Sivilingeniør Helge Hopen AS KU for Rv.5 Markegata, Florø 6. april 2017
INNHOLD 1 INNLEIING... 2 2 INNHALD OG AVGRENSNING... 3 3 SKILDRING AV DAGENS TRAFIKKSITUASJON (ALTERNATIV 0)... 4 4 UTBYGGINGSALTERNATIVA... 5 5 TRAFIKKMENGD... 7 5.1 FØRESETNADER... 7 5.2 ALTERNATIV 0, DAGENS VEGNETT... 8 5.3 ALTERNATIV 1... 9 5.4 ALTERNATIV 2 OG 3... 9 6 FUNKSJONALITET... 10 6.1 ALTERNATIV 0, DAGENS VEGNETT... 10 6.2 ALTERNATIV 1... 11 6.3 ALTERNATIV 2... 12 6.4 ALTERNATIV 3... 13 7 SAMANSTILLING... 14 7.1 ENDRINGAR I FORHOLD TIL ALTERNATIV 0... 14 7.2 VURDERING... 14 8 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON... 15 9 VEDLEGG. KAPASITETSANALYSE AV KRYSS... 16 Sweco Norge AS / Flora kommune 1
1 INNLEIING Statens vegvesen Region vest og Flora kommune arbeidar med planlegging av rv.5 Markegata gjennom Florø sentrum. Statens vegvesen har utarbeidd teknisk forprosjekt og Flora kommune arbeidar med konsekvensutgreiing (KU) for ikkje-prissette konsekvensar. Plangrunnlaget skal supplerast med ei vurdering av trafikale konsekvensar samt analyser av støy og luftforureining mm. Denne rapporten omhandlar deltema trafikk. Det er vurdert i kva grad prissette konsekvensar innanfor tema trafikk/transport kan dokumenterast. Når tiltaket er avgrensa til en lokal utbetring og eventuelt mindre omlegging av gatestrukturen i sentrum, er det ikkje funnet føremålstenleg å gjennomføre EFFEKTberekningar for å avdekke endringar i transportkostnader mv. Desse endringane vil vere vanskeleg å identifisere, og dermed vil kalkylane ikkje ha verdi i forhold til rangering av alternativ. Det er derimot funnet føremålstenleg å analysere tiltakets verknader for trafikkmengd, trafikkavvikling/kapasitet og funksjonalitet for ulike transportgrupper, som grunnlag for å samanstille/rangere dei ulike utbyggingsalternativa. Føreliggjande rapport summerer opp trafikkanalysane som er gjennomført. Arbeidet er utført av Sivilingeniør Helge Hopen på oppdrag for Sweco Norge AS som er konsulent for Flora kommune i saka. Bergen 6.4.2017 Sweco Norge AS / Flora kommune 2
2 INNHALD OG AVGRENSNING Trafikkanalysen omfattar vurderingar av trafikkmengder og trafikale verknader av dei 3 utbyggingsalternativa for Rv.5 gjennom Florø sentrum (Alt. 1, Alt. 2, Alt. 3). Trafikkanalysen omhandlar følgjande tema og analysar: Deltema Analyser og vurderingar Trafikkmengd Trafikkmengd (ÅDT), dagens situasjon (2017) Trafikkmengd (ÅDT), prognose (2040) for Alt. 0, 1,2 og 3. Trafikkmengd dimensj. time i alle kryss i 2017 og prognose 2040. Funksjonalitet Trafikkavvikling og kapasitet i alle kryss Tilgjenge og køyremønster Transportøkonomi Trafikktryggleik Når det gjelder trafikkmengder inneheld rapporten kartlegging av dagens trafikktal (2017) og prognosevurderingar for 2040. Trafikkmengd er rekna som ein effekt av tiltaket, og vert ikkje framstilt og vekta som eit sjølvstendig konsekvensutgreiingstema. Kalkulerte trafikktal er input/grunnlag for konsekvensvurderingar på andre tema som trafikkavvikling/kapasitet, barriereverknader, støy- og luftforureining etc. Med funksjonalitet meinast vurderingar av framkomst, tilgjenge og trafikktryggleik ved avvikling av transport, dvs. korleis dei ulike alternativa fungerer for brukarane. Når det gjeld trafikkavvikling og kapasitet er hovudkonklusjonane samla opp i kapittel 5. Utdrag frå detaljanalysane med kapasitetsmodell (SIDRA Intersection) er vist i vedlegg. Når det gjeld trafikktryggleik vert det i utgangspunktet vist til Statens vegvesen sitt forprosjekt. I denne rapporten er det gjort nokre korte, supplerande vurderingar for å bidra til å få frem skilnadene mellom utbyggingsalternativa. Data for registrerte ulukker på vegnettet er eit utgangspunkt for desse vurderingane: Tal på registrerte trafikkulykker med personskade 1980-2015 Figur 1. Tal på trafikkulukker med personskade sidan ca. 1980 (Statens vegvesen, NVDB). Sweco Norge AS / Flora kommune 3
3 SKILDRING AV DAGENS TRAFIKKSITUASJON (ALTERNATIV 0) Kort skildring av utfordringar i dagens situasjon: Figur 2.Oversiktskart, dagens vegnett. Rv. 5 gjennom Florø sentrum går via ein 90 graders venstrekurve ved handlesenteret Amfi der trafikk på den kommunale Skudalsvegen frå vest har vikeplikt. Deretter går vegen i stigning opp til kryss mellom Rv.5 Markegata og Fv.548 Firdavegen som ligg i i skarp kurve og høgdebrekk. Dette er eit ulogisk og vanskeleg lesbart køyremønster for ein gjennomgåande hovudveg. Vegstandarden er dårleg, kryssutforminga gir ikkje informasjon om kva som er hovudvegen, og dette er heller ikkje skilta. Figur 3. Innkøyringa til Florø sentrum 90 graders venstrekurve ved Amfi. Eksisterande Rv.5 har ein kryssløysing på Evja ved Hjellegata som inneber utfordringar med både framkomst og trafikktryggleik. Det gjort utbetringar av krysset på bakgrunn av trafikksikkerheitsinspeksjon utført i 2014, mellom anna flytting av busslomme. Sweco Norge AS / Flora kommune 4
Trafikktryggleiken i krysset vurderast likevel å vere problematisk. Det er mellom anna ikkje etablert venstresvingefelt på Rv.5, slik at venstresvingande trafikk i periodar hindrar framkomsten på Rv.5. Dette er ein potensiell risiko for påkøyring bakfra-ulukker. I tillegg vil oppstuing av trafikk på Rv.5 hindre sikt til gangfeltet for trafikken i retning mot Florø sentrum, og dette utgjer ein vesentleg risikofaktor for gåande og syklande: Figur 4. Illustrasjonsfoto - køoppstuing på Rv.5 vert sikthinder til gangfeltet. 4 UTBYGGINGSALTERNATIVA Alternativa for ny/utbetra Rv.5 gjennom Florø sentrum er skildra i Statens vegvesen sitt forprosjekt av oktober 2015: http://www.vegvesen.no/_attachment/1046769/binary/1063763?fast_title=forprosjekt.pdf Oversiktskart av dei tre hovudalternativa: Figur 5. Oversiktskart, hovudalternativa 1,2 og 3. Sweco Norge AS / Flora kommune 5
Alle tre alternativa har same, felles løysing i vestre del, fram til samfunnshuset like ved kryss med Fv.548 Firdavegen. Trafikkanalysen har fokus på dei ulike løysingane for austre del: Alternativ 1: Dagens trase med ombygging av kryss ved Amfi til rundkøyring Alternativ 2: Ny trase direkte mot øst via Markegata, T-kryss på Evja Alternativ 3: Ny trase direkte mot øst via Markegata, rundkøyring på Evja Det er på denne delstrekninga at alternativa skil seg frå kvarandre når det gjeld trafikale forhold. På den vestre delen vil ein i alle alternativ oppnå betre standard og tilbod for gang- og sykkeltrafikken, og trafikktryggleiken vert betre mellom anna gjennom redusert fartsnivå (40 km/t). Når det gjeld nærare vurdering av trafikale konsekvensar på denne strekninga vert det vist til forprosjektet. Figur 6. Forprosjektet for Rv.5 Markegata (statens vegvesen). Sweco Norge AS / Flora kommune 6
5 TRAFIKKMENGD 5.1 Føresetnader Trafikkdata for dagens situasjon er basert på Statens vegvesen sin nasjonale vegdatabank (NVDB) Her ligg det føre faste teljepunkt og berekna trafikkmengd på alle hovudvegane. Som grunnlag for kapasitetsanalysane er det gjennomført korttidsteljingar i kryss i ettermiddagsrushet 29.mars 2017. Desse teljingane er også nytta som støtte for estimat på ÅDT ut i frå normal fordeling av trafikk over døgeret. Når det gjeld prognosevurderingane for 2040 er tala usikre. Det er mange faktorar som kan påverke framtidig trafikkutvikling, mellom anna: - Generell utvikling i folketal, arbeidsplassar og reisevanar - Overordna samfunnsmål om klima og miljø og ev. tiltak for å avgrense trafikkvekst - Konkrete utbyggingsprosjekt i Florø sentrum som vil generere ny trafikk. I trafikkprognosen for 2040 er det lagt til grunn følgjande føresetnader: Trafikkvekst på 10% for gjennomgåande trafikk på rv.5 Berekna nyskapt trafikkmengd på ca. 3.000 ÅDT til/frå sentrumsområdet rundt Amfi/Hesteneset med tilkomst frå Skudalsvegen, med følgjande fordeling av trafikken på vegnettet: o 50% via rv.5 retning Evja o 20% via rv.5 retning sentrum/vest o 15% retning Firdavegen o 15% internt i sentrumsområdet (Strandgata, Hestenesgata, Fjordgata mv.) I alternativ 2 og 3 er det føresett at det meste av lokaltrafikken mellom Amfi-området og sentrum/vest køyrer via Strandgata og Torggata. I alternativ 2 og 3 er det føresett at ca. 80% av trafikken mellom Amfi-området og Firdavegen køyrer via rv.5 og austre del av Markegata, medan ca. 20% køyrer via Strandgata og Torggata og tilbake via Markegata til Firdavegen. Figur 7. Oversiktskart, Florø sentrum. Sweco Norge AS / Flora kommune 7
5.2 Alternativ 0, dagens vegnett Trafikkmengd 2017 (ÅDT) Dagens vegnett 8.200 10.000 Figur 8. Trafikkmengd 2017 - alternativ 0, dagens vegnett. Trafikkmengd 2040 (ÅDT) Alternativ 0 9.900 11.200 Figur 9. Trafikkprognose 2040 - alternativ 0, dagens vegnett. Trafikktala for eksisterande situasjon syner ein forventa trafikkauke på ca. 30% langs Rv.5 inn mot Florø sentrum som følgje av mellom anna sentrumsutvikling og generell trafikkvekst på Rv.5. Trafikkveksten på Rv. 5 gjennom sentrum er rekna til ca. 12% sett i forhold til noverande trafikkmengd. Sweco Norge AS / Flora kommune 8
5.3 Alternativ 1 Trafikkmengd 2040 (ÅDT) Alternativ 1 9.900 11.200 Figur 10. Trafikkprognose 2040 - alternativ 1. Trafikktala er som i eit framskriven alternativ 0. Det er ikkje rekna med at tiltaka i alternativ 1 vil endre trafikktala frå alternativ 0. 5.4 Alternativ 2 og 3 Trafikkmengd 2040 (ÅDT) Alternativ 2 og 3 Figur 11. Trafikkprognose 2040 - alternativ 2 og 4. Figuren syner utrekna trafikktal basert på føresetnadene om nyskapt trafikk og trafikkfordeling på vegnettet, sjå kap. 5.1. Noverande Rv.5 mellom Skudalsvegen og Markegata kan i alternativ 2 og 3 verte bilfri. Trafikkmengd gjennom austre del av Markegata vert om lag 10.000 ÅDT. Sweco Norge AS / Flora kommune 9
6 FUNKSJONALITET 6.1 Alternativ 0, dagens vegnett 6.1.1 Trafikkavvikling og kapasitet Trafikkavvikling/kapasitet 2040 Alternativ 0 Belastningsgrad < 0,7 Belastningsrad 0,7 1,0 Belastningsgrad > 1,0 Figur 12. Trafikkavvikling og kapasitet alternativ 0 (2040). Detaljanalyse i Vedlegg. Med dagens trafikksystem er det venta sterk overbelastning frå sideveg i krysset ved Amfi. Dette vil kunne avgrense byutviklingspotensialet i området. Kryss med Firdavegen vil ha belastning opp mot kapasitetsgrense med ein del køar frå sideveg. Krysset på Evja vil ha noko kapasitetsreserve, men framkomsten langs Rv.5 er hindra av manglande svingefelt. 6.1.2 Tilgjenge og køyremønster Tilgjenge til sentrum fra Rv.5 Alternativ 0 Tilgjenge til Amfi /Hestenes-området Alternativ 0 Figur 13. Illustrasjon av tilgjenge og køyremønster alternativ 0. Transportsystemet frå Rv. 5 mot Florø sentrum er vanskeleg å lese og lite logisk. Tilkomsten til Amfi er god, med fleire alternative køyreruter. 6.1.3 Vegstandard og transportøkonomi Tilkomsten til sentrum frå Rv.5 går via 90 graders kurve i T-kryss ved Amfi og vidare opp mot Markegata med høg stigning. Vegstandarden er ikkje i tråd med vegnormalane. 6.1.4 Trafikktryggleik På delstrekninga mellom Rv.5, Evja og Markegata v/samfunnshuset (der alternativa skil seg frå kvarandre) er det registrert ein del ulukker i 3 punkt. Mange av ulukkene er med gåande og syklande involvert, og det er spesielt krysset/gangfeltet på Evja som har vore utfordrande. Her er det gjort ein del forbetringstiltak, mellom anna flytting av busslomme. Sweco Norge AS / Flora kommune 10
6.2 Alternativ 1 6.2.1 Trafikkavvikling og kapasitet Trafikkavvikling/kapasitet 2040 Alternativ 1 Belastningsgrad < 0,7 Belastningsrad 0,7 1,0 Belastningsgrad > 1,0 Figur 14. Trafikkavvikling og kapasitet alternativ 1 (2040). Detaljanalyse i Vedlegg. I Alternativ 1 vert kapasiteten i T-kryss ved Amfi noko betre med rundkøyring, men berekningane syner at det er lite kapasitetsreserve for ytterlegare byutvikling / trafikkvekst. Med berre 10-15% auka trafikk ut over prognosen, vil køar og forseinkingar auke vesentleg. Elles vert det uendra framkomst/kapasitet i dei to andre kryssa i forhold til Alternativ 0. 6.2.2 Tilgjenge og køyremønster Tilgjenge til sentrum fra Rv.5 Alternativ 1 Figur 15. Illustrasjon av tilgjenge og køyremønster alternativ 1. Tilkomsten til Florø sentrum frå Rv.5 og tilgjenge til/frå Amfi vert uendra frå Alternativ 0. 6.2.3 Vegstandard og transportøkonomi Rundkøyringa vil ikkje ha vesentleg innverknad på vegstandard og transportøkonomi sett opp mot Alternativ 0. Løysinga tilfredsstillar ikkje normalkrava til vegstandard (Handbok N100). Rundkøyringa bør hevast ca 1 meter for å oppnå gode nok stigningstilhøve og god nok universell utforming i gangfelt. Området tillet ikkje slik heving. 6.2.4 Trafikktryggleik Alternativ 1 vil gje generell betring i trafikktryggleiken ved å betre vegstandarden og tilhøva for gåande og syklande på heile strekninga, men på den strekninga som skil alternativa frå kvarandre (samfunnshuset Evja) vil endringane frå Alternativ 0 ikkje vere store. Rundkøyring har generelt lav ulukkesrisiko, men i dette krysset er det ikkje registrert ulukker i utgangspunktet. Krysset med Firdavegen ligg i ei skarp kurve og i høgbrekk og dette gir dårleg visuell kontakt med området ved parken, der det er stor kryssande trafikk av mjuke trafikantar. Sweco Norge AS / Flora kommune 11
6.3 Alternativ 2 6.3.1 Trafikkavvikling og kapasitet Trafikkavvikling/kapasitet 2040 Alternativ 2 Belastningsgrad < 0,7 Belastningsrad 0,7 1,0 Belastningsgrad > 1,0 Figur 16. Trafikkavvikling og kapasitet alternativ 2 (2040). Detaljanalyse i Vedlegg. I Alternativ 2 vert T-krysset ved Amfi avlasta og vi ha god kapasitetsreserve for å handtere framtidig byutvikling. Nytt T-kryss på Evja vil ikkje ha tilstrekkeleg kapasitet frå sideveg og vil vere overbelasta med til dels store køar og forseinkinga. Dette skuldast mellom anna forventa auka trafikk til/frå Amfi/Hestenes på grunn av byutvikling/vekst. I kryss med Firdavegen vert det uendra framkomst/kapasitet. 6.3.2 Tilgjenge og køyremønster Tilgjenge til Amfi /Hestenes-området Alternativ 2 Figur 17. Illustrasjon av tilgjenge og køyremønster alternativ 2. Tilkomsten til Florø sentrum frå Rv.5 vert vesentleg enklare og meir logisk. Tilgjenge til/frå Amfi vert noko avgrensa i retning Firdavegen. Her vil trafikantane måtte køyre om Rv.5 eller Strandgata og ikkje direkte via Rv.5 som i dag. Endra tilkomst til Amfi-området vil medverke til noko trafikkauke i Strandgata, Torggata (grovt estimert til ca. + 1.000 ÅDT). 6.3.3 Vegstandard og transportøkonomi Ny, direkte tilkomst til Florø sentrum via Markegata vil gje god vegstandard og innsparte transportkostnader, spesielt for tunge køyrety. 6.3.4 Trafikktryggleik Alternativ 2 vil gje generell betring i trafikktryggleiken ved å betre vegstandarden og tilhøva for gåande og syklande på heile strekninga. Kryssløysinga ved Evja vert betre, gjennom fullkanalisering av kryss og ein større del av gangkryssinga vil gå over sidevegen med vesentleg lågare fart og trafikkmengd enn i dag. Krysset med Firdavegen vert også meir trafikksikkert. Sweco Norge AS / Flora kommune 12
6.4 Alternativ 3 6.4.1 Trafikkavvikling og kapasitet Figur 18. Trafikkavvikling og kapasitet alternativ 3 (2040). Detaljanalyse i Vedlegg. I Alternativ 3 vert T-krysset ved Amfi avlasta og vi ha god kapasitetsreserve for å handtere framtidig byutvikling. Ny, rundkøyring på Evja vil ha tilstrekkeleg kapasitet og det er ikkje venta problem med framkomst, men belastninga vil vere størst i tilfartane frå Rv.5 og det medfører at riksvegen ikkje vil ha overordna prioritet i forhold til sidevegane. I kryss med Firdavegen vert det uendra framkomst/kapasitet. 6.4.2 Tilgjenge og køyremønster Tilgjenge til sentrum fra Rv.5 Alternativ 3 Tilgjenge til Amfi /Hestenes-området Alternativ 3 Figur 19. Illustrasjon av tilgjenge og køyremønster alternativ 3. Tilkomsten til Florø sentrum frå Rv.5 vert vesentleg enklare og meir logisk. Tilgjenge til/frå Amfi vert noko avgrensa i retning Firdavegen. Her vil trafikantane måtte køyre om Rv.5 eller Strandgata og ikkje direkte via Rv.5 som i dag. Endra tilkomst til Amfi-området vil medverke til noko trafikkauke i Strandgata, Torggata (grovt estimert til ca. + 1.000 ÅDT). 6.4.3 Vegstandard og transportøkonomi Ny, direkte tilkomst til Florø sentrum via Markegata vil gje god vegstandard og innsparte transportkostnader, spesielt for tunge køyrety. 6.4.4 Trafikktryggleik Alternativ 3 vil gje generell betring i trafikktryggleiken ved å betre vegstandarden og tilhøva for gåande og syklande på heile strekninga. Kryssløysinga på Evja vert betre, gjennom etablering av rundkøyring og ein større del av gangkryssinga vil gå over sidevegen med vesentleg lågare fart og trafikkmengd enn i dag. Krysset med Firdavegen vert også meir trafikksikkert. Sweco Norge AS / Flora kommune 13
7 SAMANSTILLING 7.1 Endringar i forhold til alternativ 0 Konsekvensane av tiltaket sett i forhold til 0-alternativet (endringar i konsekvens, jfr. Statens vegvesen, Handbok 140, konsekvensanalysar) kan summerast opp som følgjer: Tema Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Trafikkavvikling og kapasitet + 0 ++ Tilgjenge og køyremønster 0 ++ ++ Transportøkonomi 0 + + Trafikktryggleik + +++ +++ 7.2 Vurdering Tiltaket vil i alle alternativ gje forbetringar i funksjonalitet, spesielt for gåande og syklande som får betre vilkår / meir plass. Etablering av redusert fartsnivå (40 km/t) vil vere positivt for trafikktryggleiken. Når det gjeld den austre delen, frå samfunnshuset til Evja er det vesentleg skilnad mellom alternativa: Alternativ 1 vil ikkje gje vesentlege endringar i funksjonalitet for brukarane av transportsystemet. Noverande problem med låg vegstandard, dårleg trafikktryggleik og eit lite logisk køyremønster vert oppretthaldt som i dag. Løysinga kan setje grenser for potensiell byutvikling på grunn av manglande vegkapasitet / uakseptabel vegstandard. Både alternativ 2 og 3 vil etablere eit vesentleg meir logisk køyremønster med betre vegstandard og trafikktryggleik. Tilgjenge mellom Firdavegen og Amfi vert noko redusert, men dette vurderast som eit vesentleg mindre problem enn dagens ulogiske traseløysing for Rv.5 inn mot sentrum. Trafikktryggleiken vert vesentleg betre i alternativ 2 og 3. Dette er i første rekkje knytt til utbetringa av kryssa ved Firdavegen og Evja, men også fordi ein får ei lengre samanhengande strekning med 40 km/t i eit meir logisk trafikksystem. Alternativ 2 har vesentlege utfordringar med kapasitet i kryssløysinga på Evja ved Hjellegata, medan alternativ 3 (rundkøyring) vil gje akseptabel trafikkavvikling. Alternativ 3 framstår med dette som det klar beste alternativet når det gjeld funksjonalitet for brukarane av transportsystemet. Sweco Norge AS / Flora kommune 14
8 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Dei tre alternativa for utbetring av Rv. 5 gjennom Florø sentrum er vurdert i forhold til funksjonalitet for brukarane av transportsystemet. Konsekvensane av tiltaket sett i forhold til 0-alternativet (endringar i konsekvens, jfr. Statens vegvesen, Handbok 140, konsekvensanalysar) er vurdert som følgjer Tema Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Trafikkavvikling og kapasitet + 0 ++ Tilgjenge og køyremønster 0 ++ ++ Transportøkonomi 0 + + Trafikktryggleik + +++ +++ Alternativ 3 er vurdert som det klar beste alternativet når det gjeld funksjonalitet for brukarane av transportsystemet. Grunngjevinga for dette er som følgjer: Alternativ 1 vil ikkje gje vesentlege endringar i funksjonalitet for brukarane av transportsystemet. Noverande problem med låg vegstandard, dårleg trafikktryggleik og eit lite logisk køyremønster vert oppretthaldt som i dag. Løysinga kan setje grenser for potensiell byutvikling på grunn av manglande vegkapasitet / uakseptabel vegstandard. Både alternativ 2 og 3 vil etablere eit vesentleg meir logisk køyremønster med betre vegstandard og trafikktryggleik. Tilgjenge mellom Firdavegen og Amfi vert noko redusert, men dette vurderast som eit vesentleg mindre problem enn dagens ulogiske traseløysing for Rv.5 inn mot sentrum. Trafikktryggleiken vert vesentleg betre i alternativ 2 og 3. Dette er i første rekkje knytt til utbetringa av kryssa ved Firdavegen og Evja, men også fordi ein får ei lengre samanhengande strekning med 40 km/t i eit meir logisk trafikksystem. Alternativ 2 har vesentlege utfordringar med kapasitet i kryssløysinga på Evja ved Hjellegata, medan alternativ 3 (rundkøyring) vil gje akseptabel trafikkavvikling. Sweco Norge AS / Flora kommune 15
9 VEDLEGG. KAPASITETSANALYSE AV KRYSS Alternativ 0, dagens situasjon Kryss ved Amfi: Figur 20.Belastningsgrad (trafikk/kapasitet) i dag (til venstre) og i 2040 (til høgre). Figur 21. Sensitivitetsanalyse konsekvensar av auka trafikk (opp mot + 40% frå noverande nivå). Endra belastningsgrad (raud line) og forseinkingar for mest utsette svingefelt (sek. pr.køyrety). Analysane syner at krysset kan tåle ca. 20% auka trafikk frå noverande nivå før køar og forseiningar aukar vesentleg. Med utrekna trafikkmengd for 2040 vert krysset overbelasta frå sideveg. Sweco Norge AS / Flora kommune 16
Kryss ved Firdavegen: Figur 22.Belastningsgrad (trafikk/kapasitet) i dag (til venstre) og i 2040 (til høgre). Figur 23. Sensitivitetsanalyse konsekvensar av auka trafikk (opp mot + 40% frå noverande nivå). Endra belastningsgrad (raud line) og forseinkingar for mest utsette svingefelt (sek. pr.køyrety). Analysane syner at krysset kan tåle ca. 15% auka trafikk frå noverande nivå før køar og forseiningar aukar vesentleg. Med utrekna trafikkmengd for 2040 vil belastninga vere opp mot praktisk kapasitet frå sideveg, dvs. noko auka køoppbygging og forseinkingar i rush. Sweco Norge AS / Flora kommune 17
Kryss på Evja ved Hjellegata: Figur 24.Belastningsgrad (trafikk/kapasitet) i dag (til venstre) og i 2040 (til høgre). Figur 25. Sensitivitetsanalyse konsekvensar av auka trafikk (opp mot + 40% frå noverande nivå). Endra belastningsgrad (raud line) og forseinkingar for mest utsette svingefelt (sek. pr.køyrety). Manglande kanalisering og svingefelt gjør at framkomsten på Rv.5 i kortare periodar vert hindra av venstresvingande trafikk mot Hjelle gate, men dette har ikkje store utslag på forseinkingar og køar. Krysset har tilsynelatande god kapasitetsreserve i dag, men avviklinga er sensitiv for trafikkauke. Analysane syner at krysset kan tåle ca. 20% auka trafikk frå noverande nivå før køar og forseiningar aukar vesentleg. Med utrekna trafikkmengd for 2040 vil belastninga vere opp mot praktisk kapasitet frå sideveg, dvs. noko auka køoppbygging og forseinkingar i rush. Sweco Norge AS / Flora kommune 18
Alternativ 1 Kryss ved Amfi: Figur 26. Prognose 2040. Belastningsgrad (trafikk/kapasitet) til venstre og tidstap (sek. pr. bil) til høgre. Figur 27. Sensitivitetsanalyse konsekvensar av auka trafikk (opp mot + 40% frå 2040-prognosen). Endra belastningsgrad (raud line) og forseinkingar for mest utsette svingefelt (sek. pr.køyrety). Analysane syner at krysset i 2040 vil ha størst belastningsgrad på gjennomgåande riksveg 5 med eit nivå opp mot praktisk kapasitetsgrense. c Sweco Norge AS / Flora kommune 19
Kryss ved Firdavegen: Figur 28. Prognose 2040. Belastningsgrad (trafikk/kapasitet) til venstre og tidstap (sek. pr. bil) til høgre. Det er føresett venstresvingefelt på Rv.5 mot Firdavegen. Figur 29. Sensitivitetsanalyse konsekvensar av auka trafikk (opp mot + 40% frå noverande nivå). Endra belastningsgrad (raud line) og forseinkingar for mest utsette svingefelt (sek. pr.køyrety). Analysane syner at krysset ikkje tåler meir enn ca. 5% auka trafikk frå 2040-prognosen før køar og forseiningar aukar vesentleg. Sweco Norge AS / Flora kommune 20
Kryss på Evja ved Hjellegata: Figur 30. Prognose 2040. Belastningsgrad (trafikk/kapasitet) til venstre og tidstap (sek. pr. bil) til høgre. Figur 31. Sensitivitetsanalyse konsekvensar av auka trafikk (opp mot + 40% frå 2040-prognosen). Endra belastningsgrad (raud line) og forseinkingar for mest utsette svingefelt (sek. pr.køyrety). Manglande kanalisering og svingefelt gjør at framkomsten på Rv.5 i kortare periodar vert hindra av venstresvingande trafikk mot Hjelle gate, men dette har ikkje store utslag på forseinkingar og køar (ca. 1 sek. i snitt pr. bil i makstimen). Krysset er i praksis overbelasta frå sideveg i 2040-situasjonen.Sensitivitetsanalysen syner at krysset ikkje tålar auka trafikk frå 2040-prognosen før køar og forseiningar aukar dramatisk. Sweco Norge AS / Flora kommune 21
Alternativ 2 Kryss ved Firdavegen: Figur 32. Prognose 2040. Belastningsgrad (trafikk/kapasitet) til venstre og tidstap (sek. pr. bil) til høgre. Det er føresett venstresvingefelt på Rv.5 mot Firdavegen. Figur 33. Sensitivitetsanalyse konsekvensar av auka trafikk (opp mot + 40% frå 2040-prognosen). Endra belastningsgrad (raud line) og forseinkingar for mest utsette svingefelt (sek. pr.køyrety). Analysane syner at krysset ikkje tåler meir enn ca. 5% auka trafikk frå 2040-prognosen før køar og forseiningar aukar vesentleg. Sweco Norge AS / Flora kommune 22
Kryss på Evja ved Hjellegata: Figur 34. Prognose 2040. Belastningsgrad (trafikk/kapasitet) til venstre og tidstap (sek. pr. bil) til høgre. Krysset vilvere sterkt overbelasta frå sideveg i 2040-situasjonen, med opp mot 10 min.tidstap pr køyrety. Sweco Norge AS / Flora kommune 23
Alternativ 3 Kryss ved Firdavegen: Figur 35. Prognose 2040. Belastningsgrad (trafikk/kapasitet) til venstre og tidstap (sek. pr. bil) til høgre. Det er føresett venstresvingefelt på Rv.5 mot Firdavegen. Figur 36. Sensitivitetsanalyse konsekvensar av auka trafikk (opp mot + 40% frå 2040-prognosen). Endra belastningsgrad (raud line) og forseinkingar for mest utsette svingefelt (sek. pr.køyrety). Analysane syner at krysset ikkje tåler meir enn ca. 5% auka trafikk frå 2040-prognosen før køar og forseiningar aukar vesentleg. Sweco Norge AS / Flora kommune 24
Kryss på Evja ved Hjellegata: Figur 37. Prognose 2040. Belastningsgrad (trafikk/kapasitet) til venstre og tidstap (sek. pr. bil) til høgre. Rundkøyringa vil ha tilstrekkeleg kapasitet til å handtere 2040-trafikken, men hovudvegen vil ikkje ha sikra prioritet gjennom krysset. Belastningsgraden er størs i tilfartene langs Rv.5. Figur 38. Sensitivitetsanalyse konsekvensar av auka trafikk (opp mot + 40% frå 2040-prognosen). Endra belastningsgrad (raud line) og forseinkingar for mest utsette svingefelt (sek. pr.køyrety). Sensitivitetsanalysen syner at krysset vil tole opp mot 20% avvik frå 2040-prognosen før køar og tidstap aukar vesentleg. Sweco Norge AS / Flora kommune 25