Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Like dokumenter
Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg, Pernille Næss, Christine Næss Evensen, KS

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Innføringskurs i metoder og verktøy for etisk refleksjon pulje 6.

Etikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV

Etisk refleksjon bedrer jobbnærværet

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

Systematisk etikkarbeid og utvikling av etisk kompetanse

«Samarbeid om etisk kompetanseheving»

En modell for utvikling av GOD PRAKSIS v/ Gerhard Heilmann. Spesialrådgiver i KS og Bærum Kommune

Læring om samhandling om. Etikk-kompetanse

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Hvordan organisere etisk refleksjonsgrupper?

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Etikk og demens. Demenskonferanse Innlandet Lillehammer 26.januar 2016

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Hvordan heve etisk kompetanse? Gry Caroline Aarnes

Prosjekt - Samarbeid om etisk kompetanseheving. Bærum kommune som ressurskommune. Kari Hesselberg, fagsjef KS 7. September 2011

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk

Evaluering av etikk-satsningen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk 3.mai 2012

Kan etisk refleksjon forebygge bruk av tvang?

Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark

Samarbeidsprosjekt mellom Haugesund kommune og Den norske kirke Haugesund:

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Etisk hverdagsrehabilitering. Samarbeid om etisk kompetanseheving. Av Kristin Sørensen

Oppstartskonferanse mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Etiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Lederskap og medarbeiderskap To sider av samme sak

Etisk kompetanse etikk i praksis Pernille Næss, rådgiver KS

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Etikk og omsorgsteknologi

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Yrkesetiske retningslinjer for Helsefagarbeidere

Assisterende avd.sjef medisin og akuttmedisin Sigfrid S.Stendahl

forord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle

Etikk i en aktiv og flerkulturell hverdag på sykehjem

Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

Begrepet Ledelse og Lederrollen

Årsrapport Klinisk etisk komité Kongsberg kommune.

Helhetlig personorientert pasientforløp

Yrkesetiske retningslinjer for Ambulansepersonellets. yrkesorganisasjon

Kan man bli friskere av etikk?

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO)

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Samarbeid om etisk kompetanseheving i Stange kommune Hanne N Hollekim

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

Mot til å møte Det gode møtet

Virksomhetsplan

Etikk i Bærum kommune Erfaringsrapport etter 2 års etikk - undervisning i Pleie og Omsorg v/ Spesialrådgivere Edel Johanne Børslett og Gerhard

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Nasjonal etikk-konferanse

Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens? Anne Marie Mork Rokstad

Holdninger, etikk og ledelse

Å LEDE ETISK REFLEKSJON GRUPPEPROSESS og FALLGRUVER v. Gerhard Heilmann.

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Trivsel + læring = sant

Tverrfaglighet i Palliasjon ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team NLSH Bodø

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Kommunikasjon og Etikk

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Oppfølgingskurs i etikk 9. oktober «Etikk og kommunikasjon»

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Verdier og mål for Barnehage

Bachelor i sykepleie

Dagen i dag skal bli vår beste dag -En hverdag med mening og innhold- Elsa Fagervik Kommedahl Virksomhetsleder Mørkved Sykehjem

Pilotprosjekt: Etisk og faglig refleksjon i klinisk praksis i sykehjem v/ Gerd Sylvi Sellevold, førstelektor, LDH

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Demensfyrtårn 2011 USH Troms

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Lars Helge Myrset, Tasta sykehjems diakonisenter

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Kommunikasjon og Etikk

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

Innledning Kapittel 1 Relasjonen i et helhetlig syn på behandling Kapittel 2 Karakteristika ved god psykoterapi

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Lærings- og innovasjonssystem ved AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsrettet rehabilitering

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

Transkript:

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset

Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har etikkprosjektet ført til endring i holdninger eller økt bevissthet bl.a. rundt etiske dilemma? Halvdagskurs i etikk for alle ansatte. Tre timers kurs. Arrangert 8 ganger våren 2009. Innhold: Etisk teori. Klinisk etikk. Holdninger og handlinger. ReMleksjon i grupper over case (ledet av etikkveilederne). Totalt i underkant av 200 deltakere fra 2 sykehjem.

Etisk refleksjon Ukens ettertanke / månedens ettertanke. E post til ansatte og andre interesserte. Oppfordring: Snakk om dette med en eller Mlere av de du jobber med. Eksempler på ukens ettertanke: I møtet mellom mennesker er alltid følelser involvert. Hva betyr trivsel på min arbeidsplass? Hva betyr etikk for trivsel på min arbeidsplass? Det Mins ingen prosedyre for kjærlighet og empati. Forholdet mellom mennesker er preget av makt og avhengighet. Det er lett å glemme hvor mye makt jeg har. Slik vi betrakter et menneske, slik behandler vi det også.

Etisk refleksjon Systematisk etisk remleksjon relatert til praksis. I hovedsak på eksisterende møter, men også prøvd noen nye arenaer for remleksjon. ReMleksjon på ledermøter, fagforum, avdelingsmøter mm. Etisk remleksjon i tverrfaglig samarbeid. Etisk remleksjon som del av faglig utviklingsarbeid. Demensomsorgens ABC. ReMleksjonsgruppe om tema / case (tvang, pårørende). Etisk remleksjon ved viktige medisinske og pleiefaglige avgjørelser (avslutning av behandling / tvang).

Etisk refleksjon De store valgene. Hverdagsetikken.

Dilemma Vi ba våre ansatte gi eksempler på dilemma i forhold til pasienter, pårørende eller kolleger. Her er noen svar: Virksomheten skal ivareta medbestemmelse. Dette er ikke alltid like lett når brukeren ikke kan uttrykke seg klart eller vet hva som er til eget beste. Det blir en balansegang mellom sterk motivering og respekt for den uttrykte viljen. Grensen til tvang er noen ganger uklar. Er en del etiske dilemma sammen med pasienter, spesielt når pasienten er dement og selv har vanskelig for å uttrykke behov og lignende.

Dilemma (forts.) Mange ganger for liten tid til god samtale og dialog. Vanskelig å imøtekomme pasientens ønsker når det strider mot medisinske / faglige hensyn. Ifm pårørende kan en komme i situasjoner der pårørende og pasienten er uenige om ulike ting. Det kan skape et dilemma. Demente som ikke vil spise / drikke. Blir fort misnøye når neste vakt overtar. Føler at en ikke har gjort jobben.

Dilemma (forts.) Har vært i dilemma der du ønsker at pasienten skal kunne bestemme selv (brukermedvirkning), men der en ser det kan bli svært ukritisk oppførsel og ukritiske handlinger som muligens ikke er til pasientens beste. Hva er best for pasienten? Vet pasienten det beste alltid, eller må vi gripe inn? Eller tror vi noe er bra for pasienten uten at det er riktig? Det kan være svært vanskelig å Minne fram til hva som er rett eller galt i slike situasjoner.

Etisk refleksjon ReMleksjon hjelper oss i et rydde og sorteringsarbeid. Oppdage ukjente ting. Bedre grunnlag for beslutninger. Hva er problemet egentlig? Hva vet vi om caset? Har andre i teamet utfyllende fakta? Hvem er berørt? Motsetninger, ulike interesser og makt? Hvilke verdier og prinsipp er relevante? Hvilke tradisjoner, vaner og antakelser (skjulte verdier) kan tenkes å påvirke våre valg og holdninger? Hvilke handlingsalternativer Minnes, og hva er konsekvensen av disse?

Etisk refleksjon har ført til: Mer verdighet rundt livets slutt. Bedre grunnlag for faglige beslutninger. Bedre livskvalitet for enkelte pasienter hver dag. Mer Mleksibilitet i daglige rutiner. Må vi gjøre det slik?... Redusert bruk av makt / tvang. Kreativitet i tilnærming til konkrete case (idédugnad). Sorteringsarbeid. Bevisstgjøre interessemotsetninger, skjulte verdier og følelser. Styrking av tverrfaglig samarbeid Tverrfaglige synspunkt blir hørt og verdsatt.

Etikkarbeid, mestring og trivsel Etikkarbeid er inspirerende (jf evaluering av etikkurs). ReMleksjon gir ny innsikt og handlingsstrategier (erfaringslæring, kreative prosesser). Mulighet til å sette ord på utfordringer, frustrasjoner og følelser i en strukturert og konstruktiv ramme. Hjelp til å bli oppmerksom på og forholde seg til egne eksistensielle utfordringer og reaksjoner. Økt opplevelse av mestring fører til mindre belastning for personale i utfordrende pleieoppgaver.

Etikkarbeid, mestring og trivsel Profesjonell omsorgsrolle: muligheter for personlig vekst og utvikling, men også følelsesmessig belastning. Kontinuerlig kontakt med andre mennesker og deres lidelse påvirker den som gir omsorgen. Summen av ubearbeidet motoverføring kan over tid føre til utbrenthet eller andre belastninger. Hvordan forbli engasjerte hjelpere over tid? Ta utfordringene på alvor. Gi dem tid og rom. Mulighet til å bearbeide egne følelsesmessige reaksjoner. ReMleksjon og veiledning.

- du vet, det gjør noe med oss. Hvilepuls. Ritual for å gi ansatte rom for ettertanke og avskjed. Lystenning, musikk, remleksjon. Ansatte syns det er godt å stoppe opp og kjenne etter. Erkjenne at jeg er til stede som menneske. Anledning og tid til å bli kjent med egne følelser. Avslutte med verdighet. Et slikt ritual kan være med å gi slitestyrke til et personale som bruker seg selv og sitt følelsesliv som det viktigste verktøyet i arbeidet. Kaasa,S. (red) 2007: Palliasjon, s. 150

Forankring Veien fra entusiastisk skippertak til langsiktig satsing. Utfordring: Implementering i system og rutiner. Realisme: Det går ikke av seg selv, tross gode erfaringer. Hva må til for å holde etikk på dagsorden? Forankring i ledelse. Øverste ledelse må vise at etikk er viktig. Prioritering. Avdelingsnivå: Praksisrelatert etikk i hverdagen. Kompetanseutvikling og nettverk. Nøkkelpersoner. Kompetansepåfyll, kurs, veiledning. Diakonhjemmets utdanning. Faglige nettverk.

Kan vi bli friskere av etikk? Sykefravær ved Tasta sykehjem 2007 2008 2009 11,0 % 8,5 % 8,2 % Tasta sykehjem: Nedgang i sykefravær 3 år på rad. Hvordan tolke nedgangen? Analyse og fornemmelse. Et komplekst bilde. Mange faktorer spiller sammen. Ledelsen spør om virkning av arbeid med verdier, etikk. Kan lengre tids arbeid med fagutvikling, verdiarbeid, identitetsbygging og etikk ha en positiv betydning for arbeidsmiljø, jobbmestring og sykefravær?

Etikk og arbeidsmiljø Ledelse: Stabilitet. Godt klima. Fokus på kultur. Fagutvikling. Avdelinger med spesialkompetanse. Lindrende. Kols. Korttid. Demens / skjerming. Arbeid med styrking av tverrfaglig samarbeid. Utbygging av legetjenesten ved sykehjem i Stavanger. Brukermedvirkning og pårørendesamarbeid. Utfordring (jf undersøkelser i Stavanger og Bærum). Brukersamtale 2x pr år gir bedre relasjoner og samhandling. I forkant av vanskelige etiske avgjørelser ved livets slutt.

Etikk og arbeidsmiljø... og etikk? Arbeid med identitet og verdier over tid. Verdidokumentet. Revidert i 2008 09. Bred prosess i arbeid med ny visjon for sykehjemmet 2009.

Motet til å skape motet til å lene seg over bordet den opne rørsla mellom oss Dette kallar eg vi Hanne Aga