Overvåking Steinar Sandøy, DN
Vannforskriften Vannforvaltninga skal vere: Kunnskapsbasert Økosystembasert Klassifisering av miljøtilstand Overvåking
Kunnskapsbasert forvaltning Erfaring frå første runde med karakterisering: lite eksakt kunnskap om tilstand i VF, særleg om biologiske forhold Vannforskriften forutsetter eit forvaltningssystem der overvåking og tilstandsfastsetting er ein integrert og nødvendig del av arbeidet med forvaltningsplanen.
Overvåking Vannforskriften stiller tydelige krav til overvåkingsopplegg: Definerer tre typar overvåking Omfang - Kor mange lokalitetar Kva skal overvåkast - kvalitetselement Korleis overvåkingsmetodikk Kor ofte prøvetakingsfrekvens Kor lenge
Overvåking Basisovervåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging
Overvåking formål Basisovervåking Referansetilstand - Naturtilstand Langsiktige naturlege endringar Omfattande menneskelege påvirkningar Tiltaksovervåking Overvåke vannforekomstar der tiltak blir planlagt eller er gjennomført Problemkartlegging Overvåking/undersøking for å avklare årsak og omfang av eit miljøproblem
Overvåking, kva er nytt? Basisovervåking Tradisjonell overvåking Tiltaksovervåking Problemkartlegging Påleggsundersøkingar (vassdragsreg.lov, forurensningsloven) Overvåking av kalkingsprosjekt mm. Overvåking/undersøking av akutt forurensing, særskilde hendingar i regulerte vassdrag, KU, FoU
Basisovervåking Vanntilstand Tiltaksovervåking Problemkartlegging Forvaltningsplaner Rulleres hvert 6. år Tiltak
Overvåking ansvarleg myndighet Basisovervåking Statlege myndigheter (Klif, DN, NVE) Tiltaksovervåking Regionmyndigheter planlegging Påleggsmyndigheten Problemkartlegging Regionmyndigheter planlegging Påleggsmyndigheten
Overvåking finansiering/gjennomføring Basisovervåking Statlege myndigheter Tiltaksovervåking Påvirkar betaler, pålegg med heimel i konsesjonsvilkår Problemkartlegging Påvirkar betaler, pålegg med heimel i konsesjonsvilkår, offentlege myndigheter
Finansiering av overvåking - eksempel
Vassdragsforbundet ser dagens lys etter initiativ fra styringsgruppen for Mjøsovervåkingen og signaler fra staten som ønsket - en ny overvåkingsmodell tilpasset EUs Rammedirektiv for vann og prinsippet om at forurenser betaler, også for kontroll og overvåking
Ideell forening etablert 31.03.2003 20 kommuner 2 fylkeskommuner 2 Fylkesmenn 2 regulanter (GLB og VOKKS) 31 bedrifter, avfallsselskaper og interesseorg. 10 støttemedlemmer
Finansiering - Midler til lokal overvåking fra KLIF (via FMHE) - Skjønnsmidler fra FMOP og FMHE - Midler fra kommunene (kr-beløp pr innbygger) - Midler fra fylkeskommunene - Midler fra bedrifter/industri (overvåkingsandel + medl.) - Støttemedlemskap (foreninger/interesseorg.)
Overvåking - lokalitetar Basisovervåking Faste overvåkingsnettverk Tiltaksovervåking Varierer - Vannforekomstar som ikkje oppfyller miljømålet Problemkartlegging VF der problemårsak og omfang er uklare
Overvåking - kvalitetselement Basisovervåking Alle kvalitetselement Tiltaksovervåking Mest følsomme kvalitetselement Problemkartlegging Mest følsomme kvalitetselement
Overvåking - tidshorisont Basisovervåking Langtidsovervåking Tiltaksovervåking Til miljømålet er oppnådd Problemkartlegging Tidsavgrensa
Overvåking - metodikk Standard metodikk i alle typar overvåking Samanlignbare resultat Resultata skal brukast til klassifisering Internasjonale og nasjonale standardar Utvikling av norske prøvetakingsprotokollar
Kvalitetselement og frekvens Kvalitetselement Elver Innsjøer Kyst Frekvens Planteplankton 6 pr. år hvert 3. år Annen akvatisk flora 1 pr.år hvert 3. år Bunnfana 2 pr.år hvert 3. år Fisk 1 pr. år hvert 3. år Dyreplankton/små kreps Fysikk-kjemi 3 pr. år hvert 3. år 12. pr. år Overvåkingsveileder for detaljer!
Overvåking-rapportering Alle resultat skal rapporterast av oppdragstakar direkte til Vannmiljø Basisovervåkinga - Tradisjonelle årsrapportar Tiltaksovervåking Individuell rapportering
Tiltaksovervåking -Oppsummering Tiltaksovervåking er ingen ny type overvåking Regionmyndigheten ansvarleg for planlegging, i samarbeid med myndigheten som kan gi pålegg etter sektorlovverk. Finansiering: påvirkar betaler. Vassdragsforbundet Mjøsa godt eksempel på finansieringsmodell. Ikkje fast nettverk, standard metodikk. Skal overvåke mest følsomme kvalitetselement. Varighet etter behov.
Overvåking Basisovervåking, formål: Fastsette naturtilstand Overvåking av langsiktige naturlege endringar Overvåke effekten av omfattande menneskeleg påvirkning
Basisovervåking Faste overvåkingsnettverk: Ferskvatn: Referansenettverk Større vannforekomstar i alle regionar Representativt nettverk av mindre og påvirka vannforekomstar Kyst: Referansestasjonar og påvirka stasjonar i fjord og kystsonen
Basisovervåking - referansenettverk Fast nettverk av referansestasjonar Innsjø, elv, kyst Svært god økologisk tilstand Nordisk samarbeid om referansenettverk
Basisovervåking Store innsjøar og elver 27 innsjøar større enn 50 km 2 34 elver større enn 2500 km 2
Basisovervåking Overvåkingsnettverk i kystsonen Referansestasjonar Påvirka stasjonar Ferry box
Basisovervåking Overvåking av omfattande menneskeleg påvirkning: Representativt nettverk av mindre og påvirka VF Delnettverk: Eutrofiering Forsuring Hydromorfologiske påvirkningar Miljøgifter Klima
Basisovervåking - oppsummering Vi arbeider nå med å etablere det faste overvåkingsnettverket Gjennomføring av basisovervåking innsjø: 12 innsjøar i 2009 (5 referanse) og 12 nye innsjøar i 2010. Framtidig aktivitet bestemt av Statsbudsjettet! St.prp. 75: Opptrapping av budsjett fram mot 2015, - 55-65 mill. kroner ut over dagens nivå.