1 BAKGRUNN FOR FORSLAGET DIREKTORATETS VURDERING AV FORSLAGET INNLEDNING INNLEDENDE BESTEMMELSER

Transkript

1 Høringsnotat Høring av forslag til forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen

2 1 BAKGRUNN FOR FORSLAGET DIREKTORATETS VURDERING AV FORSLAGET INNLEDNING INNLEDENDE BESTEMMELSER Formål og virkeområde Pliktsubjekt Regulering av reaksjonsfarlig stoff Innføring av kriterier for klassifisering og merking av farlige kjemikalier (GHS) ALMINNELIGE BESTEMMELSER Aktsomhet Kompetanse Utstyr og anlegg Kontroll og vedlikehold Skilting og merking Dokumentasjon Melding til DSB PLIKTER I VIRKSOMHET Generelle krav til virksomheter Risikovurdering Grunnleggende forebyggende sikkerhetstiltak i virksomheter Arealmessige begrensninger Samtykke fra DSB Nabovirksomheter Beredskapsplikt Varsling og rapportering av uhell og ulykker AVSLUTTENDE BESTEMMELSER Tilsyn ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER KONSEKVENSER FOR PRIVATPERSONER OG VIRKSOMHETER KONSEKVENSER FOR FORVALTNINGEN

3 1 Bakgrunn for forslaget Det overordnede målet for arbeidet med forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen, er å utarbeide et helhetlig og forenklet regelverk for farlige stoffer i henhold til lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Den nye forskriften skal erstatte forskrift om brannfarlig vare, forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff, forskrift om anlegg som leverer motordrivstoff og forskrift om transport av petroleum i rørledning over land. Den nye forskriften skal være funksjonsbasert, bygge på internkontrollprinsipper og være grunnlaget for omlegging til en mer risikobasert forvaltning. Brann- og eksplosjonsvernloven er den primære loven i forhold til vern mot brann og eksplosjon. Loven er rammepreget og det er derfor behov for fastsettelse av forskrifter for utfylling av loven. Ett av hovedprinsippene i brann- og eksplosjonsvernloven er at sikkerheten skal ivaretas gjennom systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Risiko- og sårbarhetsanalyser skal benyttes som beslutningsgrunnlag og som dokumentasjon på forsvarlig sikkerhetsnivå. Risiko benyttes også som kriterium både i forhold til krav om tillatelser og hvem som skal være tilsynsmyndighet. Det fremgår av forarbeidene til brann- og eksplosjonsvernloven, se Ot. prp. nr. 28 ( ), at kravene til internkontroll understreker og synliggjør den enkelte virksomhets ansvar. Sikkerheten er derfor normalt godt ivaretatt, og et kategorisk krav om tillatelse knyttet til en konkret angitt mengde farlig stoff innebærer derfor ofte en unødvendig byråkratisering uten at dette fremmer sikkerheten. Særlig gjelder dette i forhold til enklere behandlings- og oppbevaringsforhold. Både forvaltningen og de som søker om tillatelse påføres unødvendig merarbeid knyttet til dokumentasjon og søknadsbehandling i forbindelse med relativt ukompliserte og lite risikopregede forhold. Systemet er arbeidskrevende og lite fleksibelt, og er i liten grad i samsvar med de tilsynsmetoder som det i dag er naturlig å legge til grunn. Forarbeidene til loven legger derfor opp til at det skal gjøres en forenkling av tillatelsesordningene. Denne forenklingen forutsettes å medføre at myndighetene lettere kan gjennomføre en risikobasert forvaltning. På områder hvor det foreligger en særskilt risiko er det i forarbeidene uttalt at det kan være behov for tillatelses- og godkjenningsordninger i forbindelse med virksomheter som kan representere en fare for store ulykker. I forarbeidene er det også lagt til grunn at det må foretas en gjennomgang av eksisterende forskrifter og tilhørende veiledninger på brann- og eksplosjonsvernområdet, både når det gjelder struktur og innhold. 2 Direktoratets vurdering av forslaget 2.1 Innledning Utkast til forskrift følger brann- og eksplosjonsvernlovens system og er delt inn i en innledende del (kapittel 1), en alminnelig del som retter seg mot enhver som håndterer farlig stoff (kapittel 2), en del som gjelder virksomheter med farlig stoff (kapittel 3) og en avsluttende del (kapittel 4). Kapittelet om alminnelige bestemmelser inneholder blant annet krav til aktsomhet, kompetanse, utstyr og anlegg, kontroll og vedlikehold, merking, dokumentasjon og melding til DSB. Kapittelet som gjelder virksomheter inneholder en generell regel om at sikkerheten skal ivaretas på en forsvarlig måte i samsvar med virksomhetens internkontroll og på bakgrunn av de risikovurderinger som er gjort. For øvrig inneholder dette kapittelet bestemmelser om arealmessige begrensninger, samtykke fra DSB, nabovirksomheter, beredskapsplikt og uhellsrapportering. Det er i utkast til forskrift også fastsatt enkelte grunnleggende forebyggende sikkerhetstiltak. Forskriften omhandler et stort fagområde og for å gjøre den mer brukervennlig er enkelte forskriftsbestemmelser plassert i vedlegg. Vedleggene gjelder henholdsvis (1) definisjoner av ulike typer farlig stoff og (2) liste over farlige stoffer som skal meldes til DSB. 3

4 I all hovedsak representerer utkast til forskrift en videreføring av gjeldende rett, men det innføres noen nye krav. Blant annet er følgende krav inntatt eller presisert i utkast forskrift: virkeområdet er noe utvidet gjennom regulering av reaksjonsfarlige stoffer ( 2) kravet til kompetanse er utvidet til å gjelde flere pliktsubjekt og alle farlige stoffer ( 6) det innføres et krav om melding ( 11) det innføres et krav om språk i sikkerhets- og driftsinstrukser ( 12) hensyn til uønskede tilsiktede handlinger er inntatt i krav til risikovurdering ( 13) det innføres et krav om samtykke fra DSB ( 16) det innføres et krav om øving av beredskapen ( 18) det innføres et krav om umiddelbar varsling av større uhell samt rapportering av uhell og ulykker innen åtte dager ( 19) Arbeidet med utkast til forskrift har vært organisert som et prosjekt med deltakere fra DSB. Det har også vært tilknyttet en referansegruppe til prosjektet med deltakere fra Norsk Petroleumsinstitutt, brannvesenet og fra medlemsbedrifter av Norsk Industri. 2.2 Innledende bestemmelser Formål og virkeområde Utkast til forskrift har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot uhell og ulykker med farlig stoff jf. 1. Forskriften regulerer håndtering av farlig stoff, utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff samt prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, installasjon, kontroll og vedlikehold av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff jf. utkast til forskrift 2. Eksempelvis omfatter forskriften boliger, bensinstasjoner, tankanlegg, gassanlegg, gasskraftverk, kuldeanlegg, kjelanlegg, trykkluftanlegg, prosessindustri, aluminiumsverk, smelteverk, malingsfabrikker, oppbevaring av stykkgods, transport i rørledning. Forskriften omfatter også rørledningssystem som har utgangspunkt til havs fra det punkt slikt rørledningssystem første gang krysser marbakken til fastland eller øy, og rørledningssystem med utgangspunkt på fastland, også når deler av rørledningssystemet over land senere krysser fjorder, sund m.m. Forskriften regulerer lasting, lossing og stasjonær oppbevaring av farlig stoff om bord på skip dersom skipet fortøyes i havn eller indre farvann innenfor norsk territorialgrense. Forskriften gjelder ikke på skip som er i ordinær drift da disse er regulert gjennom lov om skipssikkerhet med tilhørende forskrifter. Direktiv 97/23/EF om trykkpåkjent utstyr er gjennomført i norsk rett ved forskrift om trykkpåkjent utstyr. Forskriften regulerer konstruksjon, produksjon, markedsføring og første gangs idriftsettelse for utstyr beregnet for trykk over 0,5 bar. Forskriften retter seg mot produsenter, importører, leverandører og andre forhandlere. Drift og vedlikehold av trykkpåkjent utstyr omfattes av utkast til ny forskrift da forskrift om trykkpåkjent utstyr ikke regulerer driftsfasen. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Storulykkeforskriften implementerer EUs rådsdirektiv 96/82/EF (Seveso II-direktivet), endret ved direktiv 2003/105/EF. Storulykkeforskriften har til dels sammenfallende virkeområde med utkast til ny forskrift. I praksis vil bestemmelsene utfylle hverandre. Storulykkeforskriften fanger for eksempel ikke opp alle virksomheter som kan medføre alvorlig ulykke med fare for omgivelsene, da virkeområdet er avgrenset til spesifiserte kjemikalier over visse mengder. Eksplosjonsfarlige stoffer som for eksempel sprengstoff og pyroteknisk vare er regulert i forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff og er ikke omfattet av utkast til ny forskrift. Dette fremgår av 4

5 definisjonen av farlig stoff i utkast til forskrift 4, der de eksplosjonsfarlige stoffene er tatt ut av definisjonen av farlig stoff slik det er definert i brann- og eksplosjonsvernloven Pliktsubjekt Kravet til enhver som håndterer farlig stoff er en videreføring av gjeldende rett. Det samme gjelder plikten eier og bruker av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff har til å oppfylle forskriftens krav jf. utkast til forskrift 3. Ansvaret for den som prosjekterer, konstruerer, produserer, omsetter, installerer, kontrollerer og vedlikeholder utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff er presisert og tydeliggjort i utkast til forskrift 3 tredje ledd. Presisering av ansvaret til den som prosjekterer, konstruerer, produserer, omsetter, installerer, kontrollerer og vedlikeholder har blitt særlig aktuelt siden regelverket også retter seg mot privatpersoner som ikke kan forutsettes å ha den nødvendige kunnskap om sikker montering av utstyr. Utviklingen går i retning av at forbrukere i stadig større grad tar i bruk farlige stoffer, særlig gass til aktiviteter som koking og oppvarming, noe som ytterligere forsterker behovet for å plassere ansvar hos den som har fagkompetanse og rent faktisk har utført arbeidet Regulering av reaksjonsfarlig stoff DSB foreslår i utkast til forskrift å utvide virkeområdet til også å gjelde reaksjonsfarlig stoff. Definisjon av reaksjonsfarlig stoff fremgår av 4. Reaksjonsfarlig stoff: Fast eller flytende stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som ved kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for farlig reaksjon eller utslipp av farlig gass eller damp. Et eksempel på reaksjonsfarlig stoff er svovelsyre. Akutt utslipp av store mengder svovelsyre kan ved kontakt med vann gi en gassky av svoveldioksid, som medfører fare for liv og helse, slik det skjedde i Helsingborg i Sverige i mai Andre eksempler på stoffer som utvikler giftig gass i kontakt med vann eller andre stoffer, samt flyktige giftige stoffer, er metylvinylketon, salpetersyre rød rykende, etylisocyanat, kaliumcyanid, acetylklorid og magnesiumfosfid Innføring av kriterier for klassifisering og merking av farlige kjemikalier (GHS) Det har vært et omfattende internasjonalt arbeid i regi av De forente nasjoner (FN) med å utarbeide kriterier for klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Arbeidet kalles offisielt for Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals (GHS). I FN er det enighet om at GHS skal innføres i løpet av Dette innebærer at de enkelte land har forpliktet seg til å tilpasse sine nasjonale bestemmelser for klassifisering og merking av farlige kjemikalier til GHS i Det internasjonale regelverket for transport av farlig gods har fra 2007 implementert GHS kriterier for klassifisering av farlig gods. EU har kommet langt i arbeidet med en forordning som skal sikre at GHSkriterier innføres i løpet av Definisjonene i 4 for brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff er generelle og det er derfor nødvendig med en nærmere presisering av hvilke farlige stoffer som faller inn under definisjonene. For å lette brukervennligheten er det i vedlegg 1 i utkastet til forskrift laget en liste som gir nærmere kriterier for hvilke farlige stoffer som omfattes av forskriften. Som en konsekvens av innføringen av GHS, er ikke de eksisterende begrepene A-, B- og C-væske videreført i utkast til forskrift. 5

6 2.3 Alminnelige bestemmelser Aktsomhet Utkast til forskrift 5 første ledd stiller krav om den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, eksplosjon og annen ulykke. Kravet til aktsomhet favner vidt og omfatter både privatpersoner og virksomheter. Utkast til forskrift 5 andre og tredje ledd inneholder regler om forbud mot bruk av ild eller andre tennkilder samt krav om at det skal være ryddig og ikke finnes unødvendig brennbart materiale der farlig stoff håndteres. Disse bestemmelsene er en videreføring av gjeldende rett Kompetanse Brann- og eksplosjonsvernloven forutsetter at det skal gis utfyllende forskriftsbestemmelser om kompetanse jf. 43 bokstav b). I utkast til forskrift om brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff angis kravet til kompetanse i 6. Her fremgår det at enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, kontrollerer eller vedlikeholder utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff skal ha nødvendig kompetanse. Dette er tildels en videreføring av gjeldende krav til kompetanse jf. forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff 16. Denne bestemmelsen stiller krav til at fastmontert gassforbrukende utstyr, røropplegg og beholdere skal være installert av montør som har dokumentert kompetanse. I forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff 8 og 19 stilles det også kompetansekrav til hvem som kan utføre kontroll. Bestemmelsen i utkastet er således utvidet fra å gjelde kun gassmontør og den som kontrollerer til å gjelde for enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, kontrollerer eller vedlikeholder utstyr og anlegg. Bestemmelsen er også utvidet fra kun å gjelde brannfarlig gass til å omfatte alle farlige stoffer forskriften regulerer. Kompetansekravet er konkretisert i 6 annet til fjerde ledd der det nå presiseres hva kompetansen skal inneholde, kompetansenivå og krav til vedlikehold av kompetanse. Fordelen ved en konkretisering av kravet til kompetanse, er at det gis en større grad av forutberegnelighet både for leverandør av tjenester og for kunden. Det vil også være enklere for brannvesenet og DSB å håndheve kompetansekravet ved tilsyn. Ved å stille mer eksplisitte krav til kompetanse kan dette bidra til å øke sikkerheten, da tilsyn og uhell viser at manglende kompetanse ofte er en faktor av betydning. For virksomheter henger forøvrig kravet nøye sammen med opplæringsplikten jf. utkastet 12 tredje ledd og internkontrollforskriften Utstyr og anlegg I utkast til forskrift 7 første ledd kreves det at enhver som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, kontrollerer eller vedlikeholder utstyr og anlegg skal sørge for at dette gjøres fagmessig i samsvar med anerkjente normer for oppnå tilstrekkelig sikkerhet ved alle påregnelige driftsforhold. Prinsippet om at sikkerhetsnivået tilfredsstilles gjennom bruk av anerkjente normer er anvendelig også for trykkpåkjent utstyr som ikke er omfattet av forskrift om trykkpåkjent utstyr. På bakgrunn av dette foreligger det ikke noe behov for å opprettholde dagens regel i forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff 6 første ledd. Enhver som omsetter utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff skal påse at dette er formålstjenlig og sikkert, samt at bruks- og installasjonsanvisning på norsk medfølger jf. 7 annet ledd. I dette ligger det at omsetter skal påse at utstyr og anlegg oppfyller alle forskriftens krav før det kan omsettes på det norske markedet. I utkast til forskrift er bestemmelsen i forskrift om brannfarlig vare 2-3 tredje ledd om adgang til godkjenning av beholdere, apparat eller annen innretning for brannfarlig vare avviklet. På flere fagområder, som for eksempel gassapparater og utstyr, har typegodkjenning med hjemmel i forskrift om brannfarlig vare blitt erstattet av EØS-regelverk med tilhørende harmoniserte standarder. Forskrift om 6

7 brannfarlig vare 2-3 har derfor fått et snevrere anvendelsesområde enn tidligere. I løpet av de senere år har det i tillegg blitt utviklet flere standarder som er egnet til å oppfylle forskriftens krav. Dette gjelder også på de områder der typegodkjenning har blitt praktisert. På bakgrunn av denne utviklingen finner direktoratet det unødvendig å opprettholde ordningen med typegodkjenning Kontroll og vedlikehold I utkast til forskrift er kravene til kontroll, vedlikehold og systematisk tilstandskontroll samlet i 8 og er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. DSB har i utkast til forskrift 8 første og tredje ledd presisert når kontroll og systematisk tilstandskontroll skal utføres av uavhengig kontrollør. Bakgrunnen for dette er at det har vært en rekke spørsmål knyttet til ordlyden tilstrekkelig uavhengighet i forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff 8 og 19. Med dette åpnes det i større grad for egenkontroll. Direktoratet ber særskilt om høringsinstansenes syn på behov for bruk av uavhengig kontrollør og om det er hensiktsmessig å avgrense kravet til uavhengig kontroll til virksomheter som skal ha samtykke eller representerer en høy risiko Skilting og merking I utkast til forskrift 9 skal det opplyses om faren for brann, eksplosjon eller annen ulykke der farlig stoff håndteres. Videre skal det settes opp skilt med forbud mot bruk av åpen ild eller andre tennkilder der farlig stoff håndteres under slike forhold at brann, eksplosjon eller annen ulykke lett kan oppstå. Dette er en videreføring av gjeldende rett med noen språklige justeringer. Videre heter det i utkast til 9 at nedgravde rør skal markeres tydelig og varig. Kravet er en tydeliggjøring av gjeldende rett. I henhold til 9 femte ledd omfatter ikke kravet til skilting håndtering av mindre mengder med farlig stoff beregnet for personlig bruk. Unntaket fra kravet til skilting er nytt og begrunnes ut fra at skilting ikke nødvendigvis vil gi riktig informasjon om oppbevaringssted for farlig stoff til enhver tid og at skiltingen derfor kan bli misvisende. Eksempelvis vil mindre gassflasker til matlaging kunne flyttes rundt av bruker etter behov Dokumentasjon Etter utkast til forskrift 10 skal den som er tillagt plikter etter forskriftens bestemmelser til enhver tid kunne dokumentere at kravene i forskriften er oppfylt. Kravet om dokumentasjon vil da måtte sees i sammenheng med kravene i internkontrollforskriften 5 nr. 4 til 8. Dette er en videreføring av gjeldende rett med noen språklige justeringer Melding til DSB Avvikling av tillatelser I henhold til dagens regelverk utstedes tillatelse til oppbevaring, omtapping og behandling av brannfarlig vare utover visse mengder (med unntak av bensinstasjoner). Virksomheter som oppbevarer klor, svoveldioksid og ammoniakk samt kjelanlegg er derimot kun meldepliktige til DSB. For å få en mer enhetlig forvaltning er det behov for å endre regelverket. Forslaget innebærer at dagens praksis med utstedelse av tillatelser avvikles og erstattes med et nettbasert meldesystem. Et slikt system vil være lettere å holde oppdatert og vil gi direktoratet en bedre oversikt over risikobildet på fagområdet. I forskriftsutkastet gis det en overgangsperiode på seks måneder for å oppfylle kravet til melding. Direktoratet mener at sikkerheten best ivaretas ved at virksomhetene selv tar ansvar gjennom sitt internkontrollsystem. Dagens system med utstedelse av tillatelser innebærer ofte en unødvendig byråkratisering uten at dette nødvendigvis bidrar til å høyne sikkerheten. En tillatelse fra myndighetene 7

8 kan også virke mot sin hensikt fordi den oppfattes som en endelig godkjenning. Dette kan medføre at innehaveren av tillatelsen ikke tar sikkerhetshensyn med som en del av sin daglige drift, fordi man feilaktig oppfatter at dette er ivaretatt for all fremtid gjennom myndighetenes aksept. Gitte tillatelser blir dessuten ofte ikke oppdatert. Dette fører til at tillatelsen etter en tid ikke stemmer med de faktiske forhold ved virksomheten og ikke gir et riktig bilde av risikoforholdene. Direktoratet foreslår derfor å avvikle ordningen med tillatelser i utkast til forskrift. Nytt meldesystem I henhold til utkast til forskrift 11 skal enhver som oppbevarer farlig stoff i et anlegg eller transporterer farlig stoff i rørledning i mengde lik eller større enn mengdene nevnt i vedlegg 2 sende melding til DSB. Dette for å bidra til at direktoratet får en bedre oversikt over risikobildet i hele landet. En slik oversikt skal blant annet danne grunnlaget for gjennomføring av risikobasert tilsyn, vurdering av trender og utvikling innenfor ulike bransjer og landsdeler samt angi på hvilke områder det foreligger behov for veiledning og informasjon. Meldingen skal sendes direktoratet i rimelig tid før utstyr og anlegg tas i bruk. Dersom det skal bygges nytt anlegg som skal benyttes ved håndtering av farlig stoff, skal melding sendes i rimelig tid før bygging påbegynnes. På den måten kan kommunen og DSB gjennomføre tilsyn i både prosjekterings- og byggefasen. Skjema for elektronisk melding om farlig stoff vil bli lagt ut på og på ved forskriftens ikrafttredelse. Det er utarbeidet en egen veiledning for melding om farlig stoff som vil bli publisert på hjemmesiden til DSB ved forskriftens ikrafttredelse. Nettbasert tilgang for virksomhetene til å oppdatere egne data skal muliggjøre enklere oppdatering. Formålet med dette er at det til enhver tid skal foreligge korrekt informasjon. Opplysningene i meldesystemet vil gjøres tilgjengelig for kommunene slik at de får en samlet oversikt over farlige stoffer i egen kommune. Innkomne meldinger vil også danne grunnlag for oppfølging og tilsyn fra både kommunen og DSB. 2.4 Plikter i virksomhet Generelle krav til virksomheter I 12 første ledd videreføres prinsippet om at risikoen skal reduseres til et nivå som med rimelighet kan oppnås (ALARP). Etter 12 annet ledd skal det utarbeides en situasjonsplan samt nødvendige sikkerhets- og driftsinstrukser. Nytt i utkastet til forskrift er at det stilles krav til at sikkerhets- og driftsinstrukser skal være på norsk og i tillegg på et språk som ansatte og andre berørte i virksomheten forstår når disse ikke forstår norsk Risikovurdering I utkastet 13 heter det at virksomheten skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoen med hensyn på de farlige stoffenes egenskaper. Vurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger. Med utgangspunkt i vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Med unntak av referansen til uønskede tilsiktede handlinger er bestemmelsen en videreføring av gjeldende rett. Bakgrunnen for presiseringen om at risikovurderingen også skal omfatte uønskede tilsiktede handlinger er en økende oppmerksomhet rundt krav om bedre sikring av farlig stoff. Dette for å forhindre tyveri, sabotasje eller misbruk av farlig stoff som kan sette menneskeliv i fare. 8

9 2.4.3 Grunnleggende forebyggende sikkerhetstiltak i virksomheter Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter bygger på prinsippet om internkontroll. Det er uttalt i forarbeidene til loven at risiko- og sårbarhetsanalyser skal benyttes som beslutningsgrunnlag og dokumentasjon på forsvarlig sikkerhetsnivå. Likevel finner direktoratet at det må oppstilles enkelte grunnleggende forebyggende sikkerhetstiltak jf. utkastet 14. Kravene er i stor grad en videreføring av gjeldende rett i de fire forskriftene som nå slås sammen. Nytt i 14 nummer 4 er at det stilles særskilte krav til håndtering av reaksjonsfarlig stoff Arealmessige begrensninger I henhold til utkast til ny forskrift 15 skal det etableres arealmessige begrensninger rundt utstyr og anlegg der dette er nødvendig for å sikre omgivelsene på en tilfredsstillende måte. Denne bestemmelsen er en videreføring av tilsvarende bestemmelser i gjeldende forskrifter. I utkastet er det imidlertid presisert at det er hensynet til om omgivelsene er tilfredsstillende sikret som er avgjørende for om arealmessige begrensninger skal etableres. Vurderinger vedrørende behovet for arealmessige begrensninger vil for øvrig henge sammen med risikovurderingen etter 13. Arealmessige begrensninger fastsettes etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Virksomheten må derfor henvende seg til kommunen for å få de arealmessige begrensninger formelt etablert. Slike arealmessige begrensninger vil blant annet. kunne være restriksjoner i utnyttelsen av nabogrunn, som for eksempel forbud mot boligbygging, forbud mot installasjoner med mange personer og forbud mot virksomhet som øker sannsynligheten for store konsekvenser ved en ulykke Samtykke fra DSB Utkast til ny forskrift 16 er en ny bestemmelse, og må sees i sammenheng med at ordningen med tillatelser avvikles. Virksomheter som omfattes av 16 er virksomheter som omfattes av storulykkeforskriften, virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip og virksomheter som transporterer farlig stoff i rørledninger med trykk høyere enn 16 bar. I tillegg til de klart definerte virksomhetene er det innført en bestemmelse i fjerde ledd som gir DSB adgang til å kreve samtykke i særskilte tilfeller. Bakgrunnen for innføringen av regelen er at DSB ønsker å komme i dialog med denne typen virksomheter på et så tidlig tidspunkt som mulig. Samtykke skal innhentes fra DSB for å blant annet sikre at hensynet til tredjeperson er tilfredsstillende ivaretatt. DSB vil ved vurderingen av om samtykke kan gis blant annet ta hensyn til virksomheten og anleggets plassering i forhold til omgivelsene rundt, som for eksempel skoler, barnehager, boligområder, kritisk infrastruktur, verneverdig bebyggelse m.m. DSB vil også vurdere planlagte tekniske og organisatoriske sikkerhetstiltak ved virksomheten. Dersom samtykke gis, vil dette kunne skje på nærmere vilkår. For virksomheter som omfattes av 16 gis det i overgangsbestemmelsene et midlertidig samtykke. Disse virksomhetene vil bli tilskrevet og informert særskilt i forhold til videre saksgang med tanke på å innhente samtykke Nabovirksomheter I utkast til forskrift 17 heter det at nabovirksomheter som hver for seg håndterer farlig stoff der en hendelse kan få konsekvens for nabovirksomhet, skal utveksle informasjon og samordne tiltak slik at sikkerheten blir ivaretatt. Dette er videreføring av gjeldende rett. I etterkant av Vest Tank-ulykken i Gulen kommune i 2007, har en rekke berørte myndigheter i fellesskap utarbeidet en rapport om hendelsen. Erfaringene fra ulykken viste behovet for at også virksomheter som ikke omfattes av storulykkeforskriften bør informere omgivelsene om risikoforholdene knyttet til håndtering av farlige stoffer. DSB utreder nå et slikt informasjonsbehov 9

10 nærmere og ber særskilt om høringsinstansenes syn på om det bør innføres en generell informasjonsplikt for alle virksomheter som håndterer farlige stoffer Beredskapsplikt Kravet i utkast til forskrift 18 annet ledd om å samordne beredskapsplanen med offentlige beredskapsplaner er foreslått å gjelde kun for meldepliktige virksomheter. Dette er en begrensning i forhold til gjeldende bestemmelse i forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff 20, slik at virksomheter som har små mengder farlig stoff ikke nødvendigvis trenger å samordne sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner. I henhold til utkast til forskrift 18 tredje ledd presiseres det at beredskapsplanen skal jevnlig oppdateres da dette ikke er tydelig nok i gjeldende regelverk. Tilsvarende gjelder i femte ledd der det presiseres at beredskapen skal øves regelmessig. Dette er viktig for å sikre at beredskapsplanen fungerer etter sin hensikt og at virksomheten kan håndtere de uhellssituasjoner som kan inntreffe Varsling og rapportering av uhell og ulykker I henhold til utkastet 19 første ledd skal virksomheten umiddelbart varsle DSB om større ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg. Denne bestemmelsen er en videreføring av forskrift om brannfarlig eller trykksatt stoff 23. Fristen for å sende slikt varsel er imidlertid skjerpet fra å være så snart som mulig til umiddelbart. Dette fordi varselets formål er å gi direktoratet tilstrekkelig kunnskap om hendelsen slik at det kan gis korrekt informasjon til både publikum, media og departementet. Virksomheter skal også etablere et system for registrering av uhell og ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff og tilhørende utstyr og anlegg jf. 19 annet ledd. I henhold til tredje ledd skal uhell og ulykker rapporteres til DSB innen åtte dager. Rapporten skal inneholde en beskrivelse av hendelsen, analyse av årsaken til hendelsen og opplyse om hvilke tiltak virksomheten vil iverksette for å forhindre slike hendelser i fremtiden. Dersom det er tidkrevende å avdekke årsaken til hendelsen, kan rapporten som skal sendes DSB innen åtte dager være av foreløpig karakter. Bestemmelsen er en videreføring av gjeldende rett med unntak av to forhold. Det ene er at fristen for innsendelse av rapport er presisert til å være innen åtte dager. Dette er forøvrig samme frist som ved rapportering av uhell ved transport av farlig gods. Det andre er at kravet om rapportering av tilløp til hendelser som kunne ha ført til en ulykke eller alvorlig uhell ikke er videreført i utkast til forskrift. 2.5 Avsluttende bestemmelser Tilsyn I utkast til forskrift 21 første ledd heter det at kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i forskriften blir overholdt. Kommunen kan føre tilsyn i alle faser, herunder byggefase. DSB vil gi kommunene tilgang til en oversikt over virksomheter som har plikt til å melde i henhold til utkast til forskrift 11 slik at kommunen kan utøve et risikobasert tilsyn på en mest mulig hensiktsmessig måte. I den forbindelse vil DSB bruke ressurser på å veilede kommunene samt utarbeide sjekklister og annet materiell som kan benyttes under tilsyn. I tillegg fører DSB alene eller i samarbeid med kommunen tilsyn med virksomheter som representerer en betydelig risiko eller der DSB anser det som nødvendig for å ha oversikt over risiko knyttet til håndtering av farlig stoff, jf. utkast til ny forskrift 21 annet ledd. Dette kan for eksempel være virksomheter lokalisert nær områder der tredjeperson ferdes, bransjer som har vært utsatt for uhell og ulykker, eller bransjer som er i sterk vekst. I tillegg til dette fører DSB tilsyn etter storulykkeforskriften. 10

11 3 Økonomiske og administrative konsekvenser 3.1 Konsekvenser for privatpersoner og virksomheter Utkastet bygger i all hovedsak på gjeldende rett, men det innføres også noen nye plikter som nevnt innledningsvis i punkt 2.1. Utvidelsen av kompetansekravet til å omfatte enhver som prosjekterer, produserer, installerer, kontrollerer og vedlikeholder utstyr og anlegg, vil kunne medføre noen ekstra kostnader for den enkelte i form av kursavgift eller lignende. I et samfunnsperspektiv anses kostnadene imidlertid for å være ubetydelige i forhold til den sikkerhetsgevinst som oppnås. De fleste av virksomhetene som blir berørt av at forskriften utvides til å gjelde reaksjonsfarlige stoffer, er allerede underlagt brann- og eksplosjonsvernloven ved at de for eksempel også håndterer brannfarlig eller trykksatt stoff. De er dermed allerede underlagt tilsyn og saksbehandling med hensyn på sikker drift. Det vil imidlertid være anslagsvis 50 virksomheter som tidligere ikke var omfattet av denne loven som nå blir omfattet. Disse virksomhetene vil allerede være omfattet av internkontrollforskriften og de krav som stilles til risikokartlegging og risikoreduserende tiltak. Gjennom en helhetlig forvaltning vil man få gevinst i form av redusert risiko. Det konkluderes derfor med at de administrative og økonomiske konsekvensene for næringslivet totalt sett er fullt ut akseptable. Som nevnt skal dagens ordning med tillatelser avvikles og et nytt meldesystem innføres. Overgangen fra et tillatelsessystem til et meldesystem, vil i all hovedsak antas å medføre tilsvarende tids- og ressursbruk som i dag. 3.2 Konsekvenser for forvaltningen Avviklingen av ordninger med tillatelser vil medføre frigjøring av ressurser i kommunen. Dette både i forbindelse med utstedelse av tillatelser på kommunalt nivå, og i forbindelse med uttalelser kommunen avgir der DSB gir tillatelser i dag. De frigjorte ressursene forutsettes benyttet til utøvelse av et risikobasert tilsyn. Dermed antas belastningen å bli som i dag. Ny forvaltningsmodell vil derfor ikke påføre kommunen økte kostnader, verken med hensyn til personell eller økonomi. Iverksettelsen av den nye forskriften vil medføre en mer risikobasert forvaltning i samsvar med de føringer som er lagt i brann- og eksplosjonsvernloven. Avviklingen av ordningen med tillatelser vil medføre en omlegging av ressursbruken i direktoratet. Ressurser som i dag benyttes til saksbehandling frigjøres til utarbeidelse av veiledninger, risikobasert tilsynsvirksomhet og overvåking av risiko knyttet til håndtering av farlig stoff. Resultatene fra tilsyn vil, sammen med innkomne meldinger og uhellsrapporter, vise utviklingstrender og det til enhver tid gjeldende risikobildet i samfunnet i tilknytning til håndtering av farlig stoff. På bakgrunn av dette vil direktoratet kunne vurdere behovet for veiledning og informasjonstiltak, som for eksempel avholdelse av seminarer for kommuner og ulike grupper som berøres av regelverket, utarbeidelse av skriftlig veiledningsmateriell, informasjonskampanjer rettet mot forbrukere osv. 11