Nyhetsbrev. bidrar til økt sikkerhet. Farlig Stoff - info

Transkript

1 Nyhetsbrev Juni 2009 Farlig Stoff - info Ny forskrift om farlig stoff bidrar til økt sikkerhet Foto: Colourbox Fra 8. juni 2009 ble fire tidligere forskrifter erstattet av den nye forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. Kravet om tillatelser for oppbevaring av brannfarlig vare erstattes av et nytt meldesystem og samtykke fra DSB. Virkeområdet er utvidet for å få et mer helhetlig regelverk for farlige stoffer. Kravene til kompetanse er utvidet og tydeligg jort. I tillegg er det innført krav om uavhengig kontroll. Samlet sett vil forskriften bidra til økt sikkerhet i virksomheter som håndterer farlig stoff og en mer risikobasert forvaltning fra myndighetenes side. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, erstatter følgende fire forskrifter: Forskrift om brannfarlig vare Forskrift om brannfarlig vare eller trykksatt stoff Forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff (bensinstasjon, marina o.l.) Forskrift om transport av petroleum i rørledning over land

2 Hvorfor ny forskrift? Hensikten med den nye forskriften er å øke sikkerheten ved håndtering av farlige stoffer samt å gi et mer helhetlig regelverk for farlige stoffer. Innføring av bl.a. uavhengig kontroll, strengere krav til kompetanse og skjerpet krav til oppbevaring vil bidra til økt sikkerhet. Forskriften vil på en mindre ressurskrevende måte gi myndigheter og dem forskriften retter seg mot en bedre oversikt over farlige stoffer og anlegg. Forskriften er også en del av det generelle arbeidet med å forenkle regelverket på DSBs områder. Hva er nytt? Endringer i forhold til tidligere krav i forskriftene Innmelding av farlig stoff Det innføres pliktig innmelding for farlig stoff som er omfattet av forskriften. Samtidig med innføring av meldeplikt og krav for enkelte virksomheter om å innhente samtykke fra DSB (se eget avsnitt), opphører det tidligere kravet om å søke om tillatelser for å oppbevare farlige stoff. Bakgrunnen for dette er at DSB og kommunene skal få en bedre oversikt over risikobildet i forbindelse med håndtering av farlig stoff. Innmeldingen er en registrering av et oppbevaringsforhold. Innmeldingen g jøres på elektronisk skjema fra via Altinn. Det er utarbeidet egen veiledning om meldesystemet samt e-læringsprogram. Spørsmål om innemelding rettes fortrinnsvis til melding.farlig.stoff@dsb.no (eventuelt på telefon mellom kl 0900 og 1500) Krav om innhenting av samtykke fra DSB Samtykke innføres som en ny ordning, som delvis erstatter de gamle tillatelsene. Ordningen er innført for å sikre at hensynet til tredjeperson blir tilfredsstillende ivaretatt ved planlegging av nye anlegg eller når vesentlige endringer skal foretas i eksisterende anlegg for større mengder farlig stoff. Dette kravet g jelder virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften, ved omlasting av farlig stoff fra skip til skip samt virksomheter som transporterer stoff i rørledning med trykk høyere enn 16 bar. DSB kan også kreve samtykke i andre særskilte tilfeller. Myndighetene vil ha en dialog i en tidlig fase ved planlegging av nye anlegg eller endring av eksisterende anlegg der en uønsket hendelse kan få store konsekvenser. Samtykke skal innhentes i rimelig tid før håndtering av farlig stoff påbegynnes. Det utarbeides egen temaveiledning som omhandler kravet om samtykke. 2

3 Foto: Tore Kamfjord, DSB Krav til samtykke fra DSB innføres for å ivareta sikkerheten til tredjeperson. 3

4 Tydeligere kompetansekrav Kravene til kompetanse er tydeligg jort og utvidet i den nye forskriften. Det stilles nå krav til kompetanse for personell som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg. Kompetansen må være relevant og omfatte kunnskap om aktuelt regelverk, de farlige stoffene, anvendt teknologi og drift av utstyr og anlegg. Der det finnes anerkjente normer for kompetanse, skal disse legges til grunn som et minimumsnivå. Kompetansen skal kunne dokumenteres for eksempel ved sertifikater, eksamensbevis eller CV. Forskriften stiller krav til vedlikehold av kompetansen. Tydeligere kompetansekrav skal sikre at den som utfører arbeid i tilknytning til farlig stoff har kompetanse om arbeidet som utføres og de farlige stoffene som håndteres. Gass Det innføres krav om uavhengig kontroll og systematisk tilstandskontroll med anlegg for brannfarlig gass tilknyttet faste rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass samt flaskebatterier, uansett mengde. Kravene g jelder også for giftig gass over 400 liter. Frittliggende eneboliger og fritidsboliger er unntatt fra kravet om uavhengig kontroll. For disse boligene innføres krav om kompetanse og systematisk tilstandskontroll. Det kan fortsatt oppbevares 55 liter brannfarlig gass i boenhet. Mengde gass tillatt oppbevart i utvendig bod og lignede er økt til 90 liter. Forskriften tillater ikke oppbevaring av brannfarlig gass i lokaler der det oppholder seg mange mennesker, som serveringssteder og lignende, med mindre det iverksettes særskilte tiltak. Forskriften forplikter også de som fyller og omsetter transportable gassflasker med LPG til å ta i mot tomme gassflasker. Hensikten er å unngå unødig oppbevaring i private hjem av tomme flasker, som også utg jør en risiko. Uavhengig kontroll Den nye forskriften innfører krav om uavhengig kontroll av utstyr og anlegg for virksomheter som skal ha samtykke eller som representerer en høy potensiell risiko. Med høy potensiell risiko menes kjeleanlegg for produksjon av damp eller hetvann, anlegg med over 400 liter giftig gass eller anlegg for brannfarlig gass. Systematisk tilstandskontrollen av disse anleggene skal også g jøres av uavhengig kontrollør. Den uavhengige kontrollen skal g jennomføres av teknisk kontrollorgan, brukerinspektorat eller akkreditert inspeksjonsorgan. Krav om uavhengig kontroll innføres for anlegg med høy potensiell risiko for uhell. Foto: Scanpix Det innføres krav om kontroll og kompetanse for installasjon og tilstandskontroll av anlegg for brannfarlig gass. Innendørs oppbevaring av brannfarlig gass på serveringssteder er ikke tillatt. 4

5 Reaksjonsfarlig stoff Forskriften er utvidet ved at det er definert en ny gruppe farlige stoffer kalt reaksjonsfarlige stoffer. Reaksjonsfarlig stoff omfatter i hovedsak stoffer som reagerer med vann og utvikler giftig gass, og stoffer som medfører fare for utslipp av farlig gass, damp, støv eller tåke. Stoffer som på grunn av sin tilstand kan medføre fare for omgivelsene, må også vurderes som reaksjonsfarlige. Hensikten med utvidelsen er å få en mer helhetlig regulering av farlige stoffer for å ivareta sikkerheten til omgivelser rundt virksomhetene og forebygge ulykker. Tidligere har kun enkelte stoffer vært regulert for å ivareta dette hensynet, men nå favner forskriften alle stoffer med tilsvarende fareegenskaper. Typiske reaksjonsfarlige stoffer kan være sterke syrer som i kontakt med vann utvikler giftig gass, som rykende svovelsyre og konsentrert salpetersyre. Eksempel på en alvorlig ulykke med reaksjonsfarlig stoff er ulykken i Helsingborg i Sverige i mai 2005, hvor akuttutslipp av store mengder svovelsyre i kontakt med vann førte til en gassky av giftig svoveldioksid. Kilder til informasjon om et stoff er reaksjonsfarlig er blant annet: Stofflisten til forskrift om klassifisering og merking mv av farlige kjemikalier HMS datablader Nord-Amerikanske Emergency Response Guidebook for redningspersonell De fleste reaksjonsfarlige stoff er klassifisert i klassene 6.1 og 4.3. i regelverket for transport av farlig gods. Utvidelse av forskriften til også å g jelde for reaksjonsfarlig stoff vil øke sikkerheten til tredjeperson. Ny klassifisering av brannfarlig stoff Det nye globale klassifiseringssystemet Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals, (GHS) gir felles kriterier for klassifisering og merking av kjemikalier i alle sektorer i FNs medlemsland. Formålet er å øke beskyttelsen for mennesker og miljø, senke behovet for å teste kjemikalier samt forbedre betingelsene for internasjonal handel. GHS innebærer blant annet at det innføres nye faresymboler og at betegnelsen på brannfarlig væske klasse A, B og C opphører. Klasse A og B inndeles nå i kategori 1, 2 eller 3. Øvre grense for flammepunkt i kategori 3 er endret fra 55 ºC til 60 ºC. Tidligere klasse C, motor og fyringsolje med flammepunkt over 55 ºC, er endret til diesel og fyringsolje med flammepunktsgrenser fra 60 til og med 100 ºC. Betegnelsen klasse A, B og C utgår. Brannfarlig væske deles inn i kategori 1,2 og 3 med flammepunkt til og med 60 ºC. For diesel og fyringsolje er ny øvre flammepunktsgrense 100 ºC. 5

6 Risikovurdering Bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser har en sentral plass som beslutningsgrunnlag i all håndtering av farlige stoffer. Den nye forskriften viderefører og tydeligg jør kravet til å kartlegg og vurdere risiko. Dokumentasjon av at sikkerhetsnivået er forsvarlig, er viktig ved bl.a. vurdering av eventuelle arealmessige begrensninger. Risikovurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger. Videreføring og tydeligg jøring av behovet for risiko vurderinger. Beredskapsplikt Den nye forskriften innfører begrepet beredskapsplikt og presiserer således kravet om egenberedskap i alle virksomheter. Beredskapen skal øves regelmessig, og beredskapsplanen skal oppdateres jevnlig og redeg jøre blant annet for ansvarsfordelingen under uhell eller uønskede hendelser. God beredskap i virksomhetene kan hindre at små uhell utvikles til store ulykker. Nytt er krav om at beredskapen skal øves. Virksomhetene har plikt til å øve beredskapen. 6

7 Foto: Samfoto 7

8 B Retur Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Postboks Tønsberg Rambergveien Tønsberg Tlf.: Faks: postmottak@dsb.no Risikobasert tilsyn Den nye forskriften vil gi myndighetene bedre oversikt over hvem som håndterer farlige stoffer og hvilken risiko det innebærer. Dette gir et godt grunnlag for mer risikobasert tilsyn, slik at DSB og kommunene kan prioritere å føre tilsyn med de virksomheter som innebærer høyest risiko. Kommunene får nå et utvidet tilsynsansvar og kan føre tilsyn i alle faser, herunder byggefasen. I tillegg skal DSB, alene eller i samarbeid med kommunen, føre tilsyn med virksomheter som representerer en betydelig risiko eller der tilsyn anses nødvendig for å ha oversikt over risiko knyttet til håndtering av farlig stoff. Dette kan for eksempel være virksomheter lokalisert nær områder der tredjeperson ferdes, bransjer som har vært utsatt for uhell og ulykker eller bransjer som er i sterk vekst. DSB vil legge til rette for tilsynsaksjoner og veiledningsmateriell i samarbeid med kommunene. Det nye meldesystemet vil gi en geografisk stedfesting av anleggene, noe som vil bidra til et bedre risikobilde. I tillegg fører DSB tilsyn etter storulykkeforskriften. Tilsynene blir mer risikobasert, og kommunene får et større tilsynsansvar. Temaveiledning DSB har vurdert behovet for temaveiledninger til forskriften, og arbeidet med disse er godt i gang. Dagens temaveiledninger vil i hovedsak være g jeldende inntil videre. Foto: Tore Kamfjord, DSB Design: Capella Media AS