HVORDAN FUNGERER SAMSPILLET MELLOM SENTRALE, LOKALE MYNDIGHETER OG GASSBRANSJEN? Tore Woll Sekretariatsleder Norsk Energigassforening

Transkript

1 HVORDAN FUNGERER SAMSPILLET MELLOM SENTRALE, LOKALE MYNDIGHETER OG GASSBRANSJEN? Virker regelverket etter hensikten og hvilken utvikling vil vi se innenfor gassområdet de neste årene? Tore Woll Sekretariatsleder Norsk Energigassforening

2 Innhold Norsk Energigassforening Rolle og interesser Hvordan fungerer samspillet? Konkrete problemstillinger Etablering av nytt arbeidsområde i EGF Videre utvikling

3 Norsk Energigassforening Bransjeorganisasjon for nedstrøms bruk av energigass i Norge Arbeider for økt og sikker anvendelse av energigassene biogass, naturgass, propan (LPG) og hydrogen Stiftet i 2008, 60 medlemmer Samarbeid med sentrale bransjeforeninger Etablert arbeidsområder/utvalg innen biogass og LNG, flere områder kommer

4 Ulike roller, men samme interesse Myndigheter og bransje har ulike roller, men samme grunnleggende interesse i forhold til sikkerhet Myndighetenes rolle er overordnet styring, utarbeide regelverk og føre tilsyn med aktørene på felleskapets vegne Bransjens rolle er å finne sikre løsninger i praksis, som lar seg selge og levere til forbruker Bransjen avhengig av både myndighetenes og markedets tillit

5 Hvordan fungerer samspillet mellom myndigheter og bransje? Lover og regler Ansvarsfordeling hos myndighetene Samspill mellom bransje og myndigheter rundt konkrete saker

6 Lover og regler Lover og forskrifter setter kravene en må forholde seg til: Brann- og eksplosjonsvernloven Plan- og bygningsloven Arbeidsmiljøloven Forskrift om farlige stoffer Forskrift om trykkpåkjent utstyr Byggteknisk forskrift Atex-direktivet om eksplosjonsfarlige soner Forskrift om arbeid i eksplosjonsfarlig atmosfærer Forskrift om storulykker mfl

7 Ansvarsfordeling hos myndighetene Lover og forskrifter forvaltes av ulike myndighetsnivå: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Kommuner Brannvesen Arbeidstilsynet Direktoratet for byggkvalitet Andre statlige instanser

8 Nytt gassanlegg DSB: Innmelding av farlig stoff Temaveiledere DSB Norsk Gassnorm Kommune: Søknad om igangsetting (Plan- og bygningsloven) Utførelse Kontroll Kommune: Søknad om brukstillatelse (Plan- og bygningsloven) Forskrift om farlig stoff: Krav til kompetanse Forskrift om farlig stoff: Krav til kompetanse, prosjektering, dokumentasjon mv Norsk Akkreditering: Akkreditert kontrollør

9 Drift og tilsyn Service: Anbefaling fra produsent Kontroll: Anbefalt intervall Tilsyn: Intervall/ tilfeldig Utførende Kontrollør Feier

10 Samspillet: Komplisert og omfattende Komplisert system med flere parter som må forholde seg til mange regelverk Tidkrevende og kostbart Krever høy kompetanse i alle ledd Gir varierende praksis fra kommune til kommune Uoversiktlig for kundene Mange muligheter for å gjøre feil

11 1. Behov for forenkling og tydeliggjøring Regelverket må forenkles og tydeliggjøres Hvem har ansvar for hva? Hvem gjør hva? Kundene må lettere kunne forstå

12 For mye informasjon? Myndighetene har valgt å utarbeide detaljerte og omfangsrike temaveiledere for å synliggjøre de praktiske konsekvensene av regelverket Veilederne omhandler både skal-krav og kanløsninger som er frivillig å følge Gjør de detaljerte veilederne at direktoratet blir for involvert i konkrete, tekniske saker eller er det nødvendig for lokal saksbehandling? Undergraver dette bransjens egen norm?

13 2. Mer systematisk forbedringsarbeid Regelverket må baseres på det som skjer over tid og ikke i så stor grad på enkelthendelser Må bruke målemulighetene som er tilgengelige Fastsette mål en skal måle mot Samarbeide tettere med bransjen om videre utvikling

14 Målet er målbart, men blir det målt? Brann- og eksplosjonsvernloven 1. Formål Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser.

15 Målemuligheter Statistikk over uhell og ulykker med farlige stoffer Antall, alvorlighet og type stoffer Innmelding av nye anlegg Antall, stoff, volum, sted Utførelse av akkreditert kontroll nye anlegg og drift Antall kontroller og resultat Tilsyn på anlegg med farlig stoff Antall tilsyn og resultat

16 Status statistikk Statistikk over uhell og ulykker med farlige stoffer DSB har slik statistikk, men offentliggjør den ikke fordi de er usikre på om statistikken er riktig Innmelding av nye anlegg Alle som ber om det kan få oversikt, men offentligjøres ikke Utførelse av akkreditert kontroll nye anlegg og drift Ikke statistikk Tilsyn på anlegg med farlig stoff Ikke statistikk

17 Eksempel: Ålesund-ulykken Ålesundsulykken er en av hendelsene som har hatt størst innvirkning på regelverket for gassanlegg, selv om den i stor grad ikke handlet om gass Feilene som ulykken avdekket hadde også blitt avdekket ved systematisk bruk av statistikk over tid Andre områder som ikke avdekkes?

18 3. Fastsette mål for risiko Skal det måles, må vi ha noe å måle mot Hvor mange ulykker er det «akseptabelt» at det skjer med farlige stoffer? Målet kan utrykkes matematisk og brukes i all risikovurdering Slike mål er etablert i andre bransjer, for eksempel offshore petroleumsindustri

19 Virker regelverket etter hensikten? Kan en si at regelverket virker så lenge det er så stor usikkerhet om hva som faktisk skjer? DSB er så usikker på om statistikken for farlige stoffer taler sant at den ikke kan brukes Bransjen og markedet kan ikke leve med en slik usikkerhet Har også startet revisjon av forskrift om farlige stoffer skaper ny usikkerhet Bransjen er foreløpig ikke tatt med i drøftingene

20 Nytt arbeidsområde i EGF EGF etablerer nytt arbeidsområde for «Montasje og utstyr» i samarbeid med Norske Rørleggerbedrifters Landsforbund (NRL) og Norsk Gassnorm For aktørene i bransjen Oppstart kommende høst Naturlig samarbeidspart omkring regelverk Ønske om at lokale brannvesen deltar Sentrale myndigheter? Vil bygge kvalitetskultur

21 Hva skjer i markedet? Bruk av energigass har økt de siste årene Videre vekst avhengig av politiske signaler og rammebetingelser

22 Biogass og LNG Biogass Industrielle anlegg Småskala anlegg i landbruket Mål å bruke mest mulig som drivstoff, særlig i kollektivtrafikken LNG Industri Drivstoff på skip Vil kreve ny infrastruktur, med fylleanlegg i flere havner

23 Industri og kjøretøy Industri Naturgass og LPG Strøm- og oljepris vil avgjøre veksten Drivstoff i kjøretøy Ønske fra bransjen, men fortsatt uavklart Vil kreve infrastruktur Hydrogen?

24 Fritid og oppvarming Fritidsmarkedet vil fortsatt øke Større vekt på komfort og uteliv med grilling vil gi økt salg av flaskegass Oppvarming Usikkert marked Politiske signaler er krav om fornybar energibruk Biogass? Fornybar propan? Strenge energikrav gir lavere forbruk over året, men krever varmeeffekt i kalde perioder