRA Statistisk Sentralbyrå har gruppert kommunene for å gjøre regnskapstall sammenliknbare på en enkel måte. Røyken kommune tilhører Gruppe 7 som defineres som mellomstore kommuner med lave bundne kostnader pr. innbygger og lave frie disponible inntekter. Gruppe 7 består av et 30-talls kommuner, bla. Sørum, Fjell, Vestby, Øvre Eiker og Røyken kommuner. AGENDA har våren 2007 foretatt en analyse av kommunens KOSTRA-tall for for å se på ressursbruken til Røyken sammenliknet med andre kommuner. Utgiftene til PLO i Røyken var pr. innbygger i Det er bare 300 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Blant sammenligningskommunene varierer PLOkostnadene mellom 5300 kroner pr. innbygger (Fjell) og kroner (Øvre Eiker). Tallene fremgår av figuren under. 9 Rapport fra AGENDA Utredning & Utvikling mai

11 35000 Netto driftsutgifter pr innbygger etter hovedformål Kr pr innbygger Røyken 06 Lier 06 Asker 06 Øvre Eiker 06 Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06 Gruppe Administrasjon Tekniske formål Sosialtjeneste og barnevern Helse Pleie og omsorg Kirke og kultur Undervisningsformål Barnehage sektoren For å få en rettferdig sammenligning må vi korrigere for ulikt pleiebehov i ulike kommuner. Pleiebehovet i Røyken er lavere enn gjennomsnittlig i Norge. AGENDA vurderer pleiebehovet i Røyken til å være ca. 71 % av landsgjennomsnittet. Røyken har en ung befolkning, men forholdsvis mange psykisk utviklingshemmede. Pleiebehovet i Røyken er 10 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. I de andre kommunene vi sammenligner med, varierer behovet mellom 58 % og 105 %. Tallene fremgår av figuren under: 120 % Kommunens andel av ulike befolkningsgrupper i forhold til kommunes andel av befolkningen totalt. "Vektet behov" for Pleie og omsorg per innbygger totalt beregnet ut fra kommuens andel av disse viktigste og noen andre kriterier 105 % 100 % 87 % 80 % 71 % 76 % 66 % 80 % 81 % 60 % 58 % 40 % 20 % 0 % Røyken 06 Lier 06 Asker 06 Øvre Eiker 06 Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06 Gruppe Befolkning år Befolkning år Befolkning 90 år og eldre Antall PU 16 år og over "Vektet behov" Totalt Når vi korrigerer innbyggertallet for ulik pleietyngde, får vi fram et litt annet bilde. Røykens utgifter innenfor PLO stiger til kroner pr. innbygger. Det er kroner mer enn 11

12 gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og mest av sammenligningskommunene. Tallene fremgår av figuren under: Netto driftsutgifter pr korrigerte antall innbyggere etter hovedformål Kr pr innbygger Røyken 06 Lier 06 Asker 06 Øvre Eiker 06 Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06 Gruppe Administrasjon Tekniske formål Sosialtjeneste og barnevern Helse Pleie og omsorg Kirke og kultur Undervisningsformål Barnehage sektoren Det korrigerte innbyggertallet i Røyken er ca innbyggere ekstra kroner pr. innbygger vil si ca. 23 millioner kroner. Røyken bruker altså ca. 23 millioner kroner mer på PLO enn det beregnete pleiebehovet tilsier. Dette er en usikker konklusjon. Målingen av pleietyngde i befolkningen er ikke særlig presis. Vi forutsetter at pleietyngden for folk i ulike aldersgrupper er lik i alle kommunene. Dette stemmer antakelig ganske bra i kommuner som er så store som i Røyken ( innbyggere). Det går ikke an å si på grunnlag av undersøkelsene at pleie og omsorg i Røyken drives ineffektivt eller med spesielt høy standard. Det er likevel mulig å si en del om årsakene til de relativt store netto utgiftene. Analysens konklusjon er at mesteparten av forskjellen i kostnader skyldes regnskapstekniske forhold. Følgende forhold forklarer 21,5 millioner kroner: Faktor Millioner kroner Renteutgifter innbakt i husleien på Bråset BO 7,0 Renteutgifter innbakt i husleien Slemmestad BOAS 1,0 Renteutgifter innbakt i husleien avlastningsboliger 1,0 Husleie-rest for tomme plasser på Bråset BO 1,0 Husleie for bygg som ikke benyttes (Bølstadlia) 2,0 Egenfinansiering av psykiatritjenesten 5,0 Lav egenbetaling i PLO 3,0 Høye pleiekostnader ved Slemmestad BOAS 1,5 SUM 21,5 12

13 Konklusjonen er at ulik effektivitet eller standard i pleien bare forklarer en mindre del av kostnadsforskjellene mellom Røyken og andre kommuner. Det gjelder høye utgifter innenfor psykisk helsearbeid og ved Slemmestad BOAS, til sammen 6,5 millioner kroner. Kommunens egenandel til opptrapping av psykiatritjenesten er høyere enn andre sammenliknbare kommuner, og det er forskjell på hvilke tjenester man har valgt å prioritere innen psykisk helsearbeid. Tabellen nedenfor viser hvordan kostnadene til psykisk helsearbeid for voksne fordeler seg: Kroner pr. innbygger korrigert for behov, dvs ut fra andelen innbyggere i ulike aldersgrupper over 16 år Kostnader (inkl opptrappingsmidlene) til tiltak for voksne innenfor psykisk helsevern pr. innbygger korrigert for behov Nittedal 05 Lier 05 Asker 05 Arendal 05 Grimstad 05 Drangedal 05 Røyken 06 Hobøl 05 Kommunale tilrettelagte boligtilbud (ikke omsorgsboliger) Tilrettelagt behandlingstilbud, faglig veiledning, koordinering/ ledelse Kommunale tilrettelagte arbeidsplasser/sysselsettingstiltak (ikke Aetattiltak) Støttekontakter for voksne Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur- /fritidstilbud) Kveldstilbud Aktivitetstilbud (aktivitets-/dagsenter, kultur- /fritidstilbud) Dagtilbud Bistand i boliger, boveiledning, hj.tj.og miljøarbeid Boliger med personalbase Bistand i boliger, boveiledning, hj.tj.og miljøarbeid Boliger uten personalbase/ hj.tj. og miljøarbeid Figuren viser følgende: Røyken er blant de kommunene med den nest høyeste kostnaden til psykisk helsearbeid justert for behov 10. Kostnadene inkluderer også opptrappingsmidlene Ressursinnsatsen i boliger med og uten personalbase ser ut til å være betydelig, og samlet på det nest høyeste nivået justert for behov Med unntak av Grimstad så er Røyken den kommunen som har satset mest på botilbud med personalbase justert for behov. Disse botilbudene er tjenester som føres som hjemmebaserte tjenester i KOSTRA Videre viser figuren at Røyken er en av de kommunene som bruker minst på aktivitetstilbud for brukergruppen justert for behov For Røyken sin del er tilbudet konsentrert omkring boliger med og uten personalbase og aktivitetstilbud. Når man ser på kostnader til brukergruppen justert for behov har Røyken relativt høye kostnader. Her trekker ressursbruken til boliger med og uten personalbase kostnadene opp. Samtidig er det vist at kommunen bruker noe mindre enn andre på aktivitetstilbud. Analysen viser også at kostnaden pr. bruker ikke er spesielt høy. Dekningsgraden for institusjonstjenester i Røyken er ifølge Kostra meget høy for de over 80 år, hele 24 %. Kostra-tallene er feil. Askers 100 plasser ved Bråset er tatt med i Røykentallene. Reell dekningsgrad for de 490 innbyggerne over 80 år er 15 % (56 plasser ved Bråset og 20 plasser ved Slemmestad BOAS). Dette er omtrent samme dekningsgrad for 10 Beregning av behovsgrunnlaget baserer seg på samme kriteriesett som kommunene får tildelt opptrappingsmidlene etter 13

14 institusjonsplasser for eldre som gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Tallene for de andre kommunene fremgår av figuren under. Andel av innbyggerne som bor i institusjon Andel Andel innbyggere under 67 år i institusjon Andel innbyggere år i institusjon Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 0 Røyken 06 Lier 06 Asker 06 Øvre Eiker 06 Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06 Gruppe ,52 0,85 0,14 0,35 0,19 0,34 0,11 0,24 3,3 2,2 1,1 2,0 1,6 1,6 1,2 1,7 24,1 10,9 9, ,2 17,1 5,2 14,6 Kostnadene pr. sykehjemsplass fremkommer ikke i KOSTRA. Røyken driver forholdsvis dyre plasser ved SLBOAS. Gjennomsnittskostnaden pr. plass var ca kr. i 2006 i følge kommunens regnskap (12,6 mill. kr på 20 plasser). BBO drev til sammenlikning sine ordinære langtidsplasser ca kroner billigere. Forskjellen utgjør omtrent 1,5 mill. kr i året. SLBOAS er i budsjettmodellen for 2007 lagt inn med samme pris pr. plass som BBO. Dette innebærer et effektiviseringskrav for SLBOAS. Dekningsgraden i hjemmetjenesten i Røyken er ikke spesielt høy. Andelen eldre med hjemmetjenester er ca. 14,7%. Det er ca. 2,5 prosentpoeng lavere i Røyken enn i gjennomsnittskommunen i kommunegruppe 7 (som er 17,2%). Andelen yngre med pleietjenester i hjemmet er lik gjennomsnittet (1,3 %). Tallene fremgår av figuren under: Andel av innbyggerne som mottar hjemmetjenester Andel i prosent Andel innbyggere under 67 år som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere år som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere år som mottar hjemmetjenester Andel innbyggere 90 år og over som mottar hjemmetjenester 0 Røyken 06 Lier 06 Asker 06 Øvre Eiker 06 Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06 Gruppe ,3 1,4 1,2 1,7 1,2 0,7 1,5 1,3 10,3 7,3 6,1 9,2 7,5 8,9 10,3 8,4 23,8 37,2 27,1 27,7 31,8 36,7 44,8 33,3 41,9 58,7 46,2 42,1 31,7 54,8 81,4 48,5 Kostnaden pr. bruker i hjemmetjenesten i Røyken er derimot ganske høy. Kostnaden pr. bruker er ca kroner. Det er ca kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe. Forskjellen utgjør ca. 11 millioner kroner (466 brukere). Kostra sier ingen 14

15 ting om hvorvidt dette gjelder eldreomsorgen, funksjonshemmede eller psykiatri. Kostnader pr. bruker fremgår av figuren under Brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i kroner Justert for effekten av vertskommunetilskuddet og toppfinansiering av tunge brukere Kr pr innbygger Røyken 06 Lier 06 Asker 06 Øvre Eiker 06 Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06 Gruppe Pr bruker Pr bruker justert for andel PU 1) ) Her har vi forutsatt at en voksen PU-bruker er 10 ganger mer ressurskrevende per bruker enn andre hjemmetjenestebrukere, og at forholdstallet mellom hvor ressurskrevende voksne PU-bruker er i forhold til PU-brukere under 16 år er som i inntektssystemet. I den konkrete sammenlikningen er det forutsatt at sammenlikningskommunene har samme forhold mellom antall psykisk utviklingshemmede og andre hjemmetjenstebrukere som kommunen som er utgangspunktet for sammenlikningen, dvs den kommunen som framkommer til venstre i figuren Røyken kommune har i løpet av 2006 undersøkt produktiviteten i hjemmetjenesten. Det er gjort målinger av effektiv arbeidstid, det vil si hvor stor del av tiden som benyttes sammen med bruker. Resultatet av undersøkelsene (en uke i oktober) viste at vedtakene som skulle utføres representerte 65 % av den disponible arbeidstiden både i hjemmesykepleie og innenfor hjemmehjelp. Senere undersøkelser har vist enda høyere tall (opptil 72% i gjennomsnitt). Det er etter hva vi vet få kommuner som opererer med høyere krav til brukerrettet tid i hjemmebaserte tjenester. Budsjettet for hjemmetjenesten i 2007 forutsetter 65 % brukerrettet tid. Oversikt over statlig tilskudd til ressurskrevende brukere viser at Røyken har flere brukere enn andre kommuner. I 2006 mottok Røyken kommune tilskudd for ressurskrevende brukere, basert på dokumenterte utgiftene til disse brukerne i Dette utgjorde ca. 8 millioner kroner i Røyken er blant kommunene som bruker mest på funksjonshemmede under 18 år. Det er særlig utgiftene til avlastning og barneboliger (målt i netto driftsutgifter pr. innbygger) og BPA som er høye. Årsakene til det høye utgiftsnivået til funksjonshemmede under 18 år er at forholdsvis flere brukere mottar de dyreste tjenestene. Analysen viste at Røyken er på et høyt nivå hva angår netto driftsutgifter til funksjonshemmede mellom 18 og 67 år. Røyken har forholdsvis høye utgifter til bofellesskap/samlokaliserte boliger og avlastning. Kostnadene pr. bruker er imidlertid relativt lav, mens andelen brukere er relativt høy. Se tabell under 15

16 2000 Kostnader per bruker år Bofellesskap/samlokaliserte boliger + miljøarbeid på timebasis Tusen kroner per bruker Røyken Asker Sørum Rælingen Nesodden Vestby Frogn Bydel Nordstrand I egen kommune Utenfor kommuenen eller av andre Alle brukere Kostnadene pr. bruker til brukerstyrt personlig assistanse og avlastning er høyere enn i sammenligningskommunene. Det samme gjelder kostnadene pr. bruker i bolig og arbeid/aktivitet er lavere enn i de fleste sammenligningskommunene. Dette tyder på at boligene til funksjonshemmede drives kostnadseffektivt, men at det er antallet brukere i bolig som gjør at de samlede utgiftene til dette tilbudet går opp. Dermed framstår tilbudet til denne aldersgruppen som dyrere. Analysen kan ikke se at tjenestene for funksjonshemmede er åpenbart dyrere enn i andre kommuner, men at totalutgiftene er store på bakgrunn av at det er mange brukere av tjenestene. Organisering av botilbud til funksjonshemmede til større bofellesskap vil sannsynlig medføre flere stordriftsfordeler, spesielt med tanke på bemannings- og kompetansesiden. Det er viktig å huske på at pleiebehovet ikke kan måles særlig nøyaktig. Det er stor usikkerhet i denne typen sammenligninger. Det ser ut som om utgiftsveksten innenfor pleie og omsorg i Røyken er svakere enn før. Utgiftene i pleie og omsorg i Røyken kommune har økt mindre fra 2005 til 2006 enn gjennomsnittet de siste fem årene. Lav brukerbetaling er en faktor som bidrar til høye netto kostnader i PLO i Røyken. Røyken dekker bare 1 % av utgiftene innenfor PLO med brukerbetaling. Gjennomsnittet i kommunegruppe 7 er 2 % innenfor hjemmebaserte tjenester og 6 % innenfor institusjonsdriften. En prosent av PLO-utgiftene utgjør 1,5 millioner kroner. 16

17 Andel egenbetaling 16 % 14 % Egenbetaling som andel av kostnadene 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Brukerbetaling, praktisk bistand, andel av utgifter hjemmetjenesten Røyken 06 Lier 06 Asker 06 Øvre Eiker 06 Vestby 06 Sørum 06 Fjell 06 Gruppe ,0 % 1,5 % 2,0 % 1,4 % 1,2 % 3,1 % 2,4 % 1,9 % Brukerbetaling i institusjon,andel av utgifter inst tj 1,2 % 5,0 % 7,2 % 9,4 % 5,1 % 4,1 % 14,2 % 6,0 % Lav egenbetaling forklarer antakelig minst 3 millioner kroner av forskjellen i netto kostnader mellom Røyken og gjennomsnittskommunen i kommunegruppe 7. Med tanke på kommunens økonomiske situasjon anbefales det at kommunen benytter seg av egenbetaling i større grad enn det som gjøres i dag. 6. UTFORDRINGER I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Den generelle samfunnsutviklingen stiller større krav til offentlige tjenester enn tidligere. Informasjons- og kunnskapssamfunnet fører til en voksende brukergruppe, som i langt større grad stiller krav om det offentlige tjenestetilbud. Lovverket skjerpes, sentrale retningslinjer pålegger kommunen å tenke fleksibel og individuell utforming. Brukermedvirkning står sterkt, og blir understreket i klagesaker til avgjørelse hos Fylkesmannen. Kommunen er pliktig via lov å utforme tjenestetilbudet i samsvar med brukers behov og ønsker, og det skal legges vekt på individuelle løsninger. Behovet er utømmelig, men ressursene er begrenset. Kommunene stilles overfor krav om å opprettholde samme nivå på tjenestene, til tross for stram økonomi. Det blir derfor viktig at kommunen er tydelig på hvilke nivå vi har på våre tjenester, for å søke å avklare forventninger mellom innbygger og tjenesteapparat. Kommunen blir presentert for mer komplekse problemstillinger enn før, hvilket fordrer at kommunen er nytenkende og omstillingsvillig i sin tjenesteutforming. Som et ledd i kommunens plikt til å samordne tjenestene til den enkelte bruker, har kommunen plikt til å utarbeide individuell plan (IP) dersom vedkommende ønsker det. For at IP skal utarbeides må bruker ha behov for langvarige og koordinerte tjenester. I tillegg har alle som er omfattet av psykisk helsevern rett til en slik plan. Formålet er å bidra til at den enkelte får et helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal være overordnet, og skal samordnes med eventuelle andre planer som foreligger. Kartlegging av brukerens egne mål og behov, sammen med faglige vurderinger skal legge grunnlaget for utforming av planen. Brukeren har klagerett dersom det ikke blir utarbeidet en plan, dersom arbeidet er mangelfullt og dersom retten til medvirkning ikke er oppfylt eller ved manglende vilje til 17

18 samarbeid mellom tjenestene. Tjenesteapparatet har plikt til å bidra til å utvikle individuelle planer. Dette gjelder så vel kommunens Helse og sosialtjeneste som Helseforetak i andrelinje. Den helsetjenesten som har kontakt med brukeren har plikt til å informere om rettigheten, tilby og eventuelt påbegynne planen. Brukeren har en rett til å få utarbeidet en IP, men ikke ubetinget rettskrav på bestemte tjenester. Utarbeidelse av IP er en tilleggsoppgave som er påført kommunen uten tilførsel av ressurser. Samtidig krever IP gode rutiner og systemer for tverrfaglig samhandling slik at formålet med planen ivaretas. Sammen har dette vært, og er, en utfordring for tjenesteapparatet. I en to-nivå modell er dette et godt eksempel på enhetsovergripende oppgaver som må koordineres sentralt. 6.1 Befolkningsutvikling For å kunne vurdere fremtidige behov for Pleie- og omsorgstjenester, er analyse av befolkningsutviklingen i kommunen et nyttig verktøy. Vi ser på mulige utviklingsbaner for befolkningsutviklingen de kommende 20 år, og hvordan utviklingen kan bli i spesielle aldersgrupper. Røyken er en vekstkommune, sterkt påvirket av utviklingen i Oslo-regionen 11. Folketallet i Oslo-regionen har økt fra ca 1 mill i 1950 til 1,5 mill til i dag. Området har hatt en sterk næringsutvikling, noe som har bidratt til et langsiktig nasjonalt flyttemønster hvor mange unge flytter til storbyen for å søke arbeid og utdanning. I familiefasen flytter mange så videre og etablerer seg i rimeligere og mer barnevennlige bomiljøer i nabokommunene. Røyken kommunes hovedmål 12 i befolkningsutvikling er: Røyken kommune vil legge til grunn en fortsatt moderat langsiktig veksttakst, ca. 1% årlig, og styre tilrettelegging for ny boligutbygging etter dette Befolkningen i Røyken er ung og vekstkraftig, med typisk forstadsprofil : Høy andel barn og unge og voksne opp til 60 år; lav andel unge voksne fra ca år og - enda - svært få pensjonister. Dette vedlikeholdes gjennom et flyttemønster preget av tap av unge i 20-årene og stort netto påfyll av barnefamilier, som er vanlig i bynære kommuner som Røyken. De fleste innbyggere i Røyken bor godt og har en høy levestandard, sammenliknet med flere av nabokommunene og med landet totalt. Kommunen har spesielt lav arbeidsledighet og få sosialhjelpsmottakere. Innbyggerne i Røyken har høye inntekter og relativt høyt utdanningsnivå sammenliknet med andre kommuner i Drammens-regionen, men klart lavere enn i Asker og Bærum. I forhold til andre kommuner nær Oslo og Drammen har kommunen en relativt lav andel av befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn. Statistisk Sentralbyrå utarbeider hvert 3. år nye befolkningsframskrivninger i flere vekstalternativer. Kommunen har i tillegg utarbeidet en egen framskrivning som også gir tall for den enkelte skolekrets fram til Forventet folketallsutvikling fra disse er vist i figuren nedenfor. 11 Her definert som de 56 kommunene som pr 2006 var medlem av samarbeidsalliansen Oslo-regionen. 12 Røyken kommunes kommuneplan , vedtatt av kommunestyret den , samfunnsdelen vedtatt i kommunestyret den

19 Alternative framskrivninger - nye fra SSB (2005) og KOMPAS-beregning (2004) Røyken Lav vekst (LLML) Middels vekst (MMMM) Høy vekst (HHMH) KOMPAS (2004) Figur 1 Befolkningsframskrivninger for Røyken, sum befolkning i flere alternativer. KOMPAS er kommunens egen framskrivning fram til 2018, som ble laget i Forventet folketall vil ved utløpet av 2017 ligge mellom ca innbyggere. Kommunens egen prognose bygger på noe økt boligbygging i forhold til nivået de siste årene, og ligger nær oppunder SSBs høyvekstalternativ. Hovedtrekkene viser utflating og evt. noe nedgang i antall barn og unge de kommende årene, mens kommunen gradvis vil merke den kommende eldrebølgen. Tabellene nedenfor viser fremskrivinger for aldersgruppen år og 80+. Tendensene er at åringene er gruppen som vil øke mest i perioden med ca. 500 personer. Videre ser en at gruppen 80+ har en tilnærmet konstant nivå i perioden. Denne gruppen antas å øke etter Fremskriving år og 80 år + Antall personer Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy Middels Høy nasjo Vekst middels - høy - År år 80 år og eldre Framskrevet folkemengde pr , etter kjønn, alder, tid og statistikkvariabler. Kilde SSB

20 VED Å SE PÅ FREMSKRIVINGER MELLOM KJØNNENE SER EN BÅDE KVINNER OG MENN I ALDERSGRUPPEN ÅR ØKER I PERIODEN, DOG MED EN OVERVEKT AV KVINNER Antall personer Fremskrevet folkemengde, kvinner og menn år og 80 år og eldre i Røyken kommune Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasjonal Middels nasj Middels vekst 0627 Røyken Menn 0627 Røyken Menn 0627 Røyken Kvinner 0627 Røyken Kvinner 0627 Røyken Sum Framskrevet folkemengde per 01.01, etter kjønn, alder, tid og statistikkvariabler, Kilde SSB I sum viser fremskrivningen at vi frem til 2010 vil ha stabil vekst i antall eldre i kommunen, men at vi får en økt tilvekst fra 2010 og frem til 2017 med ca flere innbyggere i alderen år og over. Hvor mange av disse personene som vil ha behov for pleie- og omsorgstjenester er vanskelig å anta, men erfaringsmessig ser vi en økende tendens til at personer over 67 år etterspør flere og et større omfang av tjenester enn tidligere. 6.2 Boligutvikling De siste 10 årene har det blitt bygd snaue 100 nye boliger i Røyken årlig. Fra 1995 har boligbyggingen holdt seg på et nivå fra 5-8 fullførte boliger pr 1000 innbyggere. Dette er et relativt høyt nivå snittet for Osloregionen er 4 og gir grunnlag for befolkningsveksten på rundt 1 % årlig. Boligprisene i Røyken ligger om lag 30 % over snittet for resten av Drammensregionen, men 40 % under snittet for Asker/Bærum og Oslo. Løpende kroneverdi Gjennomsnittspriser på eneboliger 1992 og Røyken er en typisk eneboligkommune. Folke- og Boligtelingen 2001 viste at rundt 2/3 av boligene i kommunen var eneboliger, mens kun 6 % var blokkleiligheter. Om lag 85 % av boligene var bebodd av eiere, i all hovedsak som 0 OSLO BÆRUM ASKER RØYKEN LIER DRAMMEN HURUM NEDRE EIKER SVELVIK SANDE HOLMESTRAND 20

21 selveier/sameie, mens 15 % av boligene var leid. Tall for boligbygging i viser noe dreining mot rekkehus og blokk, men fremdeles dominerer bygging av nye eneboliger. Røyken: Boligmasse 2001 og bygd , etter type Boligmasse 2001 Bygd % Figur 2 Boligtypefordeling. Datakilde. PANDA / SSB. 70 % 68 % Befolkningsveksten de siste årene har særlig kommet i skolekretsene 60 % 55 % 50 % 40 % 30 % 26 % 33 % Torvbråten (Bødalen) og Slemmestad samt Frydenlund (Åros); altså på Oslofjordsida av kommunen. Her har folketallet økt 20 % 12 % med %, noe som antas å ha 10 % 6 % sammenheng med at det særlig er her 0 % Enebolig inkl sokkel Rekkehus Blokk ny boligbygging har skjedd. I Vestbygda (Spikkestad), Hyggen og Midtbygda (inkl Røyken sentrum) skolekretser samt på Nærsnes har veksten vært mer moderat (ca 5-15 %). Fremtidige utfordringer I følge innbyggerundersøkelsen er innbyggerne godt fornøyd med både bolig- og tomtetilbudet i kommunen. Undersøkelsen viste samtidig at nærmere 1/3 av innbyggerne over 18 år ser det som sannsynlig at de kommer til å flytte fra nåværende bolig i løpet av de neste fem årene. Flyttepreferansene ut av kommunen går særlig nordover i retning Asker og Oslo. Boligpreferansene ved flytting knytter seg til både frittliggende eneboliger og leiligheter. Omkring halvparten av innbyggere med flyttepreferanse som i dag bor i enebolig, oppgir leilighet som ønsket boligtype. Dette faller godt sammen med forventninger fra befolkningsframskrivningene om vekst i de eldre aldersgrupper, og tyder på at markedet for bygging av leiligheter i kommunen kan bli større de kommende årene enn hittil. Dersom kommunen kan utnytte dette, bidrar dette på sikt til at Røyken får en større bredde i sitt boligtilbud enn i dag og dermed også et mer differensiert pleie- og omsorgstilbud med vekt på forebygging og mulighet til å bo lenger hjemme for de som ønsker det. Helse Sør har vedtatt å bygge nytt sykehus på Gullaug i Lier, ca 7 km vest for Spikkestad. Det er grunn til å anta at dette gir en etterspørsel etter inntil 200 boliger i Røyken i løpet av en 5- årsperiode. Også dette vil da være boligbasert vekst basert på utpendling fra kommunen. Innbyggerundersøkelsen viser at innbyggerne i Røyken generelt er mest opptatt av tilrettelegging for nye boliger i området der de selv bor i dag. Kommuneplanens arealstrategi legger opp til en sentrumsutvikling av tettstedene Spikkestad, Åros, Slemmestad og Røyken. Kommuneplanens samfunnsdel sier bla: Som beskrevet foran er kommunen i en svært vanskelig økonomisk situasjon, med stort behov for å gjenvinne sin kommunaløkonomiske handlefrihet. Som ledd i en samlet kommunal strategi for å gjenvinne kontrollen på dette området må også framtidig arealutvikling og boligbygging inngå. I denne sammenheng er det særlig viktig å sikre at ny arealbruk og boligbygging skjer i områder der kommunen kan utnytte eksisterende infrastruktur, slik at man unngår å pådra seg kostbare investeringer. 21

22 Husbanken har tidligere uttalt at Røyken kommune ikke kan regne med å få tilskudd til nye boliginvesteringer til pleie- og omsorgsformål, da Husbankens tilskudd til kommunens utbygging anses å være godt dekket (sammenliknet med andre kommuner) 13. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2008 fremmet forslag om nytt investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns omsorgstjenester. Sett i lys av dette kan Røyken kommune ha muligheter til å få nye tilskudd til ombygging og nyetableringer. Det må innhentes uttalelse fra Fylkesmannen om behov og investerings og driftsutgiftene i forhold til kommunens økonomi, og det er Fylkesmannen som innstiller prosjekter til Husbanken. Anbefalinger Som alternativ til nye investeringer innen Pleie- og omsorgstjenesten for å dekke nye tiltak og tjenester, søkes det å tilrettelegge en omdisponering og gjenbruk av allerede eksisterende lokaler og aktiviteter i tettstedene for best mulig ressursutnyttelse. Omdisponering og gjenbruk må ses i sammenheng med det totale Pleie- og omsorgstilbudet i kommunen og være i tråd med forebyggingsperspektivet. Det vil i løpet av høsten 2007 legges frem en sak til politisk behandling om dette. En helhetlig utnyttelse av kommunens muligheter som ligger i omdisponering og gjenbruk, er en forutsetning for å utbygge tjenstetilbudet ihht. LEON-prinsippet. For nærmere informasjon om kommunens helhetlige boligpolitikk vises til Boligsosial handlingsplan for Røyken kommune , vedtatt av kommunestyret den Rekruttering En av de største utfordringene i årene fremover er å sikre mange og tilstrekkelig kompetente medarbeidere til pleie- og omsorgstjenesten. For å være godt forberedt på fremtidige behov må Røyken kommune sikre en bred tilnærming, fra kvalifisering av ufaglærte til å øke andelen høgskoleutdannede med spesialistutdanning innen relevante områder. God rekruttering sikres best ved å ha en god standard på tjenesten, et godt rykte og utfordrende oppgaver. Vi er derfor av den oppfatning at det viktigste fremover blir å profilere pleie- og omsorgstjenesten som både spennende, utfordrende og ikke minst verdifull, sett ut fra en samfunnsnyttig og medmenneskelig dimensjon. Høgskoleutdannede For å kunne utføre en forsvarlig tjeneste i pleie- og omsorgsenheten på alle tjenestesteder er det nødvendig å ha nok høgskoleutdannede. En del av oppgavene er lovpålagt å skulle utføres av høgskoleutdannet personale. I tillegg til de lovpålagte oppgavene har høgskoleutdannede en dypere kompetanse i å se bruker, har sykdomsinnsikt og en grunnforståelse i forebygging av utvikling av sykdom, lyte eller skade. I takt med kommunens tjenesteprofil ved at flest mulig skal kunne ivaretas i hjemmet og i forhold til at sykehusene skriver ut 13 Brev fra Husbanken datert

23 pasientene tidligere enn før, anbefaler kommunen at andelen av høgskoleutdannede i pleie- og omsorgstjenester ligger på minimum 40%. Den gjennomsnittlige botiden for sykehjemspasienter er kraftig redusert de senere år, slik at pasienten jevnt over er sykere når de får plass og lever kortere tid på institusjon enn tidligere. Røyken kommune har de siste årene hatt problemer med å få ansatt høgskoleutdannede med riktig kompetanse. Dette gjelder særlig ved bofellesskap for funksjonshemmede, hjemmetjenesten, institusjonstjenesten, men også saksbehandlere. Erfaringsmessig er det for eksempel vanskelig å rekruttere de med 3-årig høgskoleutdanning til mindre bofellesskap fordi fagmiljøene her blir for små. På bakgrunn av dette har derfor kommunen i de senere år lagt opp til større boenheter for å bedre kunne sikre fagkompetanse i bofellesskap. For å kunne fremstå som en attraktiv arbeidsgiver i fremtiden, skisseres det flere tiltak for å sikre seg nødvendig kompetanse. Utgangspunktet for rekruttering til tjenestene vil være en arbeidsgiverpolitikk som legger til rette pakker av virkemidler, tilpasset den enkeltes livsfase og stillingstype. Røyken kommune har inngått et forpliktende samarbeid med Høgskolen i Akershus, avdeling for vernepleierutdanning fra Kommunen forplikter seg i denne perioden å ta i mot praksisstudenter og som gjenytelse fra Høgskolen tilbys relevante kurs, deltakelse på forelesninger, fagseminarer og veilednings- og konsulenttjenester. Det er et mål at slike samarbeidsavtaler kan inngåes også med andre studieretninger. Helsefagarbeideren. Hjelpepleiere og omsorgsarbeidere fikk fra høsten 2006 ny stillingsbenevnelse som helsefagarbeider (heretter kalt hfa). Pr. i dag er majoriteten av hfa i Røyken kommune godt voksne, med høy gjennomsnittalder (født i 1951 eller tidligere). Dette innebærer at kommunen står overfor et betydelig rekrutteringsarbeid på sikt, og at vi må legge til rette for å kunne holde seniormedarbeidere i arbeid frem og utover - pensjonsalder. Det er et mål for kommunen å ha flest mulig personer i pleie- og omsorgstjenesten med enten høgskole- eller videregående opplæring innen faget. I tråd med ny opplæringsplan i videregående skole vil kommunen kunne motta lærlinger allerede fra de er 16 år gamle (grunnkurs). Hovedmodellen er 2 år i skole og 2 år i bedrift som lærling. Arbeidsgiverorganisasjonene har i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet tatt initiativ til Aksjon helsefagarbeider. Hensikten er å bidra til å sikre tilstrekkelig antall læreplasser og rekruttere til helsefagarbeiderutdanningen. Aksjonen mener det er god økonomi for kommunene å ta inn lærlinger. Begrunnelsen er at lærlingene letter arbeidspresset på andre ansatte, rekrutterer til eget fag, sparer vikarmidler, skjerper andre ansatte og utdanner ungdom fra eget nærmiljø. I tillegg vil kommunen motta midler for hver lærlingeplass den kan tilby. Ved å ta godt i mot lærlingene og gi dem utfordringer, er vi med på å skape et positivt omdømme av kommunen som igjen kan sikre at de har lyst til å søke seg tilbake etter endt utdanning. Kommunen ønsker derfor å ta imot 4-6 lærlinger pr. år. For å kunne være i stand til å ivareta denne oppgaven på en helhetlig og forsvarlig måte, bør det vurderes å avsette en medarbeider i hel eller redusert stilling slik at oppfølgingen blir ivaretatt på en god måte. Det ideelle er å benytte en allerede ansatt hfa i godt voksen alder, både med tanke på kunnskapsutveksling og seniorpolitikk. Sosial- og helsedirektoratet har fra 2002 godkjent 7, og planlegger ytterligere 2 fagskoleutdanninger som skal være korte yrkesrettede utdanninger som bygger på helse- og 23

24 sosialfagene i videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Noen av disse fagskoleutdanningene kan være relevante for kommunen. Assistenter/ufaglærte. På de fleste tjenestestedene er det vanskelig å ansette assistenter og ufaglærte på bakgrunn av de krav som lov og forskrifter setter for forsvarlighet i oppgaveløsningen, herunder medikamenthåndtering. Mye av arbeidet utføres alene, slik at en i stor grad må ha individuell beredskap til å fatte avgjørelser på selvstendig grunnlag. Imidlertid har kommunens pleie- og omsorgstjeneste også oppgaver som ivaretas av assistenter og ufaglærte, og dette er oppgaver som utføres på en meget god måte. Assistenter / ufaglærte må gies mulighet til å utvikle seg og få tilbud om økning av sin kompetanse ved tilbud om utdanningsstipend, eller ved intern eller ekstern kursvirksomhet. Kommunen bør videre tilrettelegge for videregående opplæring til sine ufaglærte ansatte, i tråd med Sosial- og helsedirektoratets siste års informasjonskampanjer. Arbeidstakere med minoritetsbakgrunn KS Sentralstyre behandlet 16. juni 2006 en sak om rekruttering av arbeidskraft med minoritetsbakgrunn, og vedtok da blant annet en anbefaling om at kommuner og fylkeskommuner har lokale mål for økt rekruttering av arbeidstakere med etnisk minoritetsbakgrunn. Det bør utarbeides en plan i kommunen for dette, spesielt beregnet på søkere med ikke-vestlige bakgrunn. Bla. bør alle kvalifiserte søkere med etnisk minoritetsbakgrunn innkalles til intervju, og kommunens stillingsannonser bør oppfordre spesielt innvandrere til å søke. Målet bør være en gjenspeiling av befolkningen blant kommunens ansatte. 6.4 Beholde ønsket kompetanse Virksomhetene vil i løpet av 2007 foreta en kompetansekartlegging blant medarbeiderne i kommunen, med tanke på bedre ressursutnyttelse overfor den enkelte og for kommunen som helhet. En slik kartlegging gir ledere bedre anledning til å satse på kompetanseutvikling og gi utfordringer til hver enkelt medarbeider, samtidig som kommunen som helhet sikrer rett kompetanse til rett bruker. Det er også mulig å tenke en generell kompetanseheving for ansatte ved bruk av interne ressurspersoner til kursvirksomhet ved å drive internundervisning. For å stimulere til økt innsats ble det fra høsten -06 tatt i bruk et nytt lønnssystem i Røyken kommune basert på prinsippet lik lønn for arbeid av samme verdi kombinert med prestasjonslønn. Et vesentlig bidrag til måloppnåelse er å beholde og videreutvikle sine ansatte. Samtidig erfarer vi også at nye medarbeidere bringer inn nye impulser, erfaringer og kunnskap som er viktig for en kommune i stadig endring. Kommunen må hele tiden jobbe for å videreutvikle en god personalpolitikk, med delegert ansvar til den enkelte leder slik at vedkommende er i stand til å ta vare på sine ansatte og sørge for at arbeidsforholdene blir tilrettelagt for den enkelte arbeidstaker. 24

25 Som en del av Røyken kommunes personalpolitikk peker pleie- og omsorgstjenesten på en rekke rekrutteringsfremmende tiltak i sektoren, herunder (ikke prioritert rekkefølge): Profilere Røyken kommune som en attraktiv arbeidsgiver med interessante jobbmuligheter. Dette som en del av kommunens omdømmebygging Lønn skal være over minstelønn og konkurransedyktig Bruke lønn for å motivere til ekstra innsats Utarbeide seniorpolitiske tiltak Inngå samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjonene og tilby praksisplasser til studenter og lærlinger for om mulig å knytte dem til seg i fremtiden Kapre egnede studenter og lærlinger til ekstrahjelp i kommunen, og motivere dem til å komme tilbake etter endt utdanning Tilby rekrutteringspakke Utvide deltidsstillinger til fulle stillinger der det er mulig Satse på kompetanseutvikling med stipend/lønnet permisjon, bl.a. utvikle opplæringsprogram for assistenter, og muligheter for spesialisering for både høgskoleutdannede og helsefagarbeidere. Bruke medarbeidersamtaler aktivt inkl. kompetansekartlegging og kompetanseutviklingstiltak Samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om fleksible arbeidsbetingelser Utabeide en plan for hvordan rekruttere arbeidstakere med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Nevnte tiltak er spilt inn i prosjektet Beholde og rekruttere som skal legges frem til politisk behandling høsten og 2.linje tjenesten (kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten) Pleie- og omsorgssektoren har de senere årene blitt tilført flere og mer helserettede oppgaver enn tidligere. Dette er bla knyttet til rehabilitering og pleie etter sykehusbehandling. Det er en tendens til at sykehus skriver ut pasienter med større pleiebehov enn tidligere, hvilket medfører at det kommunale hjelpeapparatet både får en økt tilvekst i oppgaver, og at disse også krever høyere kompetanse enn før. Kunnskapsutviklingen og mulighetene for virkningsfulle tiltak har økt betraktelig og som en følge av dette vil, som tidligere nevnt, rekrutteringen til pleie- og omsorgstjenesten være en stor utfordring i årene fremover. Fremskrivninger gjort av WHO legger til grunn at fallende fruktbarhet og sykelighet vil bidra til en dramatisk endring av befolkningens alders- og kjønnsprofil, med et betydelig økt antall gamle. I år 2050 vil det i verden for første gang i historien være flere personer over 60 år enn barn og unge i gruppen 0-14 år. Gruppen eldre vil i fremtiden ha en annen sammensetning og sykdomsprofil enn i dag. De eldre vil i fremtiden bestå av flere med fremmedkulturell bakgrunn. Trolig vil langt flere personer med psykisk utviklingshemming, rusmisbruk og alvorlige psykiske lidelser oppnå en høyere gjennomsnittsalder enn i dag. Et økende antall eldre vil leve med kroniske sykdommer og følgetilstander etter tidligere gjennomgåtte sykdommer. Dette vil medføre et økt behov for sykehustjenester etter hvert som alderen øker. Antall opphold ved somatisk sykehus har steget og både liggetid og kostnad øker med 25

26 pasientens alder. Fra 1999 til 2004 økte antall sykehusopphold for de over 80 år med 23 % 14. Det er de eldres andel av øyeblikkelig hjelp som særlig øker og i denne aldersgruppen er det også en klar økning i reinnleggelser. Forsker Stein Ø. Petersen hevder i en kronikk i Aftenposten at det om 15 år vil være behov for 2300 flere sykehussenger enn i dag, dersom det ikke utvikles alternative tjenestetilbud. En av flere løsninger man peker på her er nettopp kommunene, ved å ta i bruk tiltak som å styrke det faglige tilbudet i sykehjem og i hjemmetjenesten, samt å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Avklaring omkring fremtidige oppgaver mellom 1. og 2. linjetjenesten og samhandlingsformer mellom partene står derfor meget sentralt. Bestillerenheten har i løpet av 2007 etablert faste samarbeidsmøter med Sykehuset Buskerud HF for å fremme dialog og avklaringer rundt viktige forhold mellom partene FOREBYGGENDE ARBEID 7.1 Helsefremmende og forebyggende arbeid Med utgangspunkt i Kommunestyrets verdibaserte vedtak og skal det fokuseres spesielt på forebyggende arbeid i kommunen. Folkehelsemeldingen Stortingsmelding nr. 16, 2003 gir en innføring i hvilke satsningsområder vi som kommune bør ta ansvar for å påvirke framtidige behov. Forebyggende arbeid er å kartlegge og overvåke, fjerne, redusere og beskytte mot faktorer som kan føre til sykdom, skade, psykiske og sosiale problemer hos det enkelte individ, eller grupper av befolkningen. Helsefremmende arbeid er å iverksette tiltak som har som mål at en person eller en befolkning kan bli bedre rustet til å tåle vanskelige situasjoner eller skadelige påvirkninger, samt oppleve bedre livskvalitet og bedre helse. Grensen mot forebyggende arbeid er flytende. Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsatsfor å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv o situasjon. Økt overskudd til å mestre hverdagens krav. Utdrag fra Folkehelsemeldingen: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. De negative påvirkningsfaktorene virker helsenedbrytende, enten det er ting vi spiser og drikker, eller de befinner seg i det sosiale eller fysiske miljøet rundt oss. Positive faktorer handler blant annet om styrkende faktorer i miljøet rundt oss, om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening og å være forutsigbart og håndterbart. Dette kalles beskyttelses- og mestringsfaktorer og gir individer og grupper bærekraft og slitestyrke. Når Verdens helseorganisasjon definerer helse som en tilstand av fullstendig fysisk, sosialt og mentalt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller lyte, kan dette antyde 14 Rapport fra sosial- og helsedirektoratet IS-1368, 26

27 et likhetstegn mellom god helse og et godt liv. I denne meldingen legges isteden til grunn at vi ønsker god helse for å kunne leve et godt liv, på linje med trygge lokalsamfunn og meningsfullt arbeid. Helse er en investeringsfaktor for det gode liv. Folkehelsearbeid handler om å satse i forhold til den fysiske helsen, blant annet gjennom påvirkning av levevaner og levekår. Men det handler også om å satse på den psykiske helsen, gjennom å legge til rette for opplevelser av mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. Hovedstrategier i folkehelsearbeidet vil være: 1. Skape gode forutsetninger for å kunne ta vare på egen helse Samarbeid mellom kommunale myndigheter og den enkelte innbygger også gjennom tredje sektor - hvor begge parter tar ansvar og bidrar aktivt. Tilrettelegging og tiltak må rettes mot de samfunnsforhold og de faktorer som påvirker vårt levesett og vår helse. 2. Bygge allianser for folkehelse Målet er å bygge opp et systematisk og helhetlig folkehelsearbeid. Meldingen legger opp til en klarere ansvarsforankring og en omfattende alliansebygging både innen det offentlige og mellom offentlige instanser og de frivillige organisasjoner. 3. Forebygge mer for å reparere mindre innen helsetjenesten Sterkere vektlegging på livsstilspåvirkning og styrking av forebyggende helsetjenester for barn og unge. Skolehelsetjenesten styrkes for å være et lavterskeltilbud for barn og unge. 4. Utvikle ny kunnskap Systematisk oppbygging av kunnskap for at vi skal gjøre de riktige tingene på rett måte. Folkehelsemeldingen synliggjør og systematiserer, gir innspill og ideer i forhold til samarbeid, satsningsområder og strategier. Forebyggende helsearbeid vil vises lite på statistikker det er vel bare innenfor vaksinering og utryddelsen av en del smittsomme sykdommer vi kan vise til resultater statistisk.. Gjennom fagkunnskap om den enkelte lidelse hjerte / kar sykdommer, psykiske lidelser, astma/ allergi, diabetes, muskel/skjelettsykdommer, cancer vet vi at risikofaktorer som: inaktivitet, ensomhet / dårlig nettverk, dårlig kosthold, alkohol, tobakk og narkotika skaper nye sykdomstilfeller. Lidelsene viser seg ofte i voksen alder, men må forebygges fra ung alder. Anbefaling Det anbefales at kommunen videreutvikler Partnerskapsavtalen om folkehelse mellom Buskerud Fylkeskommune og Røyken kommune. Dette er i tråd med vedtak fra Formannskapet april Formålet med avtalen er å bidra til å fremme folkehelsen for befolkningen i kommunen. Samarbeidsområder vil være følgende prioriterte områder; ernæring og kosthold, fysisk aktivitet for hele befolkningen, nettverksforebyggende arbeid, rusforebygging og inneklima. Begge parter vil ha forpliktelser i avtalen. Kommunen forplikter seg til å avsette en kommunal ressurs på kr ,- pr. år og samarbeide med frivillige 27

28 organisasjoner i dette arbeidet. Helseenheten skal koordinere og være pådriver i dette arbeidet. 7.2 Frivillig innsats og Frivillighetssentralen Hovedmålet til Frivillighetssentralen i Røyken skal være å stimulere og legge forholdene til rette for å styrke det frivillige arbeidet i kommunen. Sentralen ønsker å være en brobygger og bindeledd mellom de som ønsker å yte en ubetalt innsats og de som ønsker å motta en slik innsats. Et meningsfullt liv for den enkelte kan oppnås når trivsel, aktivisering og gode nettverk vektlegges i vårt arbeide. Frivillighetssentralen skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst å delta innen frivillig virksomhet. Frivillighetssentralen i Røyken har fra 2005 fått driftstilskudd fra Kultur og Kirkedepartement. Kultur og Kirkedepartementet har forvaltningsansvar for det statlige driftstilskuddet til sentralen. Kommunestyret i Røyken har ut i fra dette utarbeidet vedtekter for sentralen, og utnevnt politiske og administrative medlemmer til styret. Frivillige lag og organisasjoner har ellers valgte medlemmer til styret. Frivillighetssentralen fikk fra utvidet koordinator stillingen fra 25% til 100% stilling. Kontorlokalene for sentralen er ved Bråset bo- og omsorgssenter Det har fra 2006 vært en god utvikling av frivillige enkelt personer og frivillige lag og organisasjoner som ønsker å gjøre en innsats innen frivillighetssentralens tjenester. De aller fleste henvendelser om hjelp / bistand har sentralen dekket, men det er fortsatt behov for frivillige som kan ta på seg ulike oppgaver både i forhold til barn unge og eldre. Frivillighetssentralen har uløste oppgaver i forhold til å kunne bistå familier som har lite nettverk, være reservebestemor/far, og gi leksehjelp til innvandrerbarn. Administrasjon De enkelte tjenesteenhetene må ta beslutningen om at det skal etableres ordninger med frivillig arbeid, og dette må forankres opp til den enkelte leder. Frivillig arbeid vil alltid komme i tillegg til de ansattes arbeid. Derfor er det svært viktig at den frivillige innsatsen utvikles i nært samarbeid med de ansatte. Det er to ulike kulturer som i noen sammenhenger skal samarbeide med den samme brukergruppe, og det er derfor svært viktig at roller avklares, og at det etableres gode samarbeidsrutiner. Alle involverte må informeres grundig om hva det frivillige arbeidet innebærer. Koordinator for frivillighetssentralen vil ha en sentral rolle i forhold til å veilede og følge opp de frivillige, samt etablere gode samarbeidsrutiner i forhold til tjenestestedene. Trivselstiltak og aktiviteter ved institusjonene/ bofellesskap for eldre Slemmestad bo- og aktivitetssenter: - Søndagskafè er et tilbud til beboerne ved avdelingen og deres pårørende. Frivillige lag og foreninger tar ansvar for disse tilstelninger en gang i måned. - Frivillige deltar ellers i trivselsskapende aktiviteter ved avdelingen. - En frivillig er frokostvert ved avdelingen. 28

29 Bråset bo- og omsorgssenter: - Søndagskafè er et tilbud til beboerne ved senteret og deres pårørende. Frivillige, lag og foreninger deltar i dette arbeidet. - Diakoniutvalget i Røyken, serverer kaffe og kaker til beboerne i forbindelse med andakt som holdes av prestene. - Frivillige deltar ellers i trivselsfremmende aktiviteter gjennom hele året, av eksempler kan nevnes Eldres dag, 17. mai arrangement, Bingo m.m. Beøkstjenste: - Det er 3 frivillige som er knyttet til lindrende enhet. - En frivillig er frokostvert ved en enhet. - Ved mannsgruppen på BBO, deltar en frivillig på ukentlige møter. Bokollektivet for demente på Spikkestad: - Har knyttet til seg en besøksvenn. Tilbud aktiviteter til hjemmeboende: - Ukentlige handleturer for eldre - Leksehjelp gies til barna i en innvandrefamilie - En pensjonist er i en barnehave - Småreparasjoner - Hagearbeid, snømåking - Besøkstjeneste Internasjonalt kvinnetreff Er et sosialt tilbud som særlig vektlegger integrering av flerkulturelle kvinner. Møtene holdes på kveldstid i lokalene til psykiatrisk dagsenter i Slemmestad hallen. Frivillig - offentlig sektor De nye retningslinjene fra departementet legger føringer på at Frivillighetssentralene skal legge vekt på samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, lag/ foreninger og det offentlige. Frivillighetssentralen vil derfor ha en sentral rolle ved å bidra til at det etableres gode samarbeidsrutiner med frivillige lag / foreninger og med kommunens tjenesteenheter. Samarbeidspartnere: Daglig leder har besøkt frivillige lag og organisasjoner, og gjennom dette arbeidet er det knyttet gode samarbeidsforbindelser. Natteravnarbeidet: Daglig leder av sentralen er kontaktledd mellom lederne av Natteravnene og forsikringsselskapet Vesta, og innkaller til samarbeidsmøter mellom Natteravnene, politi, SLT koordinator og enhetslederne for barn, unge og barnevern. 29

30 Stravgang / møteplasser Våren 2007 ble det gjennomført gratis kurs i stavgangsteknikk med god respons fra kommunens innbyggere. Etter dette kurset er det etablert stavgangsgrupper på Midtbygda, og på Spikkestad. Vårt ønske er at det skal bli slike grupper flere steder i kommunen. Kurs i å bruke kart og kompass Turorientering Samarbeid med LHL Og Røyken O lag: Våren 2007 gies det tilbud om gratis kurs i å bruke kart og kompass til kommunenes innbyggere, og vårt mål er at enda flere vil ha glede av å gå turorientering. Røyken O lag har fra 2007 lagt opp en alternativ turorienteringsløype som kan passe også for de personer som har en helsesvikt. Den Kulturelle spaserstokken på Nasjonalt plan Den kulturelle spaserstokken er et samarbeid mellom Helse- og Omsorgsdepartementet og Kultur- og Kirkedepartementet. Den kulturelle spaserstokken er en kultursatsing som er spesielt rettet inn mot de eldre. Spaserstokken skal gi kulturtilbud til eldre som ikke bruker det ordinære kulturtilbudet i like stor grad som andre. Det har vist seg at når folk når pensjonsalderen så bruker de kulturtilbud sjeldnere enn da de var yngre. Dette kan det være ulike grunner til, som at helsen svikter, at man ikke ønsker å dra ut om kveldene, eller det kan være økonomiske årsaker. Den kulturelle spaserstokken skal bidra til å gi kunst- og kulturopplevelser til eldre mennesker på eldresentra, sykehjem og ulike kulturarenaer. Det skal fordeles ut 10 millioner til kommunene til den kulturelle spaserstokken i løpet av Den kulturelle spaserstokk i Røyken Frivillighetssentralen samarbeider med almenkultur og kulturskolen om innholdet i den kulturelle spaserstokk. Vi ønsker å organisere og tilrettelegge for gode kulturtilbud for både beboerne ved institusjonene i kommunen og til eldre hjemmeboende. Det vil bli utarbeidet en tiltaksplan for høsten 2007, og vi vil søke departemenet om midler som er satt av til Den kulturelle spaserstokk. Vi ønsker at det utnevnes kulturkontakter på institusjonene, i hjemmetjenesten og ved Eldresenteret i Slemmestad. Av planlagt program kan nevnes: - Konserttilbud, av både profesjonelle / ikke profesjonelle kunstnere - Foredrag om lokalhistorie - Billedkunst for eldre: Det første kurstilbudet startet i des og ble avsluttet i februar Da det var stor interesse blant kommunens innbyggere vil dette kurstilbud videreføres i Sittedans Frivillighetssentralen skal arrangere kurs i sittedans i slutten av august. Dette er et dagskurs hvor vi får ekstern kursleder til undervisningen. 30

31 Vi ønsker at sittedans kan bli et tilbud til beboerne ved de ulike institusjonene i kommunen. Vårt mål er at ansatte og frivillige skal delta på kurset, slik at sittedans kan bli et permanent tilbud til beboerne ved institusjonene. Beboerne kan da oppleve å være med i et fellesskap, og fysisk kontakt med andre mennesker kan være med på å øke beboernes fysiske og psykiske velvære. Fremtid Ved at det gies så klare signaler fra staten om at frivillig arbeid blir tillagt status, vil det være viktig å bevisstgjøre innbyggerne i kommunen i forhold til viktigheten av det frivillige arbeidet. Frivillig arbeid bør sannsynligvis ikke være statisk, men bør ha evnen til å endre seg underveis og tilpasse seg brukernes behov, og legge forholdene til rette for at frivillige vil ta på seg oppgaver som den enkelte har interesse for og som synes meningsfullt å arbeide med. Skal entusiasmen sikres må arbeidsoppgavene for enkelte trolig i større grad bli avgrenset i tid og i innhold. Mange vil gjøre en stor innsats i et konkret prosjekt, et arrangement, en aksjon eller et begrenset dugnadstiltak, bare de slipper følelsen av å være generelt ansvarlig i flere år fremover. Frivillighet handler om at man kan ta på seg ulike oppgaver, men man kan også la det være. De politiske prioriteringer vedrørende etisk budsjett skal vektlegges i forhold til forebyggende virksomhet både for barn/unge og eldre. Disse føringer skal legges til grunn i forhold til frivillighetssentralens arbeidsoppgaver og prioriteringer i de kommende årene. Barn Unge Fra Barne- og familiedepartementet 2005: Økt samspill mellom offentlig og frivillig sektor er nødvendig for å sikre en god barne- og ungdomspolitikk. Det er viktig at det satses på forebyggende arbeid alt i fra barna er ganske små. Frivillighetssentralens rolle vil først og fremst være å skape gode samarbeidsforhold mellom frivillige lag og organisasjoner som arbeider i forhold til barn og unge. Det er derfor viktig å rekruttere frivillige som har interesse for, og som ser viktigheten av at det settes inn ressurser i forhold til det forebyggende arbeide for barn / unge. Oppgaver hvor frivillige bidrar og evt. kan bidra med tjenester: Dugnadsarbeid ved ulike arrangementer (f eks idrettsarrangementer) Frivillige kan være en ressurs for barn som har lite nettverk Reservebesteforeldre Eldre inn i barnehagene, kan være en ressurs i forhold til å delta i ulike aktiviteter med barna (lese, snekre osv) Eldre inn i skolene, fortelle fra gamle dager, strikkehjelp i barneskolen. Følge på bibliotek, lese for barn. Frivillige bistå med leksehjelp og lignende(særlig aktuelt for flyktningebarn som skal lære et nytt språk) Rusforebyggende arbeid samarbeide med SLT s arbeidsgruppe 31

32 Frivillige unge For å få til et godt samarbeid mellom voksne og ungdom er det viktig at det skapes møteplasser på kryss og tvers av alder. På denne måten vil det oppstå generasjonskontakt. Oppgaver unge kan synes meningsfulle og utfordrende kan være å lære eldre å bruke mobil og data. Det er viktig å ta de unge med på råd ved å gi de unge medbestemmelse, kan følelsen av å bety noe for lokalsamfunnet styrkes. Småjobbsentralen Småjobbsentralen i Røyken ble etablert i januar Dette er et samarbeidsprosjekt mellom den private ungdomsklubben, de kommunale ungdomsklubbene i Røyken og med Steinerskolen. Det er en voksen kontaktperson som koordinere oppdragene ut til ungdommene. Arbeidsoppdrag som de unge kan ta på seg kan bla. være snømåking, raking, gressklipping med mer. I småjobbsentralen kan ungdommene tjene minimum 60 kr timen. Småjobbsentralen er ikke en del av Frivillighetssentralens aktiviteter, da departementet setter begrensninger i forhold til aktiviteter som innbefatter betaling for tjenester. Imidlertid kan henvendelser fra brukere videreformidles til koordinator for Småjobbsentralen. Statens rammer for Frivillighetssentralene Permanent tilskudd på minst kr I 2007 har Røyken kommune fått kr for koordinator i 100% stilling. Retningslinjer for frivillighetssentraler: Vedtatt 23.sept Sentralen skal ha en eier som er en eller flere juridiske personer Sentralen skal ha vedtekter som regulerer formål, organisasjonsform og vedtaksstruktur Sentralen skal legge vekt på samarbeid med lokale frivillige organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige. Frivillig innsats er ulønnet innsats Statsmidlene skal brukes til å dekke deler av lønnskostnadene til daglig leder. Innsendelse av rapporter skal skje før 31.mars hvert år. Anbefaling Det forebyggende arbeid skal vektlegges i forhold til alle aldersgrupper i kommunen. Det er derfor viktig at det legges til rette for et godt samspill mellom kommunen og frivillige lag, organisasjoner og enkeltpersoner. 15 Jfr. Velferdsmeldinga

33 7.3 Helsestasjon og skolehelsetjeneste Det er presisert betydningen av at forebyggende arbeid består i å kartlegge og sette inn helsefremmende tiltak på et så tidlig stadium i livsløpet som mulig. Helsestasjonen mottar melding om nyfødte i kommunen. Det vil allerede ved fødsel kunne bekreftes at enkelte barn vil ha behov for en målrettet oppfølgning og evt. tiltak fra første leveåret. Alt helsestasjonsarbeid retter seg mot utsatte grupper eller individer for om mulig å sette i verk tiltak på et tidlig tidspunkt. I fortsettelsen vil skolehelsetjenesten ha det samme målet om å følge de barna som har behov for spesiell oppfølgning eller sammensatte tjenester. Slike tiltak vil være: Tilbud om ekstra konsultasjoner på helsestasjon med fagvurderinger av helsesøster og lege. Habilitering og tilrettelegging med hjelpemidler i hjemmesituasjon og evt. i barnehage og skolesituasjonen. Denne habiliteringen skjer ved helsestasjonen eller i hjemmet av fysioterapeut og ergoterapeut i nært samarbeid med foreldre og helsesøster. 2. linjetjeneste ved SBHF ( sykehuset Buskerud Helseforetak) og andre spesialistinstitusjoner er aktuelle samarbeidspartnere. Målet er for alle barna at de skal oppnå en best mulig funksjons- og mestringsevne. Kontakt med hjemmetjeneste. Nært samarbeid med Psykologisk pedagogisk tjeneste (PPT) og psykiatrisk team for barn og unge. Individuell plan Helsefremmende tiltak for barn forgår gjennom undervisning og veiledning av barnas foreldre. De blir veiledet i tema som alle gir helsegevinst dersom det vektlegges i det daglige. Temaeksempler er: Kosthold og ernæring, fysisk aktivitet, søvn og hvile, bruk av rusmidler, Kommunikasjon som virkemiddel for å forebygge psykososiale lidelser som er voksende hos den yngre befolkning. Anbefaling Helsesøstertjenesten styrkes også i fremtiden slik at målet kan nås for alle de barna som har behov. Barnefysioterapitjenesten utvides til også å omfatte skolehelsetjenesten der det er behov for veiledning til lærere og opprettelse av grupper for de barna som spesielt er i behov for det. 7.4 Trygghetsalarm Trygghetsalarm er en ikke lovpålagt tjeneste, men er et viktig forebyggende tiltak for å øke tryggheten til hjemmeboende som av ulike årsaker har behov for raskt å kunne tilkalle hjelp. Primært gjelder dette eldre mennesker som har nedsatt funksjonsevne, og mange bor alene. Det må søkes om trygghetsalarm, alarmen tildeles etter vedtatte kriterier. Trygghetsalarmen er tilknyttet Røyken brannvesen, og det er også brannvesenet som installerer og har 33

34 vedlikeholdet av alarmene. Hjemmetjenesten rykker ut når det er behov for bistand. Det er i dag ca. 260 trygghetsalarmer utplassert i Røyken kommune. Det er stor variasjon i utløsning av trygghetsalarm, enkelte utløses flere ganger daglig, men de fleste utløses sjelden. Det er et politisk vedtak i Røyken kommune at det skal tas en leiepris pr. mnd. for trygghetsalarmene. Den ble sist endret av kommunestyret i desember 2006, og koster nå kr. 160,- mnd. Hjemmetjenesten benytter ca. 2 årsverk i utrykning til denne tjenesten på årsbasis, i tillegg betaler tjenesten årsabonnement på alarm, samt tilknytnings- og nedmonteringsavgift. Anbefaling Det anbefales at dagens ordning med trygghetsalarm videreføres og økes i takt med befolkningsveksten i kommunen. Med bakgrunn i kommunes økonomi anbefales det at bruker dekker de faktiske utgiftene på installering og vedlikehold (dvs uttrykning på alarm skal fortsatt være gratis) Dagsentertilbud og arbeidstilbud Tilbud om dagsenterplasser er ikke en lovpålagt tjeneste, men er en del av det helhetlige tilbudet i Røyken kommune fordi tjenesten har en god forebyggende effekt og et tilbud som innbyggerne er godt fornøyd med. Tilbudet tildeles på bakgrunn av søknad fra den enkelte eller pårørende etter vedtatte tildelingskriterier. Røyken kommune har dagsentertilbud til psykisk utviklingshemmede, psykiatrisk dagsenter og dagsenter for eldre. I tillegg kjøper kommunen dagtilbud av private aktører i enkelte tilfeller der det er hensiktsmessig. Dagsentertilbud skal bidra til aktivitet og sosialt samvær og tilby ulike aktiviteter som fremmer egenmestring. Tilbudet søker å tilrettelegge etter den enkeltes interesser, ønsker og behov. På den måten er også dagtilbud med på å forebygge/utsette andre lovpålagte tjenester. Dagsentertilbud er et lav-terskel tilbud ihht LEON-prinsippet. Dagsenter for psykisk utviklingshemmede er etablert ved Røyken Bo- og aktivitetssenter (RBOAS). Dagsentertilbudet gjelder 5 dager i uken fra kl til kl Pr. i dag er det 9 brukere av dagtilbudet og en bemanning på 7,5 årsverk. Lokalene består av kjøkken og kantine, der det drives cafè hver onsdag. Det er i tillegg et treningsrom som bla benyttes til fysisk trening og stimulering. Psykiatrisk dagsenter, Kreativiteten holder til i 2. etasje i Slemmestadhallen med åpning 5 dager i uken. Det gis tilbud til personer over 18 år som har ulik grad av psykiske lidelser. 1 dag pr. uke er det åpen dag med adgang for alle som ønsker det. Det er registrert 30 brukere av dette tilbudet. I tillegg er 5 brukere som kun kommer på åpen dag og derfor ikke er registrert. Det er 1,4 årsverk tilknyttet dagsenteret og det er kapasitet til å ta imot 8-10 personer pr. dag. Tilbudet skal virke støttende og veiledende for brukerne slik at den enkelte får bedret sin livssituasjon. Tilbudet bidrar også til å hindre isolasjon av den enkelte. Dagsenteret skal i samarbeid med psykiatrisk team arbeide for å hindre tilbakefall i sykdomsforløpet og derved hindre innleggelse/reinnleggelse på institusjon. Dagsenter for eldre holder til i Slemmestad Eldresenter, i underetasjen. Dagsenteret har tilbud til eldre med funksjonsnedsettelse 1 dag pr. uke, og eldre demente 2 dager pr. uke. 34

35 Det er tilknyttet 2,83 årsverk til tilbudet. Dagsenteret tilbyr småaktiviteter i form av håndarbeid, lesing, sang og små turer i nærområdet. Brukerne serveres frokost og middag. Brukerne betaler for tilbudet ihht til kommunale satser. Det er viktig at eldre har et tilbud som dagsenter for å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Dette vil være avlastende for ektefelle/pårørende og det er viktig for brukeren å komme seg ut sammen med andre delta på aktiviteter som de er interessert i for å opprettholde god livskvalitet og mestring. VTA-bedrifter Røyken kommune kjøper arbeidsplasser ved VTA-bedriftene Vinn Industri Drammen as, Røyken Produkter as og Hurum Produkter as. Arbeidstilbud er ikke en lovpålagt tjeneste. VTA står for Varig Tilrettelagt Arbeid og er et arbeidsmarkedstiltak for mennesker som av ulike årsaker trenger et mer tilrettelagt arbeidstilbud enn hva det ordinære arbeidsmarkedet kan tilby. Hovedgruppen er mennesker med fysisk og/eller psykisk yrkeshemming, og formålet er at sysselsettingen skal ta utgangspunkt i og utvikle ressurser hos den enkelte. VTA erstatter det man tidligere kalte ASVO. Aetat er en viktig samarbeidspart her ved å legge premisser for antall plasser, og det er knyttet forventning til at NAV 16 i hver kommune videreutvikler dette lav-terskel tiltaket. Finansiering av VTA skjer ved de ansattes verdiskapning, kommunale og statlige tilskudd. Røyken kommune har i 2007 ca. 36 brukere ved overnevnte bedrifter. Det er vanskelig å vurdere fremtidige behov, men Røyken kommune ønsker å støtte opp om tilbudet til brukere som fyller kriteriene 17 for arbeidsplass. Det er grunn til å tro at enkelte av dagens arbeidstakere ved VTA vil være søkere til dagtilbud på bakgrunn av redusert funksjonsnivå. Kommunen har god erfaring med, og ser verdien av VTA-bedriftene. Tilrettlagt arbeidstilbud for brukere med særskilte behov gir stor gevinst for den enkelte spesielt, og for Røyken samfunnet generelt. Den enkelte gis mulighet til en meningsfull hverdag, hvor egenmestring og samvær med andre sikres på en positiv måte. Alternativet til VTA er gjerne dagtilbud, dagtilbud i egen bolig, institusjon eller ulike type trygdeordninger. Fremtidige utfordringer Det er innenfor funksjonshemmede vi ser den største målbare veksten i behov for dag- og arbeidstilbud. Det siste året har det nærmest skjedd en fordobling av antall personer som mottar dagtilbud ved RBOAS. En behovskalkyle viser at 6 nye personer vil ha behov for dagtilbud innen år Dette er brukere som vi i dag kjenner og som har bemanningsbehov som krever god planlegging og tilrettelegging av tilbudet. Innen Psykiatri har det også vært en økning av antall brukere av dagtilbud. Slemmestadhallens lokaler har fungert godt med sin sentrale beliggenhet og nære tilknytning til et større fagmiljø. Et uttalt behov for fremtiden er å starte opp tiltak til innvandrerkvinner. 16 NAV står for Ny Arbeids- og velferdsforvaltning og er en reform vedtatt av stortinget våren Aetat og Trygdeetaten er lagt ned og ny statsetat etablert fra 1.juli Kommunens sosialtjeneste skal i et partnerskap knyttes til NAV. NAV Røyken åpnes den Formålet med reformen er å få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. 17 Kriterier for VTA-plass: middels funksjonsnivå (1:5 eller mindre bemanningsbehov), innvilget uføretrygd og en individuell vurdering. 35

36 Det er aktuelt å tenke oppstart av tilbud på kveldstid for å fordele antall personer pr. aktivitet, og i den forbindelse øke årsverk fra 1,4 til 2 årsverk. Høsten 2006 ble lokallag av Mental Helse etablert i samarbeid med Hurum kommune. Laget holder foreløpig til i lokalene til dagsenteret på kveldstid. Som en viktig del av kommunens eldreomsorg, bør dagsentertilbudet til eldre forsterkes også i andre deler av kommunen (i tillegg til Slemmestad). Et aktuelt alternativ er i Midtbygda/Røyken, og det bør vurderes å etablere dagtilbud i allerede eksisterende lokaler som kommunen disponerer. Det er ønskelig å utvikle et utvidet samarbeid med frivillige med tanke på aktiviteter. Det er derfor fattet vedtak om å utrede muligheten for opprettelse av nye dag/eldresentra, dette legges inn i handlingsplan for Når det gjelder VTA-bedriftene, er det registrert 2 nye brukere som har behov for VTA-plass i Anbefaling Det anbefales at dagtilbud for de ulike brukergruppene utvikles i takt med befolkningsutviklingen. Kommunen trapper opp sin deltakelse i VTA-bedriftene takt med befolkningsutviklingen. Røyken kommune søker fortrinnsvis deltakelse i Røyken Produkter as, men er åpne for deltakelse i Hurum og Drammen dersom dette er i tråd med brukers ønske og praktisk gjennomførbart. Transport Transportordninger må vurderes for alle sentrene for alle brukergrupper, slik at de som bor langt unna og/eller har problemer med å benytte offentlig transport gis mulighet til komme seg til og fra dagsentrene. Kommunen disponerer i dag en bil gitt av Sørlies Fond og transporten organiseres gjennom Frivillighetssentralen. Forslag til nye retningslinjer for bruk av bilen ble vedtatt av Helse- og omsorgsutvalget Et utvidet transporttilbud er etterspurt i kommunen. Ulike alternativer skisseres i denne sammenheng: - Ekstern utfører, hvor bruker betaler kostnaden. Eks. Stor Oslo Lokaltrafikk søke om det kan opprettes egne serviceruter - Kommunen holder egen bil med sjåfør, med kombinasjon av andre oppgaver kommunen har ansvar for (for eksempel utkjøring av politiske dokumenter). Transport til og fra dagsentertilbud og andre aktiviteter er ikke lovpålagt. Vurderingen er at det bør knyttets egenbetalig til tjenesten ihht selvkostprinsippet. Anbefaling Muligheter for en utvidet transportordning utredes. Transportordningen skal utvikles i samarbeid med Frivillighetssentralen og det skal knyttes egenandeler til tjenesten. 36

37 7.6. Psykiatritjenesten Kommunens psykiatritjeneste skal bidra til god psykisk helse blant innbyggerne gjennom forebyggende, omsorgsgivende og behandlende virksomhet. Tiltakene skal ha fokus på brukermedvirkning, integrering og normalisering. Tjenesten skal ha et spesielt fokus på barn og unge og det er et mål at tjenesten bidrar til kompetanseheving, samarbeid med andre fagenheter, bidrar til godt samarbeid med 2. linjetjenesten, pårørende og andre samarbeidspartnere. Kommunen utvikler sitt tilbud i tråd med overordnede helseplaner innen området 18 og ihht Lov om helsetjenesten i kommunen og Lov om sosiale tjenester. Psykiatritjenestene gis bla via lege, psykiatrisk team, omsorgsboliger med heldøgns bemanning, boliger med boveiledere, dagsenter og støttekontakter. Staten pålegger kommunen å utarbeide årlige handlingsplaner for bruk av øremerkede midler til Opptrappingsperioden Handlingsplan for psykisk helse i Røyken kommune ble vedtatt av Kommunestyret den Denne blir rullert hvert år. Planen skisserer en rekke støttetiltak som tjenesten bidrar med i sitt helhetlige arbeid, herunder kompetansemidler, informasjonsspredning, nærmiljøtiltak innenfor barnevern/skole og helsetjenesten, samt støtte til bruker- og pårørende organisasjoner. Psykiatrisk team Røyken kommune har etablert et Psykiatrisk team som et av flere forebyggende satsningsområder. Teamet gir veiledningstjenester til boliger/bofellesskap, støttekontakter og hjemmetjenesten, oppfølging av enkeltbrukere, sorggruppe, deltakere i tverrfaglige fora, tilstedeværelse på ungdomsskoler og videregående skole, samt deltakelse på ansvarsgruppemøter/individuell Plan (IP). I 2006 var det 191 nye henvisninger og 316 personer som mottok tilbud fra Psykiatrisk team. Fra mars 2007 har teamet 5 årsverk knyttet til seg. Fremtidige utfordringer Behovet for oppfølging fra Psykiatrisk team er økende i kommunen. Ventelisten i 2006 var mellom personer gjennom hele året. Gjennomsnittlig ventetid var 2-3 måneder. Ventelisten hos psykiatrisk team har minsket betraktelig etter økning til 5 årsverk. Men det 18 Psykiatriplan Røyken kommune, Stortingsmelding nr. 25, Opptrappingsplan for psykisk helse, regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse. 19 Saksnummer K /03233, eller kan fås ved henvendelse til Psykiatrienheten i Røyken kommune. 37

38 anbefales en boveileder i 100% stilling, som skal ivareta brukere med dobbeltdiagnosen rus/psykiatri. Denne gruppen trenger oppfølging, noe psykiatrisk team ikke har kapasitet til. Kompetansemessig vil det være viktig fremover å søke en enhetlig tjeneste, hvor fagkompetansen kan benyttes på en bedre måte enn i dag. Det er ønskelig at tjenestetilbudet samordnes i større grad og at det på sikt kan tilrettelegges for et kompetansesenter. På den måten kan vi ha større fokus på samordning, fleksibilitet og god ressursutnyttelse. Et slikt kompetansesenter bør ligge i Slemmestad der de fleste av dagens tjenester er lokalisert. Anbefaling Kommunens psykiatritjeneste utvikles ihht Opptrappingsplanens formål. Mulighet for å etablere et kompetansesenter for psykiatri utredes i Oppsøkende virksomhet (blant eldre) Sosial og Helsedirektoratet ber alle kommuner i skriv av på oppdrag fra Sosialdirektoratet å kartlegge hvilke tilbud som er igangsatt og planlagt i forhold til form og innhold i Oppsøkende og forebyggende hjemmebesøk til eldre Oppsøkende virksomhet blant eldre er et av tilbudene rettet mot målgruppen for å bidra til at de kan klare å bli boende i egen bolig lengst mulig. Det ble tidligere lansert en helsestasjon for eldre, men denne ville likevel bare nå de som allerede var i stand til å ta vare på egen helse og dessuten fikk man innføringen av fastlegeordningen som gir fastlegene et spesielt ansvar for de pasientene de har på sine lister. En stor del av befolkningen over 70 år vil allerede være i kontakt i Omsorgstjenesten eller andre deler av hjelpeapparatet. Selv om det alltid vil være en gruppe eldre som ikke vil ha behov for tjenester av den karakter som hjemmetjenesten yter, vil disse eldre allikevel kunne dra nytte av oppsøkende virksomhet for å kartlegge deres hjemmesituasjon og kommende behov. Det vil kunne gis tilbud om: Informasjon om kommunens og de frivillige organisasjoner tilbud til eldre, så som eldresentre, Pensjonistforeninger, Frivillighetssentralen. Ulykkesforebyggende enkle tiltak, som ekstra håndtak ved bad og toalett, i trappeoppganger og ved utgangsdører. Veiledning om behov for ekstra belysning og sklisikre tepper kan være tiltak som kan forhindre hjemmeulykker i form av for eksempel lårbensbrudd og armbrudd. Slike ulykker koster samfunnet både personell og store økonomiske utgifter hvert år. I tillegg til den store personlige tragedie og smerte det kan medføre. Brannforebyggende tiltak i form av gratis røykvarslere, sjekk av batterier og sikringer Kartlegging av behov for fysioterapi, ergoterapi eller andre tjenester. Flere kommuner har til nå tilrettelagt for en slik oppsøkende virksomhet med gode erfaringer for at det har effekt og tilbakemelding fra de eldre på at de setter pris på tiltaket 38

39 Anbefaling En kartlegging av alle eldre over 70 år vil kunne gi kommunen en oversikt over nåværende og fremtidige behov, for så kunne sette inn tiltak som forebygger og/eller utsette behov for omsorgstjenester. På sikt anbefales det at kommunen oppretter inntil 100% stilling til dette formålet Matombringning Røyken kommune har etablert en ordning med matombringing til hjemmeboende som trenger denne form for bistand, i hovedsak eldre. Det er Røyken Produkter som transporterer maten, og dette inngår som en del av arbeidsoppgavene til ansatte på VTA-plasser / sysselsettingstiltak for psykisk funksjonshemmede. Røyken Produkter mottar frossen middagsmatlevering fra Fløya Sykehjem i Drammen. Denne pakkes om ihht bestillinger fra hjemmeboende eldre, for deretter å kjøre dette hjem til den enkelte. Hjemmeboende eldre søker om å få matombringing, og det fattes vedtak på vanlig måte. Tjenesten er ikke lovpålagt, men er et viktig forebyggende tiltak for hjemmeboende med bistandsbehov. DET ER I DAG VEL 50 PERSONER SOM MOTTAR MATOMBRINGING. KOMMUNESTYRET HAR VEDTATT EGENBETALING AV TJENESTEN. Anbefaling Det anbefales at dagens ordning med middagsmatombringing videreføres og økes i takt med befolkningsveksten i kommunen. 8. HJEMMEBASERTE TJENESTER I Røyken Kommune er hjemmebaserte tjenester organisert inn under 2 enheter som ivaretar hver sin geografiske halvpart av kommunen: Hjemmetjenesten i Midtbygda/Spikkestad; herunder: o Hjemmesykepleie o Hjemmehjelp o Bølstadsenteret Bokollektiv for Demente(døgnbemannet) o Rehabiliteringsteam (punkt 9 Rehabilitering) Hjemmetjenesten i Slemmestad; herunder: o Hjemmesykepleie o Hjemmehjelp o Ambulerende natt-team som varetar hele kommunen på natt o Slemmestad Dag/Eldresenter 39

40 Enhetene yter tjenester i form av hjemmesykepleie, hjemmehjelp/praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistent (punkt 8.3). Målsetningen for tjenesten er at de som trenger bistand skal få dette på lavest effektive omsorgsnivå, og på en slik måte, at de som ønsker det kan bo hjemme med tilrettelagt bistand Hjemmesykepleie Hjemmesykepleie kan deles i hovedgruppene personlig hygiene, ernæring og medikamentell bistand og ytes i henhold til Kommunehelsetjenesteloven. Tjenesten styres også av en rekke lover som Pasientrettighetsloven, Helsepersonelloven, forskrift om legemiddelhåndtering og kvalitetsforskriften. Tjenesten ytes til innbyggere i alle aldre med svært differensierte og tidvis komplekse tjenestebehov. Dette stiller krav til en variert og faglig god kompetanse innen psykiatri, geriatri 20, palliasjon 21 og somatikk Hjemmehjelp og praktisk bistand og opplæring Tjenesten ytes i henhold til Sosialtjenesteloven. Kommunen har vedtatt en minstestandard for utøvelse av hjemmehjelp. Hjemmehjelp omfatter hjelp til renhold, matombringing, handling, klesvask, oppvask m.m. Det knyttes egenbetaling for deler av tjenesten. Praktisk bistand og opplæring ytes med målsetning om at brukeren skal opplæres i, og overta oppgavene slik at de kan mestes selv. Tjenesten er gratis. Framtidige utfordringer Tjenesten ytes til de av kommunens innbyggere som er i behov for bistand i alle aldre. Kravet til hjemmebaserte tjenester har forandret seg betydelig de siste årene. Liggetid på sykehus er redusert og brukerne blir derfor tidligere tilbakeført til eget hjem. Dette medfører at brukerne skrives ut med et mye høyere behov for bistand og faglig kompetanse i hjemmet enn tidligere. Kriteriene for å komme inn i sykehjem er vesentlig høyere, noe som medfører at mange brukere har et tyngre og faglig mer omfattende pleiebehov som må ivaretaes hjemme. Kommunenes etiske budsjett og enhetenes egne målsetninger legger opp til at de som ønsker det skal kunne bo hjemme. Med økt satsning på etablering av boliger med service og omsorgsboliger med differensiert bemanning, er det en forutsetning at hjemmetjenesten oppbemannes i henhold til dokumentert behov, og samarbeider om kompetanse og ressurser på alle nivåer. Pleie- og omsorgstjenesten registrerer en økning i antall yngre brukere, og denne gruppen innehar forholdsvis store omsorgsbehov. Ansatte i hjemmesykepleie jobber svært selvstendig, og man er derfor avhengig av at den enkelte har fagutdannelse og kompetanse til å kunne ivareta de forskjellige behov av både kjent og ukjent karakter. For at 20 Læren om eldre 21 Lindrende bahandling til alvorlig syke og døende 40

41 brukeren skal kunne opprettholde sin livskvalitet kreves det god kunnskap og evne til fleksibilitet blant fagområdets medarbeidere. Planen har tidligere beskrevet nødvendighetene av, og behovet for, fagkompetanse i tiden fremover (under punkt 6.3). En tydeligere satsning på LEON-prinsippet gir hjemmetjenesten oppgaver med større faglige utfordringer enn tidligere, noe som må gjenspeiles i tjenestens ressurser og rammebetingelser. Anbefaling: For å kunne imøtekomme kommunens innbyggere og deres behov, må hjemmetjenestens kompetanse og bemanning vedlikeholdes og utvides i tråd med brukernes behov for tjenester Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand til funksjonshemmede personer, som har behov for omfattende tjenester for å mestre dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Ordningen er lovpålagt og trådte i kraft BPA innebærer at brukeren, påtar seg arbeidslederrollen og selv definerer innhold og organisering av de oppgaver som skal utføres. Innen de timerammer som kommunens vedtak om praktisk og personlig bistand angir, kan brukeren i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som hjelper(e), hva assistenten(e) skal gjøre, hvor og til hvilken tid hjelpen skal gis. Målet med BPA er å bidra til at funksjonshemmede får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sin funksjonshemming. Tjenesten skal være en del av de samlede kommunale pleie- og omsorgstjenestene og knyttes til personen. Ordningen har vært prøvd ut siden 1994, med stimuleringstilskudd fra staten, og ifølge sosialog helsedirektoratet har evalueringer vist positive tilbakemeldinger fra brukere, assistenter og kommuner. Pr. juni 2007, er det 8 personer i Røyken kommune som får sitt bistandsbehov dekket av BPA. De fleste er under 50 år og har av ulike årsaker, nedsatt fysisk funksjon. De siste årene, er det åpnet for at mennesker med psykisk utviklingshemming, også skal kunne tilbys BPA. Dette er ofte personer som ikke selv kan inneha arbeidslederrollen. Dette løses ved at en annen person på vegne av brukeren, innehar rollen som arbeidsleder. Røyken kommune har tilrettelagt denne løsningen for èn bruker. Det er registrert høy brukertilfredshet med BPA i Røyken kommune. Brukeren gis større mulighet til et aktivt liv utenfor sitt hjem. Det er også en fordel for brukeren at hjelperne er faste og kjente personer. På denne måten blir bruker og assistent(er) bedre kjent med hverandre, noe som gir et fleksibelt og forutsigbart tilbud til den hjelpetrengende. Ordningen innebærer imidlertid også noen sårbarhetsfaktorer. Det har ved noen tilfeller vist seg vanskelig å rekruttere assistenter. Det kan også være vanskelig å skaffe vikar når assistenten er syk eller har ferie. 41

42 I de fleste tilfeller innebærer ordningen at det kun er èn assistent som bistår den hjelpetrengende i det daglige. Dette kan lett bli en ensom jobb og det blir derfor ekstra viktig med god kjemi mellom arbeidsleder (bruker) og arbeidstaker (assistent). Røyken kommune har i hovedsak selv ivaretatt oppgaven med å bistå den enkelte med rekruttering og ansettelse av assistent. I tillegg har ansatte fra kommunen deltatt på kurs sammen med arbeidsleder / assistenter. I ett tilfelle har Røyken kommune inngått kontrakt med ULOBA - et andelslag for Brukerstyrt Personlig Assistanse. ULOBA ivaretar i dette tilfellet kommunens arbeidsgiver ansvar og bistår den enkelte i forbindelse med rekruttering, ansettelse og opplæring/veiledning av assistentene. Framtidige utfordringer Det kommer stadig flere nye søkere på BPA. Dette er mennesker med omfattende behov for tjenester. Det er grunn til å anta at Røyken kommune får flere søkere til BPA-ordningen også i årene som kommer bla sett i lys av boligutbygging og tilstrømning av nye innbyggere. BPA-brukere har i snitt 25 timer bistand pr. uke, mens de mest omfattende kommer opp i timer pr. uke, alt etter behovet for bistand. Anbefaling Det anbefales at ordningen med BPA utvikles i takt med befolkningsveksten i kommunen Omsorgslønn Omsorgslønn er en lovpålagt tjeneste. Hovedformålet med omsorgslønnsordningen er å bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og å gjøre det mulig for private omsorgsytere å fortsette med omsorgsarbeidet. Omsorgslønn gis til omsorgsyter som vurderes til å ha særlig tyngende omsorgsoppgaver, og der det anses som best og nødvendig for å ivareta den omsorgstrengende. Omsorgslønn kan gis i stedet for eller i tillegg til andre kommunale tjenester. Omsorgslønn er en rimelig ordning for kommunen, sammenlignet med andre tyngre pleie- og omsorgstjenester. Røyken kommune har pr totalt 32 vedtak (oppdragsavtaler) om omsorgslønn. Hovedvekten av omsorgslønnsmottakere gjelder omsorg som ytes til barn og unge. Dette kan ha ulike årsaker, herunder at tjenester innen eldreomsorgen er i noen grad bedre tilpasset brukergruppens behov, og kan lettere erstatte pårørendes omsorg. Omsorgslønn ytes nesten alltid der omsorgsyter og omsorgsmottaker bor under samme tak. Fremtidige utfordringer Kommunen har registrert en økning i antall søknader om omsorgslønn, en økning som forventes å fortsette. Røyken kommune har imidlertid hatt svært få søkere fra fremmedspråklige innbyggere. I framtida må en forvente at kommunen får en økning av søkere som har flyttet hit fra andre land, særlig i aldersgruppen over 67 år. Med bakgrunn i den kunnskap vi har om at personer fra andre land kan ha problemer med å motta 42

43 (tradisjonelle) tjenester fra det ordinære hjelpeapparatet på grunn av språkvansker og kulturelle ulikheter, må kommunen forvente en økning av søknader om omsorgslønn. Anbefaling Det anbefales at dagens ordning med omsorgslønn videreføres og økes i takt med befolkningsveksten i kommunen Avlastning Retten til avlastningstiltak er lovpålagt og omfatter personer eller familier som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Avlastning skal gjøre det mulig for omsorgsyteren å opprettholde gode familierelasjoner, bevare sosiale nettverk og gi mulighet for nødvendig og regelmessig fritid og ferie. Både den som gir og den som mottar avlastning skal tas med i planleggingen, jfr. bestemmelse om brukermedvirkning. Avlastning kan gis både i private hjem og i særskilte kommunale tiltak. Det skal ikke betales for avlastningstjenester. Det er derfor viktig å skille mellom avlastning etter sosialtjenesteloven og korttidsopphold i institusjon etter kommunehelsetjenesteloven. Avlastning er hjelp til omsorgsyter mens korttidsopphold er helsehjelp til den omsorgstrengende etter kommunehelsetjenesteloven. For korttidsopphold i institusjon kan kommunen kreve betaling. Avlastningsboligen ved Røyken Bo- og aktiviseringssenter Her gis avlastning til foreldre med barn, ungdom og voksne som har en psykisk funksjonsnedsettelse. Det er 11 brukere som mottar sitt tilbud her. Flere av mottakerne har stort behov for bistand, både medisinsk og atferdsmessig. Avlastningsperiode varierer mellom 3-14 dager, avhengig av funksjonsnivå og det totale tjenestetilbud knyttet til hver enkelt. Privat avlastning Gjelder i hovedsak brukere med psykisk funksjonsnedsettelse. Avlaster kan være familiemedlemmer eller andre som har god kontakt med familien. I noen tilfeller er avlastningsfamilien ukjent for brukeren og pårørende ved igangsettelse av tiltaket. Avlastning ved Bråset Bo- og omsorgssenter og Slemmestad bo- og aktiviseringssenter Tilbud om avlastning gis i hovedsak til eldre over 67 år. Brukerne har ofte omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester, et behov som ektefellen eller nære pårørende ivaretar i stor grad ellers i det daglige. De fyller derved kriteriene for å få tildelt avlastningsopphold i institusjon. 4 rom ved BBO benyttes til avlastning (korttidsplasser). Tilbudet gis til ca. 8 personer og en del av disse har faste rullerende avlastningsopphold. Det er 3 korttidsplasser ved SLBOAS som også kan benyttes til avlastning. 43

44 Fremtidig behov Kommunen trenger varierte tilbud om avlastning også i framtiden. En ny gruppe brukere er unge mennesker som har medfødt eller ervervet funksjonshemming, for eksempel yngre mennesker som er rammet av slag, multippel sklerose, m.m. Barn med ADHD 22 - problematikk, Asperger syndrom 23, og andre mer sjeldne syndromer er også en økende gruppe. Dette er brukere som har foreldre eller ektefeller/samboer som ivaretar den daglige omsorgen. Behovet for avlastning er økende. Statistisk sett er det ca. 2% av antall nyfødte barn som har en medfødt funksjonsnedsettelse. Innflytting av nye innbyggere kan også påvirke antallet brukere med behov for tjenester. Det er for få avlastningsplasser for å ivareta et økende fremtidig behov til voksne og eldre over 67 år. Samtidig vil en økning av antall avlastningsplasser måtte gå på bekostning av en reduksjon av andre typer plasser, for eksempel korttidsplasser. Lokalene ved RBOAS vil ikke kunne imøtekomme nye behov for avlastning for funksjonshemmede med mindre kommunen omdisponerer bruk av bygget og frigjør lokaler slik at avlastningskapasiteten kan utvides. Anbefaling Det anbefales at avlastningstilbudene i kommunen utvikles i takt med befolkningsutviklingen Støttekontakt Tjenesten er lovpålagt og tildeles personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Tjenesten skal hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Støttekontakten kan også gi råd i dagliglivets gjøremål, f.eks. i forbindelse med små innkjøp og fornuftig bruk av penger, men forutsettes ikke å ha mer omfattende opplæringsoppgaver. Tyngdepunktet i støttekontaktens oppgaver ligger i kontakt og støtte etter brukerens ønsker. Mange grupper kan ha behov for støttekontakt: Barn, unge og voksne med psykiske problemer, yngre og eldre funksjonshemmede, innvandrere som er ukjent med det norske samfunn, familier med sammensatte problemer og rusmisbrukere er noen slike grupper. Det er ofte privatpersoner uten spesiell fagbakgrunn som er støttekontakter. Tjenesten må sees i forhold til andre fritidsaktiviteter kommunen organiserer, for eksempel i regi av kulturetaten. Noen kommuner har organisert støttekontakttjenesten slik at flere brukere er sammen med en støttekontakt. Etter en individuell vurdering, hvor du har fått gi uttrykk for hva du ønsker, kan det vise seg at dette er en god ordning. Videre er det flere kommuner som har sett på modellen Fritid Med Bistand (FmB), utviklet i Kristiansand. Dette er en metode som involverer brukeren sterkt i forhold til å definere 22 Attention Deficit Hyperactivity Disorder 23 Utviklingsforstyrrelse som medfører manglende evne til sosial samhandling og forståelse 44

45 drømmer, ønsker og behov. Det avtales med lag/foreninger/klubber om hva denne brukeren trenger av bistand, og man har så langt god erfaring med at frivillige lag/foreninger/klubber stiller opp og inkluderer brukeren slik at det etableres relasjoner til andre medlemmer. I starten av et slikt tilbud får brukeren med seg bistand fra kommunen, men målet er at kommunen kan trekke seg ut når kontakten i fritidstilbudet er etablert. Støttekontakten mottar lønn av kommunen. Det er gratis å motta støttekontakt, men brukeren må selv regne med å dekke sine egne utgifter mens hun/han er sammen med støttekontakten for eksempel svømmehall, inngangspenger, bespisning etc. Røyken kommune har etablert støttekontaktordninger for brukere med funksjonshemming, brukere innen psykiatri og i noen tilfeller også for eldre. De fleste har sin egen støttekontakt 4 timer pr. uke, og det avtales mellom støttekontakten og brukeren vedrørende aktiviteter. Framtidig behov Røyken kommune vil i løpet av 2008 se på en endring av dagens støttekontaktordning, med tanke på en bedre ressursutnyttelse, samt enklere rekruttering av støttekontakter. Blant annet vil man se på samarbeidet med kulturenheten og frivillighetssentralen. Det er ønskelig å kalle tjenesten for fritidskontakt, da dette er et mer positivt ladet begrep, og bedre definerer hva tjenesten skal ivareta. Det vil være ulike behov for bistand, for eksempel vil noen kun ha et kortvarig behov for bistand ved igangsetting av et fritidstilbud, mens andre vil ha et mer varig behov for bistand. Det har vært vanskelig å rekruttere støttekontakter, og mange brukere opplever å vente i lang tid før ordningen kan tre i kraft. Det vil også være aktuelt å se på muligheter etter modell FmB. For å få til en mer fleksibel løsning og bedre ressursutnyttelse av tjenesten, bør kommunen tilstrebe at flere brukere med sammenfallende aktiviteter, knyttes opp mot 1 støttekontakt. Målet er at flere kan integreres i aktiviteter, og på sikt klare seg alene uten bistand. Arbeidet vil ferdigstilles innen utgangen av Anbefaling Det anbefales å videreføre ordningen med støttekontakt for å ivareta behovet for deltakelse i ulike aktiviteter og ha en meningsfull fritid. Videre anbefales at støttekontaktordningen evalueres og at arbeidet med dette ferdigstilles for politisk behandling innen utgangen av REHABILITERING Rehabilitering blir i Stortingsmelding nr Ansvar og meistring- mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk forstått som tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egen innstats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. 45

46 Helhetlig rehabilitering er ikke knyttet til alder eller diagnose, men handler om personer med behov for omfattende og langvarige tjenester/tiltak. Dette innebærer at man må ser på rehabilitering som en viktig del av dagens og fremtidens tjenestetilbud. I kommunens etiske budsjett legges det vekt på at forebyggende virksomhet fortsatt skal være et hovedperspektiv i hele kommunens arbeid, herunder at eldre og syke skal ha mulighet til å bo hjemme lenger dersom de ønsker det. Rehabiliteringstilbudet er sentralt for å kunne oppnå denne målsetningen. Hvis det er mulig, bør rehabiliteringstilbudet etter en funksjonssvikt på grunn av skade eller sykdom finne sted i hjemmet. Det vil imidlertid alltid være et mindre antall pasienter som trenger et tidsavgrenset døgnrehabiliteringsopphold, som følge av funksjonssvikt. Dette kan være trafikkskadde eller slagpasienter som for en periode må ha et intensivt opptreningsopphold for å kunne overføres til eget hjem for videre oppfølging Rehabiliteringstilbud Barn og unge Kommunen vedtok i 1996 en tjenesteplan for fysio- og ergoterapi, med rullering i Ergoog fysioterapitjenesten har tradisjonelt vært organisert under Helseenheten. I Helseenheten er det i dag 1 fysioterapeut som arbeider med hovedområde barn og 1 ergoterapeut som har fokus på barn og syn/hørsel. Habilitering og rehabilitering av gruppen barn og unge 0 til 18 år ivaretas også gjennom fysioterapeut og ergoterapeut i Helseenheten. Disse har et nært samarbeid med helsestasjonen og skolehelsetjenesten. I stadig større grad er det her tilrettelegging for det enkelte barn i barnehager og skoler arbeidsplass / lekeplass, samt nødvendige bygningsmessige tilpassninger. Tilrettelegging i hjemmet for disse barna er en viktig del av helhetstilbudet til barna og familiene. Det kreves spesiell kompetanse på området barn og unge og denne kompetansen er bygd opp i Helseenheten. Rehabiliteringsteam Det har i de senere årene vært stor etterspørsel etter ergo- og fysioterapitjenester, særlig har den voksne brukergruppen ikke hatt et tilstrekkelig kommunalt tilbud. Kommunen etablerte derfor fra våren -06 et Rehabiliteringsteam bestående av 1 ergoterapeut og 2 fysioterapeuter. Rehabiliteringsteamets formål er å rehabilitere, forebygge og bevare egenfunksjon hos fortrinnsvis voksne og syke hjemmeboende, slik at de kan ha mulighet for å bo lenger hjemme og utsette institusjonsopphold. I tillegg skal teamet undervise fagpersoner i pleie- og omsorgstjenesten i kunnskap om forflytningsteknikk, slik at personalet blir i bedre stand til å bistå i brukerens egenmestring og samtidig forebygge slitasje og belastningslidelser for sin egen del. En stor del av sykefraværet innen pleie- og omsorgstjenesten har bakgrunn i nettopp slitasje- og belastningslidelser. REHABILITERINGSTEAMETS OPPGAVER: Følge opp og tilrettelegge fysio- og /eller ergoterapitjenester etter vedtak Utrede behov for tiltak hos henviste brukere 46

47 Ut fra ADL vurderinger legge til rette for aktivitet og trening hos voksne med funksjonstap for å opprettholde egenmestering og forhindre varig institusjonsplass. Være pådriver for en tverrfaglig forståelse av, og samarbeid om rehabiliteringstankegangen Undervise fagpersoner i pleie og omsorgstjenesten i forflytningsteknikk som kan bidra til å øke brukers egenmestring og samtidlig forebygge slitasje og belastningslidelser hos personalet Legge til rette for/bestille hjelpemidler som tjener brukerens behov, og samtidig søke å ivareta personalets arbeidsmiljø Finne en god samarbeidsform med kommunens øvrige fysio- og ergoterapeuter Private og kommunale fysioterapeuter og ergoterapeuter ivaretar oppgaver av en mer direkte behandlende art. Dette inngår i deres oppgaver i forhold til å beholde pasienten i hjemmet så lenge som mulig(leon prinsippet). Det er viktig å påpeke at den største delen av pasientgruppen som trenger rehabilitering den første og vanskeligste tiden etter sykdom eller ulykke vil være avhengig av kommunale tjenester, dette på grunn av manglende mobilitet eller svekket helsetilstand som gjør det umulig å benytte private tilbud. Fra mars -06 til april -07 gjaldt dette 130 pasienter. Rehabiliteringsteamet ligger organisatorisk under Hjemmetjenesten Midtbygda/Spikkestad, og har hele kommunen som arbeidsfelt. Bakgrunnen for å legge Rehabiliteringsteamet organisatorisk under hjemmetjenesten var å flytte fagkompetansen så nær pasienten som mulig og samtidig dra nytte av den tverrfaglige kompetansen som allerede er i hjemmetjenesten. Rehabilitering i institusjon Røyken kommune har tidligere ikke hatt rendyrkede rehabiliteringsplasser på institusjon, men i stor grad ivaretatt pasientens behov for rehabilitering med de ressurser som var knyttet til institusjonen. Dette gir ikke tilfredsstillende tjeneste, 1 rehabiliteringsplass ved Slemmestad Bo- og aktiviseringssenter (SLBOAS) ble derfor opprettet i Tilbudet ble etablert ved å omdefinere en langtidsplass til rehabiliteringsplass. Rehabiliteringsteamet driver opplæring av personalet og yter tjenester til pasient som får rehabiliteringsopphold. Dette gir Rehabiliteringsteamet god mulighet til å følge pasientens utvikling, planlegge utskriving og tilrettelegging i hjemmet på en helhetlig måte. Fremtidlige utfordringer Rehabiliteringsteamet Rehabiliteringsteamet består i dag av 2 faggrupper; fysioterapi og ergoterapi. Begge disse faggruppene med sin kompetanse er sentrale i rehabilitering. Helhetlig rehabilitering av en pasient krever mer fagkompetanse enn disse to fagene omfatter, og involverer flere fagområder inne pleie og omsorg. Erfaringsmessig ser vi at Rehabiliteringsteamet i fremtiden bør utvides, i tillegg til fysioterapeuter og ergoterapeuter, for å ivareta en helhetlig rehabilitering hvor alle arbeider i et tverrfaglig samarbeid rundt den 47

48 enkelte pasient. Andre faggrupper kan være sykepleiere, sosionomer og logopeder, og eksempler på områder som kan dekkes er: Rehabilitering/habiliteringsbehov i barnehage/skole Dagopphold med rehabilitering på dagsenter. Lokalene i dagens dagsenter for eldre er ikke tilrettelagt for å kunne drive rehabilitering. Det vil være hensiktsmessig både økonomisk og faglig å kunne tilby rehabilitering som en del av dagsentertilbudet i kommunen. Dagopphold med rehabilitering i Institusjon Dette tilbudet rettes mot brukere som også har behov for den medisinske oppfølgingen som kan gies ved institusjon, men som kan sove hjemme. Dette bør opprettes i samlokalisering med rehabiliteringsavdeling/plasser for å utnytte ressurser best mulig. Institusjonsplasser Røyken kommune har i større grad behov for å vektlegge en differensiering av sine institusjonsplasser. Sammenliknet med Asker kommune, som har opprettet en egen rehabiliteringsenhet ved BBO, har Røyken behov for mellom 3-4 plasser (justert i forhold til innbyggertall). Rehabiliteringsopphold på institusjon er et tilbud til personer som har behov for tverrfaglig opptrening på grunn av sykdom eller funksjonshemming, der rehabiliteringen ikke kan ivaretas i hjemmet. Brukeren skal settes i stand til å mestre det og bo i eget hjem eller til å kunne nyttiggjøre seg av annet rehabiliteringstilbud. Det er i dag 1 rehabiliteringsplass på Slemmestad Bo- og aktivitetssenter. Pasienter med vedtak på korttids- og avlastningsplasser er også ofte i behov av rehabilitering uten at oppholdet er definert som dette. Kommunen har et økende antall yngre rehabiliteringspasienter, årsaksforhold med hjerneblødning og trafikkskader samt MS ( multipell sclerose) pasienter. Disse yngre pasienter passer ikke inn i et miljø med sterkt pleietrengende og demente pasienter i annen aldersgruppe. Når man vet hvilken betydning personlig innsats og at den psykiske påkjenningen for disse pasientene kan være like stor som den fysiske og innvirke på trening. En egen avdeling / post som er spesielt tilrettelagt for disse pasientene er derfor nødvendig for best resultat. En kombinasjon med avlastning- og / eller korttidspasienter som også kan dra nytte av opptrening kan være en løsning. BBO er tilrettelagt for rehabiliteringspasienter. Det er her eget fysioterapirom og ergoterapirom. En kombinasjon av opphold på institusjon og oppfølgning / rehabilitering i hjemmet vil her kunne få stor nytte for den enkelte pasient. Det vil kreve en tettere oppfølgning av fysioterapeut og ergoterapeut knyttet til hjemmebaserte tjenester. Det anbefales at nye plasser for rehabilitering legges til BBO. Dette vil innebære en styrking på bemanningssiden. Dagtilbud For pasienter som trenger kombinasjonen av tilrettelegging i hjemmet og trening på dagtid anbefales det at det i fremtiden etableres et dagtilbud i nær tilknytning til rehabiliteringsavdelingen. Dette for god og kontinuerlig oppfølgning av fagpersoner med kompetanse på de spesielle problemstillinger en kan møte psykisk, fysisk og sosialt. 48

49 Hjemmeboende rehabiliteringspasienter vil også kunne dra nytte av et treningsrom kombinert med dagopphold. Dette vil kunne effektuere og forbedre tilbudet til flere med det formål å ivareta pasientens mulighet for å bo hjemme. Rehabilitering i dagtilbud krever tilrettelegging for den enkelte pasienter gjennom egnede lokaler, apparater, trening i grupper og kompetanse. Dette er muligheter vi ser kan realiseres ved BBO. Kompetanse Innen rehabilitering er det en utvikling som gjør det nødvendig å sette av tid til oppfølgning av nye behandlingsmetoder for rehabiliteringspasienter. Det er behov for å styrke opplæring av alt personell som har kontakt med pasienten, både personell i institusjon og i hjemmetjenesten. Da også med hensyn til en dyptgående forståelse og interesse for rehabilitering. Det bør derfor legges en plan for hvilke kompetanseutviklingstiltak som ansatte skal gjennomgå i planperioden, slik at det parallelt følger kompetanse med iverksatte tiltak. Kurs i kunnskap om forflytningsteknikk er planlagt høsten 2007 og med en plan for 2 kurs årlig. Kursene vil da både ivareta personalets behov for riktig løfte / og forflytningsteknikk for å ivareta deres helse, samt gi personalet kompetanse på de ulike teknikker for at pasienten selv kan bidra med forflytning. Bruk og rekvirering av hjelpemidler for pasienten har flere medarbeidere fått opplæring i, men denne forståelsen og evnen til å se muligheten må tilkomme den enkelte gjennom ytterligere kompetanseheving. Anbefaling Det opprettes ny rehabiliteringsplass, slik at Røyken kommune har til sammen 2 plasser fra Ved behov kan tilbudet også benyttes av korttidspasienter. Rehabiliteringsteamet utvides med andre relevante faggrupper de neste årene. På sikt etableres dagtilbud som et tilbud knyttet til rehabiliteringsplassene på BBO. Opptrappingsplan Rehabiliteringstilbud og kompetanseutviklingstiltak: Årstall Beskrivelse 2008 Økning fra 1 til 2 rehabiliteringsplasser (kostnad kr ,-) 2008 Kompetanseutviklingstiltak innenfor forflytning og videreutdanning innen rehabilitering 2009 Rehabiliteringsteamet tilføres 100 % stilling sykepleie/fysioterapi 2009 Kompetanseutviklingstiltak innenfor forflytning og videreutdanning innen rehabilitering 2010 Rehabiliteringsteamet tilføres 50% ergoterapeutstilling 2010 Kompetanseutviklingstiltak innenfor forflytning og videreutdanning innen rehabilitering 2011 Dagopphold med rehabilitering i dagsenter 2011 Kompetanseutviklingstiltak innenfor forflytning og videreutdanning innen rehabilitering 2012 Styrke dagopphold med rehabilitering i dagsenter Nye tiltak legges inn ihht behov 49

50 10. BOFORMER 10.1 Boliger Loven pålegger sosialtjenesten å bidra til å skaffe vanskeligstilte permanente boliger. Dette gjelder personer som ikke er i stand til å skaffe seg bolig på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Man har ikke automatisk krav på bolig, men man har krav på pleie- og omsorgstjenester dersom behovet er tilstede. Røyken kommune har bygget omsorgsboliger med tilskudd fra Husbanken flere steder i kommunen. Leilighetene kan variere noe i størrelse, men alle er tilrettelagt ihht Husbankens krav. Omsorgsboligene er organisert som borettslag, og alle beboere eier sin andel av et fellesareal som består av stor stue med kjøkken. I hvert av borettslagene, til sammen 3, er det lagt til rette for bofellesskap. Leilighetene her er mindre, har felles inngang, er nært knyttet opp mot fellesarealet, samt har ikke fast bemanning, med ett unntak ( bofellesskapet for demente). Beboerne i alle omsorgsboligene innvilges tjenester utfra behov ihht sosialtjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven. De kommunale utleieboligene ble bygget før omsorgsboligene, og varierer også noe i størrelse. Boligmassen er overført til Røyken kommunale stiftelse, men kommunen har tildelingsrett for boligene. De benyttes særlig til vanskeligstilte som ikke selv klarer å skaffe seg bolig. Noen av boligene benyttes også til bofellesskap for psykisk funksjonshemmede, og har fast bemanning. Oversikt over omsorgsboliger og kommunale utleieboliger LBBL omsorgsbolig DBBL omsorgsbolig Røyken kommunale stiftelse Spikkestad Bølstadsenteret -totalt 24 omsorgsboliger: 16 omsorgsboliger 8 leil.h. i bofkollektiv med bemanning Består av totalt 33 leil.h../boliger: 1 bofellesskap med tils. 4 leil. 1 boligbygg med 2 leiligheter 20 eldreboliger 7 kommunale boliger Hyggen Røyken Bråsethøgda borettslag totalt 22 omsorgsboliger: 15 omsorgsboliger 7 leiligheter i bofellesskap u/bemanning 5 alle er eldreboliger Åros Lille Åros borettslag totalt 20 oms.boliger 12 omsorgsboliger 8 leil. i bofellesskap u/ bemanning Båtstø Nærsnes 4 alle er kommunale boliger 11 alle er kommunale bolier 50

51 Slemmestad Bødalen Består av totalt 15 leiligh./boliger: 8 leil. i bofellsskap for funksj.h 7 kommunale boliger Består av totalt 7 leiligh./boliger: 4 leiligh. i bofellesskap for funksj.h 3 kommunale boliger Når det gjelder personer som har behov for heldøgns pleie- og omsorgstjenester, er det ansett for å være mest hensiktsmessig at kommunen legger til rette for heldøgns pleie- og omsorgstjenester i egne bofellesskap for den aktuelle gruppen personer, i stedet for å gi den enkelte tjenestetilbudet i en ordinær bolig/leilighet. Dette fordi det både vil gi kommunen en bedre ressursutnyttelse, samt at tilbudet vil være kvalitativt bedre for brukeren, bl.a. mht de ansattes kompetanse, samt mulighet til fellesskap med andre beboere. Røyken kommune har opprettet bofellesskap for personer med demens, psykiske lidelser/psykiatri, samt psykisk funksjonshemming. Hvert bofellesskap består av små leiligheter med egen stue, soverom og bad, samt et fellesrom med stue og kjøkken (Bøveien og Boligveien Bofellesskap for funksjonshemmede har ikke fellesrom). For demente har kommunen et bofellesskap beliggende på Spikkestad, med til sammen 8 leiligheter. Bofellesskapet har heldøgns bemanning. For brukere innen psykiatri er det til sammen 3 bofellesskap, 2 av disse er beliggende i Slemmestad med til sammen 12 leiligheter, og ett ligger i Røyken (RBOAS) med til sammen 7 leiligheter. I Slemmestad er ett av bofellesskapene heldøgns bemannet, mens det andre har delvis bemanning på dagtid. Dette er også tilfellet for bofellesskapet i RBOAS. For brukere med psykisk funksjonshemming er det i Slemmestad til sammen 3 bofellesskap (Bøveien, Boligveien og Blåveisveien) med 4 beboere i hver bolig. Ved RBOAS er det opprettet et bofellesskap med 5 leiligheter (Bråsetveien 10), samt ett frittliggende bofellesskap med 12 leiligheter (Bråset bofellesskap). På Spikkestad er det ett bofellesskap med 4 leiligheter (Bjørkliveien), samt et boligbygg med 2 leiligheter (Rogneveien). Psyk.utv.h Psykiatri Demens Spikkestad 4 8 Røyken Slemmestad TOTALT For nærmere informasjon om kommunens helhetlige boligpolitikk vises til Boligsosial handlingsplan for Røyken kommune , vedtatt av kommunestyret den Barneboliger Det har fra 2006 til 2007 vært en økning på 1 barn som har behov for barnebolig, slik at det til sammen er 3 barneboliger i Røyken kommune. Alle er lokalisert ved Bøyken bo- og aktivitetssenter. Tilbudet gis til barn og ungdom med store adferdsforstyrelser, som trenger heldøgns omsorgstjenester i stabile og trygge omgivelser. I veiledende retningslinjer i Lov om 51

52 sosiale tjenester pkt 2.4 anbefales det ikke å etablere boliger som skal brukes av mer enn 4 barn eller unge og at boligene skal tilpasses alder, interesser og behov. Det anbefales ikke å etablere avlastningsplasser i boliger der barn og unge bor fast. Fremtidige utfordringer Kommunen er kjent med at det er behov for å etablere ytterligere 1 barnebolig i Røyken kommune. Fylkesmannen har etter tilsynsbesøk påpekt at det kan virke uheldig å samlokalisere barnebolig i tilknytning til avlastningsbolig som i dag ligger tett inntil boligene. Videre er det påpekt at avsatt lekeområde til barneboligene er for knappe og anses som lite tilfredsstillende. Fremtidig organisering av barneboliger er en del av diskusjon rundt kommunens totalutnyttelse av eksisterende lokaler benyttet til pleie- og omsorgsformål. Det legges frem en sak til politisk behandling som omhandler behov og omdisposisjon av lokaler/areal høst Boliger med lav bemanning/trygghetsplasser Trygghetsplasser er et forebyggende tiltak for å bidra til økt trygghet for hjemmeboende eldre. Det er i flere kommuner etablert trygghetsplasser som eldre kan benytte seg av i akutte situasjoner, for eksempel når man har blitt sengeliggende etter en kraftig influensa, eller av andre årsaker føler seg utrygg i sin bolig. Behovet skal fremmes av den eldre selv, som også selv bestemmer når han/hun har behov for en slik plass. Dette er et ikke lovpålagt tilbud, men erfaringer fra andre kommuner er at det er et godt tilbud for de eldre. Det er viktig at premissene for bruk av trygghetsplassene følges, slik at det ikke oppstår nye skjulte sykehjemsplasser. Se for øvrig kap vedrørende forslag om bofellesskap med lav bemanning/tilsyn for eldre ved BBO Institusjonsplasser/sykehjem Røyken kommune har i 2007 til sammen 79 institusjonsplasser i sykehjem, fordelt på Bråset bo- og omsorgssenter (BBO) med 56 plasser og Slemmestad bo- og aktivitetssenter (SLBOAS) med 23 plasser. Institusjonsplasser drives etter Lov om helsetjenesten i kommunen med vederlagsbetaling. Korttidsopphold betales med en pris pr. døgn, men etter 60 døgn til sammen pr. kalenderår, kreves det vederlagsbetaling. Pasienter med langtidsopphold betaler vederlag. Det er beboerens inntekter som danner grunnlaget for beregning av vederlaget for oppholdet i institusjonen. Opphold på institusjonen dekker alle utgifter til pleie- og omsorgstjenester, mat, medisiner, medisinske forbruksvarer, inkontinensutstyr, tekniske hjelpemidler, annet inventar og utstyr. Unntak er hvis pasienten er innvilget et avlastningsopphold. Da må pasienten selv ta med seg medisiner og medisinske forbruksvarer, samt inkontinensutstyr. 52

53 Bråset bo- og omsorgssenter (BBO) Dagens plasser ved BBO utgjør til sammen 56 plasser. Av disse er 39 langtidsplasser (19 ordinære og 20 demens), 15 korttidsplasser (13 ordinære og 2 lindrende) og 2 psykogeriatriske plasser. Beskrivelse av ressursplasser på BBO: Lindrende enhet: for alvorlig syke og dødende pasienter med behov for lindrende behandling, pleie og omsorg i livets siste fase Rehabilitering: til personer med omfattende behov for rehabilitering som følge av funksjonssvikt pga skade eller sykdom for en tidsbegrenset periode (eks. slagpasienter, trafikkskadde). Formålet er å gi et intensivt treningsopphold slik at pasienten kan utskrives til hjemmet Psykogeriatri: pasienter med alderspsykiatriske lidelser. Tilbud til pasienter som er meget ressurskrevende pga avvikende atferd og behov for skjerming Slemmestad bo- og aktivitetssenter (SLBOAS) Det er til sammen 23 sykehjemsplasser ved SLBOAS. 19 langtidsplasser og 4 korttidsplasser, herav 1 plass til rehabilitering. Bølstadsenter bokollektiv for demente, Spikkestad Bølstadsenter bokollektiv har heldøgns omsorgstilbud for demente, med til sammen 8 leiligheter. Dette er ikke en institusjonsbasert tjeneste, og er derfor ikke tatt inn i tallet for institusjonsplasser. Nye behov Røyken kommune har de senere år bygget ut tilbudet til eldre og syke som trenger heldøgns pleie- og omsorgstjenester, gjennom opprettelse av sykehjemsplasser og bofellesskap for demente. Kommunen har i dag ikke tilstrekkelig utbygd de øvrige tjenestene mht hjemmetjenester, dagsentertilbud, boliger med service, og boliger med heldøgns bemanning. Dette skaper et større press på institusjonsplasser. Dersom målsetning om LEON-prinsippet skal kunne nås, innebærer dette en bedre differensiert tjeneste, slik at kommunen kan snu ressursene fra en tung institusjonspreget tjeneste, og over til lavere nivå. Dette er besparende for kommuneøkonomien, og vil også bidra til å oppnå den etiske målsetningen om at de som ønsker det skal kunne bo i sitt hjem lengst mulig. KOSTRA 24 viser at Røyken har en dekningsgrad på institusjonstjenesten 80+ som ligger i gjennomsnitt i gruppe 7 (15 %). En forutsetning for å kunne opprettholde dagens nivå, er at det satses på å bygge ut tjenestene på lavere nivå. Et steg i riktig retning er opprettelsen av Rehab-teamet, et tiltak for å utsette behovet for institusjonsplasser. I tillegg er det viktig å satse på omsorgsboliger med service og bofellesskap med heldøgns bemanning. 24 Se punkt 6.2 Nøkkeltall 53

54 Svært mange vil i høy alder utvikle demens i tillegg til annen sykdom. Pleiepersonell blir stilt overfor store utfordringer når en pasient ikke selv er i stand til å beskrive symptomer eller gi tilbakemelding på behandling. Det anbefales i planperioden å utarbeide en helhetlig plan for det videre arbeidet med demens. Målet er å øke kapasiteten, differensiere og heve kvaliteten for å styrke hele tiltakskjeden i demensarbeidet og implementere tiltakene. Røyken Kommune benytter i dag 56 av totalt 100 plasser ved BBO. Dette innebærer at 44 plasser til enhver tid står tomme. Kommunestyret vedtok for 2006 leieinntekter på våre ledige plasser. Det er foretatt henvendelser til Lier, Hurum, Asker, Drammen, Øvre Eiker og Oslo kommuner, samt Sykehuset Buskerud HF. Vi har uformell dialog med enkelte kommuner og Røyken har deltatt i anbudskonkurranse om salg av plasser. Utleie har vist seg vanskelig. En av årsakene er dårlig økonomi i kommunene, samt at det er en terskel å tildele innbyggeren sykehjemsplasser utenfor egen kommune. Det har også vist seg vanskelig å få til langsiktige avtaler med leietaker (etterspørsel har gjerne dreid seg om behov som oppstår akutt uten langvarig karakter). Det er derfor viktig at Røyken Kommune er åpen rundt andre måter å benytte den ledige kapasiteten på, slik at de faste kostnadene knyttet til hver enkelt plass kan reduseres. I dag betaler kommunen faste kostnader selv om plassene står ledig, som husleie og FDV-kostnader (drift og vedlikehold). Røyken kommune har mottatt tilskudd fra Husbanken til i alt 55 av plassene. Dette innebærer at kommunen står friere til å disponere de øvrige plassene det ikke er gitt tilskudd til. Bestillerenheten har merket en viss pågang fra eldre som kan tenke seg å flytte til BBO, men som ikke fyller kriteriene for å få tildelt en sykehjemsplass. Det største problemet enkelte sliter med er ensomhet og isolasjon. Mange føler seg alene og engstelige etter at ektefelle og venner har gått bort, og kanskje har de selv en funksjonsnedsettelse som gjør at det ikke er lett å oppsøke steder der en treffer andre, delta i ulike sosiale aktiviteter, etc. Tidligere var det i de fleste kommuner vanlig å flytte på aldershjem når en ikke lengre maktet å ta seg av en større leielighet eller bolig, samt at det var tryggere å bo et sted der en lett kunne tilkalle hjelp ved behov, gå til ferdig middag i en felles spisesal, samt delta i felles aktiviteter. Nasjonal Handlingsplan for eldreomsorg har forsterket en tendens til at tjenester mottas i eget hjem eller i omsorgsbolig/bofellesskap, fremfor på institusjon. Aldershjemmene er halvert siden 1997, samtidig som mottakere av hjemmesykepleie har steget med over 40% 25. Kommunene har i stedet satset på bygging av omsorgsboliger, finansiert via tilskudd fra Husbanken. Røyken kommune har etablert omsorgsboliger i flere av tettstedene, nærmere bestemt på Spikkestad, i Åros og på Bråset. Omsorgsboligene er tilrettelagt slik at man kan bo der selv om funksjonsnivået er endret og man er blitt avhengig av hjelpemidler som for eksempel rullestol. Det er imidlertid ingen av boligene som har bemanning knyttet til boligene, men beboerne mottar hjemmetjenester ut fra behov. Anbefaling Det anbefales at dagens antall sykehjemsplasser totalt i kommunen (79) økes med ca. 16 plasser fram mot 2018, under forutsetning av at det etableres avdelinger med lav bemanning, boliger med bemanning, samt at øvrige tilbud som for eksempel dagsentertilbud og hjemmetjenesten styrkes. 25 Rapport Sosial- og helsedirektoratet IS

55 Det anbefales at alle plasser tas i bruk ved BBO, slik at sykehjemmet fylles med 100 plasser innen år Dette vil innebære at det gjøres noen omdisponeringer innen pleie- og omsorgsområdet og de lokaler som er knyttet opp til tjenestens drift. På den måten vil kommunen kunne utnytte sine arealer fullt ut og unngå/redusere behov for å bygge nye bygg til pleie- og omsorgsformål. Røyken vil med dette kunne få en bedre utbygget og ressursutnyttende pleie- og omsorgstjeneste totalt. Endringene vil føre til at flere plasser tas i bruk ved BBO, dvs at i 2017 er 100 plasser belagt med langtids og korttidspasienter med noe ulike behov, samt i bofellesskap med bemanning/tilsyn. Bruk av Bråset Bo- og omsorgssenter: Type plass SLBOAS antall 2018 BBO antall i Langtid Demente Psykogeriatri Lindrende Korttid/ Rehab Avlastning 4 7. Trygghetsplasser 8. Akutt behov 1 9. Nye behov Bofellesskap m/lav bemanning 14 Totalt Beskrivelse utvikling av tilbud i tråd med befolkningsvekst: 1. Opprettholder antall langtidsplasser og utreder mulighet for å etablere 9-avd. med lavere bemanning. 2. Antall plasser for demente øker med 2 plasser frem til Tilbud til psykogeriatriske pasienter er et økende behov i befolkningen. Plassene inngår i langtidsplasser ved BBO. Psykogeriatriske plasser har en økonomisk konsekvens ved at slike plasser er dyrere enn en vanlig langtidsplass. 4. Tilbud til alvorlig syke og døende. Det kan være aktuelt å øke antall plasser i lindrende enhet i forhold til et økende behov i befolkningen. Plassene inngår i korttidsplasser ved BBO. Etablering av spesialplasser har en økonomisk konsekvens ved at slike korttidsplasser koster mer enn en vanlig korttidsplass. 5. Ant. korttidsplasser totalt styrkes. Tilbud om rehabilitering styrkes fram til 2018 med til sammen 7 plasser. 4 plasser ved BBO og 3 plasser ved SLBOAS skal sørge for en helhetlig trinnløsning med tanke på rehabilitering. Pasienter med omfattende behov ivaretas ved BBO og pasienter med noe lettere behov ivaretas ved SLBOAS. Rehabiliteringsteamet arbeider tett med oppfølging av pasienter med tanke på overføring og oppfølging i hjemmet. 6. Antall plasser til avlastning videreføres på BBO (i tillegg kommer korttidsplasser ved SLBOAS). 7. Det bør legges til rette for trygghetsplasser ved SLBOAS. Det anbefales at 1 plass kan benyttes som trygghetsplass. Forutsetningen er at brukeren er selvhjulpen i fht. 55

56 personlig hygiene og ernæring, men har behov for trygghet i noen dager. Brukeren definerer selv sitt behov for plass. Dette tiltaket må utredes nærmere, og tas inn i neste rullering av planen plass disponeres av hjemmetjenesten i hhv Midtbygda/Spikkestad og Slemmestad til akutte behov. Hjemmetjenesten er ansvarlig for tjenesten på akuttplass. 9. KOSTRA 26 viser at Røyken kommune ligger på nivå med sammenlikningsgruppe 7 i antall institusjonsplasser til innbyggere 80+. Vi opprettholder nivået og øker plasser i tråd med befolkningsveksten med 20 frem til Disponering av færre rene sykehjemsplasser forutsetter at tjenester ihht LEON-prinsippet styrkes. 10. Ledig romkapasitet ved BBO utnyttes til å etablere bofelleskap med lav bemanning som et alternativ til å bygge nytt. 11. LEGETJENESTER Fastlegeordningen Kommunen har ansvar for fastlegeordningen. Denne ordningen sikrer innbyggerne egen lege. Befolkningen kan selv velge om de vil være knyttet til en fastlege i egen kommune eller i en annen kommune. Ordningen med fastlege skal sikre den enkelte pasient en helhetlig oppfølgning og behandling. Bokommunen betaler fastlegen en sum pr. person på legens liste (pr. capita). Denne summen er forhandlet mellom KS og Den norske Legeforening og er ca. kr pr. år. Legedekningen i kommunen består av 9 fastleger. Flere av fastlegene har ledig kapasitet på sine lister, men det er likevel kun 547 ledige plasser. Det er ca innbyggere som ikke har valgt fastlege i egen kommune og fastlegene har innbyggere fra andre kommuner på sine lister. Av fastlegene har 7 spesialitet i allmennmedisin. Fordelingen av de 9 fastlegene på distriktene er: Spikkestadområdet 2 Røykenområdet 2 Årosområdet 1 Slemmestadområdet 4 Framtidige behov Til tross for ledig kapasitet på listene må det likevel innen få år legges til rette for en økning i kapasiteten. Dette for at ventetid og kapasitet hos den enkelte lege ikke vil gå ut over pasientene og for at innbyggerne i kommunen kan velge en lege i egen kommune. Dette vil ikke medføre noen ekstra utgift for kommunen ettersom legene får tilskudd fra kommunen pr. capita. Det er i kommunen ingen kvinnelig lege. Dette er savn som gjør at flere kvinner velger fastlege i annen kommune. For det mottak vi har av flyktninger og innvandrere vil dette også lette tilgangen til lege i egen kommune. Sykehjemslegefunksjonen Tilsynslege er tilsatt ved Slemmestad bo- og aktivitetssenter. For 20 pasienter er det tilsynslege 5 timer pr. uke. Av disse er ca 3-4 timer tilstedeværelse på institusjon og den 26 Se punkt 6.2 Nøkkeltall 56

57 resterende timen brukes til telefonforespørsler og akutte henvendelser. Stillingen er delt mellom fastlege med kontor på Slemmestad og turnuslege. Turnuslegen har 6 måneders tjeneste i kommunen. Hovedkravet til legetjenesten, som innenfor alle ledd av helse-, pleie-, og omsorgstjenesten, er at den skal være forsvarlig. I praksis har sykehjemslegen i tillegg til det daglige medisinske tilsynsansvaret for pasienten blant annet disse oppgavene: Undersøkelser av pasienter ved ankomst og utskrivningsnotat til fastlegen ved avslutning av oppholdet Regelmessige undersøkelser av pasientene Medisinsk journalføring med dokumentasjon av undersøkelser og behandling Tverrfaglig samarbeid og møter Informasjon til pårørende om medisinske forhold Overordnet medisinsk ansvar for institusjonen noe som blant annet innebærer medisinsk ansvar for legemiddelforsyningen Delta i utforming av infeksjonskontrollprogram Delta i annet kvalitets- og internkontrollarbeid i institusjonen Å samarbeide med blant annet sykehuset i medisinske spørsmål Tilsynslege har ingen formell plass i ledelsen i Institusjonen, men vil likevel spille en sentral rolle på grunn av den overordnede medisinske funksjonen.ved korttidsopphold overtar tilsynslegen midlertidig det medisinske ansvaret for pasienten. Det nødvendiggjør kommunikasjon med pasientens fastlege. Dette kan i noen grad ivaretas gjennom delegasjon til sykepleier. Sentrale helsemyndigheter har under vurdering spørsmålet om normtall eller anbefalinger for dimensjonering av legetjenesten i Institusjon. Det ses her på volum, kvalitet og rammevilkår for tjenesten. Framtidige behov SLBOAS har i dag 19 plasser for langtidspasienter. Dette medfører at sykehjemmets legetjenester som i dag har blir ivaretatt med 5 timer pr. uke, har i underkant av normtall på 1 uketime pr. 4. langtidsplass. Legeforeningens anbefaling er på 1 uketime pr. 3. langtidsplass. Det er derfor ingen grunn til å øke dette med nåværende plasser. I det langtidsplassene erstattes med korttidsplasser, avlastningsplasser, rehabiliteringsplasser og trygghetsplasser vil behovet for en økning av legetjenester bli betydelig større. Disse pasientene trenger tettere og mer krevende medisinsk oppfølgning. Anbefalingene til legeforeningen varierer her mellom 1,5 og 3 uketimer pr. pasient. Det er derfor nødvendig å se på denne bemanningen i tråd med hvilke plasser som benyttes ved institusjonen. Anbefaling Tilsynslegetjenesten ved SLBOAS videreføres på dagens nivå. Legetjenester ved omsorgsboliger og hjemmeboende Beboere i omsorgsbolig er hjemmeboende og benytter fastlegen sin etter behov. For å kunne yte forsvarlig medisinsk pleie er det behov for jevnlige møter med fastlegene der 57

58 hjemmetjenesten kan diskutere felles pasienter og lage et medisinsk opplegg rundt de som har behov for det, samt få oppdaterte resepter (i de tilfellene der hjemmetjenesten administrerer medisin) og i tillegg tilfredsstille legemiddelhåndteringskriteriene i kommune med signerte medisinske forordninger. Naturlig frekvens på møtene er 1 gang i måneden. Det er sannsynlig at økt kontakt med hjemmetjenesten og fastlegen også vil føre til økt hjemmebesøk av fastlegen i de tilfeller der pasienten har svært vanskelig for å komme ut av huset. Det er også ønskelig at hjemmetjenesten får tillatelse til å bruke et spesielt telefonnummer, for eksempel nødnummer, for raskere å få kontakt med legekontoret. Det er under punktet forebyggende tjenester foreslått opprettet en oppsøkende tjeneste til eldre over 70 år. Legetjenesten vil for den enkelte her være den enkeltes fastlege. Men det er fritt å velge bort å ha egen fastlege. En lege knyttet til denne tjenesten i en rådgivende funksjon vil derfor være nødvendig. Legen kan i spesielle tilfeller også være den som legger til rette for en utredning av den hjemmeboende. Anbefaling Det opprettes et formalisert samarbeid med fastlegene og hjemmetjenesten i Røyken. Samarbeidet skal bidra til bedre informasjonsutveksling og bedre medisinsk pleie til neste for bruker. Turnuslege Kommunen er pliktig til å ha lege i turnustjeneste dersom Fylkesmannen pålegger kommunen dette. Pr. I dag har kommunen ansvar for 1 turnuslege. Det er inngått en avtale med lege Hans Gunnar Wear Hansen og lege Rolf Johansen om at de skal ha ansvar for turnuslegen hvert halvår. Avtalen mellom legene og kommunen løper til Turnuslegen benyttes til annen kommunal tjeneste ca 7 timer pr. Uke, Dette fordeler seg på 5 timer annen hver uke tilsynslegevirksomhet ved Slemmestad bo- og aktivitetssenter, 3 timer pr uke skolelege i skolehelsetjenesten og vikar som helsestasjonslege. Turnuslegen har også pliktig legevakttjeneste. Legevakt Røyken og Hurum legevakt er et interkommunalt legevaktssamarbeid og dekker ca innbyggere i de to kommunene. Det vil være en stor grad av sesongvariasjon pga hyttebefolkning og turisme. Det er oppnevnt et eget styre for samarbeidet med to representanter fra hver kommune hhv rådmann og sektorsjef eller kommunelege. Legene representeres med sine tillitsvalgte og sykepleierne representeres ved daglig leder. Legevakten er organisatorisk underlagt Helseenheten i Røyken kommune. Det er oppnevnt egen daglig leder for legevakten. Legevakten er bemannet med lege og sykepleier på vakt. Det foreligger samarbeidsavtale med Hjelp 24 AS. Hjelp 24 AS er et heleiet datterselskap av Gjensidige Forsikring. 58

59 Hjelp 24 er bemannet med autorisert helsepersonell. Selskapet er døgnkontinuerlig driftet. Telefonhenvendelser til kommunenes legevaktstelefon besvares av alarmsentralen hos Hjelp 24 med kommunenes navn. All aktivitet fra innringere blir automatisk registrert og logget i et spesialtilpasset data- og telefonsystem. Alle samtaler blir lydlogget. Hjelp 24 vurderer behov for sykebesøk, ambulanse, konsultasjon eller annen respons. De har kontinuerlig kontakt med vakthavende lege i Røyken. Hjelp 24 har tett og godt samarbeid med nødsentraler som AMK, Brann og Politi. Oversikt bemanning/telefonbetjening Tid på døgn LEGE SYKEPLEIER HJELP hverdag X helg/høyt. X X hverdag X X helg/høyt. X X hverdag X X helg/høyt. X X Alle legevaktshenvendelser kommer inn på faste telefonnummer Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus gir kommunen pålegg om ett telefonnummer til legevakt 24 timer i døgnet. Legevaktstelefonen er bemannet av helsepersonell hele døgnet. Framtidige behov Med over henvendelser i fjor vil det i framtiden bli nødvendig å øke sykepleierbemanningen på legevakten med tilstedeværelse til også å omfatte lørdager, søndager og helligdager fram til kl Flere leger på vakt har gitt uttrykk for at det ikke er faglig forsvarlig å være alene på vakt på et tidspunkt hvor det er såpass stor pågang av pasienter som det er i helgene. I en akuttsituasjon vil det bli uforsvarlig bare å ha telefonkontakt med Hjelp 24. Dette blant annet på grunn av lange avstander ved sykebesøk i de to kommunene. Rekruttering av leger har til nå ikke vært noe problem og fastlegene som er pliktig til å bemanne legevakten har kunnet få vikar slik at dagbemanningen ved legekontorene har blitt opprettholdt. Men det er klart at blir belastningen for stor og usikkerheten til å opprettholde faglig forsvarlighet og trygghet for personalet usikker vil rekrutteringen til vaktene også for leger bli vanskelig. Anbefaling Legevakttjenesten utvikles i tråd med befolkningsveksten i kommunen. Kommuneoverlege Kommunestyret vedtok i et interkommunalt samarbeid med Lier kommune om deling av kommuneoverlege. Røyken kommune skulle ansette i 40 % og Lier i 60 %. 59

60 . Kommuneoverlegen startet i april Det er i avtalen med Lier kommune skissert flere samarbeidsområder: Medisinsk faglig rådgivning etter Lov om Kommunehelsetjeneste 3-4 og 1-4 Lokal helseovervåkning etter Lov om Kommunehelsetjeneste 1 4 Forebyggende arbeid etter Lov om Kommunehelsetjeneste 1-2 og 1-3 Helseopplysning etter Lov om Kommunehelsetjeneste 1 2 og 1-3 Miljørettet helsevern etter Lov om Kommunehelsetjeneste kap. 4 a og 1 3 Smittevernarbeid etter Lov om smittsomme sykdommer, kap4, 7 1 og 7 2 Helsemessig beredskap etter Lov om Kommunehelsetjeneste 1 3 og Lov om Sosial og Helsemessig beredskap Kvalitetssikring etter Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten og Lov om kommunehelsetjenesten 4a 2 I Røyken kommune vil kommuneoverlegen også ha det overordnede medisinske ansvaret for legevakten. Anbefaling Det interkommunale samarbeidet om kommuneoverlegeoppgaver evalueres i Helsestasjons og Skolelegetjeneste Det arbeid som utføres av legene ved helsestasjon og i skolehelsetjenesten har en forebyggende og helsefremmende funksjon. For å avdekke behov for ytterligere tjenester eller undersøkelser foretas det jevnlig konsultasjoner av lege i denne tjenesten. Fødselstallet har de senere årene vært høyt i kommunen og mange barnefamilier kommer flyttende. 25 % av befolkningen er i alderen 1 20 år. Alle barn i alderen 0 4 år skal ha tilbud om minimum 5 legeundersøkelser i løpet av de 4 første leveårene. Skolelegetjenesten ivaretas i dag gjennom den lovbestemte konsultasjonen ved skolestart. Ved innføringen av fastlegeordningen oppfordres det til at fastlegene skal følge den enkelte pasient og ved behov henvises i dag elevene til sin egen fastlege. 4 av fastlegene har deltidsstillinger på helsestasjonen, 14 timer pr. Måned hver, tilsammen 56 timer pr måned. Skolelegetjenesten for hele kommunen ivaretas av skolelege med 3.5 timer pr. Uke, samt turnuslege med det samme timetall. Den kartlegging av tidlige behov og det målrettede arbeid som utføres ved helsestasjonen er av stor betydning for tidlig intervensjon Dette for å avverge senvirkninger eller senskader som ellers kunne medført et større behov for omsorgstjenester i ungdom eller i voksen alder. Framtidige behov Faste legeundersøkelser av større barn foretas ikke i dag, men det er usikkerhet i legemiljøet om dette er godt nok. Blant annet i forhold til tidlig oppdaging av sykdommer som scoliose 60

61 foretas det nå vurderinger om å gjeninnføre screeningunderøkelser. Det er ikke personellmessig kapasitet til dette pr. i dag. En økning av skolelegekapasiteten vil avventes. Ventetiden for legetider på helsestasjonen har økt, men ettersom dette henger sammen med helsesøsterkapasiteten må personellsituasjonen på disse to faggruppene økes parallelt for å øke kapasiteten. På sikt må behovet for å øke antallet turnusleger vurderes. Turnuslegen er en viktig ressurs og styrke for kommunen ved oppgaver i institusjoner, helsestasjon, som skolelege og ved legevakt. Han fungerer også som ferieavløser for kommunale legeoppgaver (helsestasjon, institusjon. Skolehelsetjeneste). Anbefaling: Helsestasjons- og skolelegetjenesten utvikles i takt med befolkningsutviklingen. 61

62 ORDLISTE ADHD: Attention Defictit Hyperactivity Disorder. Samlebetegnelse på en gruppe tilstander med kroppslig uro, konsentrasjonsproblemer, impulsivitet og ofte atferdsproblemer. I tillegg er forsinket språkutvikling og lærevansker vanlig. Asperger syndrom: En utviklingsforstyrrelse som medfører manglende evne til sosial samhandling og forståelse. Geriatri: Læren om eldre. HVPU-reformen: Helse Vern for Psykisk Utviklingshemmede IP: Individuell Plan. Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige har rett til IP. IP skal gi en helhetlig oversikt med individuell tilpasning slik at det foreligger en samordnet plan for den enkelte. IPLOS: Individuellbasert Pleie- og Omsorgs Statistikk. IPLOS er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester, et obligatorisk verktøy for dokumentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og sentrale myndigheter. IPLOS inngår i KOSTRA-rapporteringen. KOSTRA: Kommune Stat Rapportering som gir styringsinformasjon om kommunal og fylkeskommunal virksomhet med tanke på prioriteringer, dekningsgrader, bruksrater og produktivitet. Verktøy for sammenlikning med andre kommuner. LEON: Lavest Effektive Omsorgs Nivå, dvs at tjenestene tildeles og tilrettelegges på best mulig ressursutnyttende og lavest faglig forsvarlig nivå. Tjenester skal gis ut fra prinsippet om hjelp til selvhjelp og stimulere til brukermedvirkning om valg av tjenester. NAV: Ny arbeids- og velferdsforvaltning, hvor Aetat og Trygdeetat er sammenslått fra og hvor den kommunale sosialtjeneste inkluderes innen NAV har som mål å få flere i arbeid og færre på trygd. Det skal være et NAV-kontor i hver kommune. Palliasjon: Lindrende behandling til alvorlig syke og døende. Psykiatrisk Team: Team som bistår med veiledning og oppfølging i aktuelle saker og som har hele kommunen som arbeidsfelt. Rehabiliteringsteam/Rehab.team: Team som bistår med rehabilitering, forebygging og bevaring av egenfunksjon hos fortrinnsvis voksne og syke hjemmeboende innbyggere. Somatisk: Legemlig, medisinsk kunnskap og teknologi knyttet til dette. Terminalpleie: Pleie og omsorg ved livets siste fase. VTA: Varig Tilrettelagt Arbeid, laveste terskel for arbeidsmarkedstiltak for personer med behov for tilrettelagt arbeid. 62