POSISJONSDOKUMENT 2013

Transkript

1 POSISJONSDOKUMENT 2013 Rev Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 1 av 9

2 BRUK AV ENERGIGASS I NORGE Alternativ og robust energiforsyning Grunnlag for verdiskaping og vekst Bidrag til et bærekraftig energisamfunn Posisjonsdokument Energigass Norge Energigass Norge er bransjeforening for den innenlandske gassbransjen, og har som formål å øke bruken av energigassene biogass, naturgass, propan, butan og hydrogen i Norge. Energigass er alternativ til elektrisitet og petroleumsprodukter, gir grunnlag for verdiskaping og vekst og bidrar til et bærekraftig energisamfunn. 1. ENERGIGASS I DET NORSKE ENERGISYSTEMET Om energigass Energigass er en samlebetegnelse for biogass, naturgass, propan, butan, hydrogen og andre gasser som brukes til energiformål. Biogass og naturgass består i hovedsak av metan. Hydrogen er en energibærer som fremstilles ved hjelp av andre energikilder gjennom elektrolyse av vann eller reformering av metan. Propan og butan utvinnes ved raffinering av råolje eller fraksjonering av rikgass. Det er også satt i gang et utviklingsarbeid for produksjon av fornybar propan. Gasser som oppstår i industrielle prosesser blir også brukt til energiformål. Disse gassene kan ha mange sammensetninger. Klima- og miljøpåvirkning Energigassene kan ha både fossilt og fornybart opphav. Det er innholdet av karbon og opphavet som bestemmer netto utslippsnivå av CO 2 fra energien vi bruker. Energigassene gir ikke lokale utslipp av partikler eller svovel, og gir ved riktig bruk også betydelig redusert utslipp av NOx i forhold til andre brensler. Hydrogen (H 2 ) gir ikke utslipp av annet enn vann ved bruk. Naturgass og biogass består i hovedsak av metan som kun har ett karbonatom (kjemisk formel CH 4 ) og har ved forbrenning derfor lavere utslipp av CO 2 enn olje og tyngre gasser. Biogass er en fornybar gass, og regnes som klimanøytral siden gassen dannes kontinuerlig ved anaerob nedbryting av husdyrgjødsel, avløpsslam, matavfall og annet organisk materiale. Biogass er klimanøytral siden CO 2 som avgis ved forbrenning, bindes i veksten av råstoffene som brukes til produksjonen. Naturgass utvinnes fra gassreservoarer. Gassen ble opprinnelig dannet på samme måte som biogass, og deretter lagret i jordskorpen. Propan (C 3 H 8 ) og butan (C 4 H 10 ) har en høyere karbontetthet og dermed et noe høyere utslipp av klimagasser enn naturgass, men likevel betydelig lavere enn olje og kull. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 2 av 9

3 Ulike gasser med ulike forutsetninger og bruksområde Energigassene er ulike, med ulike forutsetninger og anvendelse. LPG (propan/butan og blandinger) har en velutviklet, landsdekkende distribusjon, med tilpasset bruk i alt fra campingmarkedet til industri. Naturgass distribuerer noen steder i rørnett, i mindre utstrekning komprimert i tanker som CNG (compressed natural gas), men mest i flytende form som LNG (liquefied natural gas). Naturgass er velegnet som drivstoff og i industrien og selges av egne selskaper. Produksjonen av biogass er under oppbygging, og foregår på mange små anlegg og noen store. Distribusjonen er en utfordring, men er under utvikling i samspill med naturgass. Biogass leveres i hovedsak som drivstoff. Hydrogen er lite utbredt, og er foreløpig en utviklingsvirksomhet med begrenset produksjon. Markedet er i hovedsak drivstoff til kjøretøy. Bruk av energigass i Norge Samlet gassbruk i Norge fordelt på bruksområder 2011 (GWh) Bruksområde Biogass Naturgass LPG Sum Gassmotor Kjeler Ovner og tørker Kjøretøy Skipstrafikk Fakling Totalt (GVh) Andel (%) Kilde: Norsk Energi og Statistisk sentralbyrå 2. ALTERNATIV OG ROBUST ENERGIFORSYNING Energibruken i Norge er dominert av elektrisk kraft og oljeprodukter. Bruken av elektrisitet er basert på vannkraft som krever store produksjonsanlegg og overføringsnett. Produksjonen er følsom for naturlige svingninger i nedbør og tilsig. Svingninger i produksjon, bruk og pris, gjør at Norge har betydelig kraftutveksling med Europa. Vannkraft er fornybar energi og en stor ressurs. Egenskapen som fornybar energi kan selges gjennom utstedelse av opprinnelsesgarantier til brukere i andre land i Europa. Den delen av den norske kraftproduksjonen som er solgt med slik garanti, må ifølge denne ordningen erstattes med annen kraft. I 2012 ble 80 % av vår kraftproduksjon solgt med opprinnelsesgarantier. Kraften som erstattet den norskproduserte vannkraften hadde et beregnet utslipp på 420 gram CO 2 per kilowattime 1. 1 Les mer hos NVE på Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 3 av 9

4 Rammevilkår Gassbransjen i Norge er fortsatt under oppbygging. Store investeringer gjør at en er særlig avhengig av stabile rammevilkår. Rammebetingelsene som har størst betydning for gassbransjen er avgiftspolitikken, støtteordninger og virkemiddelapparatet. De lovmessige reguleringene når det gjelder bruken, betyr også mye. Bruk av energigass er ilagt CO 2 -avgift. Det er gitt unntak fra avgiften i deler av industrien, i veksthus, for LNG som drivstoff på skip og biogass. Kvotepliktige virksomheter og deler av prosessindustrien betaler en lav sats. Økt bruk av energigass i Norge krever langsiktige og stabile rammevilkår. All bruk av energi har miljøkonsekvenser. For å være balanserte og riktige må avgiftene gjenspeile alle klima- og miljøkonsekvenser. Avgifter må ikke diskriminere energigass i forhold til andre energibærere. Omlegging til mer miljøriktige energiløsninger krever støtteordninger. EUs gassmarkedsdirektiv og naturgassloven EU har et modent naturgassmarked med en godt utbygd infrastruktur for distribusjon som utgjør en betydelig andel av den stasjonære energiforsyningen. I EUs gassmarkedsdirektiv er det derfor lagt opp til en liberalisering av gassmarkedet på samme måte som for strømmarkedet. I Norge er naturgass et nytt produkt med liten utbredelse og begrenset infrastruktur. Forutsetningene for en regulering av naturgassmarkedet er dermed svært forskjellige fra EU. EUs gassmarkedsdirektiv inneholder unntak for umodne markeder, og det er derfor viktig at en tar hensyn til de norske forutsetningene også ved implementering av neste generasjons gassmarkedsdirektiv i norsk lovgivning. Norge er et lite og annerledes marked for naturgass, og det er derfor viktig at bransjen sammen med myndighetene avklarer konsekvensene av innføring av EUs gassmarkedsdirektiv før det eventuelt blir vedtatt innført. Gassbransjen ser samtidig at dette kan gi nye muligheter når det gjelder distribusjon av LNG og biogass. Vi berømmer EUs initiativ «Clean Power for Transport Package» for økt bruk av energigass som drivstoff i skip og kjøretøy, og ber om at dette forslaget implementeres i Norge. Myndighetsforvaltning Energigass må bli akseptert som en del av energiforsyningen i Norge, og være en del av energimyndighetenes planarbeid. I dag er den sentrale forvaltningen dominert enten av elektrisk kraft eller eksport av olje og gass. Bruk av energigass i Norge er nærmest en ikke-sak. Bygging og installasjon av anlegg for energigass er underlagt både Brannvernloven og Plan- og bygningsloven. Det betyr at gassrelaterte utbyggingssaker krever økt kompetanse i forvaltningen, noe som gir stor variasjon mellom kommunene i hvordan saker med energigass blir håndtert. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 4 av 9

5 Det må utarbeides en egen stortingsmelding om bruk av energigass i Norge. En strategi for innenlands bruk av energigasser må innarbeides hos aktuelle departement og direktorat. Det er behov for økt kompetanse i lokalforvaltningen når det gjelder gassrelaterte utbyggingssaker. Ved innføring av elektronisk byggesaksbehandling må utbyggingssaker med energigass inkluderes i systemet. Sikkerhet og kompetanse Energigass er trygt ved riktig anvendelse, men ukyndig bruk, lekkasjer og ukontrollerte utslipp kan føre til skader og ulykker. Bruken er derfor strengt regulert, og det stilles krav om kompetanse både hos leverandører, utførende og brukere. Energigass Norge vil arbeide for at bransjen besitter den nødvendige kompetansen, og utarbeide praktiske løsninger som oppfyller myndighetenes krav, er brukervennlige og gir god driftsøkonomi. Vi vil samarbeide med nasjonale sikkerhetsmyndigheter om utarbeidelse av kravene, og ha kontakt med alle aktuelle bransjer og sluttbrukere. Myndigheter må i større grad samarbeide med bransjen om videreutvikling av regelverket basert på tilgjengelig informasjon om uhell og ulykker. Regler og krav må stå i forhold til risikoen isolert og sammenlignet med andre energibærere, og være økonomisk gjennomførbare. Distribusjon Gass distribueres enten i rør eller på tanker og flasker. Det er bygget ut landsdekkende distribusjon av LPG (propan og butan), men kun etablert distribusjonsnett av betydning for naturgass i rør på Nord-Jæren og på Haugalandet. Norge er et foregangsland når det gjelder småskala LNG-distribusjon som gjør at en kan ta i bruk naturgass over hele landet. Denne distribusjonsformen eksporteres nå både til nordiske og europeiske land. Med utgangspunkt i distribusjon av naturgass som LNG, bygges det opp kortere distribusjonsnett flere steder i landet. Det eksisterende distribusjonsapparatet gir grunnlag for distribusjon av fornybar energigass og dermed økt bruk av fornybar energi i Norge. Det må i større grad legges til rette for økt utbygging av infrastruktur for bruk av energigass i Norge. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 5 av 9

6 3. GRUNNLAG FOR VERDISKAPING OG VEKST Som råstoff og innsatsfaktor i industri og næringsliv, gir energigass verdiskaping, vekst og velferd. For andre anvendelser er gass en bedre, rimeligere og mer miljøvennlig energiform enn tradisjonelle alternativ. Oppvarming Bruk av energigass til oppvarming er et viktig supplement til varmepumper og fornybare energikilder, og en erstatning for fyringsolje og elektrisk oppvarming. Ved overgang til lavenergibygg og passivhus vil bruk av energigass gi nødvendig varmeeffekt i de periodene der sol og varmepumper ikke leverer nok varme, uten at en må bygge ut et stort og kostbart nett for levering av elektrisk oppvarming. Der forholdene ligger til rette for det, kan produksjon av lokal kraft-varme være et alternativ. Bruk av biogass til oppvarming i bygg med svært lavt eller ingen netto energibruk, er den energiformen som gir lavest utslipp både globalt og lokalt. I forhold til nye energikrav må det utformes alternative oppvarmingsløsninger som inkluderer energigass. Energikravene i teknisk forskrift må åpne for bruk av energigass til grunnlast. Industriell innsatsfaktor Energigass har svært mange industrielle anvendelsesmuligheter. Det gjelder alt fra bruk i tørke- og varmeprosesser til råstoff. På den måten er energigassene sentrale når det gjelder verdiskaping og vekst i etablert industri. De siste årene har det vært en rekke initiativ og ideer til nyetableringer basert på bruk av energigasser. Disse initiativene har dessverre fått liten støtte her i landet siden de kan gi økning av de nasjonale klimagassutslippene, selv om de vil redusere de globale klimagassutslippene. På oppdrag fra Olje- og energidepartementet har Gassco over en periode gjennomført et prosjekt der en vurderer mulighetene for industriell anvendelse av energigass i Norge, uten at dette foreløpig har ført til nyetableringer. Gjennom opprettelse av fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging vil det bli økt fokus på energibruk i industrien. Energigass gir grunnlag for etablering av ny landbasert industri. I Norge har vi gjort for lite for å utnytte denne muligheten til verdiskaping og etablering av nye arbeidsplasser. Etablering av slik ny industri må vurderes i forhold til både verdiskaping og vekst og endringer i det globale utslippet av klimagasser, og ikke kun i forhold til nasjonalt utslippsregnskap. Klimafondet må ha fokus på den totale reduksjonen av klima- og miljøbelastninger og være energi- og teknologinøytralt. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 6 av 9

7 Kraftproduksjon Energigass kan brukes til produksjon av elektrisk kraft i egne kraftverk eller lokalt i såkalte kogenanlegg som er en motor som produserer elektrisitet og varme. Med dagens marked og rammevilkår er det i liten grad grunnlag for å bygge tradisjonelle gasskraftverk i Norge. Der det er muligheter for det bør lokal kraft- og varmeproduksjon med kogenanlegg vurderes som alternativ til utbygging av linjenett og fjernvarme. 4. BIDRAG TIL ET BÆREKRAFTIG ENERGISAMFUNN På flere områder gir bruk av energigass et viktig bidrag til et bærekraftig energisamfunn. Energigass er i dag det reneste, tilgjengelige brenselet og gir momentane utslippsreduksjoner ved erstatning av andre brensel. Utbygging av infrastruktur for gass er et viktig grunnlag for å utnytte potensialet for biogass, og dermed øke bruken av fornybar energi. LNG som drivstoff i skip, gir store reduksjoner i miljøskadelige utslipp. Den utbygde infrastrukturen for LPG kan gi mulighet for distribusjon av fornybar propan. Opparbeidet kompetanse innen håndtering og anvendelse av energigasser er grunnlag for å ta i bruk biogass, og på sikt hydrogen i større skala. Biogass Biogass fra behandling av organisk avfall, slam og husdyrgjødsel gir fornybar energi basert på lokale råvarer uten å legge beslag på matjord eller andre ressurser. Ved produksjon av biogass fra husdyrgjødsel reduseres også utslipp av klimagassene metan og lystgass. Bioresten fra biogassproduksjonen er også et fullverdig gjødsel. Produksjon og anvendelse av biogass er derfor både energi-, miljø- og klimatiltak. Rammebetingelsene er avgjørende for hva som er den beste utnyttelsen av biogassen. Flere analyser viser at å bruke biogass som drivstoff er den mest miljøoptimale bruken, og gir det mest miljøvennlige biodrivstoffet. Men bruk av biogass som drivstoff krever investeringer i oppgraderingsanlegg, fyllestasjoner og kjøretøy som er tilpasset gassdrift. For at potensialet som drivstoff skal bli utløst, må rammebetingelsene for dette være gode nok langs hele denne nye verdikjeden. Der det finnes gassnett, kan biogass oppgraderes og supplere naturgass til ulike formål langs rørledningen. Andre steder er bruk til oppvarming eller produksjon av elektrisitet mest nærliggende. I et samarbeid mellom aktuelle bransjer, miljøorganisasjoner og myndigheter utarbeides det en nasjonal strategi for økt produksjon og anvendelse av biogass i Norge. Strategien må følge biogassens verdikjede og omfatte investeringsprogrammer som dekker produksjon, oppgradering sanlegg, distribusjon og anvendelse av bioresten. En må også vurdere tilskudd, avgiftslettelse og andre incitamenter som fremmer bruken og bygger markedet. Det må settes et nasjonalt mål for bruk av biogass som strategien og virkemidlene rettes inn mot. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 7 av 9

8 Kjøretøy Energigass er svært godt egnet som drivstoff i alle typer kjøretøy, både til personbiler, kollektivtrafikk og godstransport. Metan fra naturgass eller biogass kan anvendes som trykksatt gass eller i flytende form. LPG kan anvendes og lagres i normal form. Teknologien er også enkel å implementere i dagens bilteknologi (ottomotor) siden metan og bensin har veldig like egenskaper. Energigass kan også anvendes som drivstoff sammen med diesel i såkalte dual-fuel motorer. Det tilbys også stadig flere modeller levert med energigass som drivstoff fra kjente bilprodusenter. At energigassene gir reduserte utslipp av lokale miljøgifter, er særlig viktig i forhold til kollektivtrafikk og bruk i større kjøretøyflåter i byer og tettbygde strøk. Ved å øke bruken av naturgass som drivstoff i alle typer kjøretøy, legges grunnlaget for produksjon og anvendelse av biogass. Alle offentlige anbud på kollektivtrafikk skal utlyses med krav om at energigass skal brukes som drivstoff. Biogass skal prioriteres. Et kjøretøy skal defineres som gasskjøretøy når hoveddriften er basert på gass, uavhengig av størrelsen på bensin- eller dieseltank. Det må innføres incitamenter som gjør at energigass velges som drivstoff til drosjetrafikk og godstransport. Det må bygges ut et landsdekkende nett av fyllestasjoner. Gass som drivstoff på skip Norge har utbygd landsdekkende distribusjon av flytende naturgass (LNG), har produsenter av skipsmotorer for gass og et betydelig skipsteknisk forsknings- og utviklingsmiljø. Det har gjort at vi er verdens fremste nasjon når det gjelder bruk av energigass som drivstoff på skip. Bruk av naturgass som drivstoff på skip reduserer utslippene av NOx med % og utslippene av CO 2 med %, avhengig av motorteknologi. Utslippene av svovel og partikler elimineres. Opprettelsen av NOx-fondet og krav om bruk av gassdrevne ferjer i de store riksveisambandene og utvikling i internasjonalt regelverk, har satt fart i utviklingen av gassdrevne fartøy. I de nærmeste årene er det ventet stor økning i antall gassdrevne skip. Også internasjonalt er dette en ønsket utvikling. Samtidig er det svært hard konkurranse mellom energibærerne. En avgift på denne gassbruken vil gjøre det umulig å konkurrere med tungolje og marin dieselolje. Å få et stort antall skip over på energigass, vil også kreve en storstilt utbygging av infrastrukturen. Norge har også en sentral rolle i utviklingen av internasjonalt regelverk for bruk av energigass som drivstoff på skip. I samarbeid med redere og myndigheter vil Energigass Norge bidra til i denne utviklingen. Bruk av gass som drivstoff på skip må sikres fortsatt gode og stabile rammevilkår. NOx-fondet må brukes som et aktivt redskap for å øke bruken av energigass som drivstoff i skip. Når avtaleperioden for NOX-fondet er over i 2017, må det innføres andre tiltak for å støtte den videre utviklingen. Egne økonomiske ordninger for utbygging av LNG-terminaler må gjeninnføres. Gjennom arbeidet i internasjonale maritime organisasjoner må norske myndigheter bidra til at gass som drivstoff blir tatt i bruk i flest mulig skip. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 8 av 9

9 Hydrogen Hydrogen kan få en viktig rolle som drivstoff i transportsektoren og som energilagrings-medium for fornybare energikilder. Det er allerede etablert et beskjedent infrastruktursystem på Østlandet for hydrogenbiler. Flere bilprodusenter ønsker å teste ut sine hydrogenbilmodeller i det norske markedet. Hydrogen er et stoff som krever høy kompetanse innen både distribusjon, lagring og anvendelse. Energigass Norge vil være aktør i dette arbeidet gjennom medlemskap i Norsk Hydrogenforum. Det må etableres nasjonale fyrtårnprosjekter innen hydrogenteknologi som også omfatter insentiver til drift av hydrogenstasjoner i Norge. Aktuelle norske selskaper med kompetanse innen energigass, må gis mulighet til å bli involvert i det voksende hydrogenteknologimarkedet. Forskning og utvikling Det etableres stadig nye energiforskningsprogram her i landet. Felles for disse er at de enten har som formål å øke produksjonen og eksporten av olje og gass, eller handler om produksjon og bruk av fornybar energi innenlands. Innenlands bruk av energigasser faller dermed mellom to stoler siden en ikke er en del av den internasjonale gasseksporten, eller blir oppfattet som at en kan gi vesentlige bidrag til utvikling av den innenlandske energibruken. Nasjonale energiforskningsprogrammer må omfatte bruk av energigass i Norge siden denne energiformen også vil være et bidrag til et bærekraftig energisamfunn. Forkortelser LPG CNG CBG LNG LBG Liqufied Petroleum gases. Blanding av propan og butan som distribueres i flytende form på tanker og flasker. Compressed Nature Gas. Naturgass som er komprimert ved hjelp av høyt trykk, og som distribueres i gassform på flasker. Brukes særlig for anvendelse av naturgass som drivstoff på kjøretøy. Compressed Biogas. Trykksatt biogass som distribueres og anvendes på samme måte som CNG. Liqufied Nature Gas. Naturgass som er komprimert ved nedkjøling slik at den kondenserer til væskeform. Distribueres som væske på tanker. Brukes særlig ved distribusjon av naturgass til større enkeltbrukere, og som drivstoff i skip og tyngre kjøretøy. Ved anvendelse fordampes gassen igjen. LNG-anlegg kan derfor være utgangspunkt for et rørnett for naturgass. Liquified Biogass. Biogass som er nedkjølt og gjort flytende. Samme distribusjon og anvendelse som LNG. Energigass Norge Posisjonsdokument Revidert og godkjent av styret Side 9 av 9