PROSJEKTRAPPOR. "Buorre be

Like dokumenter
Sivatas og Elefantparaden. Prosjektrapport Base 4 Januar, Februar og Mars 2019

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

TILBAKEBLIKK FEBRUAR

Månedsplan for mars. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 3. mars. 5. mars. Turdag, vi går mars. Turdag, vi går til Vitenfabrikken. 19.

Tilbakeblikk på februar Fossefallet 2019

PROSJEKTRAPPORT. Base 3 "Boblende glede og sug i magen"

Progresjonsplan Trollungene

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "Så rart"

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

Halvårsplan Myggen våren 2019

Marspost for Bukkene Bruse 2019

Som et resultat av barnas store interesse for reinsdyr, har vi gjennom hele januar jobbet med å lage vårt eget reinsdyr! Og hva er vel mer naturlig

MÅNEDSPLAN BUKKENE BRUSE MARS 2017

Månedsplan. Hva Hvordan vi arbeider/metode Hvorfor

På Løveklippen sier vi Namastè til hverandre når vi møtes om morgenen. Det betyr hei på Nepalsk. Vi er godt i gang med årets Forut barneaksjon.

Månedsbrev fra Parsellhagen: I februar har vi:

Hva har vi gjort i februar:

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR Uke MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 5 1. Lesegrupper Utelek. 10. Lesegrupper. 17. Lesegrupper. 24.

PROSJEKTRAPPORT, BASE 3

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for mars 2019

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Kommunikasjon, språk og tekst

Prosjektrapport Hva gjemmer seg her? Base 3

PROSJEKTRAPPORT Base 1 "På hjul"

MÅNEDSPLAN FOR PYRAMIDEN PERIODEN 01. mars T.O.M. 31. mars 2016

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSPLAN FOR MÅNEN mars 2015

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

MÅNEDSBREV SEPTEMBER

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høsten 2011

PROSJEKTRAPPORT Base 3 "Høy puls"

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Progresjonsplan fagområder

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Mål: La barna oppleve glede ved å ferdes i naturen, og få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2016 HJØRNETANNA

Månedsbrev desember for Småbarnsfløyen

GRØNNPOSTEN FEBRUAR 2015

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

HÅ KOMMUNE Nymannsbråtet barnehage

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

FEBRUAR 2018 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Plan for Vestavind høsten/vår

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Pedagogisk tilbakeblikk

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag

August Grandehagen Barnehage 4 FERIE 1 FERIE 3 FERIE 7 FERIE 5 FERIE 2 FERIE 6 FERIE. 8 Planleggin gsdag. Foreldre møte kl.18.

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Barnehage Drama 1-6 år 2014 TROLLFJELL HER NORD

Må nedsbrev for pålettene november 2018

PERIODEPLAN FOR REVEBARNA

MÅNEDSPLAN FOR MAI 2015 HJØRNETANNA

SIVATAS OG ELEFANTPARADEN Prosjektrapport Base 3 Januar, februar og mars 2019

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

Periodeplan for februar 2019

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

Årshjul Breivika studentbarnehage :

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Januar 2018 Småtussene

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Tilbakeblikk fra Jordbær - februar 2016

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Månedsplan\ Goliat. Oktober UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 40 2 Grupper: Kreps sos.komp\gruppe Barn født 2013\2014 på tur.

August Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt

Plan for Sønnavind

07.00 BARNEHAGEN ÅPNER De voksne tar imot barna i garderoben RYDDETID Vi rydder avdelinga/uteområdet

MÅNEDSBREV OKTOBER. Maurtuå

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

AUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!

4 Ski og akedag i. 5 Turdag 30. 0g. Forming Bursdager Foreldremøter/ foreldrekaffe Merry 6 år aktiviteter 2 Tur til

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, Avdeling Kjillarstuggu

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Periodeplan for harebarna mars og april 2014.

Transkript:

PROSJEKTRAPPOR Bas "Buorre be

RT se 3 eavi" INNHOLD Prosjektrapport Base 3 Side Mål 1 Organisering og rammer 1 Beskrivelse og gjennomføring 2-4 Erfaringer fra prosjektet 4 1

PROSJEKTRAPPORT BASE 3 Buorre beavi Mål Barna skal få innsikt i samenes kultur og levemåte. Utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn. Organisering og rammer Vi har arbeidet med prosjektet tirsdager,onsdager og torsdager. Vi er 25 barn i alder 2-5 år. Barnegruppen har vært delt i to grupper. Prosjektarbeidet har foregått både ute og inne, vi har tatt i bruk leirplassen og nærområdene rundt barnehagen. Beskrivelse av gjennomføring I forkant av prosjektet laget vi en fremdriftsplan. Vi startet med å bli kjent med samene, men vekslingen mellom samekulturen og strilekulturen har foregått gjennom hele prosjektet. Vi har jobbet tverrfaglig der alle fagområdene går inn i hverandre, flere fagområder vil ofte være representert samtidig med hovedfokuset denne perioden har vært områdene "Kommunikkasjon,språk og tekst", "Etikk, religion og filosofi" og "Nærmiljø og samfunn" Fagområdene Vi ser på likheter og ulikheter med det samiske og norske flagget. Vi bygget lavoer som dyrene kunne bo i. Kommunikkasjon,språk og tekst Vi startet med å finne ut hvor samene bodde, og til det brukte vi nettet og smart boarden. Vi fant ut at det bodde samer i fire land, Norge, Sverige. For at barna skulle få et innblikk i hvordan de levde fikk barna se en film som het "Hvis jeg var deg" der en gutt fra Fredrikstad bodde hos en familie i Kautokeino i en uke og deltok i familiens hverdag med reinsdyrsdrift. Barna har blitt kjent med det samiske flagget, der fargene i flagget er hentet fra den samiske drakten (kofte) og representerer de fire landene hvor samene bor. Det er blitt fortalt eventyr om nordlyset og en dag ble lysene slått av i rommet og vi opplevde nordlyset via smartboarden, det ble en magisk stund. Vi har hørt på samisk musikk, barna har joiket og lært seg Fader Jakob på både samisk og svensk. De har også lært seg noen samiske ord. Parallelt med dette har vi snakket om hvor vi bor og at vi bor på en øy. Vi har laget et kart over Askøy og fant ut hva de ulilke stedene heter der vi bor. V i undret oss over hvordan det var å bo på Askøy før broen kom. Tur til leirplassen. Vi utforsker nærmiljøet. 2

Disse undringene kom til uttrykk i leken der det ble laget en øy med broforbindelse til fastlandet, båter som kjørte under, biler over, noen dro på fisketur og innviterte hverandre på fiskemiddag. Vi har sett bilder og film fra "gamle dager" hvordan de levde før og hvordan de var kledd. Barna kledde seg ut i "gamle klær" og vi sang og dramatiserte sangen "Vi er to små gamle damer " Vi har brukt litteratur og konkreter for å støtte barna i å bygge begeper og språk. Vi har brukt bilder for å ha et visuellt utgangspunkt gjennom hele perioden. Etikk, religion og filosofi Vi gjør klar røren med blodpannekaker. De smakte veldig godt! Samefolkets dag den 6. februar ble markert med en felles temafest på Leirplassen sammen med base 4. Vi hadde ulike aktiviteter som å kaste lasso, joike, grille marshmellows og tautrekkingkonkuranse mellom basene. Vi fikk også besøk av Ante Valante som viste stor glede over at vi markerte nasjonaldagen hennes. Barna fikk servert Bidos med reinsdyrkjøtt som er en tradisjonell samisk festmat. De aller fleste likte det. Vi har i dette prosjektet tatt utangspunkt i mangfoldet vi har på vår base. Vi har barn og voksne med tilknytning til Sverige, Polen og Brasil for å lære litt mer om deres kultur har vi sett på bilder, hørt på musikk og lært oss noen regler og sanger. Nærmiljø og samfunn "vi er to små fine damer" Vi bor på en øy og vi trenger en bro for å kjøre til byen. Barna har fått et innblikk i hvordan de levde på Askøy før. Vi har snakket om at vi bor på en øy. Før var det ingen bro, da måtte vi ta fergen eller ro når vi skulle ut å reise og nå kan vi både ta fergen og kjøre over broen. De fisket, og dyrket poteter, grønnsaker og blomster. De dyrket og fanget den maten de selv trengte. Mange rodde til byen og solgte varene til Bergenerene. Ordet "søtstril" hørte vi en dag og da måtte vi jo finne ut hva det betydde. Vi fant ut at det var betegnelsen på en stril som rodde til byen med melken og dersom melken ikke var surnet inne han kom frem var han er søtsrtril. Vi har sett bilder av samenes festdrakt og Askøy sin festdrakt, snakket om ulikheter og likheter i draktene. Da spørsmålet kom om hvilken som var finest var det enighet om at det var den fargerike koften til samene. 3

Evaluering Vi har vært observang på baras nyskjerrighet og interesser. Vi har tilrettelagt for variasjon a formidling der barna har fått utfolde seg både grov og finmotorisk verbalt og visuellt. Vi har gjennkalt fra opplevelser og har hatt gode samtaler med hverandre. Vi har vært lydhøre ovenfor barnas innspill, lyttet til det de vil formidle og tatt hensyn til dette i vårt videre arbeid med prosjektet. Barns medvirkning har vært viktig for oss, så da en gutt i gruppen lurte på om vi kunne lage blodpannekaker søkte vi på nettet etter oppskrift og avsluttet prosjektet på ufo lekeplassen med å steike blodpannekaker på bålpann. "jeg liker ikke så mye syltetøy" kom det fra en liten gutt da ha så fargen på pannekakerøren. Barna har tatt med seg den nye kunnskapen inn i rolleleken sin. "Jeg vil være reinsdyr" sier en jente, ja nikker en annen - og jeg vil være han som eier reinsdyret. Da må du prøve å fange med med lassoen din, sier reinsdyret og smiler lurt til vennen sin. Huset vårt og ulike kasser har gitt førstehåndserfarniger med ulike rom og romfølelse. Prosjektplanene har vært gjennomførbar og rammene for prosjektet har vært bra. Dette har vært et spennende prosjekt for både barn og voksne. Bossbolen er et fast innslag i uken. Barna gjenkaller bussturen gjennom bilder. 4