Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag"

Transkript

1 Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag Grethe Eilertsen Dr. polit Avdeling for helsefag Høgskolen i Buskerud

2 Årsaker til hjerneslag 75 prosent skyldes hjerneinfarkt (blodpropp) 10 prosent forårsakes av hjerneblødning 3 prosent skyldes hjernehinneblødning 12 prosent uspesifisert (mangler CT) grethe.eilertsen@hibu.no 2

3 Symptomer Varierer fra lett lammelse i en hånd til plutselig bevisstløshet og død Det klassiske symptomet er halvsidig lammelse Andre symptomer er: - manglende kontroll over urin - synsforstyrrelse - vanskeligheter med å snakke - svelgproblemer - redusert hukommelse - endret oppfatning av kroppen og omgivelsene grethe.eilertsen@hibu.no 3

4 Noen nøkkeltall Mellom rammes årlig av førstegangsslag i Norge Omlag 4000 tidligere slagrammede får hvert år nytt slag Mellom lever med følger av slag Omkring 4000 dør årlig av slag (7 av 10 personer er over 75 år) Gjennomsnittsalder for kvinner som rammes av slag er i underkant av 78 år, 75 år for menn Økt andel eldre i befolkningen alene vil føre til 50% økning i antall slagtilfeller frem mot 2030 grethe.eilertsen@hibu.no 4

5 «Alt er som før, men ingenting er som det var» Gamle kvinners opplevelser av livet etter hjerneslag 5

6 Hensikten var å undersøke hvordan eldre kvinner opplevde det å bli rammet av slag, samt å leve med følgene de første to årene etter slaget 6

7 Deltagere Seks kvinner fra 68 til 82 år Tre kvinner med høyresidig blodpropp tre med venstresidig blodpropp Slagene kan karakteriseres som milde til moderate Fem av kvinnene ble utskrevet til hjemmet, en til sykehjem Fem av kvinnene hadde ektefelle, en var enslig 7

8 Halvåpne intervjuer de første to årene etter slaget Studien ble gjennomført ved hjelp av halvåpne intervjuer om lag 14 ganger med hver kvinne i løpet av de to første årene etter slaget (i alt 78 intervjuer). grethe.eilertsen@hibu.no 8

9 Resultater 9

10 Seks forskjellige kvinner seks forskjellige opplevelser av livet etter slaget 10

11 Fra kroppslig fremmedgjøring mot kroppslig fortrolighet Opplevelse av ubehagelig kroppslig nærvær Tre aspekter ved opplevelsen av kroppslig fremmedgjøring Opplevelse av kroppslig upålitelighet Mot kroppslig fortrolighet på endrede vilkår Opplevelse av kroppslig forlegenhet TID: Sykdomsinntreden 5-6 måneder 2 år * Avtagende pilfarge indikerer at opplevelsen svekkes grethe.eilertsen@hibu.no 11

12 Endring i selvforståelse en møysommelig omstillingsprosess Overgang til en ny livsfase fra å være eldre til å bli gammel Jeg og dem om endringer i relasjoner til nære andre grethe.eilertsen@hibu.no 12

13 Fra å gjenskape til å nyskape å forankre en annerledes hverdag Forskyvning på hjemlige arenaer 13

14 Endringer og forskyvninger på kvinne-, mannsog fellesarenaen Ved studiens begynnelse: Etter to år: 14

15 Videreføring og omforming av kvinnenes livsprosjekter Livsprosjektene fremstod som gjennomgripende, identitetsskapende og meningsskapende livsområder Livsprosjektet var: Personlige motivasjonskilder som gav rehabiliteringen retning En sentral drivkraft som utgjorde en grunnleggende ressurs i kvinnenes rehabilitering Kom tidlig til uttrykk, allerede mens kvinnene var innlagt på sykehuset grethe.eilertsen@hibu.no 15

16 Utviklingen gjennom de to årene Livet før slaget Faser i utviklingen relatert til tid etter slaget Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase uker etter slaget 2-6 mnd etter slaget 1/2-1 år etter slaget 1-2 år etter slaget Et «nytt» liv Forståelse av slagets karakter Slagets innvirkning forstås som midlertidig «Går over av seg selv» «Går over ved hardt arbeid» Slagets innvirkning forstås som potensielt varig Slagets innvirkning forstås som definitivt varig Orientering Livet slik det var før slaget Livet slik det er i dag Livet slik det kan bli Overordnet tilnærming Følelsesmessig reaksjon Avventende Gjenskapende Konsoliderende Nyskapende Optimisme Ambivalens Mismot Realisme grethe.eilertsen@hibu.no 16

17 Konklusjoner 17

18 Kroppsopplevelse Slag oppleves som et ubehagelig kroppslig nærvær, kroppslig pålitelighet og kroppslig forlegenhet som truer fortroligheten til kroppen og fører til at kroppen oppleves fremmed Nye ubehagelige måter å fornemme kroppen på, kommer i tillegg til funksjonsendringer etter slaget En oppmerksomhetskrevende kropp står i veien for livsutfoldelsen Det er mulig å gjenvinne kroppslig fortrolighet etter slag, men sammenlignet med opplevelsen av kroppen før slaget endres vilkårene for fortrolighet grethe.eilertsen@hibu.no 18

19 Forståelse av seg selv Et slag fører eldre kvinner inn i en langvarig og møysommelig omstillingsprosess Med slaget akselereres eldre kvinners psykologiske aldringsprosess grethe.eilertsen@hibu.no 19

20 Hverdagsliv Ivaretakelse av hverdagslige oppgaver i hjemmet er identitetsopprettholdende og meningsskapende aktiviteter for gamle kvinner i rehabilitering etter slag Husarbeid inndeles i tre ulike arbeidsfelt; en kvinnearena, en mannsarena og en fellesarena hvis oppgaver er tillagt ulik verdi av kvinnene. Når muligheter for å ivareta oppgaver på kvinnearenaen blir borte er dette særlig belastende for gamle kvinner grethe.eilertsen@hibu.no 20

21 Livsprosjekt De eldre kvinnene opplevde dyptgripende endringer i sine liv etter hjerneslaget. Innvirkningen og betydningen av endringene var avhengig av i hvilken grad disse grep inn i og vanskeliggjorde kvinnenes livsprosjekt: Livsprosjekter omhandler personlige fortolknings og verdirammer som gir rehabiliteringen og omstillingsprosessen retning og drivkraft Livsprosjekter er mulig å identifisere tidlig i rehabiliteringsutviklingen grethe.eilertsen@hibu.no 21

22 Kvinnenes livsprosjekt en nøkkel i rehabiliteringsarbeidet? grethe.eilertsen@hibu.no 22

23 Implikasjoner for helsetjenesten: 1. Oppmerksomhet må rettes mot ubehagelige og fremmede måter å fornemme kroppen på 2. Oppmerksomhet må rettes mot at rehabilitering omfatter en redefineringsprosess knyttet til kvinnenes selvforståelse 3. Aktiviteter som hører til på kvinnearenaen bør gis spesiell oppmerksomhet i rehabiliteringsarbeid med gamle kvinner 4. I samtaler med gamle slagrammede kvinner er det viktig å fokusere på hva som var innholdet i alminnelige dager før slaget og hvilke hverdagsaktiviteter som er særlig meningsfulle for dem i deres hverdagsliv 5. Ved å få frem kvinnenes livsprosjekt tidlig i rehabiliteringen vil oppmerksomheten rettes mot det som er verdifullt for den enkelte 6. Utforming av en rehabiliteringsplan for hvilke områder som skal gis oppmerksomhet vil bidra til å styrke kvinnenes egen delaktighet både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv 7. Det er nødvendig med planlagt rehabilitering i hjemmet og sykehjemmet etter at kvinnene utskrives fra sykehuset grethe.eilertsen@hibu.no 23

24 Forts. 8. Rehabilitering etter slag kan forstås som en utvikling i faser med ulikt fokus og innhold en god rehabiliteringsutvikling synes å være avhengig av at den slagrammede gjennomlever disse fasene 9. Rehabilitering etter hjerneslag krever en langvarig og variert innsats av den slagrammede selv og familien å bistå dette arbeidet stiller den kommunale helsetjenesten overfor et særlig ansvar grethe.eilertsen@hibu.no 24

25 Takk for oppmerksomheten! 25

26 Eilertsen, Grethe (2005) Alt er som før, men ingenting er som det var. Gamle kvinners opplevelse av livet etter slag. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag, Seksjon for sykepleievitenskap Unipub grethe.eilertsen@hibu.no 26

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker

Detaljer

Medvirkning og eldre. Et teoretisk og et empirisk blikk på medvirkning og medvirkningsideologi

Medvirkning og eldre. Et teoretisk og et empirisk blikk på medvirkning og medvirkningsideologi Medvirkning og eldre Et teoretisk og et empirisk blikk på medvirkning og medvirkningsideologi Brukermedvirkning - har sin basis i to ulike fagpolitiske diskurser: Brukermedvirkning som tradisjonelt kristent/humanistisk

Detaljer

"Livet er ikke som før"

Livet er ikke som før "Livet er ikke som før" En kvalitativ studie om erfaringer personer med ervervet hjerneskade får i møte med hjemmet etter utskrivelse fra primærrehabilitering. Marte Bakk 1 Hensikt Undersøke hvilke erfaringer

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune

Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune Erfaringer fra Innsatsteam i Bergen kommune v/kristi Rørlien Fagkoordinator/sykepleier 29.Mai 2018 Takk til Bergen kommune for prioritering av tjenesten! Hvem er Innsatsteamet Team sammensatt av ergoterapeut,

Detaljer

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K INNLEDNING 1% av befolkningen har helseangst De fleste går til fastlegen. Noen går mye: www.youtube.com/watch?v=jewichwh4uq

Detaljer

Last ned Gammel og frisk - Margareth Bondevik. Last ned

Last ned Gammel og frisk - Margareth Bondevik. Last ned Last ned Gammel og frisk - Margareth Bondevik Last ned Forfatter: Margareth Bondevik ISBN: 9788245016369 Antall sider: 160 Format: PDF Filstørrelse:21.78 Mb Selv om de fleste syke er gamle, er de fleste

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Perspektiver på bedringsorientert omsorg

Perspektiver på bedringsorientert omsorg Perspektiver på bedringsorientert omsorg ISPS fagkonferanse, Hamar 23/1-2015 Jan Kåre Hummelvoll Høgskolen i Buskerud og Vestfold Bedring som personlig reise Vi prøver å komme oss igjen på våre særegne

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen

Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Motiverende Intervju fordypningskurs Mo i Rana dag 3. 30.11.2015 Turi E. Antonsen Anvendelsesområder for MI Motiverende intervju er en profesjonell samtale Mi er en samtale om endring og om motivasjon

Detaljer

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB Neonatal Sykepleiedag 7. November 006 Nina Boye Petersen spl. faglig rådgiver Sykehuset

Detaljer

Når slaget rammer - hva ser du da?

Når slaget rammer - hva ser du da? Rapport Når slaget rammer - hva ser du da? Synsproblemer før og etter en rammes av hjerneslag. Hva er hjerneslag? Hjerneslag skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernens blodårer som kan gi lammelser,

Detaljer

Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN

Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved UNN Erfaringer med bruk av ICF i rehabilitering Utprøvingsprosjekt ved Audhild Høyem, Ergoterapeut/Adm.leder for terapeutene Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved 06.10.04 Hvordan bruker vi

Detaljer

gjennomstrømningen i å hjernen. lekke. Som regel er afasi en følge av cerebrovaskulært vår hverdag. Vi snakker med andre mennesker, vi leser

gjennomstrømningen i å hjernen. lekke. Som regel er afasi en følge av cerebrovaskulært vår hverdag. Vi snakker med andre mennesker, vi leser Afasi er en språk- og kommunikasjonsvanske. Mennesker som er rammet av afasi, har problemer med å snakke, forstå, lese, skrive og regne like godt som før de ble syke. Afasi er en språk- og kommunikasjonsvanske.

Detaljer

Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger

Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Psykisk helse hos vietnamesiske flyktninger Traumer og tokulturell tilpasning i et to-generasjonsperspektiv Aina Basilier Vaage, NSH konferanse 7.5.2010 1 Bakgrunn Vietnamesiske flyktninger er blant de

Detaljer

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011 Å bli eldre Undervisning 3. Mars 2011 De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre. Hva er alder? Kronologisk alder: antall år. Funksjonell alder: funksjonsevne i forhold til kronologisk alder.

Detaljer

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold Sarpsborg 23. november 2016 En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Resultater fra et intervensjonsprosjekt

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?

Detaljer

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -

- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - - vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider

Detaljer

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som

Detaljer

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE - som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring Jenny Foss Abrahamsen Overlege SBA siste 3 år, dr. med. spesialist i geriatri Disposisjon Hva er Storetveit behandlingsavdeling? Pasientkarakteristika

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Våre viktigste utfordringer fremover Vårt felles utfordringsbilde Menn 1950 100 år 90 år 80 år Kvinner 70 år 60 år 50 år 40 år 30 år

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Samhandlingsreformen. Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Samhandlingsreformen Elisabeth Benum Lege i spesialisering Helgelandssykehuset Sandnessjøen Hvorfor samhandlingsreform? Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre en bærekraftig, helhetlig og sammenhengende

Detaljer

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Antall sykehus tilknyttet Norsk hjerneslagregister Årsrapport

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Inger S. Martinussen IPLU, Sv-fak. UiT/ Høgskolen i Harstad onsdag, 30. januar 2008

Inger S. Martinussen IPLU, Sv-fak. UiT/ Høgskolen i Harstad onsdag, 30. januar 2008 1 Inger S. Martinussen IPLU, Sv-fak. UiT/ Høgskolen i Harstad Inger.martinussen@hih.no onsdag, 30. januar 2008 Vedrørende retting i avhandlingen Skadet for livet myndig i eget hus? Med beklagelse har jeg

Detaljer

Akutt cerebrovaskulær hendelse - Norge, 2015, Alle aldersgrupper

Akutt cerebrovaskulær hendelse - Norge, 2015, Alle aldersgrupper Totalt antall pasienter 35, 325, 3, 275, 25, Totalt antall pasienter 225, 2, 175, 15, 125, 1, 75, 5, 25, Link til ressurs: http://statistikkbank.fhi.no/hkr Opphavsrett: Folkehelseinstituttet (www.norgeshelsa.no)

Detaljer

Menneske og natur. Helse, tilrettelegging og relasjon til naturen. Førsteamanuensis Annette Bischoff Høgskolen i Sørøst-Norge

Menneske og natur. Helse, tilrettelegging og relasjon til naturen. Førsteamanuensis Annette Bischoff Høgskolen i Sørøst-Norge Menneske og natur Helse, tilrettelegging og relasjon til naturen Førsteamanuensis Annette Bischoff Høgskolen i Sørøst-Norge Hovedspørsmål igjennom mange år Hva gjør naturen med oss? Hvordan kan vi tilrettelegge

Detaljer

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE Mestre hverdagen i eget hjem KJETIL SENUM TORHILD HOLTHE TRYGGE SPOR 2/SAMSPILL-PROSJEKTENE 19.11.2014 MÅL: Identifisere «trygghetstjenester» Behov

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Årsplan for Trollebo 2015/2016 Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere

Detaljer

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City

Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City Eldre personer sine erfaringer med hverdagsrehabilitering Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City Kari Margrete Hjelle 1+3, Hanne Tuntland 2+3, Oddvar Førland 3+4 og Herdis Alvsvåg 4 Arbeidssted:

Detaljer

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold

Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)

Detaljer

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Folkehelse i all sykepleie: «Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse» Louise M. Erichsen Sykepleier / styremedlem NFSO Bjørn Lydersen Seniorrådgiver NSF Trondheim, 20.april 2016 1 Folkehelsearbeid

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Del 1 Alderdommen... 13

Del 1 Alderdommen... 13 Innhold 5 Innhold Forord... 11 Del 1 Alderdommen.................................... 13 Kapittel 1 Alderdommen: Hvordan jeg opplever den og møter den... 15 Minikurs om alderdommen... 15 Den fjerde alder...

Detaljer

Samarbeide med pårørende...?

Samarbeide med pårørende...? Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

SÅRBARHET OG RISIKO FOR INFORMASJONSTAP I SAMTALEN PÅL GULBRANDSEN, UNIVERSITETET I OSLO/AHUS

SÅRBARHET OG RISIKO FOR INFORMASJONSTAP I SAMTALEN PÅL GULBRANDSEN, UNIVERSITETET I OSLO/AHUS SÅRBARHET OG RISIKO FOR INFORMASJONSTAP I SAMTALEN PÅL GULBRANDSEN, UNIVERSITETET I OSLO/AHUS MIN FØRSTE UTFORDRING: JEG VET IKKE HVEM DERE ER! OG DA RISIKERER JEG Å SI NOE SOM LUKKER ØRENE DERES Self-determination

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen. I artikkelen " Å elske er ikke nok ", skrev vi om endringsprosesser for å komme ut av en vond sirkel hvor man kjefter for mye på barna sine. En trepunktsliste ble skissert, og den besto av disse punktene:

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil Hverdagsrehabilitering Slik gjør vi det i Trysil Henvendelse fra hjemmetj Henvendelse fra andre Henvendelse fra sykehuset via tjenstekontoret Tjenestekontor / Koordinerende Ergoterapeut Vurderingsbesøk

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Barn i sorg etter langvarig sykdom

Barn i sorg etter langvarig sykdom Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse

Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

FIRST LEGO League. Agder 2012

FIRST LEGO League. Agder 2012 FIRST LEGO League Agder 2012 Presentasjon av laget Team Finsland Vi kommer fra Finsland Snittalderen på våre deltakere er 13 år Laget består av 2 jenter og 4 gutter. Vi representerer Finsland skole Type

Detaljer

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» «En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Pakkeforløp for behandling og rehabilitering ved hjerneslag - høringsutkast. Høringsutkast

Pakkeforløp for behandling og rehabilitering ved hjerneslag - høringsutkast. Høringsutkast Pakkeforløp Pakkeforløp for behandling og rehabilitering ved hjerneslag - høringsutkast Høringsutkast Sist endret 26.10.2017 Om pakkeforløpet Målsetning Godt organiserte, helhetlige, forutsigbare og standardiserte

Detaljer

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser

Detaljer

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen

Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen Sykehjemmet - rolle i dag og i fremtiden? Harald A. Nygaard Seksjon for geriatri Institutt for samfunnsmedisinske fag Universitetet i Bergen ? Sykehjemmets funksjon er forankret i en helhetlig ideologi

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

KAD en pasientfelle?

KAD en pasientfelle? KAD en pasientfelle? Torgeir Bruun Wyller 88 år gammel kvinne Kjent moderat demens, går bra hjemme til daglig takket være hj.spl. x4 + generasjonsbolig Diabetes, hjertesvikt. Moderat diabetisk nefropati,

Detaljer

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik Pasientforløp Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis1 19.10.2018 Svein R. Kjosavik Samhandlingslege Mål: Bidra til bedre samarbeid På tvers i primærhelsetjenesten På tvers i spesialisthelsetjeneste

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem De døende gamle Retningslinjer for etiske avgjørelser om avslutning av livsforlengende behandlingstiltak Bergen Røde Kors Sykehjem Husebø - jan - 06 2 1. Etiske avgjørelser om å avslutte eller unnlate

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Senter for psykisk helse og rus

Senter for psykisk helse og rus Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE

Detaljer

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer