US-SAK NR: 24/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: TONJE GRAVE SAKSBEHANDLER: TONJE GRAVE ARKIVSAK NR: 09/218 FUNDRAISING VED UMB RAPPORT FRA MULIGHETSSTUDIE (BRAKELEYRAPPORTEN), 1. gangs behandling. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg: Brakeleys Final Report. (Uoff. paragraf 23) Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret tar Brakeleys rapport med mulighetsstudie for fundraising til etterretning. 2. Universitetsstyret gir følgende retningslinjer for videre arbeid med fundraising ved UMB: Ås, 16.02.2010 Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør
a) Saksfremlegg Innledning og bakgrunn Universitetsstyret bestilte i mai 2009 en utredning av UMBs muligheter for fundraising (US-sak 74/2009). Konsulentselskapet Brakeley fikk i oppdrag å gjennomføre en grundig vurdering av behov, muligheter og utfordringer for fundraising ved UMB. Brakeleys sluttrapport datert november 2009 følger vedlagt. Rapporten legger til grunn at økning av ekstern finansiering gjennom økte offentlige overføringer generelt og fra den private sektoren gjennom fundraising spesielt, er svært viktig for at UMB skal kunne bidra til å styrke norsk næringsliv og løse globale humanitære problemer inneværende tiår. Samtidig vil eventuell planlegging og gjennomføring av systematisk fundraisingsarbeid være en ressurskrevende prosess. I første omgang må man derfor vurdere om man skal prioritere å utvikle planer og økonomiske beregninger for oppstart av en slik kampanje. Brakeley rapportens analyse og anbefalinger Brakeley gir sine anbefalinger om videre arbeid med utgangspunkt i erfaringer fra andre relevante fundraisingsprosjekter, samt følgende fakta og analyser fra eksterne og interne intervjuer: Om strategisk fokus på fundraisingsarbeidet UMBs fundraisingskampanje må bygge på et fåtall sterke fundraisingsbehov for å bli vellykket. Områder som trekkes frem er matsikkerhet, klima og energi (spesielt bioenergi). Næringslivet vektlegger også strategiske rekrutteringer, (gave)professorater, doktorander og PhDstudenter som interessante finansieringsobjekter. Om situasjonen i Norge vs andre nordiske land Fundraisingssituasjonen i Norge kan sammenliknes med situasjonen i Sverige da strukturert og langsiktig fundraising for forskning og utdanning startet der på midten av 1990-tallet. Til tross for liten tro på potensialet og utbredt skepsis til privat finansiering av forskning, ga disse kampanjene gode resultater. (For eksempel Chalmers i Gøteborgs første kampanje som ga 340 millioner svenske kroner.) I Finland gjennomfører nesten samtlige universiteter og høgskoler fundraisingskampanjer, og i Danmark intensiverer nå universitetene sitt arbeid for å hente midler fra privat sektor. Om økt fokus på CSR (Corporate Social Responsibility) Det ser ut til at norske virksomheter har sterkt fokus på samfunnsansvar, noe som er en viktig motivasjonsfaktor for donasjoner. Dette kan åpne muligheter for interessant samarbeid mellom UMB og enkeltbedrifter. Om fundraising i nedgangstider Den globale økonomiske situasjonen har hatt en viss negativ effekt på donasjoner fra firmaer, men har ikke påvirket omfang av gaver fra stiftelser eller enkeltpersoner. Man kan diskutere om det innebærer at det ikke er hensiktsmessig å begynne fundraising i lavkonjunktur. Det påpekes imidlertid at relasjonsbygging til næringsliv og andre potensielle finansiører er spesielt viktig i nedgangstider, da dette handler om langsiktig relasjonsbygging. Som et av de eksterne intervjuobjektene uttrykte det er det kjempeviktig å satse i lavkonjunktur. Det holder ikke bare å komme og tigge penger i tider med høykonjunktur fordi fundraising handler om langsiktig relasjonsbygging og gjensidig respekt, og dette er det ikke alle universiteter som forstår.. Det anbefales derfor at UMB tar initiativ til å bygge langsiktige relasjoner med næringslivet, samtidig som man aksepterer at det i nedgangstider kan ta tid før arbeidet resulterer i finansielt samarbeid og bidrag.
Om viktigheten av forankring Intern kultivering og motivering for fundraising er meget viktig i forbindelse med planlegging og oppstart av hovedkampanje i 2011. Det er av stor betydning at rektor og øvrige ledere setter av tid til dette. Det ble for øvrig uttrykt stor tillit i sittende rektors arbeid med samfunnskontakt og hans relasjonsbyggende evner overfor privat sektor. Dette er det viktig å ivareta i videre arbeid. Det er for øvrig vesentlig å informere og motivere ansatte både ved UMB og NVH for felles relasjonsbygging og fundraisingsarbeid. Videre må man ha planer for arbeid mot det nye fellesstyret og NVHs styre. Om visjon, strategi og mål ifht fundraisingsbehov Til tross for at det påpekes at UMBs fagprofil er i tråd med regjeringens forskningspolitikk, ønskes en tydeligere formidling av hva som er UMBs visjon på området. Det anbefales at UMB tydeliggjør universitetets fremtidsambisjoner og internasjonale samarbeidspartnere. Videre er det behov for sterkere fokus på færre strategiske satsingsområder som kan inngå i en større fundraisingskampanje, og klarere definisjon av universitetets mål. Om UMBs image og merkevare Det er nødvendig å videreutvikle kommunikasjonsstrategien for bedre formidling av forskningsresultater. Videre må universitetet bygge samarbeidsallianser både med nasjonale og internasjonale akademiske institusjoner. Det er også viktig å utvikle UMB til Norges ledende ekspertorganisasjon innen visse strategiske klima- og miljøområder, samt innen humanitære problemstillinger som påvirker milliarder av mennesker (for eksempel tilgang til rent vann og mat). På bakgrunn av sine funn gir Brakeley følgende anbefalinger: 1) UMB bør snarest mulig starte planleggingen av en fundraisingskampanje. Planarbeidet bør gjennomføres gjennom hoveddelen av 2010. 2) UMB bør starte en bredt anlagt fundrasingskampanje i begynnelsen av 2011 som inneholder attraktive fundraisingsprosjekter som er identifisert i utvalgsprosessen i 2010. Kampanjen bør vare i tre år fra starten av 2011 til slutten av 2013. Nøyaktige økonomiske mål for kampanjen må defineres i planleggingsfasen, men det antydes at en riktig målsetting vil kunne være 125 millioner kroner over en treårs periode. 3) Parallelt med planleggingsfasen bør LIV Levende utnyttes til et fundraisingspilotprosjekt og fundraisingsarbeidet for dette bør starte så snart som mulig i 2010. Hovedmål for pilotkampanjen bør være å reise 50 millioner til oppstart og realisering av første trinn av forskningsformidlingssenter på Campus Ås og å berede grunnen for hovedkampanjen. Pilotkampanjen vurderes lagt inn i hovedfundraisingskampanje ved oppstart i 2011. Universitetsdirektørens kommentarer I vurderingen av om man skal gå videre med fundraisingsarbeidet ved UMB synes det relevant å utdype universitetets styrker og svakheter i denne sammenheng, i tillegg til hvilke utfordringer og muligheter en slik satsing vil kunne skape. Dette innebærer blant annet å vurdere innsatsfaktorene opp mot mulig gevinst ved fundraisingsarbeidet.
Potensial I Brakeleyrapporten heter det at det er et betydelig potensial for å reise eksterne midler til forskning og forskningsformidling ved UMB. Rapporten anbefaler en hovedfundraisingskampanje for å styrke finansiering av forskning, samt formidling av forskningsresultater på strategiske områder som matsikkerhet, klima og energi. Prosjektet LIV levendes byggetrinn 1 anbefales brukt som pilot for fundraising i 2010, for så eventuelt å integreres i hovedfundraisingskampanjen som starter 2011. Brakeley vurderer det som realistisk å reise 50 millioner i pilotprosjektet, og deretter 125 millioner gjennom hovedfundraisingskampanjen over en tre års periode. Målet for en mulig hovedkampanje ble justert ned fra et opprinnelig anslag på 150 millioner kroner på bakgrunn av stor kultiveringsavstand og til dels liten kunnskap om UMB i deler av nærings- og samfunnsliv. Flere av nærings- og samfunnslivsrepresentantene som ble intervjuet var imidlertid godt kjent med sammenfallet mellom UMBs profil og regjeringens forskningspolitikk, noe som trekkes frem som en styrke i fundraisingssammenheng. Universitetsdirektøren deler deres vurdering av at UMBs fokus på sentrale områder som klima, miljø, bioenergi, matsikkerhet og biologisk mangfold er spesielt godt egnet for å generere midler til forskning og utvikling. Ressurser og lederkapasitet Som rapporten fremhever, vil satsing på ekstern finansiering gjennom fundraising fordre ekstra innsats og ressurser fra UMBs side. Denne tid- og ressursbruken kan være et argument mot å satse på en omfattende fundraisingskampanje i en periode da universitetet har betydelige utfordringer blant annet knyttet til utbedring av eksisterende bygningsmasse og fusjonen med veterinærmiljøet. Det kan være en utfordring at en slik kampanje fordrer at både rektor og øvrig ledelse ved universitetet støtter opp omog bruker tid og ressurser på arbeidet, noe som kan trekke noe lederkapasitet i en krevende periode. Til tross for at UMB allerede både har kapasitet og kompetanse på dette området, vil det være behov for en medarbeider med dedikert fokus på fundraising. Denne stillingen vil kunne redusere belastning på toppledelse og sikre fremdrift, koordinering og forankring av prosessen i organisasjonen. Det finnes for øvrig allerede i dag en del kompetanse og personale med solid næringslivsnettverk flere steder i organisasjonen. Brakeleyrapporten påpeker at dette er ressurser og innsats som med fordel kan koordineres bedre, og som også vil kunne tilføre et fundraisingsprosjekt kraft og kompetanse. Merkevarebygging og kultiveringsavstand Brakeleyrapporten trekker også frem at det kan være en utfordring at UMB står svakt som merkevare og at det er liten samfunnsmessig bevissthet rundt universitetets rolle og profil. Dette kan bidra til å gjøre kultiveringsavstanden til næringslivet større, og dermed føre til at fundraisingsarbeidet blir mer krevende enn ønskelig. På den annen side vil kultiveringsarbeidet, som gjøres motivert av en fundraisingsambisjon, kunne bidra til å styrke UMBs relasjoner til sentrale aktører innen både nærings- og samfunnsliv, noe som igjen vil styrke universitetets posisjon generelt. Alumniarbeid Det samme gjelder alumniarbeidet som bør styrkes for å sikre vellykket fundraising. Det arbeides allerede med tiltak og planer for mer systematisk pleie av tidligere studenter. En fundraisingssatsing vil kreve styrket innsats på dette området. Økt fokus på almuniarbeid er imidlertid ønskelig og kan virke positivt uavhengig av fundraisingsprosessen, for eksempel ved at alumnier kan knyttes tettere opp mot nåværende studenter, eller ved at de gjennom sine yrkesroller styrker UMBs generelle næringslivs- og samfunnskontakt. Det vil også kunne gi økt søkning til UMBs etter- og videreutdannigstilbud.
LIV levende Bruk av LIV Levende som pilotprosjekt vil kunne bidra til å etablere en viktig plattform for forskningsformidling, noe som igjen vil gi positiv effekt for hovedkampanjens fundraising til forskningsformål. LIV Levende regnes av Brakeley som et godt egnet og tydelig avgrenset pilotprosjekt for fundraising. Dette prosjektet er kommet så langt at fundraisingsarbeidet kan igangsettes umiddelbart innen rammen av tidligere tildeling fra universitetsstyret. Parallelt kan man starte planlegging av hovedkampanjen med foreslått oppstart 2011. Gjennom LIV Levende skapes også en formidlingsarena som vil være et viktig virkemiddel for synliggjøring av UMBs forskning, noe som igjen vil styrke grunnlaget for hovedkampanjen og senere fundraisingsarbeid. Samtidig ivaretar prosjektet den tredje pilaren i universitetets samfunnsoppdrag slik det er definert av myndighetene; formidlingsansvaret. Det nye universitetet vil for øvrig også ha behov for den felles formidlingsarena og det møtestedet som LIV levende representerer. NVH har allerede takket ja til å delta i arbeidsgruppen, og det er grunn til å tro at felles utvikling av arena for forskningsformidling vil kunne bidra til positiv felles kulturbygging ettersom dette engasjementet utvides. Tidsaspekt Selv om enkelte andre universitet i motsetning til UMB har betydelige ekstern finansiering gjennom gaver og donasjoner vil UMB vil kunne få et konkurransefortrinn ved å være den første virksomheten i UH-sektoren som starter systematisk fundraisingskampanje etter modell fra andre nordiske og internasjonale universiteter. Brakeley anser det som viktig å holde moment i prosessen blant annet ved å komme i gang med identifisering av forskningsområder og -prosjekter som er egnet for fundraising. Det vil imidlertid ikke representere noe betydelig problem om man, på bakgrunn av bemanningsbehov og øvrige prosesser ved universitetet, får en faseforskyving slik at en eventuell hovedkampanje starter i løpet av 2011 i stedet for ved begynnelsen av året. Universitetsdirektørens vurdering Gjennom Brakeleyprosessen har det vært gjennomført en grundig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til fundraising ved UMB. Arbeidet viser potensial for ekstern finansiering som vil kunne være viktig for universitetet i årene som kommer, men som også vil fordre betydelig planlegging og ressurser fra universitetets side. I og med at dette også vil fordre innsats og engasjement fra universitetsledelsen kommende periode, ber Universitetsdirektøren styret vurdere hvordan man kan sikre tilfredsstillende forankring for eventuelt videre arbeid med fundraising og i hvilken grad sittende styre vil binde opp kommende styre gjennom sitt vedtak. Avhengig av styrets vurdering av spørsmålet ser universitetsdirektøren følgende mulige oppfølginger av den gjennomførte mulighetsstudien for fundraising: 1) Styret tar rapporten fra Brakeley til etterretning og gir universitetsdirektøren i oppdrag å følge den opp ved å utarbeide og legge frem forslag til videre arbeide med pilot og hovedkampanje, samt økonomisk estimat for dette. Dette legges frem for styret i forbindelse med budsjettrevisjon juni 2010. 2) Styret tar rapporten fra Brakeley til etterretning og gir universitetsdirektøren i oppdrag å følge den opp ved å utarbeide og legge frem forslag til videre arbeide med pilot og hovedkampanje, samt økonomisk estimat for dette. Dette legges frem for det neste universitetsstyret etter at det er tiltrådt. 3) Styret tar rapporten fra Brakeley til etterretning, men velger ikke å følge opp arbeidet.
Vedlegg: Brakeley rapporten i fulltekst (Uoff. paragraf 23)