Den naturlige skolesekken

Like dokumenter
Den naturlige skolesekken

Erfaringer fra «Skoglekene» Anna Lena Albertsen, Skogbrukets Kursinstitutt og Knut Monssen, Hamar Naturskole

Regional samling. 16.September 2016

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Regional samling. Høst 2016

Regional samling. Blindern/Oslo 16. September 2016

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Regional samling for skoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord

PRESENTASJON AV DEN NATURLIGE SKOLESEKKEN

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Regional samling i Den naturlige skolesekken Tromsø 8. november

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken. Formål, forankring og muligheter

Regional samling Hedmark og Oppland. 16. september 2015

Referat fra regional samling for barne- og ungdomsskoler i Hedmark, Oppland og Akershus nord, mandag 7. november 2016

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Den naturlige skolesekken

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

8.trinn 9.trinn 10.trinn Kompetansemål: Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Den naturlige skolesekken Janne Teigen Braseth, Trondheim,

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis. Nettverkssamling Videregående skoler Torsdag 12.

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Læreplan i naturfag trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

SKOLEÅR: 2017/2018. FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Geir Nordhaug, Trond Even Wanner, Kåre Djupesland TRINN: 8.

Fag: Naturfag høsten Klasse: 9. klasse. Faglærer: Heidi Langmo og Frank Borkamo Hovedområde og emne

Utdannning for bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Doris Jorde, Naturfagsenteret

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) bruke begrepene,

Regional samling Vest-Agder, Aust-Agder, Buskerud, Vestfold og Telemark. 2. nov 2016

Regional samling for skoler fra Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. 16. september 2015 Georg Sverdrups hus Aud1 14:00 14:55

Regional samling. 16.September 2016

DNS: Hva skal skolene gjøre?

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Biologisk mangfold og naturopplevelse ved Mjøsa vannet.

Hvordan kan nye læreplaner ivareta god tverrfaglig undervisning i bærekraftig utvikling? FN dagen 24. oktober 2017

Utdanning for bærekraftig utvikling i Den naturlige skolesekken. 9. februar 2018 Eldri Scheie, Naturfagsenteret

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Årsplan Naturfag 2016/2017 Årstrinn: 8

Årsplan Naturfag

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Den naturlige skolesekken. Realfagskommunesamling, Gardermoen 17. mars 2016 Eldri Scheie, Naturfagsenteret

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Bakgrunn og organsiering

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Energikonferanse for Lektor2-skoler. Radisson Blu, Gardermoen 24. januar 2019

KAFFE-/TE-TRAKTING OG ORDEN PÅ PERSONALKJØKKENET

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

FNs bærekraftsmål undervisning

Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring

Gjenvinn spenningen!

Den naturlige skolesekken

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Lærerveiledning klasse: Utedag/overnattingstur. Kompetansemål fra læreplanen:

Revidert læreplan i naturfag

Årsplan i naturfag 2016/2017

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

Årsplan i ----Samfunnsfag Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Den naturlige skolesekken. Regional samling sør-øst 18. mars 2015

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis Regionsamling For søndre Trøndelag og Møre og Romsdal

Nordnorsk Vitensenter 17. April 2013

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Årsplan i naturfag 9.klasse

PERIODEPLAN 6.TRINN. Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-50

Årsplan Naturfag 2015/2016 Årstrinn: 8. Steffen Håkonsen og Erik Næsset

Bakgrunn. Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet Lansert oktober 08 Oppstart januar 09. Prosjektet skal bidra til å utvikle:

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i samfunnsfag for 10. trinn 2018/19

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Starter med forsøk: Egg i flaske

Obj104 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

Utdanning for bærekraftig utvikling og muligheter i Den naturlige skolesekken. Eldri Scheie & Majken Korsager Hellseminaret 2013

Den naturlige skolesekken - utdanning for bærekraftig utvikling i praksis

Å R S P L A N. Fag: Naturfag Årstrinn: 9 Skoleår:

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

10 mest brukte navn ; jenter/kvinner. * betyr at flere skrivemåter er slått sammen

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Årsplan i naturfag for 8. klasse

TID: Tromsø november 2017 STED: Clarion Hotel The Edge

TID: Tromsø november 2017 STED: Clarion Hotel The Edge

Vurdering av muntlige ferdigheter i fagene norsk, samfunnsfag og religion. v/ Tormod Wist og Andreas Einan, Malvik videregående skole

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Verdsarvskulen Eidsdal «gardsdrift før og no»

Nordisk modul for bærekraftig utvikling. Seminar og workshop, Lysebu mai 2016

Eksterne aktører i Den naturlige skolesekken

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Gruppearbeid

Transkript:

Den naturlige skolesekken Regionsamling Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark 23.-24. mars 2017 Stig Misund, Tone Nergård og Eldri Scheie

Velkommen folkens!

Deltaker Skole Deltaker Skole Stian Jakobsen Mortensnes skole, Tromsø Hanna Kielland Erikstad skole, Fauske Hanne B. Kristiansen Mortensnes skole, Tromsø Margit Stavnes Erikstad skole, Fauske Linda Klemetsen Tverrelvdalen skole, Alta Linda Grimstad Erikstad skole, Fauske Hilde Johansen Tverrelvdalen skole, Alta Reidar Grønstad Vestmyra skole, Fauske Janne Cathrin Engseth Tverrelvdalen skole, Alta (rektor) Terje Mellerud Vestmyra skole, Fauske Nina Leonhardsen Bossekop skole, Alta Susanne Larsen Nordhus Skole, Brønnøy Camilla Bartholdsen Bossekop skole, Alta Ståle Brun Nordhus Skole, Brønnøy Vanja Hildonen Skogfoss skole, Sør Varanger Rita Johansen Rognan u-skole, Saltdal Sussi Anita Beddari Skogfoss skole, Sør Varanger Frank Borkamo Carina Bergin Gustavsen Marit Grande Haugdal Hilde Tødås Rognan u-skole, Saltdal Hunn skole, Overhalla (rektor) Hunn skole, Overhalla Hunn skole, Overhalla Lisa Lennertsen Renate Aasli Jim Roger Friskilæ Norun Hansen Laila Enoksen Ramberg skole, Flakstad Ramberg skole, Flakstad Pasvik skole, Sør Varanger Pasvik skole, Sør Varanger Åse montesorriskole Margrete Skistad Overhalla oppv.senter, Overh. Bengt Holann Åse montesorriskole Andreas Langfors Åsli Overhalla oppv.senter, Overh. Rune Bremseth Nordborg ungdomskole John Ove Bråteng Overhalla oppv.senter, Overh. Trond Inge Kristoffersen Nordborg ungdomskole Ann-Kristin S Grande Lø skole, Steinkjer Majja Smuk Solbakk Deanu Sámeskuvla, Tana Marius Grøtan Lø skole, Steinkjer Reidun Aslaksen Måsø Deanu Sámeskuvla, Tana Preben Korstad Hegra barneskole Geir Eidissen Stonglandet skole, Tranøy Jørgen Korstad Hegra barneskole Marianne Solbø Stonglandet skole, Tranøy Lena Dypdahl Rolien Ekne skole Gunnar Myrland Sandnes skole, Hadsel Erik Hojem Garmager Ekne skole Evald Hanssen Sandnes skole, Hadsel Vidar Sturla Ganes Stamnes Høknes ungdomsskole Kyrre Lien Eidebakken skole, Lyngen Siri Beate Haugum Høknes ungdomsskole Rolf Johansen Eidebakken skole, Lyngen Karina Myrvik eller Anita Midtgard?? Tverlandet oppvekstsenter Ute Vogel Holt læringstun Kjell Arve Sønnesyn Leka barne- og ungdomsskole Gro Sørli Leka barne- og ungdomsskole??? Leka barne- og ungdomsskole Jann-Oskar Granheim Stig Misund Tone Nergård Eldri Scheie Ånderdalen nasjonalpark UiT Norges arktiske universitet Nord universitet, Levanger Naturfagsenteret

DNS skoler i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark 1000> Elever 24 5> Skoler Fag

Program Torsdag 23. mars 11.30 12.30 Lunsj 12.30 12.45 Velkommen, innledning og praktisk informasjon 12.45 13.45 Sammensatte problemstillinger i bærekraftig utvikling 13.45 14.00 Pause 14.00 15.30 Utforskende arbeidsmåter i alle fag 15.30 16.00 Pause - teori, kobling til skoleprosjektene og deling av erfaringer 16.00 17.00 Faglig foredrag: «Bærekraftig utvikling i kystsamfunn» ved professor Svein Jentoft 19.00 Felles middag på hotellet

Fredag 24.mars Frokost 09.00 11.00 Argumentasjon og skriving i alle fag - teori, kobling til skoleprosjektene og deling av erfaringer 11.00 11.15 Pause 11.15 11.30 Oppsummering av samlinga mm 11.30 12.30 Lunsj og avreise

Regionsamling for skoler i Nordland nord til Finnmark STED: Nordnorsk Vitensenter, Tromsø START: 8. november Regionsamling for skoler i Nord-Trøndelag og Nordland sør STED: Hell START: 9.november DNS Lærernes år Seminar i regionen Underveisrapport Regionsamling for skoler i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark STED: Scandic Grand Hotell, Tromsø START: 23. mars 2017 kl. 11.30 Konferanse i Oslo STED: Blindern, Universitetet i Oslo START: 16. sept 2016 Nasjonal konferanse i september Seminar i regionen Kontrakt Rapport/artikkel /Plakat på fullført prosjekt Søknad

Søknad 2017/18 http://www.natursekken.no/utlysning ÅR 3 ÅR 1 Søknad til DNS Planlegge og gjennomføre undervisning Evaluere og planlegge videreføring ÅR 2 Søknad til DNS - videreutvikling Evaluere og utvide undervisningen Forankre prosjektet i skolens planer Søknad til DNS videreutvikling Evaluere og utvide undervisningen Forankre prosjektet i skolens virksomhetsplan

Mot slutten av skoleåret i DNS Årsrapport 15.juni Publisering på natursekken.no Poster på regionsamling i september 2017

Sosial Miljø UBU Økonomi Tverrfaglighet Utforskende arbeidsmåter

Tverrfaglig arbeid Vi føler at vi er mye mer bevisste på de kompetansemålene i de ulike fagene. Det å sitte ned og tverrfaglig jobbe med andre lærere om samme prosjekt har vært veldig lærerikt og for oss lærere. Prosjektet har så langt gitt økt forståelse og kompetanse omkring vurdering for læring, tverrfaglig og temabasert arbeid. Inspirasjon og motivasjon til å implementere bærekraftig utvikling i flere fag og i flere sammenhenger.

Tverrfaglig, utforskende og sammensatt = UBU? Sammensatt (wicked) Tverrfaglig og utforskende undervisning Handlingskompetanse, elevutbytte Naturfag Samfunnsfag Norsk Felles problemforståelse Felles prosess Felles elev produkt KRLE

Planlegge undervisningen Tema Problemstilling Fag Elevutbytte Undervisning

12:45 13:45 SAMMENSATTE PROBLEMSTILLINGER I BÆREKRAFTIG UTVIKLING

Læringsutbytte for dere lærere Reflektere over forholdet mellom sammensatte problemstillinger («wicked problems»), bærekraftig utvikling og elevenes handlingskompetanse

Sammensatte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling Sammensatte problemstillinger (wicked problems) det finnes ikke en fasit. Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere og argumentere omkring problemstillingen. Rittel & Webber, 1973; Tomkinson. B., 2011 http://www.fn.no/tema/fns-baerekraftsmaal/dette-er-fns-baerekraftsmaal

Hvilke av disse problemstillingene vil dere si er sammensatte? Hvordan kan vi beskytte salamanderen i den lokale dammen mot utrydning? Hva skal vi gjøre for å hindre at biene dør? Hvordan påvirker vegutbygging et skogsområde? Bør vi skyte ulv i Norge? Bør vi bygge vindmøller på Flishøgda? Hva skal vi gjøre for å hindre plastavfall? Hva påvirker spiring av ulike typer frø?

Sammensatt (wicked) problemstilling Et sammensatt problem involverer mange interessegrupper som har forskjellig syn på hva problemet egentlig er, og hva som er årsakene!

Sammensatt problem vs enkelt problem «Wicked problem» Det er ikke mulig å skrive en helt presis beskrivelse av problemet Vegutbygging i skogsområdet i Rana Det er ikke mulig å fastslå akkurat når du har en løsning på problemet Løsningen på problemet er ikke sann eller usann, men god eller dårlig. Vurderingen av løsningen er sterkt interesseavhengig Det går ikke an å teste om løsningen på problemet er riktig eller ikke Det er ikke mulig å prøve og feile ved løsningen av et wicked problem valgene som gjøres er irreversible Det finnes ikke en gitt mengde løsninger på et wicked problem Hvert wicked problem er unikt erfaring hjelper ikke nødvendigvis på å løse det Hvert wicked problem kan ansees å være et symptom på et annet problem Et wicked problem involverer mange interessegrupper som har forskjellig syn på hva problemet egentlig er, og hva årsakene er De som skal løse et wicked problem, blir holdt ansvarlige for de løsningene som foreslås og vedtas «Tame problem» Problemet kan formuleres presist: Det er tydelig når du har funnet svaret på problemstillingen Svaret på problemstillingen er mer eller mindre sikker/sann Svaret er testbart Det går an å prøve og feile Hvordan påvirker hogging av trær et skogsområde? Det finnes en begrenset mengde svar eller løsninger på problemet Problemstillingen tilhører en gruppe liknende problemer Problemstillingen står alene, og må ikke nødvendigvis flettes sammen med andre problemer Problemstillingen involverer ikke mange interessegrupper Det å gi svar på problemstillingen er ikke verdiavhengig Pryshlakivsky J., and Searcy C.Sustainable Developemnt as a Wicked Problem (2013)

Sammensatt problem vs enkelt problem Kompetansemål (etter 10. trinn): Læringsmål Arbeidsmåter undersøke hvordan mennesker gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verda og drøfte premisser for bærekraftig utvikling (Samfunnsfag, Geografi) planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute (Kroppsøving) formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport (Forskerspiren) gjøre rede for hvordan det gjøres nytte for naturressurser i skogbruket definere begrepet bærekraftig utvikling formulere hypoteser, samt planlegge undersøkelse på en hogstflate Undervisning og diskusjon om hvordan skogen er en ressurs for lokalmiljøet på Kjelsås og koble dette til begrepet bærekraftig utvikling gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene (MiN) gjøre greie for noen biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystemet skog og forklare sammenhengen mellom noen av faktorene Diskutere og lage hypoteser. Delta i planlegging av ekskursjon på hogstflate Gjennomgang av viktige økologiske begrep som er relevante for ekskursjonen

Sammensatt problem vs enkelt problem Kompetansemål (etter 10. trinn): hendelser kan framstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sannhet (Samfunnsfag, Utforskeren) praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjøre greie for allemannsretten (Kroppsøving) formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport (Forskerspiren) innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk (Forskerspiren) gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene (MiN) Læringsmål gjennomføre en undersøkelse på en hogstflate, samt innhente og bearbeide naturfaglige data ved å undersøke en hogstflate diskutere observasjoner og resultater i rapport fra undersøkelse av en hogstflate forklare sammenhengen mellom abiotiske og biotiske faktorer i skog undersøke ulike interessegrupper i skogen, og diskuter mulige konflikter mellom dem praktisere friluftsliv (lage bål) Arbeidsmåter Gjennomføre undersøkelse i hogstflate (undersøke og sammenlikne skog og hogstflate) Observere ved å bruke sansene og måleinstrumenter. Lage tabeller og organisere dataene i tabell. Skrive rapport og drøfte resultatene Natursti der elevene gjør oppgaver og møter de ulike interessegruppene (debatt i klasserommet senere)

Hvilke av disse problemstillingene vil dere si er sammensatte? Hvordan kan vi beskytte salamanderen i den lokale dammen mot utrydning? Hva skal vi gjøre for å hindre at biene dør? Hvordan påvirker vegutbygging et skogsområde? Bør vi skyte ulv i Norge? Bør vi bygge vindmøller på Flishøgda? Hva skal vi gjøre for å hindre plastavfall? Hva påvirker spiring av ulike typer frø?

Sammensatt problem Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere problemstillingen fra ulike synsvinkler, og argumentere for mulige løsninger. Bør det bygges ut et nytt havneanlegg i Narvik? http://www.natursekken.no/c2000610/nyhet/vis.html?tid=2116082

Jeg husker at jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle gå inn på fotballbanen, så måtte jeg det til slutt for vi skulle ha gym der. Maren 10 år, tre år etter Interessekonflikt

Videreutvikle eget prosjekt 1. Diskuter egen problemstilling med kollega. Hvordan kan problemstillingen som er utgangspunkt for eget prosjekt bli mer sammensatt? (3 min). 2. Del problemstillingen med en annen skole få innspill (5 min).

Bærekraftig utvikling vs. Sammensatt problem Det å jobbe tverrfaglig og utforskende med sammensatte problemer gir innsikt i bærekraftig utvikling og kan bidra til elevens handlingskompetanse (og forberedelse til livet som venter etter skolen )