Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner

Transkript

1 Sevesokonferansen 2013 Sikkerhet i omgivelsene - informasjon om DSBs arbeid med etablering av akseptkriterier og hensynssoner Vibeke Henden Nilssen, DSB 1

2 Bakgrunn problemstilling DSB har ansvar gjennom brann- og eksplosjonsvernloven og tilhørende forskrifter å følge opp at håndtering av brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer skjer i tråd med samfunnets behov for sikring av liv, helse, miljø og materielle verdier. En pådriver for at næringslivet driver sikkert i samsvar med samfunnet krav om sikkerhet for omgivelsene En pådriver overfor andre myndigheter slik at man tar nødvendige hensyn til sikkerheten ved utviklingen av arealene rundt virksomheter som håndterer farlige stoffer 2

3 Bakgrunn problemstilling Økende utfordring i å balansere behovet for å sikre omgivelsene rundt virksomhetene og det økte presset på tilgjengelig areal. Endret arealbruk i tidligere rene industriområder gir nye utfordringer for kommunene. Virksomhetenes gamle sikringsfelt går ofte i eiendomsgrensen og er ikke kjent av lokale arealplanmyndigheter. Mangelfull dialog mellom arealplanmyndighetene i kommunene og virksomhetene om risikoen. Vi har lover og forskrifter som skal regulere dette, men vi har ikke hatt klare nok retningslinjer for etableringen av sikre arealer rundt virksomhetene verken til bruk for virksomhetene eller for de lokale arealplanmyndighetene. 3

4 Bakgrunn problemstilling Gjennom Seveso-direktivet er også myndighetene i Norge forpliktet til å bruke areaplanlegging som et aktivt virkemiddel for å forebygge og begrense effektene av storulykker. Dette ved bl.a. å sørge for egnet avstand mellom virksomheter og boligområder, bygninger og områder med offentlig ferdsel, sårbare naturområder osv. Dette er ikke en del av storulykkeforskriften som bare gjelder for virksomhetene, men er dekket gjennom annet regelverk, bl.a. plan- og bygningsloven 4

5 Eksempel fra industrivirksomhet i Ålesund Eksempel kommune med Ålesund et tidligere sikringsfelt i eiendomsgrensen Nærmeste nabo har gått fra å være en møbelfabrikk til å bli interiørbutikk, kontorlokaler og salg av plasskrevende varer. Det var også forslag om å etablere innendørs lekeland for barn. 5

6 Eksplosjon på West Fertilizer Company i Texas i april 2013 Mulig årsak: En brann førte til detonasjon av ammoniumnitratgjødsel 15 mennesker drept Over 160 mennesker skadd Mer enn 150 bygninger ble ødelagt eller skadet, inkludert pleiehjem, skoler, boliger, lekeplass 6

7 Det er i ettertid rettet sterkt kritikk rundt blant annet: Før myndighetenes kontroll arealplanlegging beliggenhet rett ved bl.a. skoler og pleiehjem virksomhetens mangelfulle risikovurderinger Etter virksomhetens manglende risikoreduserende tiltak 7

8 Stortingsmelding om samfunnssikkerhet Lagt fram 15. juni 2012 Kap 4 Samvirke og samordning beskriver også plan og bygningsloven og bruk av hensynssoner rundt risikovirksomheter 8

9 DSB-rapport DSB har hatt et internt arbeid og har utarbeidet en rapport: 9

10 DSB-rapport Akseptkriterier Sikkerhetsavstander Hensynssoner med bestemmelser Tidligere har det vært utarbeidet noe grunnlagsmateriale for dette arbeidet med hjelp fra eksterne: 2009: Proactima har vurdert metodikk og sammenliknet med andre land 2011: Scandpower har gjort et FOU-prosjekt i samarbeid med DSB med sammenlikning av ulike spredningsverktøy for gass og beregning av fareavstander 10

11 Dagens regelverk Arealplanlegging styres generelt gjennom plan- og bygningsloven (PBL) av juni Kommunen er den primære myndigheten. Loven har ingen spesifikke bestemmelser relatert til industri med farlige kjemikalier, men har fått et økt fokus på at man skal ta hensyn til samfunnssikkerheten i planleggingen ( 4-3) og at det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser. Dersom det er behov kan det opprettes hensynssoner ( 11-8). 11

12 Dagens regelverk Virksomheter som håndterer farlige stoffer er spesielt regulert av brann- og eksplosjonsvernloven av (Delvis nærmere regulert i forskrift om håndtering av farlig stoff og eksplosivforskriften.) 20 sier at sikkerheten i virksomhetene i hovedsak skal oppnås gjennom tekniske og organisatoriske tiltak, eventuelt i kombinasjon med arealmessige begrensninger. Disse skal i så tilfelle opprettes gjennom bestemmelser i plan og bygningsloven. Behovet for slike soner skal virksomhetene kartlegge gjennom sine risikoanalyser det gjelder også for størrelsen av sonene. 12

13 Regelverk - begreper Sikringsfelt var et begrep i tidligere lov om brannfarlig vare fra 1971 (opphevet i 2002). Hvis sikringsfeltet fikk utstrekning ut over virksomhetens egen eiendom, ble det i noen tilfeller tinglyst heftelse på tilliggende eiendom. Etablering av sikringsfelt var et vilkår i tillatelsen fra DSB, der sikringsfeltets utbredelse ble angitt i meter eller inntegnet på kart. De begrensinger som gjaldt for sikringsfeltet ble også angitt. Arealmessige begrensninger ble innført med brann- og eksplosjonsvernloven i 2002, dels som en erstatning og dels som en utvidelse av sikringsfeltbegrepet. Den viktigste endringen var imidlertid at de arealmessige begrensningene nå skulle fastsettes etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven, gjennom regulering som fareområder (gammel plan- og bygningslov) eller hensynssoner (ny plan- og bygningslov). 13

14 Regelverk - forskrifter Forskrift om håndtering av farlig stoff - 16: Arealmessige begrensninger skal opprettes hvis nødvendig for å sikre omgivelsene. Virksomhetenes risikoanalyser skal ligge til grunn. Forskrift om eksplosjonsfarlig stoff - 7-2: Forslag til arealmessige begrensninger skal fremmes ved søknad om tillatelse. Disse skal være basert på sikkerhetsavstander oppgitt i veiledning (eventuelt på utført risikoanalyse). 14

15 DSB ønsker å forbedre forvaltningspraksis Mangelfull oppfølging av etableringen av nødvendige arealmessige begrensninger, både fra DSB, virksomhetene og kommunene. DSB har derved sett behov for å etablere et grunnlag for fastsettelse av kriterier for akseptabel risiko, herunder inndeling, utstrekning og bestemmelser for hensynssoner. I utgangspunktet har vi sett at dette skal gjennomføres gjennom å utvikle veiledere til dagens regelverk for kommunene og virksomhetene, men vi vil også vurdere behov for regelendringer. 15

16 Etablering av hensynssoner Fokuserer på 3. persons sikkerhet. Det vil si soner som legger begrensninger på arealdisponeringen rundt virksomheten. Andre typer verdier kan også være vesentlige (kritisk infrastruktur) Andre avstander og soner innenfor virksomheten reguleres på annen måte (områdeklassifisering, tekniske minsteavstander etc.) Sonene for begrensingen av arealdisponeringen kalles hensynssoner etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 3 soner: indre, midtre og ytre 16

17 Forslag til akseptkriterier: Utstrekning av hensynssonene basert på iso-riskkurver rundt anleggene 17

18 Bestemmelser i hensynssonene 3 soner Indre sone (10-5 ) Midtre sone (10-6 ) Ytre sone (10-7 ) Utenfor ytre sone Virksomhetens eget område. I tillegg til eget anleggsområde kan for eksempel LNF- område inngå i indre sone. Kun kortvarig forbipassering for tredjeperson (turveier etc.). Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. Faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet kan ligge her. Skal ikke være overnatting eller boliger. Spredt boligbebyggelse kan aksepteres i enkelte tilfeller. Områder regulert for boligformål og annen bruk av den allmenne befolkningen kan inngå i ytre sone, herunder butikker, mindre overnattingssteder og offentlig ferdsel. Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og lignende institusjoner, kjøpesenter, hoteller eller store publikumsarenaer må plasseres utenfor ytre sone. 18

19 Grunnlag for forslag til akseptkriterier Individuell risiko: risikoen for at en person som befinner seg uavbrutt og ubeskyttet på et bestemt sted, dør som følge av uhell på virksomheten Utgangspunktet har vært at vi skal ha 3 soner. Tallene ligger i det området som andre land bruker. Tallene er ikke en slik størrelsesorden at den ufrivillige risikoen fra risikovirksomheter er vesentlig i forhold til uhell man kan utsettes for i dagliglivet. NB: Veiledende sikkerhetsavstander for mindre anlegg. For eksplosivanlegg brukes også sikkerhetsavstander fra tabell i veiledning. 19

20 Videre arbeid Vurdere behov for å ta dette inn i forskrift om håndtering av farlig stoff dette vil kreve en revisjon av forskriften. Gjennomgå DSBs samtykkeprosess slik at denne ivaretar behovet for tidlig vurdering av berørte arealer. Dette henger også sammen med behov for KU og eventuelt regulering av areal etter plan- og bygningsloven. Revidere temaveiledere med hensyn på veiledende sikkerhetsavstander. Utarbeide veiledere til kommunene som beskriver hvordan de etablerer hensynssoner rundt virksomhetene og hvordan det presenteres i plankart. Her må vi samarbeide med MD og enkelte kommuner. 20