Uttalelse til kommunedelplan Verdal by

Transkript

1 Dokument dato Vår referanse /2434/RØJA Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jan G. Røed, tlf / av 2 Innherred samkommune Arkivkode 008 Postboks LEVANGER Uttalelse til kommunedelplan Verdal by Vi viser til deres brev av der Innherred samkommune ber om en uttalelse fra DSB til nevnte kommunedelplan. Bakgrunnen for henvendelsen er at det i planprosessen er identifisert behov for hensynssone rundt anlegget til Tine SA avd. Verdal, som håndterer farlig stoff og er en såkalt storulykkevirksomhet, jf. Planbeskrivelse med konsekvensvurdering Kap. 7. Risiko- og sårbarhetsanalyse, pkt. 3 a). Generelt I henhold til Brann- og eksplosjonsvernloven 20 har alle virksomheter som håndterer farlig stoff plikt til å sørge for at håndteringen skjer på en slik måte at mennesker, miljø og omgivelser er tilfredsstillende sikret. Sikkerhetsnivået skal etableres gjennom tekniske og organisatoriske tiltak i virksomheten, eventuelt i kombinasjon med arealmessige begrensninger. Videre følger det av Plan- og bygningslovens 4-3 og 11-8 at kommunen ved utarbeidelse av planer skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse blir utarbeidet og at det i nødvendig utstrekning blir fastsatt hensynssoner i arealplanene. Vi viser også til Seveso-direktivet som danner grunnlag for den norske storulykkeforskriften. I tillegg til at det stilles krav til virksomheter, stiller direktivet en rekke krav til nasjonale myndigheter. Dette gjelder blant annet arealplanlegging rundt storulykkevirksomheter. Dette gjelder både ved etablering av nye virksomheter, endring i eksisterende virksomheter og ved endringer i omgivelsene rundt virksomhetene. DSB har utarbeidet et utkast til en temaveiledning om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter. Utkastet til temaveiledning (vedlagt) er p.t sendt på en begrenset høring. Temaveiledningen vil bli utgitt som en av flere temaveiledninger til forskrift om håndtering av farlig stoff, men vil også være faglig knyttet opp til den overordnede veilederen "Samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven" som er under utarbeidelse i DSB. Formålet med temaveiledningen er å beskrive hvorfor storulykkerisiko må inngå i arealplanleggingen og hvordan man kan ivareta dette hensynet. Temaveiledningen er rettet mot de som har en rolle i planlegging av plassering av ny storulykkevirksomhet og planlegging av endringer i omgivelsene rundt eksisterende virksomheter. Dette gjelder i hovedsak kommunen, men også regionale og sentrale myndigheter og storulykkevirksomheter. Veilederen har et spesielt fokus på kommunens og DSBs roller og virkemidler i dette arbeidet og hvordan virksomhetenes utredninger kan brukes som grunnlag for etablering av hensynssoner. Temaveiledningen er blant annet basert på: - Temarapporten Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer Kriterier for akseptabel risiko, DSB (2013) - Pågående arbeid med ny DSB-veileder "Samfunnssikkerhet i planleggingen etter plan- og bygningsloven". Postadresse Kontoradresse Telefon Telefaks Org.nr. E-post Internett Hovedkontoradresse

2 Dokument dato Vår referanse /2434/RØJA 2 av 2 Vurderinger og anbefalinger Basert på de opplysninger vi har om virksomheten ved Tine Verdal er det sikkerheten (avstanden) fra tanken som oppbevarer propangass (LPG) som det er mest vesentlig å vurdere. ROS analysen viser til DSB's temaveiledning for gassanlegg. Sikkerhetsavstandene for store gassanlegg som er gitt i temaveiledningen blir i de fleste tilfeller mindre enn om man gjør beregninger i henhold til kriteriene nevnt over. Temaveiledningen vil bli oppdatert for å reflektere dette. Med bakgrunn i nevnte utkast til temaveiledning anbefaler vi en hensynssone med en ytre avgrensning på 200 meter fra tanken, jf. vedlegg 2 i temaveiledningen. Vedlegg 2 gir avstander for LNG anlegg, men kan også benyttes som veiledende avstander for LPG anlegg. For ordens skyld minner vi om at den praktiske utformingen/utstrekningen av hensynssonen kan tilpasses noe utfra andre planhensyn. Vi tar forbehold om at virksomheten (Tine Verdal) kan ha andre og mer detaljerte opplysninger for å vurdere sikkerhetsavstand/hensynssone. Med hilsen for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for industrisikkerhet Heidi M. Johansen fung. avdelingsleder Jan G. Røed sjefingeniør Dokumentet er godkjent elektronisk. Vedlegg: Kopi til: Tine SA, avd. Verdal Melkevegen VERDAL

3 Temaveiledning om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter 2016

4 Innhold 1. Innledning 2 2. Storulykkerisiko og arealplanlegging Kommunens rolle og virkemidler 4 Kommuneplan 4 Reguleringsplan 5 ROS-analyser 5 Konsekvensutredninger 5 Hensynssoner 6 Byggesak 6 Medvirkning og forhåndskonferanse 8 Kommunens informasjonsgrunnlag Fylkesmannens rolle og virkemidler DSBs rolle og virkemidler 8 Samtykke til bygging av nye storulykkevirksomheter med farlig stoff 9 Samtykke til endringer i eksisterende storulykkevirksomheter med farlig stoff 9 Tillatelse til oppbevaring av eksplosiver Virksomhetenes utredninger Etablering av hensynssoner Kriterier for akseptabel risiko Eksempler på hensynssoner 14 Hensynssoner kommuneplan: 15 Temakart som alternativ 15 Hensynssoner i reguleringsplan 17 Vedlegg 1 Eksplosivanlegg 19 Vedlegg 2 Anlegg som håndterer farlig stoff 23 1

5 1. Innledning Gode planprosesser, både på overordnet nivå og på detaljnivå, er et av de viktigste virkemidlene for å forebygge alvorlige hendelser knyttet til håndtering av farlige kjemikalier i det norske samfunnet. DSBs veileder Samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven (under utarbeidelse - lenke kommer når denne er ferdig) gir en overordnet beskrivelse av arbeidet med samfunnssikkerhet i planprosessene etter plan- og bygningsloven. Håndtering av farlige kjemikalier inngår i veilederen som ett av flere tema innen samfunnssikkerhet. I tillegg gir denne temaveiledningen mer detaljert informasjon om hvilke virkemidler plan- og bygningsregelverket gir kommunen slik at den gjennom god arealplanlegging kan sørge for en sikker sameksistens mellom virksomheter som håndterer farlige kjemikalier og annen aktivitet i kommunen. Veilederen fokuserer spesielt på kommunen og DSBs rolle når det gjelder reguleringen av sikkerheten i områdene rundt storulykkevirksomheter (virksomheter som er omfattet av storulykkeforskriften 1 ). Temaveiledningen omtaler både plan- og byggesak, samt samtykke/tillatelse fra DSB. Formålet med temaveiledningen er å beskrive hvorfor storulykkerisiko må inngå i arealplanleggingen og hvordan man kan ivareta dette hensynet. Veilederen er rettet mot de som har en rolle i planlegging av ny storulykkevirksomhet og i omgivelsene rundt eksisterende virksomheter. Dette gjelder i hovedsak kommunen, men også regionale og sentrale myndigheter og storulykkevirksomheter. Farlige kjemikalier brukes som begrep om alle kjemikaliene som er omfattet av storulykkeforskriften. De kjemikaliene som er omfattet av DSBs regelverk kalles farlige stoffer og eksplosiver og disse begrepene vil i hovedsak brukes videre i veiledningen. Sikkerheten i virksomheter som håndterer farlig stoff og eksplosiver er regulert av DSB gjennom blant annet brannog eksplosjonsvernloven 2, storulykkeforskriften, forskrift om håndtering av farlig stoff 3 og forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff 4. Den overordnede arealplanlegging ved plassering av denne typen virksomheter og aktivitetene i omgivelsene rundt disse er regulert av kommunen gjennom plan- og bygningsloven 5. Mange byer og tettsteder har en høy befolkningsvekst, som er forventet ytterligere å øke i årene framover. Befolkningsveksten skaper et press på tilgjengelig areal, særlig i områder med etablert infrastruktur. Tradisjonelle industriområder peker seg ofte ut som aktuelle transformasjonsområder for byutvikling og boligbebyggelse. Mange industriområder, som tradisjonelt har hatt lav arealutnyttelse, har allerede gjennomgått en omforming og fortetting. Det er også en trend at industriområder utvikles til mer sammensatte næringsområder, som er tilgjengelige for den allmenne befolkningen. En annen utviklingstrend er utvidelse av boligområder, som i utgangspunktet har hatt god avstand fra industriell virksomhet. I vekstområder med begrenset tilgang til nye arealer for utbygging, vil boligområder kunne fortettes eller krype inn på industrien. Det er imidlertid fare forbundet med å plassere boligområder og annen bebyggelse for nær virksomheter som håndterer farlige stoffer. Dette gjelder særlig for områder rundt de såkalte storulykkevirksomhetene som håndterer store mengder farlige kjemikalier, for eksempel brann- og eksplosjonsfarlige stoffer eller giftige gasser. 1 Forskrift 17. juni 2005 om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer. 2 Lov 1. juli 2002 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. 3 Forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen. 4 Forskrift 1. juli 2002 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. 5 Lov 1. juli 2009 om planlegging og byggesaksbehandling. 2

6 Samfunnet har flere virkemidler for å håndtere storulykkerisiko relatert til håndtering av farlige kjemikalier. Virksomhetene er underlagt tilsyn og annen oppfølging av myndighetene. Regelverket pålegger virksomhetene strenge krav knyttet til blant annet utredninger og informasjon til myndighetene og befolkningen. Virksomhetene skal utrede risiko for ulykker i sine anlegg, herunder også vurdere hvilke konsekvenser en hendelse inne på anlegget kan få for omgivelsene rundt anlegget. På bakgrunn av risikovurderingene blir det iverksatt tiltak, enten forebyggende tiltak eller skadebegrensende tiltak. Formålet med tiltakene er å hindre at en hendelse oppstår eller at den utvikler seg til en ulykkessituasjon. Forebyggende tiltak må gjøres inne på selve anlegget. Dette gjelder også eventuelle skadebegrensende tiltak, da fysiske tiltak ute i objektene rundt anlegget vanligvis har liten effekt, når ulykken først har utviklet seg. Arealplanleggingen vil bidra til ytterligere å redusere faren for befolkningen, ved å opprettholde tilfredsstillende avstand til virksomheter som håndterer kjemikalier. Videre kan arealplanleggingen redusere antall personer som kan bli utsatt for en eventuell storulykke. For øvrig bør det i planleggingen tas særlig hensyn til sårbare befolkningsgrupper. Det blir relativt sjelden etablert nye industrivirksomheter som håndterer store mengder farlige kjemikalier. Det er mer vanlig med utvidelse eller ombygging av eksisterende virksomheter. Det kan være endringer i produksjonsanlegg, lager, omlastingsanlegg, anlegg for energiforsyning mv., som kan påvirke risikobildet. Det har for eksempel blitt vanlig å benytte gass som energikilde i industrien og i transportsektoren, der det tidligere ble brukt oljebaserte produkter. Det som i størst grad kan påvirke risikoforholdene rundt storulykkevirksomhetene er som nevnt endringer i omgivelsene rundt allerede eksisterende virksomheter, og det er gjennom å sørge for en god planlegging av slike endringer at kommunen kan gjøre de viktigste grep for å redusere alvorlige konsekvenser dersom en ulykke skulle skje. God arealplanlegging er derved et svært viktig forebyggende virkemiddel for å forhindre storulykker. 3

7 2. Storulykkerisiko og arealplanlegging Virksomheter som oppbevarer store mengder farlige kjemikalier er i Norge blant annet regulert av storulykkeforskriften. Storulykkeforskriften sikrer gjennomføringen av de bestemmelsene som EU-direktivet Seveso III 6 gir til virksomheter med storulykkerisiko. I tillegg stiller Seveso III-direktivet krav til myndighetene, blant annet når det gjelder arealplanlegging. Myndighetene må sikre at det opprettholdes tilstrekkelige avstand mellom storulykkevirksomheter og andre aktiviteter eller områder (artikkel 13). Dette innebærer at myndighetene i arealplanleggingen må ivareta det langsiktige behovet for å opprettholde egnet avstand mellom storulykkevirksomheter og boligområder, bygninger og områder med offentlig ferdsel, sårbare naturområder, friluftsområder mv. Myndighetene skal ha kontroll med både etablering av nye storulykkevirksomheter, endringer i disse virksomhetene og endringer i omgivelsene til virksomhetene. Videre gir også Seveso III-direktivet krav til at offentligheten skal bli opplyst og hørt i forbindelse med etablering av virksomheter og endringer i og rundt disse. Her har både kommunen og fagmyndighetene innenfor sikkerhet og miljø en viktig rolle slik at disse hensynene blir ivaretatt. Det er gjennom bestemmelsene i plan- og bygningsregelverket at norske myndigheter må sørge for at kravene til arealplanlegging i Seveso III-direktivet blir ivaretatt. Plan- og bygningsloven (pbl) har blant annet generelle krav om at samfunnssikkerhet skal ivaretas i planleggingen, og den har mer spesifikke bestemmelser slik at storulykkerisiko tas hensyn til. I denne veilederen omtales de viktigste bestemmelsene i loven som kommunene kan bruke for å ivareta hensynet til storulykkerisiko i arealplanleggingen Kommunens rolle og virkemidler Som nevnt er det kommunen som gjennom plan- og bygningsloven er den myndighet med ansvar for forvaltningen av arealene i kommunen og derved også planlegging av plassering nye storulykkevirksomheter og endringen i omgivelsene av eksisterende virksomheter. Av lovens formålsbestemmelse 1-1, som gjelder både plansak og byggesak, går det blant annet fram at planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det fremgår også at planleggingen skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver, samt at byggesaksbehandling skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak, og at det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. De generelle kravene til samfunnssikkerhet i planleggingen ligger videre i plan- og bygningsloven 3-1 om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven. Her går det frem av bokstav h) at planer skal "fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv." Det er også krav til at planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning, og at planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Det er kommunen som planmyndighet som er ansvarlig for å klargjøre relevante føringer og rammer for arealbruk gjennom utarbeidelse av kommuneplan (pbl kapittel 11) og reguleringsplan (pbl kapittel 12). Hensynet til samfunnssikkerhet, herunder storulykkerisiko, er viktige elementer for kommunen å ta inn på begge disse nivåene. Kommuneplan Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Dette gjelder spesielt for de samfunnssikkerhetshensyn som legger føringer for anvendelsen av arealene. 6 Direktiv 2012/18/EU om kontroll med faren for storulykker med farlige stoffer og om endring og senere oppheving av rådsdirektiv 96/82/EF. 4

8 Ved å ta de nødvendige hensyn til kjente risikofaktorer allerede på kommuneplannivå vil man ha sterkere forutsetninger for at fremtidige planer om endringer i arealbruken ivaretar disse risikofaktorene. Kommuneplanen legger premissene for den videre planleggingen og bruk av hensynssoner for å markere områder med mulig storulykkerisiko vil man sikre at dette ivaretas ved endring i planer på lavere nivå. Eksempler på hvordan dette kan gjøres er gitt i kapittel 3. Reguleringsplan Der det er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser, eller når det følger av loven eller kommuneplanens arealdel, skal det utarbeides reguleringsplan, jf Det er viktig å merke seg at det kreves reguleringsplan for gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn og at det ikke kan gis tillatelse til bygging slike tiltak før det foreligger reguleringsplan. Etablering av en ny storulykkevirksomhet vil være eksempel på et slikt tiltak som kan regnes å få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, hvor det vil kunne kreves reguleringsplan. Merk at det derved også i mange tilfeller vil være krav om konsekvensutredning. Ved etablering av en ny storulykkevirksomhet må kommunen derfor ta en grundig gjennomgang av gjeldende regulering av arealet og om denne reguleringen tar tilstrekkelige hensyn til den risiko som introduseres. Selv om et område allerede er regulert til industri kan det være behov for en mer detaljert regulering av type bruk, samarbeidsformer når det gjelder beredskap og liknende, samt behov for hensynssoner som gir restriksjoner på annen type bruk av området. ROS-analyser Det fremgår av 4-3 at planmyndigheten ved utarbeidelse av planer for utbygging, skal påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Bestemmelsens formål er å forhindre at det gjennom arealdisponeringen skapes særlig risiko, enten det er fra naturskapte farer som flom og skred, eller menneskeskapte farer fra eksempelvis farlige virksomheter. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssoner, jf Bestemmelsen skal sikre vurderinger av arealbruk og endringer i virksomhet og tilstøtende områder, der det kan medføre økt risiko. Se for øvrig DSBs veileder Samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven (under utarbeidelse - lenke kommer når denne er ferdig) for veiledning i ROS-metodikk til ROS i arealplanlegging. Forskrift om kommunal beredskapsplikt 7 gir videre krav til kommunene om å ha en helhetlig oversikt over risiko- og sårbarheten i kommunen gjennom å utarbeide en helhetlig ROS, se DSBs Veileder i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Gjennom en slik ROS-analyse vil kommunen få en oversikt, samt en økt bevissthet og kunnskap om de eksisterende risiko- og sårbarhetsforholdene i kommunen, herunder eksisterende storulykkevirksomheter og annen håndtering av farlige kjemikalier. ROS-analysen skal ligge til grunn for vurdering av behovet for iverksetting av tiltak gjennom både planlegging og beredskap. Regjeringen skal hvert fjerde år fremme nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (jf pbl 6-1). De siste forventningene ble vedtatt ved kongelig resolusjon 12. mai Her er det blant annet presisert at det skal planlegges for et sikkert samfunn, jobbes tverrsektorielt med ROS og at ROS-analyser for utbyggingsplaner bør ses i sammenheng med de helhetlige ROS-analysene til kommunen. Konsekvensutredninger Mange planer og tiltak er omfattet av krav om utredning av planen eller tiltakets konsekvenser for miljø og samfunn, jf. pbl 4-2 og kapittel 14, samt forskriftene om konsekvensutredninger 8. Dette vil også gjelde ved planer for nye storulykkevirksomheter. Konsekvensutredningen skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, og den skal 7 Forskrift 7. oktober 2011 om kommunal beredskapsplikt. 8 Forskrift.1 januar 2015 om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven og forskrift 1. januar 2015 om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover. 5

9 ligge til grunn for beslutninger om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Et av elementene som skal utredes er risiko for ulykker og vurdering av behov for etablering av hensynssoner eller fastsettelse av planbestemmelser. Ved etableringen av en ny storulykkevirksomhet vil det med stor sannsynlighet være krav om konsekvensutredning. Da bør utgangspunktet være at denne utredningen skal danne beslutningsgrunnlaget for flere av de avgjørelser som ulike myndigheter skal ta for om virksomheten kan etableres. Det er derfor viktig at det er en god dialog mellom kommunale og sentrale myndigheter, som DSB og Miljødirektoratet, om denne prosessen. Hensynssoner Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal, jf Dette skal også legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan hvor hensynet skal ivaretas gjennom bestemmelser eller gjennom videreføring av hensynssonene (jf. 12-6). Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde, i medhold av planog bygningsloven eller andre lover, for å ivareta hensynet som sonen viser. Det kan blant annet fastsettes sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan også gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter innenfor sonen. Kommunen bør benytte slike hensynssoner der det er nødvendig å legge restriksjoner på utbyggingen i en sone rundt en storulykkevirksomhet. I kapittel 3 er det gitt en beskrivelse av hva som bør brukes som grunnlag for etablering av hensynssoner rundt storulykkevirksomheter og forslag til hva slags restriksjoner som kan ligge i disse hensynssonene. Det er også gitt eksempler på hensynssoner som er opprettet både i kommuneplan og reguleringsplan. Byggesak Oppføring av nye bygninger (virksomhet) og/eller vesentlig utvidelse av virksomhet, er avhengig av søknad og tillatelse fra bygningsmyndighetene, jf. pb Det er tiltakshaver som har ansvaret for å gi kommunen de opplysninger som er nødvendige for å ta søknaden under behandling, jf. pb første ledd. Blant annet har tiltakshaver plikt til å dokumentere tiltakets sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur eller miljøforhold, se byggesaksforskriften tredje ledd bokstav g, jf. pb Dersom tiltaket berører andre myndigheter må også dette avklares, jf. 5-4 tredje ledd bokstav o i byggesaksforskriften. Kommunen har ansvaret for å fremlegge saker som er avhengig av uttalelse fra andre myndigheter, jf. byggesaksforskriften 6-2, pbl -1. Kommunen har adgang til å avvente igangsettingstillatelse dersom tiltaket er avhengig av samtykke fra annen myndighet og dette ikke gis, se pbl Når det gjelder virksomheter som kan medføre risiko for storulykker, er det imidlertid særlig to materielle bestemmelser i byggesaksdelen av loven som er særskilte relevante ettersom de kan overstyre plan og gir selvstendig hjemmel til å avslå tiltak eller påby sikringstiltak. Disse bestemmelsene er pb og Disse bestemmelsene er nærmere omtalt senere i veiledningen Byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe: 30-2 regulerer kommunens adgang til å forby eller stille særskilte krav i forbindelse med oppføring eller utvidelse av bygning eller virksomhet som medfører fare eller særlig ulempe, i og tilknytning til boligstrøk. Bestemmelsen er først og fremst ment å brukes på områder uten oppdaterte planer og/eller planbestemmelser. Bestemmelsen kan gi kommunen en mulighet til å se sammenhenger mellom de forskjellige arealene og arealbruksformålene, for eksempel der plangrunnlaget ikke gir tilstrekkelig grunnlag for vurderingen. Bestemmelsen gir dermed kommunen en mulighet til å forby bestemte bygning eller virksomheter selv om den ikke kan gjøre det i medhold av plan. Bestemmelsen kan gjelde plassering av bygning og virksomhet som berører boligstrøket, selv om bygningen eller virksomheten ikke plasseres innenfor selve boligstrøket. Bestemmelsen kan også ha selvstendig betydning for 9 Forskrift 1. juli 2010 om byggesak (med endringer av 1. januar 2013). 6

10 virksomhet av sjenerende karakter innenfor eller i umiddelbar nærhet av etablerte boligstrøk, for eksempel industribedrifter med sjenerende lukt fra kjemikalier, støv og støy mv. Bestemmelsen kan altså også omfatte forhold (farer og ulemper) som ikke inngår i risikovurderingene som ligger til grunn for DSB's samtykkebehandling i henhold til forskrift om håndtering av farlig stoff eller tillatelse til oppbevaring av eksplosiver Byggegrunn, miljøforhold mv.: Fare som følge av etablering av tiltak i omgivelsene rundt en storulykkevirksomhet må i midlertid vurderes etter Etter 28-1 første ledd kan det kun bygges i områder hvor det foreligger tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Begrepet "fare" omfatter de situasjoner der det ikke er tilfredsstillende sikkerhet for menneskeliv og materielle verdier. Det må presiseres her at det er fare som oppstår på grunn av de omkringliggende forhold som omfattes av bestemmelsene. Fare som følger av virksomheten som drives på eiendommen eller tiltaket selv, må vurderes etter Begrepet "vesentlig ulempe" dekker forhold som ikke innebærer direkte fare, men som likevel er såpass sjenerende for beboere og andre at det er grunn til å anse tomta som uegnet til utbygging, eller at det må iverksettes sikringstiltak. For at det kan sies at det foreligger "vesentlig ulempe" må graden av sjenanse overstige det alminnelige. Ved vurderingen må det tas hensyn til formålet med bygningen, om ulempen er til stede permanent eller inntreffer med intervaller, og konsekvensene av ulempen. Formålet med tiltaket vil også være relevant. Begrepet "miljøforhold" viser til fysiske tiltak i det ytre miljø som er skapt eller følger av menneskelig aktivitet. Eksempler på slike tiltak er veier, flyplasser, søppelfyllinger mv. Det er ikke nærheten til tiltakene i seg selv som rammes av bestemmelsen, men den effekt disse kan ha på de aktuelle tomter. Som ulemper/fare regnes støy, lukt, luftforurensing mv. Kommunens plikt til å vurdere pb slår inn ved mottakelse av søknad om tiltak. Hvilke tiltak som er søknadspliktige er regulert i lovens kapittel 20 og omfatter blant annet oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg samt vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt over og bruksendring. Plan- og bygningsloven 28-1 gjelder både regulert og uregulert område, bebygd og ubebygd areal. Der området er regulert må det likevel tas stilling til om det i planen er tatt hensyn til eventuelle forhold som faller inn under bestemmelsen, og om de tiltak som følger av planene er tilstrekkelige. Det kan være at man ved utarbeidelsen av planen ikke var klar over at det forelå slike omstendigheter, eller endrete forhold tilsier at området ikke bør utbygges eller at det må tas særskilte forholdsregler ved utbygging. Det er ikke mulig for en tiltakshaver å påberope seg planen som grunnlag for rett til utbygging/vesentlig utvidelse dersom dette vil være i strid med Bestemmelsens formål er å sikre at det ikke igangsettes utbygging der forholdene i området kan innebære en fare for liv eller helse. Disse hensyn vil derfor slå igjennom i forhold til den fastsatte arealbruk i arealplaner. Dersom kommunen sitter med konkret kunnskap om at det foreligger fare eller ulempe som omfattes av pb , skal søknad om tillatelse avslås eller sikringstiltak påbys. Det er tilstrekkelig for å kunne avslå at kommunen kan henvise til kartmateriale eller annet som påviser potensiale for fare. Det vil være tiltakshaver som har ansvaret for å dokumentere at det likevel ikke foreligger fare etter pb eller at det er mulig å motvirke dette gjennom sikringstiltak, jf. SAK nr. 1 og nr. 3 bokstav g jf. pb første ledd. ROS-analyser i forbindelse med innsending av søknad vil måtte synliggjøre forhold rundt planlagte formål. Plan- og bygningsloven 28-1 andre ledd gir hjemmel til å nedlegge tidsubestemt forbud mot tiltak. Etter pb andre ledd kan kommunen også velge å nedlegge forbud mot bebyggelse av bestemte eiendommer. Dette gjelder uavhengig av om det er innkommet søknad eller ikke. Formålet med bestemmelsen er å gi bygningsmyndighetene hjemmel til å gå inn på et tidlig stadium og forhindre utbygging uten å gå veien om arealplan først. Derved vil man kunne avklare byggespørsmålet før presset blir utløst ved en innkommet søknad. 7

11 Unntak fra regel om ansvar, kontroll og tilsyn i byggesak: Byggesaksforskriften 4-3 gjør unntak fra krav til saksbehandling, ansvar og kontroll, for visse tiltak som behandles etter annet lovverk. For anlegg som håndterer farlig stoff, som bygges etter bestemmelser gitt i eller i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven er det gitt unntak fra reglene om ansvar, kontroll og tilsyn, men ikke fra søknadsplikt. Dette er nærmere beskrevet i DSBs temaveiledere for de enkelte anleggstypene som er omfattet av forskrift om håndtering av farlig stoff. Se for eksempel Temaveiledning om bruk av farlig stoff, del 1. Medvirkning og forhåndskonferanse Kommunen må gjennom plan- og bygningsloven sikre at berørte innbyggere, utbyggere og myndigheter får tilstrekkelig mulighet til medvirkning i plan- og byggesaksprosesser. Dette innebærer at kommunen må se til at det gjennomføres nødvendige høringer i de ulike faser av planleggingen av nye storulykkevirksomheter, slik det også Seveso III-direktivet krever. Gjennomføringen av forhåndskonferanser i forbindelse med planer om utbygging vil være et viktig virkemiddel for å skape en tidlig dialog mellom utbygger og kommunen. Dette vil være en viktig arena for å fange opp om det er behov for å involvere andre berørte, blant annet fagmyndighetene innenfor helse, miljø og sikkerhet. Kommunens informasjonsgrunnlag DSB sender årlig ut et brev til alle aktuelle kommuner med oversikt over de storulykkevirksomheter som er lokalisert i kommunen og deres plassering. Brevet inneholder også informasjon om de kravene som Sevesodirektivet stiller til hvordan myndighetene skal håndtere arealplanlegging og den offentlige beredskapen i forhold til storulykkevirksomhetene. Tilsvarende brev og oversikt sendes til andre lokale og regionale myndigheter med ansvar innenfor arealplanlegging og beredskap. I tillegg har kommunen tilgang til FAST anlegg og kart. Her finner man informasjon om alle anlegg innmeldt til DSB med farlig stoff innenfor sin kommunegrense. Tilgangen er passordbelagt. På landsbasis er det meldt inn ca. 00 anlegg som oppbevarer farlig stoff. Ved oppslag i FAST vil man også se hvilke anlegg som er registrert som storulykkevirksomheter. Brannvesen, fylkesmenn, fylkeskommuner og 110-sentraler har også tilgang til FAST med informasjon om anlegg innenfor sitt ansvarsområde. Oppbevaring av eksplosiver er foreløpig ikke en del av FAST- anlegg og kart, men vil komme inn i løpet av Alle tillatelser til oppbevaring av eksplosiver som utstedes sendes i kopi til leder av brannvesen i kommunen. Kommunen har derfor mulighet til å etablere en oversikt i sin kommune. Ved forespørsel til DSB kan kommunen også få tilgang til denne informasjonen. 2.2 Fylkesmannens rolle og virkemidler Fylkesmannen har et overordnet ansvar for å samordne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket. Det vil derfor primært være Fylkesmannen som følger opp kommunenes planarbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap ved å fremme innsigelse der dette er nødvendig. Dette gjelder også for plansaker som berører anlegg som håndterer farlig stoff eller oppbevarer eksplosiver. Også ved vurdering av dispensasjon vil fylkesmannen ha en viktig rolle for å påpeke hensynet til storulykkerisiko, der dette ikke er tilstrekkelig ivaretatt i kommunens vurderinger. Fylkesmannen får også tilsendt oversikt over storulykkevirksomheter i fylket og har tilgang til FAST. 2.3 DSBs rolle og virkemidler Som nevnt innledningsvis skal storulykkevirksomheter som håndterer farlig stoff eller eksplosiver innhente henholdsvis samtykke eller tillatelse fra DSB. Mange virksomheter er i tillegg avhengig av tillatelser fra andre 8

12 myndigheter for å kunne være i drift, for eksempel tillatelse fra miljømyndighetene (Miljødirektoratet eller Fylkesmannen). Denne temaveiledningen går ikke nærmere inn på disse tillatelsesordningene, men de kan også være av betydning for kommunens planlegging. DSB har selvstendig innsigelseskompetanse i plansaker etter plan- og bygningsloven, ref. rundskriv H-2/14 av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det medfører at direktoratet kan komme med innsigelse i plansaker der endringer i arealplaner fører til en vesentlig endring i sikkerheten rundt anlegg som håndterer farlig stoff eller oppbevarer eksplosiver. Samtykke til bygging av nye storulykkevirksomheter med farlig stoff DSB gir samtykke til nye storulykkeanlegg som håndterer brannfarlig eller reaksjonsfarlig stoff, eller vesentlige endringer i slike anlegg, jf. forskrift om håndtering av farlig stoff 17. Samtykkebehandling av et planlagt nytt anlegg innebærer en vurdering av utforming, driftsbetingelser og plassering av anlegget, inklusive den risiko som virksomheten representerer for omgivelsene. Det er således nødvendig å vurdere arealplanene og hvilke bestemmelser som gjelder for området - både for anlegg og omgivelsene. DSB og kommunen må derfor være i tidlig dialog når det planlegges etablering av ny virksomhet. Risikokonturer rundt en virksomhet benyttes for å uttrykke risiko ved forskjellige avstander fra virksomheten. Ut fra risikokonturene og arealplanene vil man ha et utgangspunkt for å vurdere om et planlagt tiltak er forenelig med dagens aktivitet og arealformålet for området og om det er behov for å fastsette hensynssoner. For etablering av et nytt anlegg på et områder som allerede er regulert til industriformål, vil man i første omgang vurdere om risikokonturene strekker seg utover industriområdet, dernest om reguleringsplanen for industriområdet ivaretar hensynet på en tilfredsstillende måte. Som det følger av 12-1 i plan- og bygningsloven kreves det reguleringsplan ved gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det må derfor gjøres en grundig vurdering av om gjeldende plan er tilstrekkelig, eventuelt må utbygger gå veien om regulering. For reguleringsplaner søker man primært å ivareta hensynet gjennom avgrensninger av arealformål. Alternativt ved å stille krav, vilkår eller forbud i planbestemmelsene, eventuelt også ved hjelp av hensynssoner med tilhørende bestemmelser. I en del tilfeller vil det ikke være hensiktsmessig å etablere hensynssoner inne på et etablert industri- eller næringsområde. Forutsatt at risikokonturene ikke stekker seg ut over området, kan arealmessige begrensninger for annen berørt næringsvirksomhet på området bli ivaretatt gjennom privatrettslige avtaler. I så fall vil dette framgå som et vilkår i samtykke til etablering av anlegget. Som ledd i samtykkebehandlingen vil DSB være i dialog med kommunen. I tillegg vil søknaden fra virksomheten legges ut på offentlig høring og det er da naturlig at både avdelingen for plan- og byggesak og brannvesenet i kommunen vurderer søknaden. Andre kommunale instanser kan også være aktuelle, blant andre kommunelegen. Ved planer om etablering av nye storulykkevirksomheter skal man vurdere behovet for konsekvensutredning, og for enkelte virksomheter vil det være krav om konsekvensutredning. Ved behov for endring av reguleringsplan for etablering av virksomheten vil det være kommunen som er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen (jf. forskrift om konsekvensutredning for planer). Konsekvensutredningen må ivareta utredning av risiko forbundet med håndtering av farlig stoff som en integrert del av konsekvensutredningen. I praksis innebærer dette at planprosess, konsekvensutredning og samtykkebehandlingen vil foregå parallelt. Dersom virksomheten kan etableres uten behov for endring av plan vil det være en av fagmyndighetene Miljødirektoratet eller DSB som er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen (jf forskrift om konsekvensutredning for tiltak). Samtykke til endringer i eksisterende storulykkevirksomheter med farlig stoff Samtykke skal også innhentes ved vesentlige endringer i anlegg med farlig stoff. Med vesentlige endringer menes for eksempel betydelige endringer i mengden farlige stoffer, endringer i prosesser de farlige stoffene inngår i eller andre forhold som har betydelig innvirkning på risiko for uønskede hendelser. Endringer som innebærer vesentlig større risikokonturer rundt anlegget vil alltid medføre samtykkebehandling. 9

13 Søknaden til endringer ved virksomheten vil være avgrenset til selve endringen. Ved høring av søknaden hos kommunen vil man ikke behøve å vurdere alle forhold ved den eksisterende virksomheten. I midlertid vil risikovurderingene (inkl. risikokonturer) basere seg på risiko også fra de deler av anlegget hvor det ikke er planlagt endringer og endringen kan medføre behov for nye hensynssoner. Søknadsbehandlingen er i prinsippet den samme som ved etablering av nye anlegg. Behovet for konsekvensutredning skal vurderes. Tillatelse til oppbevaring av eksplosiver I henhold til forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften) er det kommunen som gir tillatelse til oppbevaring av pyroteknisk vare herunder fyrverkeri i mengder opp til og med 500 kg netto eksplosivinnhold. DSB gir tillatelse til oppbevaring av all annen eksplosiv vare uansett mengde og pyroteknisk vare inkludert fyrverkeri i mengder over 500 kg netto eksplosivinnhold. Eksplosivlager med mer enn 10 tonn eksplosiver kommer i tillegg inn under storulykkeforskriften. Prinsippene i denne temaveiledningen kan benyttes for alle anlegg som håndterer eksplosiver, uavhengig av størrelse og typer anlegg. Ved behandlingen av søknader om tillatelse til oppbevaring av eksplosiver gjør DSB en vurdering av omgivelsene rundt anlegget for å vurdere om avstanden til ulike typer objekter og innretninger er tilfredsstillende ivaretatt. Utgangspunktet for vurderingene er sikkerhetsavstander etter krav i eksplosivforskriften, som er nærmere presentert i veiledningen til forskriftens kapittel 7 om oppbevaring. Sikkerhetsavstandene vurderes etter hva slags type eksplosiver som oppbevares og i hvilke mengder. Sikkerhetsavstandene er basert på hvilken skade som kan oppstå på de utsatte objektene, dersom hele beholdningen av eksplosivene omsettes (eksploderer). I tillegg til type eksplosiver og mengde er sikkerhetsavstandene også avhengig av anleggets innretning, plassering og konstruksjon. Som minimum er sikkerhetsavstanden fra et eksplosivanlegg til henholdsvis et bolighus meter og til institusjoner, skoler, barnehage, sykehus m.fl. 800 meter. Fig. 7: Avstander mellom eksplosivlager og boliger som funksjon av risikonivå ny risikovurdering. Vær oppmerksom på at angitt sikkerhetsavstand er et utgangspunkt for vurdering av sikkerheten for omgivelsene rundt et eksplosivlager. Det kan likevel bli vurdert som akseptabelt at det finnes enkelte boliger og andre objekter med en mindre avstand til eksplosivlageret. Sikkerheten er vurdert på bakgrunn av en spesifikk risikoanalyse utarbeidet av virksomheten. Eventuelle endringer eller nye tiltak i berørte områder rundt lageret, vil medføre behov for Behandlingen av søknader om tillatelse til oppbevaring av eksplosiver er med andre ord basert på et øyeblikksbilde av omgivelsene rundt anlegget, på søknadstidspunktet. For å hindre at det i fremtiden skjer en fortetting eller andre endringer i området rundt eksplosivlageret, er det viktig at kommunen og virksomheten som har fått tillatelsen, har kontroll på arealene rundt anlegget. Tillatelse til oppbevaring av eksplosiver gis vanligvis for en periode på inntil 5 år av gangen. Selv om DSB vanligvis gir tillatelse til oppbevaring av eksplosiver på inntil 5 år vil enkelte anlegg være knyttet opp mot bygg og anleggsprosjekter av begrenset varighet. Der tiltaket helt klart vil være permanent anbefaler vi at det etableres hensynssoner gjennom vedtak i henhold til plan- og bygningslovens

14 Ved etablering av nytt eksplosivlager blir virksomhetene oppfordret til å vurdere behovet for hensynssoner, og eventuelt søke oppstart av reguleringsplanarbeid. Vurderingen vil blant annet baseres på planlagt varighet for eksplosivlageret, kostnadene forbundet med byggingen av anlegget og muligheter for eventuell flytting av lageret. Temarapporten Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer, beskriver kriterier for etablering av hensynssoner også for eksplosivlager. Ved etablering av større, nye anlegg med farlige stoffer er det som nevnt krav om konsekvensutredning eller at planene/tiltaket skal vurderes med hensyn på konsekvensutredning. Dette gjelder også henholdsvis anlegg for stasjonær tilvirkning av sprengstoff og virksomheter som skal ha tillatelse til å oppbevare mer enn 50 tonn eksplosiver Virksomhetenes utredninger Storulykkevirksomheter skal gjennom sine risikovurderinger utrede risiko knyttet til hendelser som kan påvirke omgivelsene, slik at dette kan brukes i arealplanleggingen. Dette er informasjon som virksomhetene bør beskrive godt i sine sikkerhetsrapporter eller meldinger i henhold til storulykkeforskriften 10. Virksomhetenes håndtering av farlige kjemikalier kan legge begrensninger på den aktiviteten som kan foregå utenfor virksomhetens egen eiendom. Derfor må virksomheten kunne gi en beskrivelse av hvilke hensyn som må tas i omgivelsene. I virksomhetenes risikovurdering må det inngå både beregninger og en beskrivelse av hvilke farer som kan oppstå, slik at kommunen kan ta hensyn til disse i aktuelle ROS-analyser og i utformingen av arealplanen, samt i de kommunale beredskapsplaner. Storulykkevirksomheter som håndter farlig stoff må kunne fremlegge risikokonturer med tilhørende farebeskrivelser i forbindelse med utarbeidelse av kommuneplan eller når det er planer om endringer i reguleringen av arealet rundt virksomheten. Beregningene skal forelegges DSB til uttalelse før de oversendes kommunen, jf. brann- og eksplosjonsvernloven 20. På bakgrunn av dette kan kommunen fastsette nødvendige hensynssoner og planbestemmelser. Der flere storulykkevirksomheter er lokalisert på samme industri- eller næringsområde, bør virksomhetene utarbeide felles risikokonturer. Det er tatt initiativ for å presisere disse kravene til utarbeidelse av risikokonturer i forskrift om håndtering av farlig stoff. For eksplosivlager kan opplysninger om sikkerhetsavstander og vurderinger innhentes hos DSB. Utgangspunktet er bruk av henholdsvis risikokonturer 11 for anlegg som håndterer farlig stoff eller sikkerhetsavstander 12 (tabellverdier) for eksplosivanlegg. En nærmere beskrivelse er gitt i DSBs temarapport Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer. Rapporten gir også en forklaring på hva som ligger til grunn for beregning av risikokonturer. 10 Storulykkeforskriften deler virksomhetene inn i to ulike nivåer avhengig av mengde kjemikalier, henholdsvis meldepliktige ( 6) og sikkerhetspliktige ( 9) virksomheter. 11 Risikokonturer er beregnede fareavstander, som også tar hensyn til sannsynligheten for de hendelsene som kan oppstå i et anlegg. 12 Sikkerhetsavstander er faste, normative eller beregnede fareavstander mellom anlegg og omgivelsene. 11

15 3. Etablering av hensynssoner Kommunen må, når det fremkommer behov for det, etablere hensynssoner rundt storulykkevirksomhetene. Det vil være de tilgjengelige ROS-analysene for området som vil danne grunnlaget for etablering av hensynssonene. For beskrivelse av ROS-analyser viser vi til (lenke til Samfunnssikkerhet i arealplanlegging etter pbl), samt kap. 2.1 om "ROS-analyser" og "Kommunens informasjonsgrunnlag". Virksomhetenes utredninger av risikokonturer, som beskrevet i kap. 2.4, vil gi viktig grunnlag for disse ROS-analysene. Resultatene fra en ROS-analyse vil kunne vurderes opp mot etablerte kriterier, som et grunnlag for å fastsette hensynssoner og tilhørende planbestemmelser. DSBs temarapport Sikkerheten rundt anlegg som håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer gir en beskrivelse av kriterier for akseptabel risiko. 3.1 Kriterier for akseptabel risiko Virksomheter har i henhold til brann- og eksplosjonsvernlovens 20 plikt til å sørge for at enhver håndtering av farlig stoff skjer på en slik måte at mennesker, miljø og omgivelser er tilfredsstillende sikret: "Risikoen skal være redusert til et nivå som med rimelighet kan oppnås". Dette blir vanligvis omtalt som ALARP-prinsippet. ALARPprinsippet kan sammen med andre kriterier for akseptabel risiko benyttes i arealplanleggingen rundt storulykkevirksomheter Som nevnt innledningsvis i veiledningen vil et mål for arealplanleggingen rundt storulykkevirksomhetene være å redusere faren for befolkningen ved å sørge for at det blir opprettholdt tilfredsstillende avstand til virksomheter som håndterer kjemikalier. Antall personer som kan bli utsatt ved en eventuelle hendelse blir da begrenset. Det bør tas særlig hensyn til sårbare befolkningsgrupper. For å ivareta dette kan kriteriene i tabell 1 benyttes for å vurdere nødvendig avstand til ulike typer objekter og aktiviteter. I tillegg vil ALARP-prinsippet også kunne legges til grunn for vurderingene. 12

16 Midtre hensynssone Ytre hensynssone Risikokontur 1x10-7 (Eksplosiv: Tabellverdi) Risikokontur 1 x10-6 (Eksplosiv: Tabellverdi) Risikokontur 1 x10-5 (Eksplosiv: Tabellverdi) Indre hensynssone Anlegget Fig. 1 Illustrasjon av hensynssonene rundt et anlegg med inntegning av sikkerhetsavstander / risikokonturer som avgrenser sonene. 13

17 Hensynssoner kan etableres med utgangspunkt i sikkerhetsavstander eller risikokonturer i henhold til Tabell 1 i temarapporten. Hensynssone Anlegg med farlig stoff- Eksplosivanlegg Bestemmelser for hensynssonene (objekter og aktiviteter akseptert i sonen) Indre sone Til risikokontur Til 10-5 sikkerhetsavstand etter tabellverdier Dette er i utgangspunktet virksomhetens eget område. I tillegg kan for eksempel LNF- område inngå i indre sone. Kun kortvarig forbipassering for tredjeperson (turveier etc.). Midtre sone Til risikokontur Til 10-6 sikkerhetsavstand etter tabellverdier Faste arbeidsplasser innen industri- og kontorvirksomhet. Offentlig vei, jernbane, kai og lignende. I denne sonen skal det ikke være overnatting eller boliger. Spredt boligbebyggelse kan aksepteres i enkelte tilfeller. Ytre sone Til risikokontur Til 10-7 sikkerhetsavstand etter tabellverdier Områder regulert for boligformål og annen bruk av den allmenne befolkningen kan inngå i ytre sone, herunder butikker, mindre overnattingssteder og offentlig ferdsel. Utenfor ytre sone Ingen hensynssone utenfor ytre sone Ingen hensynssone utenfor ytre sone Skoler, barnehager, sykehjem, sykehus og lignende institusjoner, kjøpesenter, hoteller eller store publikumsarenaer må plasseres utenfor ytre sone. Anlegget Tabell 1: Utstrekning av og bestemmelser for hensynssonene Kriteriene for akseptabelt sikkerhetsnivå som er gitt i tabellen over, gjelder for bruk ved arealplanlegging. Kriteriene kan ikke uten videre benyttes i andre sammenhenger fordi de akseptkriteriene som man vurderer risiko opp mot, vil kunne variere med det formålet man har med risikovurderingene. 3.2 Eksempler på hensynssoner Ved utarbeidelse av planer for utbygging i områder rundt storulykkevirksomhetene må kommunen påse at virksomhetenes utredning som nevnt over, inngår i ROS-analyser for planområdet, jf. plan- og bygningsloven 4-3. Hensynssoner med tilhørende bestemmelser kan opprettes både på kommuneplan- og reguleringsplannivå, og kan gjøres på forskjellige måter. I det følgende er det gitt noen eksempler på dette. 14

18 Hensynssoner kommuneplan: I kommuneplanen for Sarpsborg er hensynet til storulykkerisiko løst ved at man i bestemmelsene har knyttet krav om ROS-analyse til hensynssone: 3.1 Hensynssone fare H350 (jf. PBL 11-8 a) Innenfor faresoneområder som kan være utsatt for brann og storulykke, kreves, før offentlig ettersyn i reguleringssaker, fagkyndig utført ROS-analyse/ fareutredning som dokumenterer at sikkerhetskrav kan oppfylles innenfor realistiske økonomiske rammer. Fig. 3 Utsnitt av kommuneplankart for Sarpsborg med hensynssone for Borregaard fabrikker Temakart som alternativ Et temakart som presenterer storulykkerisiko kan være et alternativ til hensynssone i områder der det er fare for at hensynssonen "drukner" i mye annen informasjon. Kartforskriftens 9 første ledd pkt b gir hjemmel til å gjøre temakart bindende gjennom bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Bruk av temakart for storulykkerisiko betinger at temakartet inngår som en juridisk bindende del av kommuneplanen, slik som det er gjort i Oslo kommune som vist i eksempelet nedenfor. 15

19 Fig. 4: Utsnitt av temakart for storulykkerisiko i Oslo De røde sirklene angir en ytre avgrensning av hensynssonene i temakartet. Til sonene er det gitt følgende bestemmelser: 9.2 Områder som kan være utsatt for brann og eksplosjonsfare (jf. pbl 11-9 nr.8) 1. Temakart storulykke T6, datert , skal legges til grunn for plan- og byggesaksbehandlingen. 2. Innenfor aktsomhetssonen, som viser område som kan være utsatt for brann og eksplosjonsfare, angitt på temakart for storulykke, skal det sammen med søknad om tiltak som innebærer permanent opphold av personer, slik som etablering av boliger, skoler, barnehager, andre institusjoner og lignende, foreligge en kartlegging og vurdering av den påvirkning det farlige anlegg utgjør for tiltaket. Tillatelse kan ikke gis med mindre tiltaket kan sikres tilfredsstillende med eventuelle avbøtende tiltak. Til den siste setningen i planbestemmelsene over, vil vi kommentere at forebyggende tiltak i de fleste tilfeller må gjøres inne på selve anlegget. Fysiske tiltak ute i objektene rundt anlegget har vanligvis liten effekt, når ulykken først har utviklet seg. For anlegget som er vist sentralt i temakartet foreligger det også et kart med graderte risikokonturer (Fig. 3), som virksomheten har utarbeidet i sin risikoanalyse. Risikokonturene er ikke en del av kommuneplanen, men kan benyttes som en støtte til å vurdere søknad om tiltak, som nevnt i planbestemmelsene, jf. tabell 1. Fig. 5: Risikokonturer - Burgunder risikokontur, Rød risikokontur, Gul risikokontur, 10-7 (eiendomsgrensen er vist med tynn blå strek) 16

20 Virksomhetenes risikokonturer vil kunne endres over tid som følge av at virksomheten gjennomfører endringer og risikoreduserende tiltak i sine anlegg eller at virksomhet opphører. Grunnlaget for fastsatte hensynssoner i kommuneplanen kan således endres i løpet av planperioden, enten slik at behovet for hensynssoner er redusert eller bortfaller i sin helhet. Slike endringer kan være grunnlag for bruk av dispensasjon for planer og tiltak som i utgangspunktet ikke er forenlig med hensynssoner i kommuneplanen, jf. plan- og bygningsloven kap. 19. Virksomhetene vil imidlertid ikke kunne gjøre endringer som medfører økt utstrekning av sine risikokonturer uten å søke samtykke fra DSB. Tilsvarende vil endringer i oppbevart mengde eksplosiver innebære fornyet vurdering og tillatelse fra DSB. Hensynssoner i reguleringsplan Her er et eksempel fra Sola kommune med forslag til hensynssoner og tilhørende bestemmelser i reguleringsplan med formål å tilrettelegge for et tankanlegg. Fig. 6: Risikokonturer for et tankanlegg Risikokonturene er avmerket som hensynssoner i reguleringsplan: 17

21 Fig. 7: Hensynssoner for et oppgradert tankanlegg Bestemmelser til hensynssonene: Følgende hensynssoner vurderes i lys av ytterligere begrensninger gitt gjennom arealformål i planen 8.1 Indre hensynssone (H350_1_2) I denne hensynssonen tillates kun etablering av installasjoner som tilhører drivstoffterminalen. 8.2 Midtre hensynssone (H350_3_4) I denne sonen kan det ikke etableres boliger. Det skal ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem, sykehus ol institusjoner, kjøpesentre og hoteller eller tilsvarende installasjoner med større ansamlinger av publikum i denne sonen. 8.3 Ytre hensynssone (H350_5) Det skal ikke etableres skoler, barnehager, sykehjem, sykehus ol institusjoner, kjøpesentre og hoteller eller tilsvarende installasjoner med større ansamlinger av publikum i denne sonen. Det kan etableres inntil 2750 arbeidsplasser i områdene (H350_3_4_5). I dette eksempelet har man i tillegg til individuell risiko (risikokonturer) utredet samfunnsrisiko (FN-kurve) som grunnlag for å regulere antall arbeidsplasser som kan etableres innenfor hensynssonene. Vi gjør oppmerksom på at bruk av FN-kurve ikke baserer seg på kriterier gitt av DSB, jf. kap

22 Vedlegg 1 Eksplosivanlegg I veiledningen til eksplosivforskriften er det gitt faste tabellverdier som skal benyttes, med mindre virksomheten gjør spesifikke beregninger. Tabellverdiene er gitt i vedlegg 1. Sikkerhetsavstander beregnes etter formelen D = k Q n, hvor: D = Sikkerhetsavstand i meter k = konstant som er avhengig av eksplosivenes egenskaper og hvilken type objekt som er utsatt Q = netto eksplosivmengde i kg n = faktor som er avhengig av eksplosivenes egenskaper I tillegg til formelen skal det benyttes en minsteavstand på grunn av fare for splinter og utkast fra lageret. Denne avstanden er avhengig av type eksplosiv og utsatt objekt. Det finnes flere beregningsverktøy for utregning av individuell risiko og grupperisiko for eksplosivanlegg. Et av de mest benyttede verktøy er Amrisk. Andre verktøy er Conwep, KonExO og enklere regneverktøy i Excel. Sikkerhetsavstander for eksplosivlager Tabell 1, sikkerhetsavstander for faregruppe 1.1 Netto Avstand i Avstand i Avstand i eksplo- meter til: meter til meter til: sivinn- Bolighus hold (kg) Sykehus, skole, barnehage, høyhus og forsamlingslokaler Q k = 44,4 n = 1/3 k = 22,2 n = 1/3 Offentlig vei, kai, jernbane o.l. k = 14,8 n = 1/3 Avstand i meter mellom magasiner uten barrikade k = 22,2 n = 1/3 Avstand i meter mellom magasiner med barrikade k = 2,4 n = 1/3 19

23 20 <

24 Tabell 2, sikkerhetsavstander for faregruppe 1.2 Netto Avstand i meter til: Avstand i eksplosiv- Sykehus, skole, meter til: innhold barnehage, Bolighus (kg) høyhus og forsamlingslokaler Q k = 136 < n = k = 68 n = Avstand i meter til: Offentlig vei, kai, jernbane o.l. k = 68 n = Avstand i meter mellom magasiner med/uten barrikade

25 Tabell 3, sikkerhetsavstander for faregruppe 1.3 Netto Avstand i meter til: Avstand i eksplosiv- Sykehus, skole, meter til: innhold barnehage, (kg) høyhus og forsamlingslokaler Q k = 12,8 < n = 1/ Bolighus k = 6,4 n = 1/ Avstand i meter til: Offentlig vei, kai, jernbane o.l. k = 6,4 n = 1/ Avstand i meter mellom magasiner med/uten barrikade k = 0,22 n = 1/ Faregruppe 1.4 For eksplosive varer i faregruppe 1.4 gjelder at sikkerhetsavstanden ikke er avhengig av mengde, men av brannvernavstand 22

26 Vedlegg 2 Anlegg som håndterer farlig stoff En anerkjent metode for beregning av risikokonturer er gitt i "Guidelines for quantitative risk assessment" (Purple Book), utgitt av TNO, Nederland. Flere beregningsverktøy er tilgjengelig. 4 forskjellige beregningsverktøy er beskrevet i FoU prosjektet "Comparative study on gas dispersion", utarbeidet av Loyds Register (Scandpower ) i samarbeid med DSB. De omtalte verktøyene er Phast, Trace, FLACS og KFX. Enkelte anleggstyper er relativt like med hensyn på utforming og risikopotensiale. Dette gjelder for tankanlegg for henholdsvis flytende naturgass (LNG) og diesel/fyringsoljer. I vedlegg 2 er det gitt veiledende sikkerhetsavstander for tankanlegg som håndterer flytende naturgass (LNG). Sikkerhetsavstandene er beregnet i FoU-prosjektet nevnt over. Beregningene er basert på kriteriene i tabell 1, og kan benyttes som et alternativ til å beregne risikokonturer basert på faktisk anleggsutforming, driftsbetingelser og stedlige forhold. For tankanlegg som oppbevarer diesel og fyringsoljer, men ikke bensin eller andre stoffer som medfører fare for eksplosjoner, kan man nøye seg med å beregne varmeintensiteter (kw/m 2 ) på omgivelsene, som følge av stor brann i anlegget. For slike beregninger viser vi til TNO's "Methods for the determination of possible damage" (Green Book), samt Journal of Hazardous Materials 159 (2008) "A review of the criteria for people exposure to radiant heat flux from fires". Publikasjonene drøfter også bruk av graderte sikkerhetsavstander til omgivelsene. Gradering av sikkerhetsavstandene baserer seg hovedsakelig på eksponeringstid og rømningsmuligheter for forskjellige befolkningsgrupper. Nevnte befolkningsgrupper kan igjen relateres til tabell 1. Som en ytre avgrensning vil en sikkerhetsavstand på 100 meter være tilstrekkelig for tankanlegg som håndterer diesel og fyringsoljer, forutsatt største tank med volum inntil 5000 m 3 og tilhørende oppsamlingsbasseng med areal inntil 1500 m 2. Veiledende sikkerhetsavstander for tankanlegg for LNG Type anlegg Indre sone Midtre sone Ytre sone Bemerkninger Tankanlegg med fylling 50 m 200 m 200 m Note 1 og 2 fra bil Tankanlegg med fylling fra skip 50 m 200 m 300 m Note 1, 2 og 3 Note 1: Gjelder tankanlegg for LNG med mengde mindre enn 1000 tonn i en tankgruppe, ref. Temaveiledning om oppbevaring av farlig stoff, kapittel 2 Note 2: Forutsetter oppsamlingsarrangement rundt tanker og eventuelt fordamperanlegg Note 3: Sikkerhetsavstander er basert på laste-/lossearrangement med bruk av slange og med oppsamlingsarrangement på kai. Tabellen kan også benyttes for forbruksanlegg for LNG. 23