Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Like dokumenter
Psykososial helse e,er hjerneslag

Psykososial rehabilitering etter hjerneslag erfaringer fra en intervensjonsstudie

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Introduksjon til ny veileder: Kognitiv tilnærming. Thomas Johansen Møteplassen, Oslo 21. November 2017

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus

Helsefremmende oppvekst

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Nyhetsbrev juli: Frisklivssentralen i Verdal

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Musikk og eldrehelse

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Senter for psykisk helse og rus

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Hverdagsaktivitet når livet røyner på.

ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? Monica Eftedal, dr.polit.

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Brukermedvirkning i forskning

Alderdommen bedre enn sitt rykte?

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen

Om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018

Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Psykisk helse og kognisjon

Aspekter rundt pårørenderolle ved Huntingtons sykdom

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hva kan lette omsorgsbelastning for pårørende - kjønnsforskjeller

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Bred geriatrisk vurdering som terapeutisk hjelpemiddel hos gamle med kolorektalkreft. Nina Ommundsen,

HVA VET VI- HVA HAR VI GJORT- HVA PLANLEGGER VI? HVA VET VI HVA TRENGER VI KUNNSKAP OM?

Har noen sovet dårlig i natt kanskje noen har barn som har holdt dere våken eller at dere har mye å tenke på?

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Risør Frisklivssentral

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

Vurderingskriterier for programområde: Vg2 Helsefagarbeider Programfag HEA2001 -Helsefremmende arbeid

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag

AFASI OG KOMMUNIKASJON. Hege Riis, logoped Tlf:

Pårørende som ressurs

Kurs i forebygging og mestring av depresjon for eldre. Synøve Minde Koordinator for psykisk helse og eldre

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Samarbeide med pårørende...?

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

Medarbeiderskap, innhold og føringer.

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Nyhetsbrev juni 2012: Frisklivssentralen i Levanger

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Slagbehandlingskjeden Trondheim

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

Forskningsprogram etter 22/7. Koordineringsgruppa 28.september 2012 Inger Elise Birkeland

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume

Nevropsykoanalyse konsekvenser for behandling. Fra dinosaurer til Star Wars.

Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Hverdagsrehabilitering Resultater fra et nasjonalt prosjekt.

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

IMCR studien - en gjennomførbarhets pilot studie om et helseprogram med egeninnsats

Glimt av lykke. Ragnhild Bang Nes. Folkehelseinstituttet

Å hjelpe seg selv sammen med andre

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hvordan Kunnskapsesenterets

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Transkript:

Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere seg i meningsfulle aktiviteter, ha gode sosiale og gjensidige relasjoner samt selvfølelse, selvaksept og tro på egne muligheter» (Siri Næss)

Psykosocial well-being etter hjerneslag Vanlige symptomer: Depresjon Angst Emosjonell instabilitet Sosial isolasjon Afasi (Hackett et. al. 2008a,b; Campbell Burton et. al. 2013; Ferro et. al. 2009; Barker-Collo 2009; Kouwenhoven et. al. 2011; Engelter et. al. 2006) Colourbox.com

Konsekvenser Påvirker: Funksjonsnivå Livskvalitet Overlevelse Hyppige utfordringer: Gir opp fritidsaktiviteter Vanskeligheter med å gjenoppta arbeid Dårligere prognose for rehabiliteringen (Hackett et. al. 2008a,b; Redfern et al. 2006; Teoh et. al. 2009; Northcott & Hilari 2011; Martinsen et. al. 2013 ; Ferro et. al. 2009; Kouwenhoven et. al. 2011)

Intervensjonen Studie omhandler en psykososial intervensjon utviklet og tilpasset spesielt for slagrammede Intervensjonen er utviklet og pilottestet av medlemmer av forskergruppa med professor Marit Kirkevold som ansvarlig Utvikling og pilot dokumentert i 2 phdavhandlinger fra UiO i 2014 (Bronken 2014, Martinsen 2014)

Hovedideen med intervensjonen Helsefremmende / forebyggende fokus: Støtte den slagrammedes egne ressurser og mestringsmuligheter Empowermentfokus: De fleste slagrammede ønsker å ha / ta kontroll over eget liv og egen helse, men mange trenger kvalifisert støtte, hjelp og veiledning i utfordrende overgangsperioder

Teoretiske antagelser Helse og velvære definert som en følelse av sammenheng: Life experiences are comprehensible, manageable & meaningful (Antonovsky) Livskvalitet definert som psykososialt velvære En grunnleggende følelse av tilfredshet meningsfulle aktiviteter nære og gjensidige sosiale relasjoner en positiv selvfølelse, selvaktelse, brukbarhet og selvtilitt Historiefortelling narrativ psykologi A basic human approach to create meaning and coherence in experiences (Polkinghorne, Mattingly, Frank)

Deltakere Slagrammet over 18 år, Akutt slag innenfor de siste 4 uker Medisinsk stabile Tilstrekkelig kognitiv funksjon til å kunne delta (vurdert av legen/slagteamet) Forstår og snakker norsk. Eksklusjonskriterier: Demens, alvorlig sykdom/kortere forventet livslengde enn ett år eller ikke I stand til å gi sitt samtykke Alvorlige språkproblemer (impressiv afasi)

Rekruttering Studiedesign T1 intervju ved 1 måned Totalt antall 322 (353 8,8% frafall) Randomisering Blindet datasamling ved 1, 6 og 12 måneder etter hjerneslaget Intervensjonsgruppe 5 måneder intervensjon Kontrollgruppe Vanlig oppfølging Datasamling utføres av opplært personell / forskergruppa T2 intervju ved 6 måneder T2 intervju ved 6 måneder T3 intervju ved 12 måneder T3 intervju ved 12 måneder

Prosessen 8 individuelle møter á 1 time mellom slagrammet og opplært personell Hjemme hos deltageren eller der han/hun er (rehabinstitusjon) Foregår i tidsrommet 1-6 måneder etter slaget Pårørende kan delta på 1-2 møter Arbeidsark som tar for seg temaer knyttet til psykososial helse Arbeidsark og kommunikasjon er tilpasset afasirammede

Tema 1. Introduksjon: hva skjedde? 2. Hva er viktig for deg? Livet før hjerneslaget Sosialt nettverk 3. Livet som slagrammet Kroppslige forandringer etter slaget 4. Hverdagsliv og følelsesliv 5. Problemløsning Hva er vanskelig Aktiviteter i hverdagen Samvær med andre 6. Sykdom og liv 7. Mestring og balanse i hverdagen 8. Oppsummering

Status Rekruttering ble avsluttet i november 2016 Datasamling avsluttes november 2017 2014 2015 2016 2017 2018 Rekrutteringsstart Rekrutteringsstopp Avslutning av datasamling Analyse og publisering

Resultater Analysene er klare høsten 2017 for 6 mnd vår 2018 for 12 mnd