Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 02.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk 1. Innledning: Kort om høringen Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring forslag til endrede læreplaner for disse fagene i grunnskolen og i videregående opplæring: Læreplan i engelsk Læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte Læreplan i matematikk fellesfag Læreplan i matematikk 2T og 2P Læreplan i naturfag Læreplan i naturfag samisk Læreplan i norsk Læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte Læreplan i norsk tegnspråk Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i samfunnsfag Læreplan i samfunnsfag samisk Utdanningsdirektoratet foreslår dette for alle læreplanene: Justeringer av tekstene om de grunnleggende ferdighetene i faget som tydeliggjør ferdighetene, og som synliggjør hvordan ferdighetene utvikles gjennom hele opplæringsløpet. Endringer i kompetansemålene som tydeliggjør de fem grunnleggende ferdighetene og progresjonen i dem gjennom hele løpet. Hensikten med revisjonen er å endre læreplanene slik at de legger godt til rette for en systematisk utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele det 13-årige opplæringsløpet. Høringsforslagene inneholder endringer i beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene i faget og i kompetansemål i faget. Høringsforslaget for de fleste fagene inneholder også endringer i formålet med faget og hovedområdene i faget. Dette kan dere lese mer om i eget høringsnotat for det enkelte faget. Når det gjelder norskfaget, er direktoratet bedt av departementet om å foreta en mer helhetlig gjennomgang av læreplanen. En sentral del av oppdraget om å revidere læreplanen i norsk er å gjennomgå sluttvurderingsordningene. I høringen for norsk ber vi høringsinstansene ta stilling til tre alternative hovedmodeller.
Høringsfristen er xx februar 2013 Vi ber dere sende uttalelsene på vårt elektroniske skjema, som dere finner her: https://... Dere kan også sende uttalelsene til post@utdanningsdirektoratet.no eller til Utdanningsdirektoratet, Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO. Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det, kan sende inn uttalelser til oss. Reviderte læreplaner skal gjelde fra skoleåret 2013-2014. 2. Bakgrunn 2.1. Hvorfor er det behov for tydeligere læreplaner? Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å revidere læreplanene i fagene engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag for å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i læreplanene. Bakgrunnen for oppdraget er at flere rapporter fra evalueringen av Kunnskapsløftet viser at det varierer hvor godt integrert arbeidet med de grunnleggende ferdighetene er i skolehverdagen. 1 Formålet med læreplanrevisjonen er at læreplanene skal legge enda bedre til rette for systematisk arbeid med elevenes ferdighetsutvikling gjennom hele det 13-årige opplæringsløpet. En intensjon med Kunnskapsløftet er at alle lærere i alle fag har et felles ansvar for å støtte elevenes læring når det gjelder de grunnleggende ferdighetene, og dermed ivareta dette i opplæringen i sine fag. Selve begrepet «grunnleggende ferdigheter» betyr ikke at det handler om ferdigheter på et elementært nivå, men om ferdigheter som er grunnleggende og nødvendige redskaper for læring og utvikling i alle fag i skolen på alle trinn, og også i arbeid og samfunnsliv. Alle de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet skal synliggjøres og tydeliggjøres. Det omfatter å kunne skrive, å kunne lese, å kunne regne, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. I høringsnotatene som ligger som vedlegg til dette høringsbrevet, finner du en mer utfyllende begrunnelse for endringene i hvert enkelt fag. 2.2. Arbeidet med å revidere læreplanene Utdanningsdirektoratet oppnevnte høsten 2011 en læreplangruppe for hvert av fagene som revideres. Gruppene har vært sammensatt av erfarne lærere fra grunnskolen og videregående opplæring og av fagdidaktikere fra universiteter og høgskoler. Gruppene har på bakgrunn av oppdraget fra departementet fått mandat til å gi faglige råd til direktoratet om hvordan de grunnleggende ferdighetene kan tydeliggjøres i læreplanene. Læreplangruppene avsluttet arbeidet høsten 2012 med å levere forslag til revidert læreplan i det enkelte fag til Utdanningsdirektoratet. Vi har lagt disse forslagene til grunn for de reviderte læreplanene som nå sendes på høring. 1 Se for eksempel: Møller, Jorunn, Tine S. Prøitz og Petter Aasen (red.) (2010): Kunnskapsløftet tung bør å bære? Oslo: NIFU STEP.
Vi har ønsket åpenhet i læreplanprosessen. Derfor publiserte vi tidligere flere utkast fra læreplangruppene på udir.no. Hensikten med publiseringen var å informere utdanningssektoren om læreplanarbeidet underveis mens gruppene var i arbeid, slik at interesserte kunne følge med i arbeidet. Forslagene til reviderte læreplaner er gjennomgått av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring for å sikre at det flerkulturelle perspektivet ikke er svekket i læreplanene. Sametinget har gjennomgått planene for å sikre at de fortsatt legger til rette for at opplæringen kan tilpasses både norske og samiske elever, og at alle elever i Norge utvikler kunnskap om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Læreplanene gjelder også for grunnopplæringen for voksne etter opplæringsloven kapittel 4A, derfor har en representant for grunnopplæringen for voksne vært involvert underveis for å sikre at planene fortsatt skal passe for voksne som målgruppe for grunnopplæringen. 2.3. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Som en del av arbeidet med å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i læreplanene har Utdanningsdirektoratet utviklet et rammeverk. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2 definerer de fem ferdighetene, skisserer deres funksjon og beskriver progresjonen i hver av dem på fem nivåer, uavhengig av fag. Rammeverket har vært et verktøy for læreplangruppene i arbeidet med å synliggjøre og tydeliggjøre ferdighetene. 3. Læreplanene for fag i Kunnskapsløftet Fagene engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag er gjennomgående fag i grunnopplæringen. Fagene er styrt gjennom opplæringsloven med forskrifter, medregnet Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet består av Generell del, Prinsipper for opplæringen, Fag- og timefordeling i grunnopplæringen og Læreplaner for fag. Departementet har med hjemmel i opplæringsloven 2-3 og 3-4 fastsatt læreplanene for fagene. Læreplanene for fag er fastsatt som forskrift og består av følgende deler: 3.1. Formålet med faget Formålet med faget beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev, og synliggjør hvilken verdi faget har for samfunn og arbeidsliv. Formålsteksten gir premisser og retning for opplæringen i faget og beskriver hvordan faget bidrar i allmenndannelsen, gir grunnlag for videre utdanning og kvalifiserer for arbeidsliv og deltakelse i samfunnet. Formålet med faget legger premisser for hvordan elever og lærere skal jobbe med kompetansemålene. 3.2. Hovedområder i faget Læreplanen er delt inn i hovedområder som strukturerer faget og læreplanen, og gir retning for hvordan opplæringen kan organiseres. 3.3. Grunnleggende ferdigheter i faget De fem grunnleggende ferdighetene å kunne skrive, å kunne lese, å kunne regne, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter er en sentral del av læreplanene for fag i Kunnskapsløftet. I hver læreplan er det en beskrivelse av hvordan de fem ferdighetene er en del av kompetansen i faget, og på hvilken måte de kommer til uttrykk i kompetansemålene. 2 http://www.udir.no/lareplaner/forsok-og-pagaende-arbeid/lareplangrupper/rammeverk-for-grunnleggendeferdigheter/
3.4. Kompetansemål i faget Kunnskapsløftet har læreplaner som beskriver mål for elevenes læringsutbytte, det vil si hva slags kompetanse elevene bør ha oppnådd etter endt opplæring på ulike trinn. Mål for de grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene på det enkelte fags premisser. De kommer derfor til uttrykk på ulik måte og i varierende grad ut fra fagenes egenart og formål. 3.5. Bestemmelser om sluttvurdering i faget Vurderingskapitlet i læreplanen beskriver bestemmelser om sluttvurdering i faget. 4. Forslag til endringer i læreplanene Utdanningsdirektoratet foreslår dette for alle læreplanene: 4.1. Grunnleggende ferdigheter i fagene I de innledende tekstene om grunnleggende ferdigheter er det føyd til en beskrivelse av hvordan ferdighetene utvikles. Hensikten med tilføyelsen er å synliggjøre hvordan de grunnleggende ferdighetene i faget skal bidra til utvikling av elevenes kompetanse i faget, og hvordan ferdighetene er en integrert del av denne kompetansen på ulike nivåer. Endringen skal bidra til at de grunnleggende ferdighetene som redskap for læring gjennom hele det trettenårige løpet kommer tydeligere til syne. 4.2. Kompetansemål i fagene De grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort i kompetansemålene i tråd med det enkelte fags egenart og formål. Begrunnelse: Høringsforslagene for alle fagene inneholder endringer i kompetansemålene. Justeringene har flere hensikter: Gjøre den enkelte ferdighet mer synlig enn i gjeldende planer. Tydeliggjøre progresjonen i ferdighetene. Gjøre progresjonen i de grunnleggende ferdighetene i fagene mer lik, så langt det er mulig, uten at det går ut over fagenes egenart. 4.3. Endring av betegnelsen på to grunnleggende ferdigheter I høringsforslagene er betegnelsene for to av de fem grunnleggende ferdighetene endret. Betegnelsen «å kunne uttrykke seg muntlig» er endret til «muntlige ferdigheter». Betegnelsen «å kunne bruke digitale verktøy» er endret til «digitale ferdigheter». Endringene gjelder for læreplanene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag når de reviderte læreplanene trer i kraft høsten 2013. Begrunnelse for å endre betegnelsen til «muntlige ferdigheter» Betegnelsen «muntlige ferdigheter» synliggjør i større grad det tosidige ved ferdigheten som både produktiv (tale og samtale)og reseptiv (lytte). Betegnelsen ivaretar det dialogiske aspektet ved ferdigheten, og viser til et forhold mellom en som ytrer seg og en som lytter. Begrunnelse for å endre betegnelsen til «digitale ferdigheter» Betegnelsen «å kunne bruke digitale verktøy» retter oppmerksomheten mot programvare og digitalt utstyr, som er i hurtig forandring og utvikling. Ved å endre betegnelsen til «digitale
ferdigheter» blir de kognitive og kunnskapsmessige dimensjonene som holdninger, forståelse og kommunikasjon vektlagt sterkere. 4.4. Omfang i læreplanene Flere av læreplanene som nå revideres er blitt omtalt som krevende og omfattende. Oppdraget fra deparementet ga ikke føringer om at vi skulle redusere omfang eller ambisjonsnivå i planene, foruten for norskfaget sin del. Høringsforslaget for norskplanen innebærer justeringer av omfang og bredde i kompetansemålene for å gi planen et mer realistisk ambisjonsnivå, særlig gjelder dette i kulturdelen på videregående nivå. Noen mål er fjernet i sin helhet, andre er forenklet. Totalt sett er antallet kompetansemål noe redusert. Samfunnsfagplanene har økt noe i omfang på grunn av at demokratimål fra faget elevrådsarbeid, som er avviklet, er innlemmet i planen. Antallet kompetansemål som handler om elevnes demokratiske deltakelse er derfor økt noe og formålsteksten er revidert i tråd med dette. Vi foreslår et nytt hovedområde i planen, Utforskaren, som består av allerede eksisterende, omformulerte eller sammenslåtte mål. Det nye hovedområdet innebærer ikke at omfanget i planen økes i vesentlig grad. I engelskplanene har antall kompetansemål økt og en del av målene har blitt noe mer ordrike. Dette er en konsekvens av synliggjøringen og tydeliggjøringen av de grunnleggende ferdighetene, og innebærer ikke nødvendigvis en økning i arbeidsmengde. Høringsforslaget i matematikk fellesfag har også en del kompetansemål som er blitt mer ordrike. Vi mener at endringene presiserer faglig innhold og konkretiserer målene for den kompetansen elevene skal nå, og samlet sett vurderer vi ikke omfanget av planene som økt. Endringene som foreslås i matematikk 2T og 2P fører til flere mål. De nye målene bidrar til å tydeliggjøre kravene til elevenes kompetanse. Endringene skal således ikke føre til økt ambisjonsnivå i læreplanen, selv om antallet kompetansemål er økt noe. Læreplanene i naturfag er noe redusert i omfang fordi vi foreslår endringer som begrenser den tematiske bredden i faget. 4.5. Endringsforslagene i engelsk I den reviderte læreplanen foreslår vi begrepsmessige endringer i formålet, å dele et hovedområde og å endre navnet på et hovedområde. Omtalen av grunnleggende ferdigheter er justert, blant annet er en beskrivelse av hvordan ferdighetene utvikles, lagt til. Kompetansemålene er gjennomgått og foreslått revidert på grunnlag av rammeverket for grunnleggende ferdigheter. Gå til høringsnotat og lever høringsuttalelse om endringene i læreplanene i engelsk [Lenke] 4.6. Endringsforslagene i matematikk I den reviderte læreplanen foreslår vi språklige justeringer i formålsteksten. Et nytt hovedområde er lagt til i matematikk 2P. Omtalen av grunnleggende ferdigheter er justert, blant annet er en beskrivelse av hvordan ferdighetene utvikles, lagt til. I den reviderte læreplanen er de kommunikative aspektene ved regning kommet tydeligere fram i kompetansemålene.
Gå til høringsnotat og lever høringsuttalelse om endringene i læreplanene i matematikk [Lenke] 4.7. Endringsforslagene i naturfag I høringsforslaget foreslår vi at hovedområdet Verdensrommet tas ut som eget hovedområde, og at kompetansemålene flyttes til de andre hovedområdene i faget. Omtalen av grunnleggende ferdigheter er justert, blant annet er en beskrivelse av hvordan ferdighetene utvikles, lagt til. For øvrig er de grunnleggende ferdighetene synliggjort og tydeliggjort i kompetansemålene, spesielt i hovedområdet Forskerspiren. Endringene gjelder både nasjonal og samisk læreplan i naturfag. Gå til høringsnotat og lever høringsuttalelse om endringene i læreplanene i naturfag [Lenke] 4.8. Endringsforslagene i norsk Vi foreslår en presisering av formålet med opplæring i hovedmål og sidemål. Vi foreslår å redusere antallet hovedområder fra fire til tre, samt å bytte navn på de resterende hovedområdene. Omtalen av grunnleggende ferdigheter er justert, blant annet er en beskrivelse av hvordan ferdighetene utvikles, lagt til. De grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort på norskfagets premisser med særlig vekt på å kunne lese, å kunne skrive og muntlige ferdigheter. Vi har videre justert læreplanen når det gjelder bredde og komplektitet i kulturdelen av planen. Tre alternative modeller til vurdering sendes på høring. Gå til høringsnotat og lever høringsuttalelse om endringene i læreplanen i norsk [Lenke] 4.9. Endingsforslagene i samfunnsfag I den reviderte læreplanen foreslår vi en justert formålstekst som tydeliggjør demokratisk deltakselse. Vi foreslår et nytt hovedområde, Utforskaren, etter modell av Forskerspiren i naturfag. Omtalen av grunnleggende ferdigheter er justert, blant annet er en beskrivelse av hvordan ferdighetene utvikles, lagt til. Målformuleringer om demokratisk deltakelse er innarbeidet i kompetansemål som følge av avviklingen av faget elevrådsarbeid. Dette er også lagt inn i det reviderte formålet med faget. Som en oppfølging av Handlingsplan mot vold i nære relasjoner er to kompetansemål tydeliggjort for å fremme elevenes holdninger mot vold, krenkelser, vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner. Endringene gjelder både nasjonal og samisk læreplan i samfunnsfag. Gå til høringsnotat og lever høringsuttalelse om endringene i læreplanene i samfunnsfag [Lenke] 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Konsekvenser av eventuelle endringer i eksamensordningene i norsk: I grunnskolen vil en endring av norskeksamen fra to dager til en dag bety en innsparing av honorar til sensorene. Forslagene for de øvrige fagene vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommuner og fylkeskommuner. 6. Vedlegg Vedlegg 1: Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt
tunghørte Vedlegg 1A: Forslag til endret læreplan i engelsk Vedlegg 1B: Forslag til endret læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte Vedlegg 2: Høyringsnotat om endringar i læreplan i matematikk fellesfag og matematikk 2T og 2P Vedlegg 2A: Forslag til endra læreplan i matematikk fellesfag Vedlegg 2B: Forslag til endra læreplan i matematikk 2T og 2P Vedlegg 3: Høringsnotat om endringer i læreplan i naturfag og i læreplan i naturfag samisk Vedlegg 3A: Forslag til endret læreplan i naturfag Vedlegg 3B: Forslag til endret læreplan i naturfag samisk Vedlegg 4: Høyringsnotat om endringar i læreplan i norsk Vedlegg 4A: Forslag til endret læreplan i norsk Vedlegg 4B: Forslag til endret læreplan i norsk for døve og sterkt tunghørte Vedlegg 4C: Forslag til endret læreplan i norsk tegnspråk Vedlegg 4D: Forslag til endret læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vedlegg 5: Høyringsnotat om endringar i læreplan i samfunnsfag og i læreplan for samfunnsfag samisk Vedlegg 5A: Forslag til endra læreplan i samfunnsfag Vedlegg 5B: Forslag til endret læreplan i samfunnsfag, samisk Vennlig hilsen Erik Bolstad Pettersen divisjonsdirektør Eli-Karin Flagtvedt avdelingsdirektør