Sikkerheten rundt storulykkevirksomheter Praktisk veileder for bruk i arealplanlegging Vibeke Henden Nilssen og Jan Røed, DSB 8. mars 2017
Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomhetene Hvorfor: God arealplanlegging er et viktig forebyggende virkemiddel for å begrense konsekvensene av store kjemikalieulykker. Behov for økt oppmerksomheten om dette i kommunal planlegging Oppfylle krav til myndighetene om arealplanlegging i Seveso-direktivet (EUs «storulykkedirektiv»). Målgruppe: Kommunen (men også fylkesmenn, sentrale myndigheter, virksomheter og konsulenter)
Storulykkevirksomheter Virksomheter som er underlagt storulykkeforskriften Ny storulykkeforskrift trådte i kraft 1. juli 2016 som følge av Seveso III-direktivet. ca 330 i Norge fordelt på ca 160 kommuner. Virksomhetene har store mengder farlige kjemikaler Dette er konkret regulert av vedlegg I i forskriften Kjemikaliene er typisk klassifisert som giftige, eksplosive, brannfarlige og miljøfarlige m.m. Veilederen fokuserer på kjemikalier som er regulert av DSB og som har konsekvenser for befolkningen Dvs fokus på brann- og eksplosjonsfarlige væsker og gasser og giftige og reaksjonsfarlige stoffer og gasser
Storulykkevirksomheter i Rogaland Antall 6: 29 Antall 9: 6 16 kommuner har virksomheter
Type hendelser og virkninger Hendelse Brann Eksplosjon Spredning og antenning av brennbar gass Spredning av giftig gass Utslipp av farlig stoff i væskefase Virkning for omgivelsene Varmestråling fra brann Spredning av giftig røyk Trykkbølge fra eksplosjonen Utkast av fragmenter Fare for å bli fanget i en gassky og at denne antenner Innånding eller annen eksponering for giftige gasser Akutt forurensning som påvirker 3. person (ytre miljø er ikke omfattet av denne veilederen)
Eksempel på hendelse: Eksplosjon på West Fertilizer Company i Texas i april 2013 Mulig årsak: En brann førte til detonasjon av ammoniumnitratgjødsel 15 mennesker drept Over 160 mennesker skadd Mer enn 150 bygninger ble ødelagt eller skadet, inkludert pleiehjem, skoler, boliger, lekeplass Et trygt og robust 6 samfunn - der alle tar ansvar
Før Gransket av U.S. Chemical Safety Board: arealplanlegging ingen bevissthet rundt behov for soner myndighetenes manglende kontroll av ammoniumnitratvirksomheter beredskap for dårlig kunnskap og manglende planlegging virksomhetens mangelfulle kunnskap om risiko virksomhetens manglende risikoreduserende tiltak Mer info http://www.csb.gov/westfertilizer-explosion-and-fire-/ Et trygt og robust samfunn 7 - der alle tar ansvar Etter
Utviklingen av West 1954-2013 Fertilizer Fertilizer Facility Fertilizer Fertilizer Facility Location Facility Facility Fertilizer 2010 1954 1970 2013 Facility 1982 8
Myndighetsroller i arealplanleggingen knyttet til storulykkevirksomheter Kommunen: Planmyndighet plan- og bygningsloven, ROS og KU for planer Samfunnssikkerhetsmyndighet forskrift om kommunal beredskapsplikt helhetlig ROS-analyse DSB: Oppfølging av brann- og eksplosjonsvernloven og tilhørende forskrifter (storulykkeforskiften, farlig stoff-forskriften, eksplosivforskriften) samtykker og tillatelser til virksomheter Pådriverrolle for å forebygge ulykker i samfunnet også overfor andre myndigheter informasjon om virksomheter Innsigelsesmyndighet etter pbl for planer som berører farlige stoffer Fylkesmannen Samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap Oppfølging av kommunenes planarbeid Innsigelsesmyndighet samordning av innsigelser
Temaveileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter 3 typer problemstillinger/prosesser er spesielt berørt: 1. Opprettholde forsvarlig avstand til befolkningen rundt storulykkevirksomheter 2. Nye tiltak (endringer) i omgivelsene rundt storulykkevirksomheter 3. Etablering av ny storulykkevirksomhet og nye tiltak (endringer) i storulykkevirksomheter
Kommunen (planmyndighet) Arealplan Arealformål/ Hensynsone Hensynssone Samtykke/ Tillatelse DSB (fagmyndighet) Roller og virkemidler Risikoanalyse Virksomheten («risikoeier»)
Presentasjon av risikokonturer for arealplanlegging fra risikoanalysen Beregnede risikokonturer rundt et storulykkeanlegg som håndterer farlig stoff. Blå: 10-5 Rød: 10-6 Grønn: 10-7
Hensynssoner i kommuneplanen Indre hensynssone (H350_1) I denne hensynssonen tillates kun etablering av installasjoner som tilhører anlegget/virksomheten. Midtre hensynssone (H350_2) I denne sonen kan det ikke etableres boliger. Det skal ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem, sykehus ol institusjoner, kjøpesentre og hoteller eller tilsvarende installasjoner med større ansamlinger av publikum i denne sonen. Ytre hensynssone (H350_3) Det skal ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem, sykehus ol institusjoner, kjøpesentre og hoteller eller tilsvarende installasjoner med større ansamlinger av publikum i denne sonen.
Eksempel: Utvikling rundt Br. Sunde i Ålesund og etablering av aktsomhetsområde i kommuneplanen Virksomheten feirer 100-årsjubileum i 2017. Har utviklet seg fra å produsere fiskeredskaper til polystyren og ferdigprodukter av ekspandert polystyren (Sundolitt).
1947
1968
2016
Fra risikoanalyse for Br. Sunde
Kommuneplanens arealdel for Ålesund 2016 2028, vedtatt mars 2017 Inneholder 5 temaplaner hvorav nr. 5 er Aktsomhetsområder
18.4 Brann, eksplosjonsfare eller kjemikalieutslipp Temaplan 5: Aktsomhetsområder skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen. Ved endring eller utviding av eksisterende virksomhet må omfang av aktsomhetsområde i temaplanen vurderes på nytt. Endring av aktsomhetsområde må ev. avklares gjennom reguleringsplan. Innenfor aktsomhetssonen skal det ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem eller andre sårbare bygg. Innenfor aktsomhetssonen skal det i forbindelse med regulering og utbygging av boliger, hotell, kjøpesenter, publikumsarenaer og lignende som innebærer permanent opphold av personer, foreligge en kartlegging og vurdering av den påvirkning det farlige anlegget utgjør for tiltaket. Tillatelse kan ikke gis med mindre tiltaket kan sikres tilfredsstillende med eventuelle avbøtende tiltak.
Takk for oppmerksomheten! https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/veileder-om-sikkerheten-rundt-storulykkevirksomheter/
Eksempler på storulykkevirksomheter i Rogaland: 9: Gassco Kårstø, Tysvær kommune Orica Norway AS, Espelandsskogen, Sandnes Skangas LNG Production, Sola kommune Hydro Aluminium Karmøy, Karmøy kommune 6 Uno X Energi AS, Dreyersholmene, Stavanger Fellekjøpet Rogaland Agder, Hå kommune Egersund Sildeoljefabrikk, Egersund kommune Gasnor Titania, Sokndal kommune RPT Gass AS, Time kommune Jakob Hatteland Kjemi AS, Vindafjord kommune Orica Norway AS eksplosivanlegg i flere kommuner