Sevesodirektivet og arealplanlegging

Transkript

1 Sevesodirektivet og arealplanlegging Sikkerheten i omgivelsene til anlegg med farlig stoff Vibeke Henden Nilssen Enhet for risikovirksomheter og transport/dsb 3. desember 2015

2 Tema: Bakgrunn Utfordringer og eksempler Roller og regelverk DSB og kommunen Seveso-direktivet/storulykkeforskriften Temaveiledning Etablering av hensynssoner

3 Bakgrunn Utfordringer Stadig økende utfordring i å balansere behovet for å sikre omgivelsene rundt virksomhetene og det økte presset på tilgjengelig areal. Endret arealbruk i tidligere rene industriområder gir nye utfordringer for kommunene. Virksomhetenes gamle sikringsfelt går ofte i eiendomsgrensen og er ikke kjent av lokale arealplanmyndigheter. Mangelfull dialog mellom arealplanmyndighetene i kommunene og virksomhetene om risikoen. Mangelfull dialog mellom DSB og kommunen i saksbehandlingen. Vi har generelle lover og forskrifter som skal regulere dette, men vi har ikke hatt klare nok retningslinjer for etableringen av sikre arealer rundt virksomhetene verken til bruk for virksomhetene eller for de lokale arealplanmyndighetene.

4 Eksempel industrivirksomhet Ålesund Eksempel fra industrivirksomhet i Ålesund kommune med et tidligere sikringsfelt i eiendomsgrensen Et trygt og robust 4 samfunn - der alle tar ansvar

5 Eksempel Ålesund Eksempel fra industrivirksomhet i Ålesund kommune med et tidligere sikringsfelt i eiendomsgrensen Nærmeste nabo har gått fra å være en møbelfabrikk til å bli interiørbutikk, kontorlokaler og salg av plasskrevende varer. Det var også forslag om å etablere innendørs lekeland for barn. Et trygt og robust 5 samfunn - der alle tar ansvar

6 Eksplosjon på West Fertilizer Company i Texas i april 2013 Mulig årsak: En brann førte til detonasjon av ammoniumnitratgjødsel 15 mennesker drept Over 160 mennesker skadd Mer enn 150 bygninger ble ødelagt eller skadet, inkludert pleiehjem, skoler, boliger, lekeplass 6 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

7 Det er i ettertid rettet sterkt kritikk rundt blant annet: Før myndighetenes kontroll arealplanlegging beliggenhet rett ved bl.a. skoler og pleiehjem virksomhetens mangelfulle risikovurderinger Etter virksomhetens manglende risikoreduserende tiltak 7 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

8 DSBs rolle: DSB har ansvar gjennom brann- og eksplosjonsvernloven og tilhørende forskrifter å følge opp at håndtering av brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer skjer i tråd med samfunnets behov for sikring av liv, helse, miljø og materielle verdier. En pådriver for at næringslivet driver sikkert i samsvar med samfunnet krav om sikkerhet for omgivelsene Gir samtykke/tillatelser til en del håndtering av farlige stoffer, bl.a. storulykkevirksomheter. En pådriver overfor andre myndigheter slik at man tar nødvendige hensyn til sikkerheten ved utviklingen av arealene rundt virksomheter som håndterer farlige stoffer

9 Kommunens rolle: Gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven sørge for en arealplanlegging som fremmer samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. (pbl 3-1, 4-3, 11-8). Viktige virkemidler er ROS-analyser og etablering av hensynssoner Gjennom forskrift om kommunal beredskapsplikt sørge for å ha oversikt over risiko- og sårbarheten i kommunen og arbeide systematisk for å iverksette tiltak gjennom både planlegging og beredskapsarbeid (helhetlig ROS).

10 Sevesodirektivet historikk og formål: Store kjemikalieulykker i Europa på 70- tallet resulterte i Seveso I i Flere ulykker og andre forhold har nå gitt oss Seveso III Formål: Forebygge storulykker med farlige kjemikalier og begrense konsekvenser av slike ulykker.

11 Sevesodirektivet storulykkeforskriften Sevesodirektivet ligger til grunn for den norske storulykkeforskriften Den norske storulykkeforskriften gjelder for virksomheter som har store mengder farlige kjemikalier Direktivet har også flere spesifikke krav til myndighetenes oppfølging på ulike nivåer: bl.a. rapportering til EU, tilsyn, beredskap og arealplanlegging Nytt Seveso III-direktiv hadde frist om implementering 1. juni 2015 Ny storulykkeforskrift ligger til fastsettelse i JD Det jobbes videre med oppfølging av myndighetenes plikter

12 Forvaltning av Seveso-direktivet i Norge Seveso-direktivet og storulykkeforskriften forvaltes i fellesskap av 5 myndigheter i en koordineringsgruppe for storulykkeforskriften (KFS) DSB er koordinerende myndighet De fem myndighetene har samarbeidet om å fremme ny storulykkeforskrift og om å sørge for tilstrekkelig implementering av direktivet forøvrig

13 Seveso III-direktivet stiller krav til lokale myndigheter : Arealplanlegging (artikkel 13) Offentlig høring og deltaking i beslutningstaking (artikkel 15) Offentlig beredskap (artikkel 12)

14 Arealplanlegging - Artikkel 13 i Seveso III Medlemsstatene skal i sin arealbrukspolitikk sikre at det tas hensyn til målene for forebygging av storulykker og begrensningen av slike ulykker for menneskers helse og for miljøet, gjennom kontroll med: a) Plassering av nye virksomheter b) Endringer av virksomheter c) Nyutvikling som transportruter, steder med offentlig ferdsel og boligområder som utvikles rundt virksomheter.

15 Det er videre krav om at medlemsstatene skal se til at: a) Det opprettholdes egnet avstand mellom virksomheter omfattet av direktivet og boligområder, bygninger og områder med offentlig ferdsel, friluftsområder og viktige transportruter. b) Beskytter særlige sårbare og interessante naturområder c) Treffe tekniske tilleggstiltak for eksiterende virksomheter for å unngå å øke risikoen for menneskers helse og miljøet. Det skal også opprettes samrådsordninger som sikrer at tilstrekkelige opplysninger er tilgjengelige når beslutninger tas.

16 Offentlig høring og deltaking i beslutningstaking - Artikkel 15 i Seveso III Dette er en ny artikkel i Seveso-direktivet som gir klare krav om allmennhetens deltaking i spesifikke prosjekter og generelle planer. Medlemsstatene skal sikre at den berørte offentligheten tidlig gis mulighet til å utrykke sitt syn på individuelle prosjekter knyttet til: a) Planlegging av nye virksomheter b) Betydelige endringer av virksomheter c) Nye prosjekter rundt eksisterende virksomheter der plasseringen eller prosjektene kan øke risikoen for eller følgene av en storulykke Dette innebærer konkrete krav til hva som skal kunngjøres, at det skal være passende frister, muligheten for å komme med kommentarer og informasjon om innholdet og begrunnelsen for en beslutning (tillatelse/samtykke).

17 Krav i Seveso III hvordan forplikte kommunene? Kravene til arealplanlegging i Seveso er ikke nye. KFS har informert kommunene siden 2007 KFS har ment at plan- og bygningsloven er for generell og at kommunene ikke er godt nok forpliktet. Har vært i dialog med KMD for å få tilpasninger i plan- og bygningsregelverket for å forplikte kommunene etter Sevesodirektivets krav. KMD har kommet til at regelverket er godt nok og har skissert at bedre veiledning og informasjon er veien å gå. KMD har laget en redegjørelse for hvilke bestemmelser i plan- og bygningsregelverket som er dekker disse forhold. Veilednings- og informasjonsmateriell vil da blant annet baseres på denne redegjørelsen fra KMD.

18 Under utarbeidelse: Temaveiledning om sikkerheten rund storulykkevirksomheter Må sees i sammenheng med DSBs nye veileder som kommer: Samfunnssikkerhet i planlegging etter planog bygningsloven Utdyper regelverk og anbefalt praksis knyttet til kommunens håndtering av arealplanlegging rundt farlig stoff-anlegg i hovedsak virksomheter underlagt storulykkeforskriften. Baseres bl.a. på temarapporten «Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer»

19 Kommunen Arealplan Hensynsone Hensynssone DSB Samtykke/ Tillatelse Risikoanalyse Virksomheten Virkemidler

20 Kommunen Fastsetter Hensynsone Hensynssone Vurderer Utreder DSB Virksomheten Roller

21 Utstrekning av hensynssonene basert på risikokonturer rundt anleggene

22 Forslag til bestemmelser i hensynssonene 3 soner Indre sone (10-5 ) Midtre sone (10-6 ) Ytre sone (10-7 ) Utenfor ytre sone Virksomhetens eget område. I tillegg til eget anleggsområde kan for eksempel LNF- område inngå i indre sone. Kun kortvarig forbipassering for tredjeperson (turveier etc.). Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. Faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet kan ligge her. Skal ikke være overnatting eller boliger. Spredt boligbebyggelse kan aksepteres i enkelte tilfeller. Områder regulert for boligformål og annen bruk av den allmenne befolkningen kan inngå i ytre sone, herunder butikker, mindre overnattingssteder og offentlig ferdsel. Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og lignende institusjoner, kjøpesenter, hoteller eller store publikumsarenaer må plasseres utenfor ytre sone. 22 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

23 Etablering av hensynssoner rundt eksisterende storulykkevirksomheter Bør innarbeides i kommuneplanen Kartlegging gjennom helhetlig ROS Informasjon om eksisterende virksomheter fås fra DSB DSB sender årlig ut oversikt til alle kommuner med slike virksomheter Tilgang til FAST (Farlig stoff anlegg og kart) se dsb.no Informasjon om risikoforhold bør hentes inn fra virksomhetenes risikovurderinger: Sikkerhetsavstander er faste, normative eller beregnet fareavstand mellom anlegg og omgivelsene. Risikokonturer er beregnet fareavstand, som også tar hensyn til sannsynligheten for de hendelsene som kan oppstå i et anlegg

24 Eksempel fra kommuneplanen i Oslo temakart Storulykke De røde sirklene angir en ytre avgrensning av hensynssonene i temakartet. Til sonene er det gitt følgende bestemmelser: 9.2 Områder som kan være utsatt for brann og eksplosjonsfare (jf. pbl 11-9 nr.8) 1. Temakart storulykke T6, datert , skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen. 2. Innenfor sonen skal det sammen med søknad om tiltak som innebærer permanent opphold av personer, slik som etablering av boliger, skoler, barnehager, andre institusjoner og lignende, foreligge en kartlegging og vurdering av den påvirkning det farlige anlegg utgjør for tiltaket. Tillatelse kan ikke gis med mindre tiltaket kan sikres tilfredsstillende med eventuelle avbøtende tiltak.

25

26 Eksempel på beregning og bruk av soner rundt et tankanlegg for petroleumsprodukter Kommunen foreslo å regulere for rus- og psykiatriboliger ca 50 meter fra tankene (gult område).

27 Eksempel på beregning og bruk av soner rundt et tankanlegg for petroleumsprodukter Selskapet ble utfordret av Fylkesmannen til å gjøre beregninger av hensynssoner. Kommunen trakk deretter forslaget. DSB vil anbefale at dette brukes som grunnlag for å legge inn hensynssoner I kommuneplanen.